Årsrapport
Innholdsfortegnelse LYSE Kort om Lyse 3 Lyse - sentrale hendelser i 4 Nøkkeltall for Lyse 6 Årsberetning forretningsåret 7 Resultatregnskap 14 Balanse 15 Utvidet konsolidert resultatregnskap 17 Kontantstrømoppstilling 18 Endringer i konsernets egenkapital 19 Revisjonsberetning 20 Erklæring 21 Noter til regnskapet: 1. Generell informasjon 22 2. Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene 22 3. Finansiell risikostyring 30 4. Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 41 5. Forretningsområder 42 6. Varige driftsmidler 43 7. Immatrielle eiendeler 44 8. Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 48 9. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 52 10. Derivater 53 11. Kundefordringer og andre fordringer 56 12. Varer 56 13. Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter 57 14. Aksjekapital og overkurs 57 15. Egenkapital 58 16. Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger 59 17. Lån 59 18. Utsatt skatt 61 19. Pensjoner 63 20. Annen langsiktig gjeld og avsetninger 65 21. Netto tap / (gevinster) til virkelig verdi 66 22. Inntekter 67 23. Andre driftskostnader 67 24. Lønn 68 25. Finansinntekter / kostnader 69 26. Skattekostnad 68 27. Pantstillelser og garantier 70 28. Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 71 29. Betingede utfall 72 30. Foretaksintegrasjon 72 31. Ikke balanseførte forpliktelser 73 32. Nærstående parter 74 33. Selskaper som inngår i konsolideringen 75 34. Hendelser etter balansedagen 75 VIRKSOMHETSOMRÅDER Lyse Energi AS 77 Lyse Elnett AS 80 Lyse Fibernett AS 83 Lyse Neo AS 85 Lyse Handel AS 88 Lyse Produksjon AS 91 Lyse AS 96 Lyse Infra AS 99 Altibox AS 102 NorAlarm AS 104 STYRE OG LEDELSE Styrende organer våren 2010 107 Konsernledelse 108 2
Årsberetning Årsberetning og regnskap og regnskap LYSE Kort om Lyse Konsernets virksomhet Lyse er et norsk industrikonsern innenfor energi og telekommunikasjon med tilhørende infrastruktur. Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland. Virksomheten omfatter produksjon og salg av energi- og telekomprodukter, samt bygging og drift av infrastruktur. Konsernet har sin hovedvirksomhet og sitt hovedmarked i Sør-Rogaland, men leverer også tjenester i et nasjonalt marked der Lyse leverer bredbåndstjenester til samarbeidspartnere. Lyses aksjonærer legger til grunn et langsiktig, industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet. Lønnsomhet og avkastning fra virksomheten prioriteres høyt. Posisjon og visjon Lyse skal forenkle kundenes hverdag med nyttige, trygge og framtidsrettede produkter og tjenester. Lyse skal være et nyskapende, samfunnsbevisst og kundeorientert energiog telekommunikasjonsselskap. Konsernet skal sikre en sterk markedsposisjon gjennom en godt utbygd infrastruktur og et variert tilbud av produkter og tjenester. 3
LYSE Lyse sentrale hendelser i Januar STOR ALTIBOXPARTNER. Signal Bredbånd AS (tidligere Salten Bredbånd AS) inngår samarbeid om levering av Altibox til privatkunder i en rekke kommuner i Nord-Norge. Signal blir partner for en rekke kommuner i Nord-Norge. Februar SPRENGNING AV KRAFTSTASJONEN TIL JØSSANG KRAFTVERK. Det er stor aktivitet i Jørpelandsutbyggingen. Anleggsarbeidene ligger en måned foran skjema. Det er sprengt 540 meter inn i fjellet, og sprengningen av fjellhallen der kraftstasjonen skal være har startet. Mars CNG FYLLESTASJON TAS I BRUK. En viktig milepæl nås i Lyses satsning på naturgass og biogass. Lyses første egne fyllestasjon tas i bruk på Åsen i Stavanger. Dette er den andre CNG fyllestasjonen i distriktet, den første var på Statoils stasjon på Forus. Mai ALTIBOX OVERTAR KUNDER I DANMARK. Lyse etablerer eget datterselskap i Danmark, Altibox Danmark A/S. Det nye selskapet overtar 10 000 fiberkunder fra MidtVest Bredbånd. Juni BIOGASSEN TAS I BRUK PÅ NORD-JÆREN. Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Sigrid Hjørnegård, foretar på Verdens miljødag den offisielle åpningen av biogassanlegget i Mekjarvik, Randaberg kommune. Biogassanlegget er landets første anlegg for oppgradering av biogass fra slambehandling til naturgasskvalitet. Biogassen brukes i gassnettet i regionen. BIOGASSANLEGG FOR HUSDYRGJØDSEL OG ORGANISK AVFALL. IVAR og Lyse planlegger å bygge et nytt biogassanlegg for husdyrgjødsel og organisk avfall fra næringsliv og husholdninger på Grødaland på Jæren. I fellesskap etableres selskapet Hå Biopark AS. LYSE GIR 13 MILLIONER TIL ENERGIFORSKNING. Universitetet i Stavanger får en donasjon på 13 millioner kroner fra Lyse. Pengene skal brukes på forskning innen energi og miljø i samarbeid med et universitet i Tyskland. September LYSE TELE SPLITTES OPP. Det foretas betydelige omstruktureringer innen konsernets tele-/bredbåndsvirksomhet med en selskapsmessig oppsplitting av Lyse Tele AS, der henholdsvis infrastrukturvirksomhet og innholdsløsning/teknologi ble skilt ut i egne selskaper. Navnebyttet er et resultat av selskapets utvikling de siste årene og ambisjonene som ligger i merkevaren Altibox. NY INDUSTRISATSING FOR OFFSHORE VINDTURBINER. AF Gruppen, Dr.techn. Olav Olsen og Lyse etablerer et nytt selskap som skal utvikle fundamenter til offshore vindturbiner. Det nye selskapet, som skal hete Vici Ventus (fra latin I conquered the wind ), har som mål å levere ferdig monterte vindturbiner offshore. 4
LYSE LYSE MED FÆRREST AVBRUDD. Av de 6 nettselskapene som har over 100 000 kunder kommer Lyse Elnett best ut med 0,75 avbruddstimer per kunde i fjor. Oktober ALTIBOX ØKER. Altibox-kunde nummer 150 000 koples opp. LYSE I 100. Lyse-konsernet ble til etter en fusjon av flere energiselskap i Sør-Rogaland med røtter tilbake til 1909. 100 års jubileet markeres 24. oktober. MYHRE RIDDER AV 1. KLASSE. H. M. Kongen utnevner Lyses styreleder gjennom ti år, Lars Anders Myhre, til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. På vegne av Kongen overrekker fylkesmann Harald Thune ordenen under Lyse-konsernets 100 års feiring. November ALTIBOX LAGER FOTOALBUM PÅ TV. Altibox-kundene kan gjennom lansering av ny tjeneste lettere vise fram de beste bildene fra digitalkamera. Altibox gjør tv-en om til et fotoalbum. Desember ALTIBOX KÅRES TIL ÅRETS DIGITALE MEDEVIRKSOMHET. VG Nett, NRK Beta og Altibox konkurrerer om å bli årets digitale medievirksomhet i regi av New Media Network. Altibox vinner kåringen. TOPPLAST. I desember oppnår Lyse en topplast i regionen som fordeler seg med 1054 MW på el, 184 MW på gass og en fjernvarmeproduksjon fra Bærheim på 22 MW. NY LOGO OG GRAFISK PROFIL. Lyse moderniserer logo og grafisk profil for å gi et mer tidsriktig uttrykk av konsernet. 5
