Kreative næringer i Arendal

( Gregertsen Rannekleiv Vørld Tur 05, foto: Canal Street ) Prosjektrapport nr. 04/2006 Kreative næringer i Arendal Kartlegging og potensial Rapport april 2006 Mats Aronsen Agderforskning

Tittel: Forfattere Medforfattere Rapport Kreative næringer i Arendal - kartlegging og potensial Mats Aronsen Kirsti Mathiesen Hjemdahl Elisabet Sørfjorddal Hauge Prosjektrapport ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Pris Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon 38 14 22 00 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://agderforskning.no

Forord På oppdrag fra Arendal kommune har Agderforskning foretatt en kartlegging av de såkalte kreative næringer i Arendal og en vurdering av potensialet for videre utvikling. Rapporten beskriver metoder, begrepsavklaringer og aktiviteter i prosjektet, og redegjør nøye for kartleggingen og de resultater som er gjort. Potensialet for videre utvikling er vurdert på denne bakgrunn. Rapportens primære siktemål er å gi en statusgjennomgang av situasjonen i Arendal på det kreative området, samtidig som dette sammenliknes med tall fra landet for øvrig. Dette arbeidet baseres på tidligere nasjonale kartlegginger, først og fremst av Østlandsforskning i 2004 og 2005. Rapporten problematiserer begreper og bransjedefinisjoner og klargjør hva som kan forstås som kreative næringer, og vurderer hvilken betydning de har for samfunnsutviklingen. Viktige spørsmål er: - Hvilke bedrifter og aktører hører med i de kreative næringer? - Hva er potensialet for videre utvikling av næringen og hvilken betydning kan dette ha for den øvrige utvikling i regionen? - Hvilke forutsetninger og suksessfaktorer gjelder for å lykkes? - Hvordan kan et veksthus (miljø) for kreative næringer bidra til utviklingen? Siden kreative næringer ikke er noe entydig begrep i offentlig næringskategorisering, er et betydelig arbeid lagt ned i begrepsdefinisjoner og avgrensinger. Det samme gjelder utvikling av en metode for å fange opp de relevante næringsaktørene og tegne et bilde av dynamikken på feltet. I vurderingen av hvilket potensial næringen har, vurderes dette ut fra en generell forståelse for hva som ligger til grunn for næringen, hvilke nettverk og samarbeidsmønstre som kan sees, og hvilke andre trekk som synes viktige i regionen. Når det gjelder faktorer som vil være viktige for suksess med videre utvikling, baseres dette på relevant teori/empiri om samfunnsutvikling. Kristiansand/Arendal 6.april 2006 Mats Aronsen Forsker / prosjektleder 1

Innholdsfortegnelse FORORD...1 INNHOLDSFORTEGNELSE...2 SAMMENDRAG...3 1 FRA ADMINISTRASJONSBY TIL OPPLEVELSESBY - DE KREATIVE NÆRINGENE SOM URBAN MOTOR...5 2 METODER OG AKTIVITETER I PROSJEKTET...8 3 EN POLITIKK FOR KREATIVITET, KULTUR OG NÆRING...9 3.1 Stortingsmelding for kultur og næring...10 3.2 Kreativitet og kultur som vekstfaktor...12 3.3 Kultur og næringspolitikk på Sørlandet...13 4 KREATIVE NÆRINGER BEGREPER OG DEFINISJONER...15 4.1 Kulturnæringer og opplevelsesindustrien...15 4.2 Et utvidet perspektiv...18 4.3 Hvorfor kreative næringer?...19 5 KREATIVE NÆRINGER I ARENDAL EN KARTLEGGING...22 5.1 De enkelte næringene...27 5.2 Kultur- og opplevelsesnæringer i Arendal...35 6 KREATIVT POTENSIAL I ARENDAL...36 6.1 Konkrete potensialer...39 7 SUKSESSFAKTORER FOR UTVIKLING...43 Alt begynner med å gi...43 7.1 16 bud om samfunns- og kulturutvikling...43 7.2 Modell for det kreative Arendal...46 8 VEKSTHUS FOR KREATIVE NÆRINGER...48 8.1 Teknologisk felleskap...48 8.2 Kulturinkubator...49 8.3 Veksthus (miljø) med ulike muligheter...50 9 LITTERATURLISTE...53 2

