Nasjonale, regionale og lokale tilpassingsstrategier til klimautfordringene Inger-Lise Saglie Universitetet for miljø og biovitenskap Karen O Brien Universitetet i Oslo Klima og miljø: Lokale og regionale planutfordringer Gardermoen 28-29 januar
Innhold Om klimautfordringene og imperativene for handling Tilpassing som sosial prosess Om PLAN prosjektet- noen funn Behov for å tenke nytt om planleggingens metoder og prosesser
Table TS.3. Examples of global impacts projected for changes in climate (and sea level and atmospheric CO 2 where relevant)
Lovelock believes global warming is now irreversible, and that nothing can prevent large parts of the planet becoming too hot to inhabit, or sinking underwater, resulting in mass migration, famine and epidemics.
Hva kan skje?
Adaptation Adjustments in practices, processes, or structures to take into account climate change, to moderate potential damages, or to benefit from opportunities associated with climate change. (IPCC, 2001)
Tilpassing til klimaendringer Tilpassing er ikke bare en liste av aktiviteter det er en sosial prosess Tilpassing skjer gjennom handling som reduserer sårbarhet (eller øker tilpassingsdyktigheten) som response til observerte eller forventede endringer i clima og klimavariabilitet Influert av eksterne, objektive faktorer (systemer og handlinger), men også interne, subjektive faktorer (kultur, verdier, antagelser Tilpassing skjer allerede, men sjeldent som response til klimaendring alene Ikke all tilpassing er bærekraftig, og noen vil øke sårbarheten til andre, eller til fremtidige generasjoner
Et interdisiplinært samfunnsvitenskapelig forskningsprosjekt (NORKLIMA i Norges Forskningsråd) Undersøker tilpassing som sosial prosess (hvordan individer og lokalsamfunn tilpasser seg klimaendringer Understreker rollen til konflikterende interesser, mål og prioriteringer, ulik maktfordeling og planprosesser Undersøker hvordan Norges potensielt høye kapasitet for tilpassing er forskjellig i ulike lokalsamfunn og ulike sektorer Bruker en integrert tilnærming for å inkludere både objektive og subjektive dimensjoner til klimaendringer
Verdier i Norge Tradisjonell: rurale områder, natur, familie Moderne: individualisme, økonomisk utvikling, materiell velstand, teknologi, vitenskapelig fremskritt Post-moderne: Avvisning av sosiale hierarkier, fremme likhet mellom kjønn og klasse og mellom rurale and urbane områder.
Tradisjonelle verdier Snødekke viktige for lokal and nasjonal identitet Prioritert tilpassing kan omfatte tradisjon, og identitet (verne kulturlandskap og stedsforståelse) Utfordring: å endre livsgrunnlag og opprettholde en lokalsamfunnsidentitet
Modern values Snødekke som et medium for vintersport (en viktig økonomisk sektor) Prioritert tilpassing kan fokusere på teknoligi for å lage snø, innendørs skihaller, kunstig nedkjølte skispor Utfordring: rekonstruere eller nydefinere identitet (identifisere nye eller nisjemarkeder)
Post-moderne verdier Snødekke som en komponent av økosystem integritet, bekymring for virkninger utenfor Norge Prioritert tilpassing kan fokusere på å bygge motstandsdyktighet, fremme bærekraft. Utfordring: fremme utslippsbegrensning som en form for tilpassing
Noen funn- Lokale oppfatninger og klimamodeller Gap mellom lokal oppfatning og abstrakte klimamodeller Folk tilpasser seg ikke en vitenskapelig modell - ofte noe mer håndfast og nært vær Læring etter konkrete hendelser Ras i Ålesund Flom i Glomma Orkan nord-vestlandet
Ikke noe problem Vil ikke leve så lenge at man ser konsekvensene- horisonten for lang? Det er så usikkert at det ikke er noe å vits i å gjøre noe- gjemme seg bak usikkerhet Uvillighet: Konsekvensene kan potensielt bli så store at veldig mange ting må endres Selvbilde: Vi har alltid klart å tilpasse oss før, så hvorfor skal vi ikke kunne greie det nå også