Nøkkeltall for Lyse 2008 2007 2006 2005* Drift Driftsinntekter Mill. kr. 4 273 4 395 3 310 3 545 2 780 Driftsresultat Mill. kr. 1 637 2 445 1 201 1 752 985 Ordinært resultat før skattekostnad Mill. kr. 1 129 2 023 869 1 467 650 Årsresultat Mill. kr. 485 966 523 979 306 Rentabilitet Netto driftsmargin ( 1 ) % 38,3 % 55,6 % 36,3 % 49,4 % 35,4 % Totalrentabilitet ( 2 ) % 10,9 % 17,6 % 9,2 % 14,5 % 10,7 % Egenkapitalrentabilitet ( 3 ) % 13,0 % 28,1 % 16,4 % 40,5 % 16,8 % Avkastning sysselsatt kapital ( 4 ) % 15,5 % 26,1 % 14,3 % 22,2 % 12,4 % Eiere Ansvarlig lån fra eiere Mill. kr. 2 900 3 000 3 097 3 194 3 291 Renter ansvarlig lån Mill. kr. 129 243 229 170 144 Utbytte / eieruttak Mill. kr. 327 358 311 325 203 Resultat pr. aksje ( 5 ) kr. 480 958 519 971 303 Balanse Totalkapital Mill. kr. 16 924 16 102 14 651 12 989 9 672 Egenkapital Mill. kr. 4 136 3 346 3 537 2 836 1 866 Sysselsatt kapital ( 6 ) Mill. kr. 11 582 9 575 9 167 7 592 8 174 Egenkapitalandel ( 7 ) % 41,6 % 39,4 % 45,3 % 46,4 % 53,3 % Rentebærende gjeld Mill. kr. 7 446 6 229 5 630 4 756 6 308 Rentebærende gjeld / EBITDA ( 8 ) 3,4 2,1 3,4 2,2 4,7 Rentebærende gjeld - ansvarlig lån / EBITDA ( 8 ) 2,1 1,1 1,6 0,8 2,2 Likviditet Likviditetsreserve ( 9 ) Mill. kr. 3 047 2 372 1 620 1 412 1 324 Kontantstrøm fra driften ( 10 ) Mill. kr. 1 095 1 449 648 1 461 845 Nøkkeltall Investeringer Mill. kr 1 176 1 018 836 691 666 Antall årsverk 842 783 688 621 581 Energiproduksjon GWh 6 073 7 264 5 802 5 635 6 056 Energisalg sluttbruker GWh 2 985 3 000 3 043 2 983 3 205 Magasinkapasitet GWh 5 040 5 040 5 040 5 040 5 035 Maskininstallasjon MW 1 561 1 561 1 561 1 561 1 547 Levert volum Naturgass/fjernvarme/kjøling GWh 660 601 526 467 407 * Oppgitte tall for 2005 er basert på norske regnskapsprisipper (NGAAP) Definisjoner: ( 1 ) Netto driftsmargin Driftsresultat i % av driftsinntekter ( 2 ) Totalrentabilitet Driftsresultat + finansinntekter, i % av gjennomsnittlig totalkapital ( 3 ) Egenkapitalrentabilitet Årsresultat i % av gjennomsnittlig egenkapital ( 4 ) Avkastning sysselsatt kapital Driftsresultat i % av gjennomsnittlig sysselsatt kapital ( 5 ) Resultat pr. aksje Årsresultat / antall aksjer i selskapet ( 6 ) Sysselsatt kapital Egenkapital + rentebærende gjeld ( 7 ) Egenkapitalandel Samlet egenkapital + ansvarlig eierlån / totalkapital ( 8 ) EBITDA Driftsresultat + ordinære avskrivninger ( 9 ) Likviditetsreserve Frie betalingsmidler + udisponerte trekkretter / rammer ( 10 ) Kontantstrøm fra driften Midler tilført fra driften ( ref. kontantstrømanalyse ) 6
Årsberetning, forretningsåret Konsernets virksomhet Lyse er et norsk industrikonsern innenfor energi og telekommunikasjon. Virksomheten omfatter produksjon og salg av energi- og telekomprodukter, samt bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. Konsernet eier og driver en betydelig infrastruktur knyttet til forretningsområdene. Lyse selger energi- og telekomprodukter i så vel regionale som nasjonale markeder; til private og bedrifter. Hovedmarkedet ligger i Sør-Rogaland. Salgs- og markedsapparatet for alle Lyses produkter ligger i et eget selskap slik at kunden har ett kontaktledd mot Lyse-konsernet. Det benyttes flere salgskanaler, og internett er valgt som strategisk salgs- og kommunikasjonskanal for alle standardiserte produkter og tjenester. Kundene tilbys energiproduktene strøm, varme, kjøling, biogass og naturgass. Telekomproduktene og -tjenestene er superbredbåndet Altibox med internett, digital-tv, telefoni samt alarm og mobiltelefoni. Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland og hovedkontoret er i Stavanger. Selskapet har en sterk regional forankring. Lyses eiere legger til grunn et langsiktig, industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet. Lønnsomhet og langsiktig stabil avkastning fra virksomheten prioriteres høyt. Årsresultat I ble årsresultat før skatter på 1 129 millioner kroner, mot 2 023 millioner kroner i 2008. Etter skatter utgjorde årsresultatet 485 millioner kroner mot 966 millioner kroner året før. Regnskapet er avlagt etter IFRS-standard. Urealiserte verdiendringer beløper seg til 108 millioner kroner, 78 millioner kroner etter skatt. Årsresultat fra ordinær virksomhet før urealiserte verdiendringer ble 1 021 millioner kroner før skatt og 407 millioner kroner etter skatt. Tilsvarende var fjorårets resultat fra ordinær virksomhet på henholdsvis 1 405 millioner kroner før skatt og 521 millioner kroner etter skatt. Driftsaktivitetene ga i en avkastning på 15,5 % målt ved driftsresultat i forhold til gjennomsnittlig sysselsatt kapital. Sammenlignet med er dette en reduksjon på 10,6 prosentpoeng. Reduksjonen er forårsaket av lavere kraftproduksjon, fallende markedspriser på kraft og betydelige investeringer innen televirksomheten. Avkastning på egenkapitalen for ordinær virksomhet ble 10,9 % (15,1 %), og totalkapitalavkastningen fra ordinær virksomhet ble 10,5 % (15,2%). Lyse produserte 6,1 TWh vannkraft i, noe som er 1,2 TWh lavere enn konsernets produksjonsrekord i 2008 og mer tilnærmet et normalår. Dette sammen med fallende markedspriser svekket resultatbidraget fra kraftproduksjonsvirksomheten sammenlignet med fjoråret. Kraftproduksjon, -handel og sluttbrukermarkedet bidrar med vel 517 millioner av årsresultatet etter skatt, mens nettvirksomheten bidrar med 187 millioner kroner. Gass og fjernvarmevirksomheten viste en klart positiv resultatutvikling i og leverte et årsresultat på -19 millioner kroner etter skatt. Dette er en resultatforbedring på 40,6 % sammenlignet med fjoråret. Bredbåndsvirksomheten har i hatt en aktiv vekststrategi i hjemmemarkedet og nasjonalt via partnersatsingen til Altibox. I løpet av året har Lyse kjøpt resten av aksjene i Viken Fibernett AS og gjennom dette oppkjøpet også blitt majoritetsaksjonær i Østfold Fibernett AS. Videre er det gjennomført flere oppkjøp av eierandeler i partnerselskaper som gir Lyse sterk posisjon i forhold til videreutvikling av konsernets televirksomhet. Virksomhetens omsetning økte fra 719 millioner kroner i 2008 til 1 109 millioner kroner i. Av den betydelige omsetningsøkningen fra 2008 til kommer 90 millioner kroner fra oppkjøpte virksomheter. Virksomhetens årsresultat etter skatter ble på -146 millioner kroner, mot -43 millioner kroner i 2008. Det svekkede resultatet for henger sammen med den sterke, planlagte veksten i forretningsområdet. På telekomsiden har Lyse valgt å satse på innovasjon og infrastruktur, samt en bred innholdsløsning i de nye tjenestene. Styrking av forretningsområdet telekom er et viktig middel for å utvikle grunnlaget