Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson, 2001) Mindre krevende utfordrende atferd : Mindre krevende utfordrende atferd er alvorlig problematferd: Den er vanskelig å håndtere dersom ikke spesielle tiltak settes i verk, som ekstra solid utstyr, ekstra bemanning, fysisk atskillelse fra ting eller personer, eller andre forhåndsregler. Det er ikke nok at atferden er avvikende eller problematisk. Mer krevende utfordrende atferd krever minst ett av følgende: a) Personen viser atferden minst en gang hver dag. b) Atferden hindrer vanligvis personen i å delta i aktiviteter som passer med hans/hennes fungering. c) Mer enn én person må som regel gripe inn for å kontrollere atferden. d) En vanlig følge av atferden er betydelig skade på personen selv eller på andre personer (pga. smerter, sår, kutt, brudd eller stikk). Angrep, selvskading, ødeleggelser og annen atferd er de fire generelle formene, i tillegg til spesifikke former innenfor hver generell form. Utfordrende atferd må vi gjøre noe med, men atferd trenger ikke å være utfordrende for at det bør gjøres noe med den. Mye er problematferd. Terskelen er høyere for å snakke om utfordrende atferd hos barn, fordi atferden er lettere å håndtere.

Noen funn fra en studie av utfordrende atferd i Hedmark (Holden & Gitlesen, 2006) - 3.8 % viste Mer krevende utfordrende atferd - 7.3 % viste Mindre krevende utfordrende atferd - Hele 20 % av personer under 20 år hadde utfordrende atferd - 31 % av alle med utfordrende atferd bodde i familier - Nesten halvparten hadde problematferd som ikke var utfordrende

Hva er målrettet miljøarbeid? Systematiske faglige og etiske tiltak for å redusere problematferd. Og/eller opplæring i viktige ferdigheter behandling av problematferden kan helt eller delvis skje gjennom ren opplæring. Metoder bygger på læringspsykologi/ atferdsanalyse. Foregår gjerne der personen trenger en viss tilrettelegging for å kunne motta behandling, og kan skje nærmest overalt. Det gjøres i alle fall et minimum av registreringer for å måle effekt av tiltak.

Begynnelsen på en sak : Personen har problematferd. Noen har løsninger som kan virke lure på kort sikt. Men mye som gir kortsiktige bedringer gir langsiktige forverringer. Noen får fred ved å la barnet får det som det vil, og forsterker atferden. Noen tror at de straffer, og vil få mindre av atferden, når de faktisk forsterker, det vil si får mer av atferden.

Årsaker / funksjonelle analyser Funksjonelle analyser må foretas. Ikke hva som gjelder for meg eller de fleste, men for den det gjelder. Hva utløser atferden? Neppe tilfeldig når den forekommer. Hva opprettholder atferden? Neppe tilfeldig når det er mye eller lite av den, det vil si når den forsterkes og ikke. Bakenforliggende forhold som gjør personen sårbar eller på hogget. Eventuelle uhensiktsmessige regler som personen lever etter, og som disponerer personen for å vise problematferd. Kan ende med at ting ikke henger sammen slik en trodde.

Regler for håndtering av problematferd, både forebygging og håndtering når den skjer (ofte kalt miljøregler ). Kan inneholde: Hindring av at atferden utløses, såkalte passive tiltak. Innlæring av alternativ atferd, såkalt aktive tiltak. Ekstinksjon, såkalt aktive tiltak. Rene belønningsopplegg (DRO, atferdsavtaler) Skadeavverging. Straff! (Noen former for skadeavverging, inndragning av forsterkere). Hvordan vi snakker og lytter til barnet. Kan være alt fra nokså komplisert til svært enkelt!

I tillegg kan det være tale om mer eller mindre særtreningspreget opplæring: Forming, det vil si forsterkning av gradvise tilnærminger. Hjelpebetingelser i form av manuelle, visuelle og verbale prompts. Forlengs kjeding. Baklengs kjeding. Viktig i seg selv, i forebygging, og kan i beste fall bli viktige alternativer til problematferd.

For at dette skal fungere, må reglene: Forstås: Er de klare? Er personalet lærenemme? Tilsluttes: Er man enige, og deles verdigrunnlaget? NB. Reglene må oppfylle etiske krav. Følges: Behandlingsintegritet bør være 80 90 % (100 % er umulig og neppe ønskelig). NB. Opplæring er viktig, men rekruttering av rette personer er viktigere. Rammer: Organisering: Noen som bl.a. tar seg av skriftlige rutiner, registreringer Møter: Tilstrekkelig hyppighet og møtekultur

Noen mer inngående eksempler Matnekting Selvskading Uro etter leggetid Kontinuerlig krav om å være i sentrum, og utagering hvis ikke Rømming Ødeleggelser Spytting Riving av klær Slå andre