Sammendrag Agderforskning har gjennomført en kartlegging av de kreative næringer og en vurdering av det kreative potensialet i Arendal våren 2006. Arbeidet er utført på oppdrag fra Arendal kommune. Med den definisjon av Kreative Næringer som vi selv legger til grunn for denne studien, finner vi at det er ca 790 personer sysselsatt innen dette feltet i Arendal, og som har dette som hovednæring. Det representerer drøyt 4 % av totalt sysselsatte. Hvis vi utvider til å omfatte hele den skalte Opplevelsesnæringen finner vi at drøyt 1350 personer arbeider innenfor feltet. Det representerer 7 % av de sysselsatte. Med en snevrere definisjon som Østlandsforskning la til grunn (Kartlegging av kulturnæringene i Norge 2004) finner vi at det i Arendal er om lag 580 personer sysselsatt innenfor det man kaller kulturnæringene i 2006. Den veksten som sees innenfor feltet fra 2004 til 2006 i Arendal er innenfor Arkitektur, Bøker, aviser, blader, etc., Design og Kunstnerisk virksomhet. Veksten her kan dels tilskrives mulig ulik kategorisering ( arkitektur ), dels oppdagelser av nye aktører ved kvalitativ kartlegging i 2006 ( design og kunstnerisk virksomhet ) og dels faktisk registrert vekst og nyetableringer ( bøker, aviser, blader, etc.. ). I tillegg har Bibliotek, museer, etc.. vokst ca 50 % i perioden. Ca. 83 % av de sysselsatte innen de kreative næringene er innen privat sektor. 17 % er sysselsatt innen ulike offentlige bedrifter og organer, - hovedsakentlig gjelder det ansatte innen ulike offentlige kulturinstitusjoner og offentlig (kultur-) administrasjon i fylkekommune og kommune. Det er også noen få ansatte i statlig selskap i Arendal (NRK-Sørlandet) og nasjonale offentlige organisasjoner. Fordelingen mellom sysselsatte innen de ulike offentlig bedrifter, foretak og forvaltningsnivå er: stat/nasjonalt ca. 10%, fylkeskommune ca. 40 % og kommune ca. 50 %. Flest sysselsatte har bøker, aviser, blader, etc med om lag 250 sysselsatte i 2006. Dette tilsvarer 1/3 av alle de sysselsatte innen de kreative næringene og er i særklasse den største bransjen. En eneste bedrift står for over halvparten av dette tallet. Bibliotek, museer, etc har ca. 10 % av de sysselsatte, mens andre betydelige grupper er kunstnerisk virksomhet (ca 7 %), arkitektur (vel 6 %), og annonse, reklame (5,5 %). 3

Totalt er det ca 130 ulike bedrifter innen de kreative næringene, fra enkeltmannsforetak til den største bedriften på feltet, som er Agderposten med totalt ca 135. Feltet preges ellers av de mange små virksomheter og enkeltaktører. Faktisk er det bare 10 bedrifter og foretak som har 10 ansatte eller mer. Særlig kunstnerisk virksomhet preges av de små enkeltmannsforetak og frilansere, og også design omfatter mange små bedrifter med stort sett 1 2 ansatte. Kartleggingen har fokusert på betydningen av verdikjeder, som ofte består av produksjon, infrastruktur/underleveranser, markedsføring, distribusjon og salg. Ofte er produksjonsdelen av næringen mest i fokus, men et verdikjedeperspektiv er viktig, og også lagt til grunn for andre sammenliknbare studier. Det er utstrakt kontakt og nettverk mellom mange av aktørene på feltet, - særlig aktive i kontakt og samarbeid med andre er bransjene annonse, reklame og design. Bransjer som synes å ha forholdsvis minst kontakt (næringsmessig) med andre aktører på feltet er arkitektur og TV, radio. Sammenliknet med landet for øvrig kommer Arendal godt ut innen de kreative næringer. Holder man Oslo utenfor er gjennomsnittet for landet og for Arendal ca 3,8 % av de sysselsatte innen kreative næringer (Oslo har dobbelt så mange sysselsatte på feltet). Det er forskjeller innen de kreative bransjene mellom Arendal og landsgjennomsnittet. Arendal har flere sysselsatt innen arkitektur (6 % av de sysselsatte innen kreative næringer mot ca 4 % på landsplan) og bibliotek, museum, etc (9,5 % mot drøyt 7 %), - og en del færre sysselsatt innen TV, radio (vel 2 % i Arendal mot litt over 6 % på landsplan) og kunstnerisk virksomhet (nesten 7 % mot nesten 9 %). Her er det riktignok verd å merke seg at det er snakk om ganske små totaltall og muligheter for betydelig feilmargin pga. dette. Samtidig er det forskjeller som er så vidt store at man kan si at Arendal har en relativt sterk arkitektnæring, og også relativt mange sysselsatt innen biblioteker, museer, osv, samt god dekning innen bøker, aviser osv, design, film, video og foto, samt kunsthåndverk. Derimot er bransjene TV, radio, musikk og kunstnerisk virksomhet underrepresentert i Arendal. F.eks skulle det ha jobbet ca 30 flere innen TV, radio for å matche landsgjennomsnittet. Potensialet for vekst og utvikling innen de kreative næringer vurderes som godt. Kulturlivet i Arendal er inne i en svært positiv utvikling, og dette faller sammen med en generell oppgangsperiode for byen. 4