for en jevn og stabil økonomisk avkastning til eierne. Fiberutbygging etter den modellen Lyse-konsernet har valgt, er langsiktig og har to klare faser, investerings- og høstefasen. Investeringene knytter seg i all hovedsak til graving/ framføring. Positive netto regnskapstall kan forventes i løpet av 6 8 år, og akkumulert positiv kontantstrøm vil oppnås etter 11 13 år. De første fiberkundene ble tilkoblet i 2002. For Lyse Energi AS, konsernets morselskap, er forretningsåret gjort opp med et årsresultat på 370 millioner kroner. Av årsresultatet i morselskapet Lyse Energi AS foreslås 327 millioner kroner avsatt til utbytte og 43 millioner kroner foreslås overført til annen egenkapital. Selskapets frie egenkapital utgjør 1 180 millioner kroner ved årets utgang. I samsvar med regnskapslovens 5-3 bekrefter styret at konsernregnskapet og selskapsregnskapet for Lyse Energi AS er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Styret vurderer konsernets finansielle stilling som god. 7
Driftsresultat Konsernet hadde i en brutto omsetning på 4 273 millioner kroner, mot 4 395 millioner kroner i 2008. Dette representerer et fall i omsetning på 2,8 %. Resultatene fra vannkraftvirksomheten har avgjørende betydning for konsernets resultat og kontantstrøm og fallet i konsernets brutto omsetning er hovedsakelig knyttet til reduserte inntekter fra konsernets vannkraftvirksomhet. Innen forretningsområdet bredbånd ble omsetningen på 1 109 millioner kroner i, noe som tilsvarer en økning på 54,2 %, eller 390 millioner kroner fra året før. Driftskostnadene ble totalt 2 743 millioner kroner i, som er en økning på 175 millioner kroner fra 2008. Økningen i driftskostnadene kommer i hovedsak som følge av vekst innen televirksomheten, økt satsning på alternative fornybare energikilder samt økte lønnsog pensjonskostnader. Økningen i avskrivningene på 62 millioner kroner er hovedsakelig knyttet til investeringer i teleinfrastruktur. Totale avskrivninger i var på 534 millioner kroner. Eiendomsskatter og konsesjonsavgifter på samlet 144 millioner kroner øker med 7 millioner kroner sammenlignet med fjoråret. Økningen er en konsekvens av økt beregningsgrunnlag for eiendomsskatt. Konsernets driftsresultat ble 1 637 millioner kroner mot 2 445 millioner kroner i 2008. Forretningsområdet energi Energivirksomheten består av virksomheten i de heleide selskapene Lyse Produksjon AS (som forvalter eierandelene i Sira-Kvina og Ulla Førre), Lyse Handel AS og Lyse Neo AS. Videre inngår investering i Jørpeland Kraft (eierandel 67 %) og Skangass AS (eierandel 50 %). Kraftproduksjon, -handel og sluttbrukermarkedet sto for en omsetning på 2 331 millioner kroner i. Dette er en omsetningsreduksjon på 482 millioner kroner fra i fjor. Omsetningen i sluttbrukermarkedet for strøm ble på 1 000 millioner kroner og ble tilnærmet uendret sammenlignet med fjoråret. Driftsresultatet fra kraftproduksjon, -handel og sluttbruker marked ble 1 394 millioner kroner mot 2374 millioner kroner i 2008. Kraftproduksjonen og markedsprisene på kraft er avgjørende for forretningsområdets resultatutvikling. Lavere produksjonsvolum kombinert med fallende markedspriser forklarer det svekkede resultatet. Sammenlignet med fjoråret er kraftproduksjonen redusert med 1 191 GWh, og gjennomsnittlig spotpris falt med 20 %. Risikorammen for krafttrading er vesentlig redusert de siste årene og det er nå gitt en moderat ramme for virksomheten. Resultatbidraget fra tradingvirksomheten gir ikke tilfredsstillende avkastning på risikorammen for. Urealiserte verdiendringer for inngåtte kraftkontrakter og valutakontrakter var 87 millioner kroner i mot tilsvarende 616 millioner kroner i 2008. Liten verdiendring skyldes i all hovedsak bare mindre svingninger i fremtidige kraftpriser. Kraftmarkedet var relativt stabilt gjennom, særlig sett i forhold til den turbulensen som fulgte i kjølvannet av finanskrisen høsten 2008. Gjennomsnittlig spotpris i Norden ble 30,6 øre/kwh, ca 20 % lavere enn foregående år. Sør-Norge opplevde igjen noe lavere pris enn øvrige prisområder i Norden, noe som understreker behovet for nettforsterkninger innenlands og bedre utvekslingsforbindelser mot utlandet. Forbruket i så vel Norge som Norden har falt betydelig og totalforbruket i var 7-8 % lavere enn før finanskrisen. Det er særlig innenfor kraftkrevende industri, i alle de nordiske landene, at forbruket er kraftig redusert. Magasinfyllingen var litt dårligere enn normalt gjennom året. Dette sammen med lite tilgjengelig svensk kjernekraftkapasitet medførte at prisfallet ble begrenset. Kjernekraften i Sverige hadde en kapasitetsutnyttelse på vel 60 % i og produserte 14 TWh (tilsvarende ca 5 % av samlet norsk/svensk produksjon) mindre enn planlagt. Framtidsprisene i markedet var også stabile og indikerer en moderat prisoppgang de nærmeste årene. Dette kan forklares med stabile priser på kull og CO2-kvoter som i stor grad påvirker prisene i det nordiske kraftmarkedet. Gass og varmepriser er knyttet opp mot kundens alternative energibærere, og ble derfor relativt lave i. Driftsresultatet fra gass- og varmevirksomheten ble på 10 millioner kroner mot 24 millioner kroner i 2008. Hovedårsakene til det svekkede resultatet er lavere priser på salg av naturgass og fjernvarme og økte kostnader knyttet til drift av infrastrukturen. Leveransevolumene har vist en positiv utvikling for alle produktgrupper. Ledningsbasert fremføring av naturgass til sluttbrukere er kapitalkrevende og resultatene må vurderes i et langsiktig perspektiv hvor både en modning av markedet og prisutviklingen på alternative energibærere vil være avgjørende for videre resultatutvikling. Investeringer innen forretningsområdet energi beløper seg til 375 millioner kroner hvorav ny kraftproduksjon utgjør 203 millioner kroner. Nytt kraftverk som bygges i regi av Jørpeland Kraft AS er største enkeltinvestering og kraftverket forventes idriftssatt årsskiftet 2010/2011. Innen gass og varmevirksomheten utgjorde årets investeringer 73 millioner kroner. 8