Konflikterende mål Verdier og interesser hos hovedaktørene er avgjørende for hvilke løsninger som velges: Statnett: Fra ingeniørnormer til markedsnormer Byutvikling: Utbyggers hensyn til bunnlinje Lokal økonomisk utvikling: vi tar hensyn til klimaendringer- men det må ikke gå ut over jobber
Eksempel byutvikling case Byutvikling på tidligere havneareal på byens sørside Reguleringsplan vedtatt i bystyret 23. april 2009 Reg. bestemmelse om økt kotehøyde fra dagens på 2.2 m til mellom 2.7 til 3.2 m Kom inn sent i prosessen Dialog mellom reguleringsavdelingen, miljøvernleder og havnevesenet Ålesund
Politikk spiller en rolle-hierkisk styring? Hvem er de innflytelsesrike aktørene på ulike nivåer: Etterspørsel etter lederskap Etterspørsel etter nasjonal langsiktig strategisk tenkning - hvilke klimascenarier skal vi ta hensyn til? Forenklet bilde: Kommunene venter på staten og staten mener kommunene har ansvaret Havnivåstigning_ ikke retningslinjer
Ordførernes oppfatning av hvem som har hovedansvaret for tilpassing Kommunen: 2 % Staten: 70 % Internasjonale organer: 25% (Berglund og Negaard)
Noen refleksjoner: tilpassing som planleggingsproblem Ulike måter å tilnærme seg spørsmålet om tilpassing Tradisjonell teknisk rasjonell sektortilnærming Planleggingsteoretisk sterkt kritisert: Antar tydelig skille mellom verdier og kunnskaper Definere mål- finne de beste midler for å nå målene Likevel sterkt tilstede
Endringer i planleggingsideer Predict and provide - forutsi og tilrettelegge - rasjonell etterkrigsplanlegging Protect_ opprettholde status quo sikre stabilitet og uønskete endringer- Endring- ikke stabilitet som grunnleggende forutsetning forståelse at det vil skje endringer og at vi må tilpasse oss det vi ikke kan vite
Typer av usikkerheter Kjenner konsekvenser Kjenner ikke konsekvenser Har historiske data risiko Tvetydighet Har ikke historiske data Usikkert Vet ikke kan ikke vite
Seks bud for planlegging 1. Vi må basere oss på at situasjonen er preget av endring- og ikke av stabilitet Den tidligere grunnleggende antagelsen i planlegging at det er relativ stabilitet, og at tidligere erfaringer kan gi oss retningslinjer må endres
2.Menneske og natur som ett system Planleggingen må ta utgangspunkt i interaksjonen mellom menneske og natur Mennesket og menneskelig virksomhet lar seg ikke separere fra natur Vi må styrke robustheten til sosioøkologiske systemene
3.Ikke redusere systemets evne til å tilpasse seg endring Våre beslutninger i dag må ikke føre til at vi reduser vår evne til å tilpasse oss endringer i fremtiden Unngå lock-in effekter og stiavhengigheter Dimensjonering og valg av type infrastruktur no regret - løsninger som er brukbare i dag og som vil fortsette å være det uansett hva vi vil møte fremover
Kommuneplan Bodø
4.Utvid repertoaret av fremtidige fortellinger fra mål til visjon Fra GBU og babybjørn, lillebjørn og storebjørn- fra sannsynlighetsberegninger Til hva er ønskelig- hvor vil vi være? Visjonsbygging Unngå defaitisme om klimascenarier - Vi kan selv influere på klimaendringene. Ikke bare diskutere sannsynlighetene i scenariene, men aktivt påvirke utviklingen
5.Visjon Fra mål til visjon mixed scanning fortsatt aktuell: vi må satse på å ta de små skritt, men samtidig vite i hvilken retning vi går Fra 12 årige mål i kommuneplanen til visjonsbygging om hvor vi vil
Eksempler: transition towns Engelsk bevegelse-nedenfra og opp Hvordan oppnå post-carbon by og tilpasse seg klimaendringer Hva slags sted og hva slags liv vil vi leve?
6 Opprettholde læring og kreativitet for nye løsning Hierarkisk organiserte løsninger implementeres Lærende nettverk- Fremtidens byer Er Norge med internasjonalt?