1 Fra administrasjonsby til opplevelsesby - de kreative næringene som urban motor. Arendal er en av Norges 10 største byer, en livlig og tradisjonsrik havneby ved kysten av Skagerrak, og samtidig administrativt, økonomisk og kulturelt senter i en urban region med 60-70 000 innbyggere. I et 100 års perspektiv har Arendal gjennomgått svært store forandringer, både organisatorisk, utseendemessig og innholdsmessig. Byen har vokst og forandret seg både som bolig- og handelssenter, og som tilhold for industri og annen næringsvirksomhet. I samfunnsmessig forstand kan vi beskrive disse ytterpunktene i utviklingen som fra administrasjonsby til kultur- og opplevelsesby. Fritiden har i det postmoderne samfunn fått økt betydning og fokus, og jakten på det gode liv og menneskets egen identitet vektlegger spesielle og unike kvaliteter og opplevelser. Her er kunst, kultur og opplevelsesprodukter av høy kvalitet svært viktige. Kultur fremheves som viktig i stadig flere sammenhenger og for mange formål. Kunst og kultur er viktig i seg selv, for erkjennelse og forståelse, kreativitet og utvikling, og som viktige bestanddeler i fritid og som elementer i det som samlet danner livskvaliteten. Kunst og kultur er også viktige for utviklingen av stedet og dets kvaliteter. Betydningen av sted og stedets kvaliteter er en avgjørende faktor i Richard Floridas teorier om fremveksten av den kreative klassen 1. Han betegner den kreative byen som råmaterialet for økonomisk utvikling. Det er sosiale og kulturelle egenskaper ved steder som i stor grad avgjør hvorvidt de fremstår som attraktive. I jakten på talent som kan bidra til utvikling blir det derfor steders "menneskelige klima" som settes i fokus. Kultur og kreativitet får på dette viset en stor betydning i det moderne samfunn som økonomisk vekstfaktor. Kultur og stedskvaliteter bidrar til å tiltrekke seg og holde på kompetent arbeidskraft slik blir dette et viktig lokaliseringsparameter. Kulturinvesteringer må derfor også sees som investering i næringsutvikling, og som konkurransefaktor i en reiselivssammenheng. Sørlandet har en del sterke merkenavn og fyrtårn innen kultur- og opplevelsesnæringene i Norge. Allerede finnes et stort antall kunst- og kulturvirksomheter i regionen, både offentlige og private, og et rikt og pulserende kulturliv. Særlig viktige er her de store knutepunktinstitusjonene i Kristiansand, 1 Florida, Richard (2002) The Rise of the Creative Class: And How Its transforming Work, Leisure, Community, and Everyday Life, Basic Books, New York 5

- Agder Teater, Sørlandet Kunstmuseum og Kristiansand Symfoniorkester, ved siden av kultur- og opplevelsesfyrtårn som Kristiansand Dyrepark, fotballklubben Start og rockefestivalen Quart. I Grimstad utvikles Ibsen / Hamsun - satsingen langs flere spor, Kortfilfestivalen blir knutepunktarrangement og Agder Teater Fjæreheia er en arena av de helt sjeldne. Arendal kan skilte med regionens flotteste kulturhus, med et sterkt program og en tilstrømming som vekker oppsikt. Andre kultur- og opplevelsesfyrtårn er Griegfestivalen, Kjæmpestaden, Internasjonalt Marked, Norwegian Grand Prix og Canal Street. Tvedestrand er blitt selve Bokbyen på Sørlandet og Risør er Kunstbyen med noen av de sterkeste merkevarene i regionen: Trebåtfestivalen og Kammermusikkfesten. Samt et sterkt kunstmiljø som stadig fostrer stadig nye prosjekter. Samtidig er det planer om store og viktige nyetableringer og nybygg, - alt fra nytt fotballstadion, skøytestadion, badeland, bibliotek/kunstsenter og stort konsert-/ teaterhus. Slike etableringer og investeringer genererer både mye økonomi og mye entusiasme og energi. Det uttrykkes fra flere hold en sterk vilje til satsing, og stor tro på en utvikling av næringsvirksomhet på basis av kunst, kultur og relaterte områder. Man kan etter vår mening se tilløp til klynger innen kultur- og opplevelsesnæringene på deler av Sørlandet. Slike klynger kan ut i fra økonomisk teori / empiri få et selvforsterkende preg, hvis rammevilkår, beslutningsprosesser og aktører er tilstede på riktig vis, og man ellers gis muligheter til å agere noenlunde fritt i et system for å hente ut potensialene. Regionale klynger refererer til geografiske konsentrasjoner av bedrifter som er knyttet til hverandre (Rosenfeld 1997, OECD 2001), for eksempel i teknologiske felleskap, spesialiserte industrielle opphopninger og lokale produksjonssystemer. Klynger har et stort antall bedrifter og sysselsatte innenfor et lite antall av relaterte industrisektorer. Bedriftene i klyngen må også være deler av lokale netteverk oftest organisert i et produksjonssystem (Isaksen og Hauge 2002). Viktige rammebetingelser er finansielle vilkår og proaktive myndigheter (åpne politiske prosesser og et dynamisk byråkrati). Viktig er det også at det stilles risikokapital til rådighet og et klima for risikosatsing og utprøving. Sentrale her vil være kompetente og visjonære eiendomsutviklere og investorer som ser mulighetene i opplevelsesindustrien og som kan akseptere noe større langsiktighet enn i eiendomsutvikling for øvrig(mer om klynger s.47). 6