Forretningsområdet bredbånd Bredbåndsvirksomheten med fiberutbygging består av den heleide virksomheten i Altibox AS, bredbånds partnerdelen i Lyse AS, Lyse Fibernett AS, Lyse Fiberinvest AS, Viken Fibernett AS, Altibox Danmark AS, Noralarm AS (eierandel 92 %) og Østfold Fibernett AS (eierandel 62 %) og IT virksomheten i Lyse. Lyse har også selskaper som regnskapsmessig behandles som tilknyttede selskaper, nemlig Skagerak Fibernett AS (eierandel 34 %), Hadeland og Ringerike Bredbånd AS (eierandel 34 %) og Dalane Breiband (eierandel 31 %). Forretningsområdet hadde netto omsetning på 1 109 millioner kroner i mot 719 millioner kroner i 2008. Forretningsområdet hadde samlet sett et negativt driftsresultat på -51 millioner kroner mot et tilsvarende overskudd på 44 millioner kroner året før. Årsresultatet for forretningsområdet samlet sett er et underskudd på -146 millioner kroner mens underskuddet året før var -43 millioner kroner. Det ble i foretatt avskrivninger av varige driftsmidler på 206 millioner kroner og det ble foretatt en finansiell nedskriving på 50 millioner kroner for Lyses 16,6 % eierandel i Ventelo AS. Det ble i foretatt betydelige omstruktureringer innen konsernets tele-/bredbåndsvirksomhet med en selskapsmessig oppsplitting av Lyse Tele AS der henholdsvis infrastrukturvirksomhet og innholdsløsning/ teknologi ble skilt ut i egne selskaper. Lyse Tele AS skiftet i navn til Altibox AS som utvikler, leverer og drifter løsninger innen telekommunikasjonstjenester til utbyggere av fibernett som ønsker å tilby denne typen tjenester til sine kunder. Lyse Teles fiberinfrastruktur ble utfisjonert i selskapet Lyse Fibernett AS med virkning fra 27. august, mens selskapets aksjer i Viken Fibernett AS, Skagerak Fibernett AS og Dalane Breiband AS er overført til Lyse Fiberinvest AS. Fortjenestemulighet for selskapets sluttkunder ble med virkning fra 1. juli overført til Lyse AS ved inngåelse av partneravtale mellom Altibox AS og Lyse AS. Altibox AS og partnerskapet leverte over 50.000 nye fiberkunder i. Virksomheten er i en god utvikling og årets resultater og fremtidige prognoser er i tråd med forventningene i de vedtatte forretningsplanene. De mest sentrale risiki og usikkerhetsfaktorer for selskapets virksomhet er reduserte priser på produkter og tjenester som følge av markeds- og konkurranseforhold, lavere leveransevolum enn forutsatt og lavere gjennomsnittsinntekt pr kunde. Ved utgangen av har selskapet tegnet nær 200 000 kontrakter på leveranse av fiberbasert bredbånd hvorav ca 176 000 var levert. Elnett og annen infrastruktur Lyse har i levert totalt 400 km nye trasèer. I disse trasèene er det bygd 175 km elnettrasèer som grøfter, 21 km gasstrasèer, 16 km fjernvarme/-kjøletrasèer og 190 km bredbåndtrasèer. Det ble i koplet opp 2 389 nye elnettskunder, 136 gasskunder, 124 kunder på fjernvarme/-kjøling og 3 803 bredbåndskunder på egen infrastruktur. 1 984 nye gatelys ble satt opp. Konsernets elnettvirksomhet fikk et driftsresultat på 304 millioner kroner i, som er 190 millioner kroner bedre enn fjoråret. Endringen i driftsresultatet er primært forårsaket av at selskapets mindreinntekt er redusert i. Etter IFRS reglene (International Financial Reporting Standards) inntektsføres nettinntektene først når kunden faktureres. Selskapets nettdrift er av NVE målt å være effektiv sammenlignet med et bransjesnitt. Årets avbruddskostnader (KILE-kostnader) er på 21 millioner kroner, mens gjennomsnittlig KILE-kostnad for de tre forutgående år var på 8,1 millioner kroner. Ikke levert energi tilsvarer 0,003 % av totalt transportert energimengde på 4872 GWh. Nettvirksomheten oppnådde en totalrentabilitet på 11,9 % mot 5,6 % i 2008. Årets investeringer i nettvirksomheten er på 305 millioner kroner, noe som er en betydelig økning sammenlignet med tidligere år. Behov for nettforsterkning for å bedre leveringssikkerheten samt nyanlegg for boliger og næringsbygg utgjør en vesentlig andel investeringene i forretningsområdet. Investeringene avspeiler i stor grad den høye byggeaktiviteten i deler av Lyse Elnetts konsesjonsområde. Målsettingen om at ingen kunder skal oppleve lengre strømavbrudd enn 7 timer ble oppnådd for 99,1 % av leveringspunktene og er på et tilfredsstillende nivå. (99,9% for 2008) Det er særlig i deler av distribusjonsnettet med lange avstander det har vært flere strømavbrudd. Netto finansposter Konsernets netto finanskostnader på -508 millioner kroner i, er en økning på nær 86 millioner kroner fra 2008. Dette skjer som en følge av at økte innlånsvolumer medfører økte rentekostnader sammenlignet med fjoråret selv om markedsrenten har vært fallende. Av konsernets samlede rentebærende gjeld på 7 446 millioner norske kroner, er 3 350 millioner kroner rentesikret ved rentebytteavtaler og 2 093 millioner er fastrentelån. Konsernets årsresultat endres bare i begrenset grad ved endringer i markedsrenten. Renter på ansvarlige lån til konsernets eiere ble 129 millioner kroner mot 243 millioner kroner i 2008. Aksjeinvesteringer tilgjengelig for salg er nedskrevet med samlet 56 millioner kroner som følge av indikasjoner på verdifall. 9
Skatter Årsregnskapet er belastet med en skattekostnad på 644 millioner kroner mot 1056 millioner kroner i 2008. Den effektive skattesatsen var 57 % i mot 52 % i 2008. Den reduserte skattekostnaden skyldes lavere skattbart resultat og redusert grunnrenteskatt som følge av svakere resultater fra vannkraftproduksjonen. Grunnrenteskatten utgjør 356 millioner kroner i, hvilket tilsvarer 55 % av konsernets skattekostnad. Tilsvarende beløp i 2008 var 491 millioner og 47 % av skattekostnad. Overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter fattet i 2003 vedtak om at Lyse Energi AS kun får skattefradrag for et risikopåslag på 1 prosentpoeng på de ansvarlige eierlånene, mens lånene har en avtalt risikomargin på 2 prosentpoeng. Saken var til behandling i Borgarting lagmannsrett i desember 2008 og Lyse vant fram med sine anførsler. I konsernregnskapet for er det inntektsført tilbakebetalinger av skatter for perioden 2002-2007 knyttet til denne saken som beløper seg til 56 millioner kroner. Kontantstrøm og kapitalforhold Lyse har gjennom året hatt en positiv kontantstrøm fra driftsaktivitetene på 1 095 millioner kroner mot 1 449 millioner kroner i 2008. Konsernets likviditetsreserve var på 3 047 millioner kroner ved årets utgang. Lyse investerte 1 176 millioner kroner i varige driftsmidler i, en økning på 158 millioner kroner fra året før. Investeringene knyttet til konsernets televirksomhet beløper seg til 450 millioner kroner. Innen gass- og varmevirksomheten ble det investert for 73 millioner kroner. Det ble foretatt investeringer tilknyttet vannkraft på 302 millioner kroner. Innen nettvirksomheten ble det investert 304 millioner kroner. En vesentlig andel av årets investeringer er forårsaket av et stort antall nye nett kunder, noe som også har medført behov for å øke nettets leveringskapasitet. Samlede investeringer i tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og andre selskaper beløper seg til 310 millioner kroner hvorav investering i Skagerak Fibernett AS, Hadeland og Ringerike Bredbånd AS, Dalane Breiband AS, Norwegian Energy Company ASA og Ventelo AS er de vesentligste enkeltinvesteringene. Opptak av ny langsiktig gjeld var 3 050 millioner kroner, hvorav 1 400 millioner kroner i sertifikatlån. Nedbetaling av gjeld utgjorde 2 042 millioner kroner. Lyses rentebærende gjeld er på 7 446 millioner kroner hvorav ansvarlige eierlån utgjør 2 900 millioner kroner. Rentebærende har økt med 1 217 millioner kroner i. Lyse har ikke valutaeksponering i konsernets låneportefølje. Rentebærende gjeldsgrad var på 44 %, mot 39 % for 2008. Utbetalt utbytte for regnskapsåret 2008 beløper seg til 358 millioner kroner. Et overordnet mål i konsernets finansstrategi er å opprettholde finansiell fleksibilitet og å sikre en jevn forfallstruktur på låneporteføljen frem i tid. I har konsernet økt løpetiden og balansert forfallsprofilen på låneporteføljen for å redusere konsernets refinansieringsrisiko i kredittmarkedet. Ved utgangen av hadde Lyse konsernet en bokført egenkapital på 4 136 millioner kroner som tilsvarer en egenkapitalprosent er på 25 %, og inklusiv ansvarlige lån er den 42 %. Vannkraftvirksomheten hadde ved årsskiftet en bokført verdi på 0,75 kroner per kilowattime beregnet med utgangspunkt i en middelproduksjon på 5,6 TWh. Til sammenligning er det i 2008 gjennomført salg av vannkraftproduksjon i markedet til priser over 4 kroner per kilowattime. Styret vurderer konsernets finansielle ressurser som tilfredsstillende. Risiko og internkontroll De viktigste risikoene for Lyse konsernet er knyttet til markedsoperasjoner, finansforvaltning, driftsaktiviteter og rammebetingelser. Risikostyringen følges opp i forretningsområdene gjennom prosedyrer for risikoovervåking opp mot de mål og rammer styret har fastsatt. Lyse er eksponert for endringer i både det fysiske og finansielle kraftmarkedet, valutamarkedet og rentemarkedet. Styret gjennomgår årlig identifiserte risikoområder av betydning innen konsernets virksomhetsområder og foretar en vurdering av om identifisert risiko er tilfredsstillende ivaretatt. Det er etablert interne fullmakter og rammer for all krafthandel, valutahandel og finansforvaltning. For Lyse er det en betydelig volum og prisrisiko knyttet til produksjon og handel med kraft. I det nordiske kraftmarkedet har nedbørsforhold, etterspørsel og markesprisene på kull, olje og CO2-kvoter stor betydning for svingninger i markedsprisen på kraft. I kraftmarkedet anvender konsernet en aktiv risikostyring tilpasset den aktuelle markedssituasjonen hvor formålet er å oppnå maksimal avkastning med en akseptabel risiko. Finansielle kraftkontrakter inngås for å redusere prisrisikoen på kraft produksjonen slik at sikring av fastsatte minimumsinntekter oppnås. All fysisk og finansiell kraftomsetning på Nord Pool ASA omsatt i euro, noe som medfører at en vesentlig andel av konsernets inntekter er valutaeksponert. Konsernets valutastrategi har som mål å redusere valutaeksponeringen betydelig. Fremtidige inntekter i euro valutasikres over en fastsatt periode frem mot leveringstidspunktet slik at sikringsandelen er økende fram mot leveringstidspunktet. 10
En vesentlig andel av Lyses omsetning går mot kraftbørsen Nord Pool ASA. Alle kraftkontrakter hvor det er mulig, avregnes mot Nord Pool ASA. For den del av fordringsmassen hvor Nord Pool ASA er juridisk motpart foreligger garanti for oppgjør. Ved bruk av finansielle sikringsinstrumenter for styring av rente og valutarisiko inngås kun avtaler med motparter med meget god kredittrating. Det er etablert interne fullmakter og rammer for all handelsvirksomhet som følges opp løpende. Konsernets sentrale finansfunksjon samordner og ivaretar risikoen knyttet til renter og likviditet. Lyses finansstrategi legger til grunn at renterisikoen skal begrenses og konsernets renterisiko styres ved at resultateffekten ved en økning i markedsrenten ikke skal overstige gitte nivåer for påfølgende 12 måneders periode. For å styre konsernets renterisiko anvendes standardiserte rentebytteavtaler hvor større forretningsbanker er motparter. Finansiell fleksibilitet prioriteres høyt, og det er satt rammer for konsernets refinansieringsrisiko og tilgjengelig beredskapskapital som kan stilles til disposisjon i løpet av få dager. Eksponeringen knyttet til renter og likviditet følges opp etter fastsatte rutiner og rapporters jevnlig til konsernledelsen og styret. Operasjonell risiko håndteres i hovedsak ved hjelp av prosedyrer, beredskapsplaner og forsikringsdekninger. Konsernet har også etablert et kvalitetssystem hvor registrering av uønskede hendelser og skader rapporteres og følges opp fortløpende. Forskning og utvikling Lyse-konsernet har ikke noen sentralisert enhet som ivaretar aktivitetene knyttet til forskning og utvikling. Styret er imidlertid opptatt av å hele tiden vurdere den best mulige organiseringen av FoU-virksomheten som pr i dag skjer desentralt, med utgangspunkt i det enkelte selskap. Således skjer det på energisektoren et vesentlig arbeid knyttet til å utvikle teknologisk bærekraftige løsninger for vindkraft til havs. Lyse har eierandeler i teknologiselskapet Sway, og sammen med AF-gruppen og Dr.techn. Olav Olsen etablerte Lyse i selskapet Vici Ventus som skal utvikle fundamenter til offshore vindturbiner. Innenfor gass-siden er Lyse en av eierne i Risavika Gas Center som tester ut teknologi for mer effektiv utnyttelse av gass. Det er også inngått samarbeid med Universitetet i Stavanger om opprettelse av en tysk-norsk lærestol knyttet til energi. Universitetet i Stavanger er også, sammen med italienske Telsey og norske Laerdal Medical en av partnerne innenfor forskningsprosjektet IS Home som utvikler sensorteknologi som kan brukes i helsetjenesten med sikte på at eldre kan bo hjemme enn de ellers ville ha kunnet. Lyse samarbeider med Stavanger kommune, Universitetet i Stavanger og Stavanger Universitetssjukehus for å klarlegge mulighetene bredbåndsnettet åpner innenfor helseområdet. Ytre miljø Internasjonale og nasjonale bestemmelser kan gi nye føringer for energi- og miljøpolitikken og de krav som stilles til påvirkning av det ytre miljø. Konsekvensen av slike føringer kan slå ut både i positiv og negativ retning for Lyses økonomi. Lyse-konsernets energiproduksjon i regi av Lyse Produksjon AS er i hovedsak basert på vannkraft som utslippsmessig er miljøgunstig, men som relatert til utbygging medfører inngrep i og påvirkning av naturen. Det ytre miljøet blir hensyntatt og beskyttet blant annet ved strenge regler for avfallshåndtering og miljøfremmende tiltak i vassdragene, herunder landskapspleie. Det pågår nå en