Her vil også et smidig virkemiddelapparat være viktig. I Kristiansand er det nå etablert en såkalt mobil kulturinkubator, hvor kulturentreprenører kan få støtte til igangsetting. Det er også et profesjonelt miljø tilknyttet EVAsenteret hvor det ytes hjelp og veiledning til bedriftsetablering m.m. I Arendal er en satsing på dette feltet under utvikling. Samtidig er det viktig å påpeke den stadig sterkere markedseksponeringen som skjer i opplevelsesindustrien, der konkurransen riktignok er økende, men der marginene foreløpig er betydelige og der det fortsatt er store muligheter til fortjeneste. Det er svært viktig å utvikle gode og sammensatte miljøer som legger til rette for utvikling og innovasjon slik at markedsfordelene kan utnyttes. Samtidig vil sammensetning av aktører i et miljø preget av likhet i tekologi og tilhørende samme verdikjeder være viktig. Innovasjonsforskning viser at innovasjonssystemene i økonomien i dag preges av strategisk og systemisk virksomhet i bedriftene, og at nettverk, sirkulære prosesser og inndragning av medarbeidere i hele innovasjonsprosessen er stadig viktigere. I den markedseksponerte opplevelsesøkonomien tyder mye på at innovasjonene kommer: I systemiske prosesser i etablerte foretak, miljøer og nettverk I knoppskyting fra etablerte bedrifter og miljøer I nye nettverk mellom etablerte grupperinger I dialog på nye arenaer og møteplasser I sammensatte partnerskap og nye allianser I nye kontekster Og selvfølgelig fortsatt Blant gründere og entreprenører Dette betyr i klartekst at et utviklingsmiljø må utvikles dels med etablerte og solide aktører med innovasjonsfokus, og dels med unge, nye og sultne aktører som kan gi miljøet det rette trøkk. Det må skapes et sammensatt og dynamisk miljø hvor synergier og nye løsninger kan utvikles. 7

2 Metoder og aktiviteter i prosjektet I forbindelse med denne studien er det foretatt en kartlegging som baserer seg på to hovedmetoder: a. Innsamling av data fra offentlig sysselsettingstatistikk samlet og presentert av Statistisk Sentralbyrå, i en registerbasert statistikk av sysselsatte etter næring på 5 sifret nivå (NACE koder) for Arendal i perioden 2000 2004 (4.kvartal). Statistikken er levert etter særskilt bestilling. b. Kvalitativ telling / kartlegging av sysselsatte etter de samme næringskategorier februar mars 2006. Dette baserer seg på en kombinasjon av metoder: Gjennomgang av bedriftsregistre fra Arendal, registre på Gule Sider, medlemskap i bransjeforeninger, interesseforeninger som Norske Kunsthåndverkere og Norske Billedkunstnere, Norsk Musikerforening, og Norsk Forfattersentrum. Intervjuer og telefonsjekking av et stort antall aktører i de ulike bransjer hvor også et formål har vært å oppdage nye aktører i bransjene. Noen av disse er ikke registrert i næringsregistrene. Intervjuene har også hatt som formål å avdekke nettverk mellom aktører og oppfatninger om bransjen, hvordan situasjonen er i bransjen, muligheter for vekst, og egne ambisjoner. Data er vurdert opp mot Østlandsforsknings kartlegging av 2004 (Kulturnæringer) i forhold til avgrensninger og tall. Det er også gjort en vurdering av data opp mot en utvidet definisjon av de kreative næringer, - som ligger tett opp mot den kartlegging som NIBR Finnmark har gjort i 2005. Det henvises ellers til neste kapittel for avgrensninger, definisjoner og operasjonaliseringer. Oppdraget ble avtalt i slutten av januar 2006. Det har så vært jobbet i perioden februar april. 8