nøyaktig kartlegging av hvilke kjemikalier som finnes i anleggene, og det plasseres ut tilpassede oppbevaringsanordninger for disse kjemikaliene. Ved Bærheim kraftverk foregår elektrisitetsproduksjon ved at Lyse Produksjon AS kjøper overopphetet vanndamp fra avfallsforbrenningsanlegget til Forus Energigjenvinning KS. Anlegget er godkjent som energigjenvinningsanlegg. Lysekonsernets selskap for utbygging og drift, Lyse Infra AS, forestår den daglige drift av kraftverkene med tilhørende reguleringsområde. I henhold til en egen operatøravtale skal Lyse Infra AS ivareta den operative oppfølgingen av alle forpliktelser og krav i forhold til ytre miljø. For å imøtekomme pålegg er det satt ut nær 17000 stk. laksesmolt i Årdalselva med en snittvekt på 40 gram. Produksjon av smolt er basert på fangst av stamfisk fra Årdalselva iht. gjeldende pålegg. I reguleringsmagasinene Lyngsvatn og Nilsebuvatn har fylkesmannen på bakgrunn av resultat fra prøvefiske som viser relativt tett bestand av moderat størrelse - besluttet å midlertidig oppheve pålegg om utsetting av ørret. Dette vil gjelde i 5 år med krav om ny undersøkelse det 5. året, henholdsvis i 2010 og 2014. Konsesjonsvilkårene for den eldste av reguleringskonsesjonene knyttet til Lysebotn kraftverk er under revisjon. Etter at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avga sin innstilling i saken våren 2003, har saken ligget i OED uten å ha blitt tatt opp til behandling. Etter departementets befaring høsten 2004 har det ikke vært bevegelse i saken. Det har i 2008 kommet en avklaring i en tilsvarende sak, men det er fortsatt usikkerhet om når det vil foreligge avklaring fra departementet. Naturgass er det mest miljøvennlige av de fossile energikildene. Ved å erstatte oljeprodukter med naturgass til oppvarmings- og transportformål, vil utslipp både globalt og lokalt reduseres. Lyse Neo AS får utarbeidet et miljøregnskap annet hvert år, sist gang for 2008. 11
Miljøregnskapet for 2008 viser at salg av 519 GWh naturgass substituerer andre energikilder. Substitusjonen fører til en reduksjon av de globale utslippene med cirka 104 000 tonn CO2/år. Lokalt vil substitusjonen redusere utslippene med cirka 19 tonn SO2/år og 302 tonn NOx/år. Det er i løpet av 2008 og investert i et biogassanlegg (SNJ). Anlegget kom i drift sommeren. Gjennom investeringen i SNJ vil Lyse Neo AS være sikret om lag 30 GWh klimanøytralgass i sitt distribusjonsnett. Distribusjon av naturgass til kunder via rørledningsnettet gir klare miljømessige fortrinn sammenlignet med andre transportalternativer som eksempelvis bil eller båt. Skader som måtte oppstå på rørledningsnettet kan utgjøre en miljørisiko. Rørledningsnettet overvåkes kontinuerlig for å unngå skader. For fjernvarme viser miljøregnskapet at et solgt volum på 74 GWh også substituerer andre energikilder. Substitusjonen fører til en reduksjon av de globale utslippene med cirka 20 000 tonn CO2/år. Lokalt vil substitusjonen redusere utslippene med cirka 33,1 tonn NOx/år og øke utslippet av SO2/år med 2,9 tonn. Produksjonen av fjernvarme er basert på forbrenning av restavfall, varmepumper og gasskjeler. Utnyttelse av spillvarme fra forbrenning av restavfall anses som svært positivt for miljøet. I tillegg blir det også levert noen mindre volumer med fjernvarme produsert basert på elektrisitet eller olje, disse vil bli erstattet med gassbaserte eller restavfallsbaserte løsninger. Distribusjonen av fjernvarme skjer ved hjelp av oppvarmet vann via rørledningsnettet. Produksjonen av fjernkjøling er basert på elektrisitet og frikjøling. Distribusjonen av fjernkjøling skjer ved hjelp av nedkjølt vann via rørledningsnettet. Fjernkjøling utgjør ingen miljørisiko. Organisasjon, helse, miljø og sikkerhet Ved utgangen av var det 842 medarbeidere i konsernet, fordelt på morselskap og heleide datterselskap. Disse utgjorde 819 årsverk. Det var 16 lærlinger innen energimontørfaget og IKT faget. Tilsvarende tall ved utgangen av 2008 var 802 ansatte, og antall årsverk 783. Sykefraværet var i 4,53 % mot 3,68 % året før. Korttidsfraværet var i på 1,1 %. Lyse-konsernet er omfattet av arbeidslivets IA-avtale (inkluderende arbeidsliv). Det har i vært arbeidet aktivt sammen med partene i IA-arbeidet for å holde sykefraværet under 5 %. Det ble også i tilbudt influensavaksine til alle ansatte. Samlet hadde konsernet 2 fraværsskader i, disse medførte totalt 8 dagers fravær. Ingen av skadene var alvorlige. H-verdien (antall fraværsskader pr. million arbeidstimer) endte på 1,4 det laveste siden konsernet ble dannet. Det har også i vært høy aktivitet knyttet til opplæring innen HMS området, og det er lagt særlig vekt på å øke kompetansen innen byggherreansvaret. Arbeidsmarkedet endret seg betydelig i løpet av. Turnover for var 4,5 %. Lyse vurderes som en attraktiv arbeidsgiver blant IKT- og energi-studenter ved høyskoler og universiteter. Konsernet arbeider aktivt og planmessig for å sikre like muligheter og rettigheter. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Konsernet har som mål å være en arbeidsplass hvor det heller ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konsernet arbeider aktivt for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettel egging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Kvinner og menn har lik mulighet for å kvalifisere seg til alle typer oppgaver og avansementsmulighetene er de samme. Lønnssystemet reflekterer den enkeltes ansvarsområde og kvalifikasjoner. Kvinneandelen i konsernet er 26 %. En av 10 i konsernledelsen er kvinner. 3 av 8 medlemmer i konsernstyret er kvinner. Eierforhold eierstyring og virksomhetsledelse Aksjonærene i Lyse-konsernet er 16 kommuner i Sør-Rogaland med eierandeler mellom 43,6 % og 0,2 %. Konsernet styres etter bestemmelser i aksjelov og selskapets vedtekter. Aksjonæravtale regulerer forhold knyttet til sammensetning av og representasjon i styrende organer, utbytteutbetaling, ivaretakelse av minoritetsinteresser m.v. Det er én aksjeklasse, og hver aksje gir én stemme i generalforsamlingen. Konsernets retningslinjer for god eierstyring og selskapsledelse klargjør rolledelingen mellom eier, styre og daglig leder. Lyse følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse så langt denne passer selskapets organisasjonsform. I vedtatte prinsipper for eierstyring er det inntatt bestemmelser som skal sikre likebehandling av alle aksjonærer og at transaksjoner med nærstående parter er skjer på markedsmessige vilkår. Et kompensasjonsutvalg forbereder styrets behandling av lønn til konsernsjefen og fastsetter retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Det er ikke nedsatt eget revisjonsutvalg i konsernet. Styresammensetning ble i endret som følge av at Siri Meling ble innvalgt på Stortinget med sete i energi- og miljøkomitéen der hun er nestleder. Varamedlem Terje Handeland trådte inn som styremedlem for resten av styrets tjenestetid som utløper ved det ordinære bedriftsforsamlingsmøtet april 2010. 12
Framtidsutsikter Kraftprisene har steget mye på kort sikt inn i 2010 på grunn av tørt og kaldt vær samt lav svensk kjernekraftproduksjon. Dette ansees som et midlertidig fenomen og er et resultat av denne iboende usikkerheten som ligger i et vannkraftdominert system. Framtidige prisforventninger ved normale væreforhold har vært stabile og er relativt lave. På noe lenger sikt er det stor usikkerhet knyttet til hvordan kraftbalansen i Norden vil utvikle seg. De politiske målsetningene er gjennom ulike støtteordninger å få en betydelig økning i fornybar produksjon i hele Norden. Etterspørselsveksten antas å bli moderat. Resultatet kan bli et stort kraftoverskudd med svake markedspriser som resultat. Styret mener at det derfor er av stor betydning at utvekslingskapasiteten mot utlandet blir vesentlig økt. Det vil gi et økonomisk fundament for å investere i fornybar produksjon, og verdien av reguleringsevnen i norsk vannkraft øker. Uten at det blir bygget flere utlandskabler vil viljen til å investere i fornybar produksjon bli sterkt begrenset. Lyse ga i juni Skangass AS et kortsiktig konvertibelt lån med låneramme på NOK 350 millioner. I tråd med inngått låneavtale benyttet Lyse i mars 2010 sin konverteringsrett ved at deler av lånet ble konvertert til egenkapital. Konverteringen som ble gjennomført, innebærer at Lyse har fått en kontrollerende eierandel på 67 % i Skangass AS. Skangass AS er i ferd med å sluttføre byggingen av et LNG-anlegg i Risavika i Sola kommune. Arbeidet går etter planen og prøvedriften av anlegget forventes å starte i juni-juli, mens planlagt driftsstart er i august 2010. Da investeringsbeslutningen ble tatt hadde prosjektet en kostnadsramme på 1,3 milliarder kroner, mens endelig prosjektkostnad nå forventes å ligge i størrelsesorden 1,5 milliarder kroner. Økningen skyldes en kombinasjon av myndighetskrav, forbedring av anlegget og prisstigning. Finanskrisen har resultert et mer krevende marked enn antatt. Av anleggets produksjonskapasitet var 50 % volumene solgt ved årsskiftet. Markedsutviklingen for småskala LNG frem i tid vil være avgjørende for selskapets finansielle resultater i kommende år. Styrets målsetting er at Lyse skal bli et flernytte-selskap (multi-utility/multi-service) innenfor energi og bredbånd. Veksten skal baseres på følgende hovedfortrinn som Lyse har: - Styrke innen bygging av infrastruktur og bygging/drift av større energianlegg - Styrke innen håndtering av større kundemasser og kompliserte produktstrukturer - Muligheter knyttet til sammensmelting av forretningsområdene energi og bredbånd Forskjellige infrastrukturer og regionalt tilgjengelige energikilder gir muligheter til å lage en klimavennlig energiforsyning, og styret er opptatt av at Lyse skal bidra til at regionen når sine klimamål med gode lokale løsninger realisert i et globalt perspektiv. Gjennom fiberoptiske nett vil Lyse skape attraktive produkter til et nasjonalt og internasjonalt marked. Lyses samfunnsoppdrag innebærer med andre ord både forretningsdrift der lønnsomhet prioriteres høyt og med avkastning til eierne og en rolle som vekstmotor i regionen der det legges grunnlag for langsiktige, framtidsrettede infrastrukturløsninger. Lyse skal bidra til en effektiv utnyttelse av energien ved aktivt samspill med forbrukerne. Det skjer også ved å ruste opp produksjonsanlegg og nett. Redusert forbruk i vår region åpner for økt utnyttelse av vårt potensiale som svingprodusent for Europa. Dette krever imidlertid at myndighetene sørger for å planlegge og bygge kabelforbindelser til utlandet. Styret ser betydelige muligheter ved at forretningsområdene energi og bredbånd spiller sammen. Ved å koble sammen fiber- og strømnett åpnes det muligheter blant annet for intelligent energistyring. Stavanger 8. april 2010 Ivar Rusdal Kristin Reitan Husebø Håkon Anders Rege Odd Kristian Reme Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Terje Handeland Eli Laland Merete F. Rosendahl Leif Sigbjørn Rage Styremedlem Styremedlem Ansattes representant Ansattes representant Eimund Nygaard Adm. direktør/konsernsjef
Resultatregnskap (Alle beløp i hele tusen kroner) NOTE 2008 2007 Salgsinntekter 22 4 272 901 4 394 601 3 309 783 Energikjøp og varekostnad 932 437 1 025 279 729 236 Lønnskostnad og andre personalkostnader 24 624 139 489 899 391 525 Avskrivninger og nedskrivninger 6, 7 539 057 476 916 432 841 Andre tap / (gevinster) - netto 21-107 647-617 821 83 315 Resultatandel tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet 8 41 186 28 478 9 447 Konsesjonsavgifter og eiendomsskatt 143 769 136 822 129 143 Andre driftskostnader 23 462 885 410 441 333 083 Driftsresultat 1 637 075 2 444 587 1 201 192 Finansinntekter 21, 25 166 374 340 954 98 879 Finanskostnader 25 618 433 678 228 429 616 Nedskrivning av finansielle anleggsmidler 25 56 224 84 672 1 843 Resultat før skattekostnad 1 128 793 2 022 641 868 612 Overskuddsskatt 26 287 660 564 852 296 799 Grunnrenteskatt 26 356 412 491 344 48 384 Skattekostnad 644 072 1 056 196 345 183 Årsresultat 484 721 966 445 523 430 Tilordnet: Aksjonærer 492 442 966 917 523 450 Minoriteter -7 721-471 -20 14
Balanse pr 31.12. (Alle beløp i hele tusen kroner) NOTE 31.12.09 31.12.08 31.12.07 EIENDELER Anleggsmidler Fallrettigheter 7 92 721 92 721 92 721 Andre immaterielle eiendeler 7 188 510 43 892 44 765 Utsatt skattefordel grunnrente 18 424 598 459 479 544 027 Varige driftsmidler 6 12 840 562 11 900 881 11 381 037 Investeringer i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet 8 239 462 186 107 127 333 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 9 830 285 610 566 779 098 Derivater 3, 10 111 794 6 000 44 853 Andre fordringer 202 832 198 139 89 985 Sum anleggsmidler 14 930 763 13 497 785 13 103 819 Omløpsmidler Varer 12 10 528 23 178 16 849 Kundefordringer og andre fordringer 11 1 594 315 1 681 060 1 143 006 Derivater 3, 10 159 231 455 169 304 313 Bankinnskudd, kontanter o.l. 13 228 673 444 336 82 887 Sum omløpsmidler 1 992 747 2 603 743 1 547 055 SUM EIENDELER 16 923 511 16 101 528 14 650 874 15