3 En politikk for kreativitet, kultur og næring Tradisjonelt er kultur og næring, eller kunst og kapital, atskilte områder med gjensidig skepsis til hverandre. Vi ser i dag imidlertid at den differensiering av disse samfunnsområder som en gang fant sted, settes i revers, og at en økende kontakt og integrasjon foregår (DePaoli og Gran 2005). De siste 15 til 20 årene har kunsten og kapitalen stadig oftere opptrådt på samme scene i forbindelse med kultursponsing, oppdragkunst og kreativitetskurs. I samarbeidet mellom sfærene kunst og økonomi oppstår det både nye areaer, nye kunstformer og nye former for kapital en estetisk kapital. Steder, enten de betraktes i et regionalt eller et lokalt perspektiv, utvikler seg i dag på premisser der skapende og utøvende virksomhet innenfor kunst og kulturfeltet inngår som helt avgjørende også for næringsutviklingen (Norsk Kulturråd 2 ). I 2001 tok daværende kulturminister Ellen Horn og næringsminister Grete Knutsen fatt i feltet mellom næring og kultur. Samspill mellom kulturliv og næringsliv - Tango for to (2001) ble utarbeidet for å inspirere til å øke samspillet mellom kultur- og næringslivet og for å legge til rette for økt kreativitet og vekst. Viktige virkemiddel i kulturpolitikken i Norge er rettet inn mot kulturbransjer som i utgangspunktet er kommersielt funderte. Det skal fremdeles være slik at de kulturpolitiske grunngitte virkemidlene skal settes inn der det ikke er tilstrekkelig kommersielt grunnlag for egen finansiering. Spørsmålet er hvordan identifisere og legitimere at enkelt prosjekter blir støttet. Er man for snevre i tanken på hva som er markedsinteressant og hva som er mulig å kommersialisere? Østlandsforskning (ØF - rapport 10/2004) konkluderer med at kulturnæringene har en betydelig verdi og utviklingspotensial både i kraft av seg selv og som leverandører til næringslivet. Det understrekes at kulturnæringene bør få en naturlig plass i det nasjonale og regionale innovasjonssystemet, og at utviklingen av et kulturbasert næringsliv kan være like viktig for innovasjon og verdiskaping som et forskningsbasert næringsliv: Kulturnæringenes del av sysselsetting og BNP er nesten like stor som verksstedindustrien, litt større enn nærings- og nytelsesindustri- 2 www.kulturradet.no 9

en, over dobbelt så stor som jordbruk og skogbruk og over tre ganger så stor som fiske målt i bruttoprodukt. (ØF rapport 10/2004) Rapporten oppsummerer i tillegg kartleggingen av kulturnæringene slik: Kulturnæringenes andel av BNP har vært nokså stabil siden 1996 (ca. 3,5 %). Kulturnæringene preges av en dynamisk kjerne som vokser raskt, - kjernenæringene (utøvende kunst) har hatt en kraftig vekst, over halvparten av nyetableringene er i denne gruppen. Det er tette koplinger mellom bedriftene og næringene i kulturnæringene, og mellom kulturnæringene og andre næringer. Tilveksten innenfor kulturnæringene karakteriseres av at det er mange nye små bedrifter, gjerne i tette og prosjektbaserte nettverk. Kulturnæringene er typisk urbane næringer i den forstand at store byer og bynære områder har en dominerende posisjon innen næringen. 3.1 Stortingsmelding for kultur og næring Stortingsmelding nr. 22 (2004 2005): Kultur og næring, fremhever den kontekst som feltet nå kan forstås i, - en global markedssituasjon og global konkurransesituasjon er her en sentral referanseramme. Det pekes samtidig på at kulturen bør få en større plass i forhold til innovasjon. I en global markedssituasjon er det viktig at den verdiskapinga som skjer innenfor kultursektoren kommer tydeligere fram, og at kultursektoren får en større plass innenfor et framtidsretta innovasjonssystem. Meldingen gir et helhetlig perspektiv på forholdet mellom kultur, næring og samfunnsbygging, og det pekes på at regjeringen med denne meldingen ønsker å synliggjøre hvilke funksjoner kunst og kultur har i dette skjæringspunktet. En ønsker å legge til rette for at kultursektoren skal spille en større rolle i en nyskapende og bærekraftig samfunnsutvikling. Gjennom en utvikling som preges av økonomiske og samfunnsmessige endringer, ikke minst i global sammenheng og med sterkt preg av økende konkurranse, pekes det på at det blir skapt nye vekstvilkår for kultursektoren og at kultur også kan være en drivkraft i den økonomiske utviklingen. I stortingsmeldingen legges en bred innovasjonsdefinisjon til grunn for strategiene. Det understrekes at innovasjon må forstås som en langsiktig prosess 10