Balanse pr 31.12. fortsetter (Alle beløp i hele tusen kroner) NOTE 31.12.09 31.12.08 31.12.07 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Selskapskapital 14 1 008 983 1 008 983 1 008 983 Overkursfond 14 266 608 266 608 266 608 Opptjent egenkapital 15 2 755 694 2 608 424 1 924 067 Annen egenkapital ikke resultatført 15 82 560-542 307 331 953 Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer 4 113 844 3 341 708 3 531 611 Minoritetsandel 22 302 4 553 5 024 Sum egenkapital 4 136 146 3 346 262 3 536 635 Gjeld Lån 17 5 939 376 4 476 401 4 048 397 Utsatt skatt 18 590 952 400 206 392 273 Utsatt skatt grunnrente 18 855 190 827 888 816 700 Pensjonsforpliktelser 19 333 853 303 821 282 020 Derivater 3, 10 707 626 1 266 495 1 706 311 Avsetninger 20 73 949 73 949 73 949 Annen langsiktig gjeld 20 864 758 872 754 17 396 Sum langsiktig gjeld 9 365 704 8 221 514 7 337 045 Lån 17 1 506 325 1 752 432 1 581 648 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 16 1 054 834 1 193 081 958 701 Betalbar skatt 26 628 399 735 252 437 267 Derivater 3, 10 219 664 840 988 782 578 Avsetninger 16 12 439 12 000 17 000 Sum kortsiktig gjeld 3 421 661 4 533 753 3 777 194 Sum gjeld 12 787 365 12 755 266 11 114 239 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 16 923 511 16 101 528 14 650 874 Stavanger 8. april 2010 Ivar Rusdal Kristin Reitan Husebø Håkon Anders Rege Odd Kristian Reme Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Terje Handeland Eli Laland Merete F. Rosendahl Leif Sigbjørn Rage Styremedlem Styremedlem Ansattes representant Ansattes representant Eimund Nygaard Adm. direktør/konsernsjef
Utvidet konsolidert resultatregnskap (Alle beløp i hele tusen kroner) NOTE 2008 2007 Årsresultat 484 721 966 445 523 430 Utvidet resultat: Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 15 98 149-279 406 266 029 Kontantstrømsikring valutaterminkontrakter 15,21 472 203-457 556 81 265 Kontantstrømsikring rentebytteavtaler 15,21 57 206-137 591 43 765 Valutaomregningsdifferanser 15 695 292 0 Sum utvidet resultat etter skatt 628 252-874 261 391 059 Årets totalresultat 1 112 973 92 185 914 488 Tilordnet: Aksjonærer 1 120 694 92 657 914 508 Minoriteter -7 721-471 -20 Årets totalresultat 1 112 973 92 185 914 488 17
Kontantstrømoppstilling (Alle beløp i hele tusen kroner) NOTE 2008 2007 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 28 2 186 735 2 314 605 1 640 768 Betalte renter -421 207-447 334-331 458 Betalte skatter -670 773-418 553-652 211 Netto kontantstrømmer fra driften 1 094 754 1 448 719 657 098 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler 6-1 149 336-1 016 603-827 690 Utbetaling ved kjøp av immaterielle eiendeler 7-26 240-1 234-8 240 Innbetaling ved salg av varige driftsmidler 2 336 14 631 49 570 Utbetaling kjøp av datterselskap -175 635 0-40 753 Utbetalinger ved lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet -355 502-113 808 0 Utbetaling kjøp av andeler tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet 8-118 646-64 951-103 234 Utbetaling kjøp av andeler investering tilgjengelig for salg 9-197 130-244 454-338 244 Innbetaling ved salg av andeler i investering tilgjengelig for salg 6 899 0 0 Netto inn- og utbetalinger øvrige investeringer -3 600 150 0 Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter -2 016 854-1 426 269-1 268 591 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetaling av egenkapital 3 000 0 4 339 Netto endring i kassekreditt 0 0 0 Opptak av lån 3 050 000 2 100 000 2 115 926 Nedbetaling rentebærende gjeld -2 041 712-1 450 000-1 278 078 Utbytte betalt til selskapets aksjonærer -358 000-311 000-325 000 Netto kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter 653 288 339 000 517 187 Endring i kontanter og kontantekvivalenter -268 813 361 449-94 306 Kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar 444 336 82 887 177 193 Kontanter ved oppkjøp av datterselskap 53 150 0 0 Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember 228 673 444 336 82 887 18
Endringer i konsernets egenkapital (Alle beløp i hele tusen kroner) NOTE Aksjekapital og overkurs Annen egenkapital ikke resultatført Opptjent egenkapital Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærerer Minoritets interesser Sum egenkapital Endringer i konsernets egenkapital 2007 Egenkapital 31. desember 2006 1 275 591-59 105 1 619 076 2 835 562 705 2 836 267 Prinsippendring -1 042-1 042-1 042 Egenkapital 1. januar 2007 etter prinsippendring 1 275 591-59 105 1 618 034 2 834 520 705 2 835 225 Årsresultat 0 523 450 523 450-20 523 430 Utvidet resultatregnskap Verdiendring finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 21 266 029 0 266 029 0 266 029 Kontantstrømsikring 21 125 029 0 125 029 0 125 029 Sum utvidet resultat etter skatt 391 058 0 391 058 0 391 058 Årets totalresultat etter skatt 391 058 523 450 914 508-20 914 488 Utbytte 0-325 000-325 000 0-325 000 Kjøp av datterselskap 0-1 626-1 626 0-1 626 Kapitalutvidelse datterselskap 0 0 0 4 339 4 339 Andre egenkapitaleffekter 15 0 455 455 0 455 Gevinst ved utvanning tilknyttet selskap 0 108 753 108 753 0 108 753 Egenkapital 31. desember 2007 1 275 591 331 953 1 924 067 3 531 611 5 024 3 536 635 Endringer i konsernets egenkapital 2008 Egenkapital 31. desember 2007 1 275 591 331 953 1 924 067 3 531 611 5 024 3 536 635 Årsresultat 0 966 917 966 917-471 966 445 Utvidet resultatregnskap Verdiendring finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 21-279 406 0-279 406 0-279 406 Kontantstrømsikring 21-595 146 0-595 146 0-595 146 Omregningsdifferanse 292 0 292 0 292 Sum utvidet resultat etter skatt -874 260 0-874 260 0-874 259 Årets totalresultat etter skatt -874 260 966 917 92 657-471 92 186 Utbytte 0-311 000-311 000 0-311 000 Andre endringer ført direkte mot egenkapital 15 0 28 441 28 441 0 28 441 Egenkapital 31. desember 2008 1 275 591-542 307 2 608 424 3 341 708 4 553 3 346 261 Endringer i konsernets egenkapital Egenkapital 31. desember 2008 1 275 591-542 307 2 608 424 3 341 708 4 553 3 346 261 Årsresultat 0 492 442 492 442-7 721 484 721 Utvidet resultatregnskap Verdiendring finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 15 98 149 0 98 149 0 98 149 Kontantstrømsikring 15 529 409 0 529 409 0 529 409 Omklassifisering til opptjent egenkapital 15-3 386 3 386 0 0 0 Omregningsdifferanse 15 695 0 695 0 695 Sum utvidet resultat etter skatt 624 866 3 386 628 252 0 628 252 Årets totalresultat etter skatt 624 866 495 828 1 120 694-7 721 1 112 972 Utbytte 0-358 000-358 000 0-358 000 Minoritetsinteresser fra virsomhetssammenslutninger 30 0 0 0 19 405 19 405 Andre endringer ført direkte mot egenkapital 15 0 9 443 9 443 6 065 15 508 Egenkapital 31. desember 1 275 591 82 559 2 755 694 4 113 844 22 302 4 136 146 19
20