som, i tillegg til å være markedsorientert, tar hensyn til kulturelle verdier som ikke er økonomisk lønnsomme på kort sikt. Dette for at man ikke skal miste den kulturelle meningsdimensjonen. Det poengteres at nettopp denne dimensjonen er viktig også for en innovativ økonomi. Det fremsettes også at kultur som en integrert del av en framtidsrettet innovasjonssystem forutsetter en tilnærming der kultur inngår som en av flere faktorer sammen med utdanning, forskning, teknologi og næringsliv. Meldingen bygger på tre hovedsynspunkter: Kulturlivet omfatter egne verdiskapende næringer med relativt stor innvirkning på norsk økonomi. Det henvises til Østlandsforskning - rapport nr.10/2004 om kulturnæringene. Det pekes på at vekstraten også internasjonalt er noe høyere enn i økonomien for øvrig. I samspillet mellom kultur og annen næringsvirksomhet ligger det et synergipotensial, særlig fordi kulturnæringene 3 preges av mange av de egenskapene som næringslivet ellers etterspør: de er innovative og preges av kreativitet og fleksibilitet. Kulturnæringene kan inngå som innsatsfaktor i andre næringer, de kan bidra til vekst og økt verdiskaping, og de har et stort vekst- og utviklingspotensial. Kultur og kulturbaserte næringer er ofte lokalt rotfesta og viktige i lokal og regional utvikling, og mange er også aktører i internasjonale nettverk, - noe som forutsetter en tett kopling mellom lokale, regionale, nasjonale og internasjonale strategier. Kulturpolitikken og næringspolitikken har ulike siktemål, virkemidler og effekter (St.meld. nr 22, 2004 2005). Kulturpolitikken er forankret i ideen om kulturens egenverdi. Hovedmålene for kulturpolitikken er å få frem et kulturelt og estetisk mangfold, stimulere kunstnerlig kvalitet og nyskapning, bevare og sikre kulturarven og legge til rette for at hele folket har tilgang til et rikt og mangfoldig kulturtilbud. Den overordnede målsetningen i næringspolitikken er å styrke verdiskapningen i norsk økonomi. Fra et næringspolitisk ståsted vil således utgangspunktet være at en politikk rettet mot utvikling av næringspotensialet i kultursektoren hovedsaklig bør skje innenfor overordnete næringspolitiske mål og virkemiddel. Videre kommer det frem at en politikk for kultur og næring må være sektorovergripende og ha ambisjoner om å integrere både kulturpolitiske og næringspolitiske aspekt. 3 Man benytter seg her av samme definisjoner og begrep vedr. kulturnæringer som i Østlandsforsknings rapport. 11

Vi vil allikevel hevde at det fremdeles tenkes og ageres i avgrensede sektorer i norsk kultur- og næringspolitikk. Fremdeles er det få koblinger mellom Næringsdepartementet og Kulturdepartementet, og det er i liten grad utviklet virkemiddelordninger som fokuserer og utvikler dette feltet. I fremtiden vil det være en stor utfordring å koble disse to områdene for å bedre næringspotensialet i kulturlivet. Ikke minst gjelder dette ulike samarbeidsfora, samhandlingsarenaer, og ulike virkemiddelordninger som integrerer kultur- og næringsfeltet. Det finnes en del oversetningsutfordringer når mellomrommet mellom kultur og næring skal forseres. Utfordringen er da hvordan koble de to sektorene for å skape gode konstellasjoner som fremmer nettopp økt verdiskapning. 3.2 Kreativitet og kultur som vekstfaktor Den amerikanske regionalforskeren Richard Florida (2002) er opptatt av kreativiteten som grunnlag for vekst og utvikling, - og han hevder at framveksten av menneskelig kreativitet er det mest typiske trekk ved økonomien i dag. De kreative kreftene er drivkreftene i økonomisk utvikling, og den kreative kapital er avgjørende for hvordan samfunnet kan utvikle seg og overleve. Tilgangen til slik kreativ kapital er i dag like viktig som kull og jern engang var for industrien, - altså en kritisk ressurs. Hovedtesen til Florida (2002) er at store økonomiske endringer kontinuerlig former våre liv og danner forutsetningen for fremtidig innovasjon og utvikling. Disse endringene er i større og større grad menneskedrevet i en sosial og kulturell dynamikk langt mer enn teknologisk som tidligere. Fremtiden ligger i de samfunn som legger til rette for de kreative og kulturelle kompetanser. Nøkkelen til slik regionalsuksess er i følge Florida å ha et effektivt og variert «menneskelig klima» eller «menneskelig miljø», - man må derfor utvikle en strategi som tar sikte på å tiltrekke seg og holde på folk, særlig den kreative klassen. I "den kreative klassen" regnes mennesker som lever av sin kreativitet, - som kunstnere, journalister, arkitekter, ingeniører, forskere, utdannings- og helsepersonell på høyere nivå. I USA regner man at den kreative klassen er så stor som ca. 30% av befolkningen. Florida hevder at den kreative klassen foretrekker steder som er mangfoldige, tolerante og åpne for nye ideer. Mangfold øker sjansen for at man klarer å tiltrekke seg ulike typer kreative mennesker, som igjen øker sjansen for at nye ideer og innovasjoner oppstår. 12

Når Richard Florida og Irene Tinagli analyserte Europe in the Creative Age (2004), så fant de at et kluster blant de nordiske landene Finland, Sverige og Danmark har markante fordeler i konkurransen: These countries have considerable technological capabilities, have invested and continue to invest in developing creative talent and also appear to have the values and attitudes that are associated with the ability to attract creative talent from the outside. (Florida / Tinagli 2004). Sverige kommer ut som en vinner på en oppdatert utgave av Global Creativity Index (Florida 2005 4 ), og utkonkurrerte ikke bare alle de andre europeiske landene, men også USA. Alle de nordiske landene er blant de 10 beste, - Norge kommer på en 9.plass. Norge scorer høyt på alle delindeksene, bortsett fra teknologisk innovasjon. I en fersk dansk kartlegging av den kreative klassen (man tilpasser Floridas forutsetninger til danske forhold) finner man at den i Danmark er ca 40% (Lorentsen og Andersen, 2005 5 ). Særlig rundt de store byene København, Århus og Ålborg er konsentrasjonen høy. Man finner også en korrelasjon mellom forekomsten av den kreative klassen, - og stedskvaliteter som åpenhet og mangfold, økonomisk vekst og lav arbeidsledighet (m.m.). 3.3 Kultur og næringspolitikk på Sørlandet Man kan knapt hevde at det eksisterer en samlet og koordinert politikk for kultur og næring på Sørlandet. Spørsmålet berøres av fylkeskommunene i deres fylkesplaner, uten at dette er noe hovedpunkt. Næringspolitikk og kulturpolitikk sees hver for seg som viktig. Strategier og tiltak utvikles uavhengig av andre politisk sektorer. Reiseliv er på mange måter et næringsområde som oppleves som overlappende, idet det baserer seg på aktivitet og kompetanser fra begge sfærer. Som det heter i Vest Agder fylkeskommunes fylkesplan for 2002, under Reiseliv: Videreutvikle og profilere kulturog naturbaserte produktmuligheter og opplevelsestilbud. Agderrådet skal være et koordinerende og samlende organ for å løfte fram viktige politiske saker i landsdelen. Agderrådet er et samarbeidsorgan for 4 Richard Florida (2005) The flight of the creative class. The new global competition for talent. Harper Business 5 The geography of the Danish creative class. A mapping and analysis. Kristina Vaarst Andersen og Mark Lorentsen 2005 13

kommunene, fylkeskommunene, NHO og LO i Agder, og skal arbeide for en sterk og samlet landsdel der by og land samles om "Felles mål for Sørlandet" (2003). I dette dokumentet trekkes kultur frem som en av samarbeidsorganets satsningsområder. Kultur er viktig som en utfordrende og personlig utviklende kraft. Kultur er derfor et sentralt element i en regional utviklingsstrategi for Sørlandet. Kultur og kulturbaserte næringer er i vekst nasjonalt og internasjonalt. Kultur og opplevelsesnæring er derfor viktige virksomheter for videre vekst i verdiskaping og sysselsetting, og kan bidra til å øke livskvalitet og til å skape en attraktiv landsdel. Partnerskapsmodeller med næringslivet og forskningsinstitusjoner ses som nødvendig i denne sammenheng. Økt fokus på næringsmuligheter i kultur- og opplevelsesbaserte næringer kan også reflekteres gjennom den satsingen de tre fondene Sørlandets Kompetansefond, Aust-Agder Kompetansefond og Cultiva. Med utgangspunkt i klyngeteori har Sørlandets kompetansefond valgt å satse på et fåtall næringer og bransjer / delbransjer 6, hvor opplevelsesindustri er en av de identifiserte klyngene. Cultiva støtter prosjekter ved etablering av kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskapning, utvikling og kompetansebygging i kreative miljøer i Kristiansand. Det finnes ikke lett tilgjengelige tall fra det vi kan kalle kultur- og opplevelsesnæringene på Sørlandet. Legger vi Østlandsforsknings rapport 10/2004 og SSB s statistikk for nasjonalregnskapet og reiselivet i perioden 2002 2004 til grunn, finner vi at Sørlandet er noe underrepresentert i forhold til landsgjennomsnittet. Dette skriver seg hovedsaklig fra den dominans Oslo har både i forhold til kulturnæringene og reiselivet, både prosentvis og i absolutte tall, og som slår inn på gjennomsnittstall for landet. Det betyr da at Sørlandet i forhold til de fleste andre regioner i Norge er relativt sett jevnbyrdig. Innen kulturnæringene ligger Sørlandet omtrent på 2,5 % av arbeidsstokken innen kulturnæringene og ca 3,5 % innen reiselivet. Totalt er ca 6 % av arbeidsstokken tilknyttet opplevelsesøkonomien, - eller ca 11 000 personer. Vi må konstatere at dette er en betydelig næring også på Sørlandet. Det er grunn til å tro at byene på Sørlandet, og særlig Kristiansand og Arendal, har et større innslag av sysselsatte og bedrifter innen kultur- og opplevelsesnæringene. 6 Prosessindustri med hovedvekt på materialteknologi, maritim næring/ metatronikk, IKT/ bredbånd og opplevelsesindustri 14

Men tallene er grove og omtrentlige, og det er grunn til å studere utvalgte områder på Sørlandet i grundigere kartlegginger og analyser. I denne rapporten studeres altså kulturnæringer, kreative næringer og opplevelsesnæringer i Arendal, - og materialet bidrar således til en dypere forståelse av feltet på Sørlandet. 4 Kreative næringer begreper og definisjoner. Hva er egentlig de kreative næringer? Hvilke bransjer og næringer er det, og hvilke er det ikke? Oppdraget fra Arendal kommune var å kartlegge de kreative næringene i Arendal, og ikke kulturnæringene. Vi har valgt å ta utgangspunkt i viktig kartleggingsarbeid som tidligere er gjort i Norge på dette feltet, samtidig som vi sammenlikner med de andre skandinaviske land. I tillegg utarbeides så en utvidet definisjon. 4.1 Kulturnæringer og opplevelsesindustrien Det er mange begreper om næringer som bygger på eller inneholder elementer av kunst, kultur og kreativitet: Kulturnæring, kreative næringer, creative businesses, kultur- og opplevelsesøkonomien og opplevelsesindustri er de mest vanlige brukte begrepene. Ulike begreper med litt forskjellige valører benyttes i land som er relevante å sammenlikne seg med, - som Storbritannia, Danmark og Sverige. Østlandsforskning (ØF rapport nr. 10/2004) har i sin rapport Kartlegging av kulturnæringene i Norge lansert begrepet kulturnæringer, - definert som de næringene som fremstiller kulturprodukter hvis primære egenskaper er kommunikative. ØF argumenterer for at begrepet kulturnæringer er mer fruktbart enn kreative næringer, bl.a fordi kreativitet finnes i større og mindre grad i alle næringer. Det gjøres også en grensedragning mellom kulturnæringer som fremstiller kulturelle produkter og kulturbaserte næringer som benytter kulturelle produkter som en viktig innsatsfaktor. I kulturnæringene har følgende bransjer / næringer blitt inkludert i analysen: annonse- og reklamevirksomhet arkitektur bøker, aviser, blader etc design 15

film, foto, video musikk utøvende kunst tv og radio bibliotek, museum Østlandsforskning redegjør selv for at de har foretatt en forholdsvis snever definisjon av dette næringsområdet og derfor gjennomført en kartlegging på et grunnlag de kaller konservativt. Det har ført til at færre næringer er inkludert i deres begrep enn hva gjelder andre land som Sverige, Danmark og Storbritannia. Viktige næringer som er utelatt er idrett/sportsarrangementer, andre events, festivaler, mat og forlystelser, reisesliv / turisme, - samt produksjon av video- og dataspill og annen softwareproduksjon med opplevelsesfokus. Det er først og fremst graden av kulturproduksjon som har vært avgjørende for at disse er holdt utenfor. Østlandsforskning har også holdt utenfor store deler av kunst og kulturfeltet knyttet til offentlig sektor (unntak er for bibliotek og museer). Store statlige bedrifter som f.eks NRK, de store teatrene og andre kulturinstitusjoner, samt offentlig kulturforvaltning er således ikke regnet med. Dette er påfallende. Vi kan ikke se at det gir mening å holde disse utenfor kartleggingen, da aktørene på disse områdene er aktive kulturprodusenter på området og i stor grad bidrar til verdiskaping, sysselsetting og utvikling. Østlandsforskning foretar også en avgrensning mellom kulturnæringer som fremstiller kulturelle produkter og kulturbaserte næringer som benytter kulturelle produkter som viktig innsatsfaktor. Av denne grunn holder de for eksempel turismen (kulturbasert reiseliv) utenfor, som en næring som i en viss økende) grad benytter seg av kulturprodukter. Vi mener at Østlandsforskning benytter en for snever og lite utviklet definisjon av næringer innen kultur- og opplevelsessektoren. Definisjonen inkluderer ikke viktige og store næringer og reflekterer etter vår mening heller ikke den dynamikken som er på feltet. Det resulterer i et snevert og konservativt estimat av næringens betydning for norsk økonomi, - og et for snevert anslag av næringens potensial for verdiskaping. Vi vil i denne studien benytte oss av begrepet kreative næringer, som jo også er oppdraget fra Arendal kommune. Men først er det fornuftig å se på feltet i et langt videre perspektiv. Opplevelsesøkonomien ble identifisert og beskrevet i en studie av Pine & Gilmore fra 16

1993 7, og beskrives som: Økonomisk verdiskapning basert på opplevelser, hvor opplevelsens andel av og integrasjon i et produkt eller service kan variere. Begrepet opplevelsesindustri er brukt om de institusjonene (hovedsaklig private, men også offentlige og semi-offentlige organisasjoner) som er involvert i produksjonen av offentlig og sosial mening (Hesmondhalg 2002). Hesmondhalg benytter seg av begrepet the cultural industries og deler de ulike bransjene videre inn i kjerne 8 aktivitet og mer perifer 9 aktivitet. Opplevelsesindustri kan også forstås som næringsveier der produkters og servicers verdi er bestemt av deres estetiske, symbolske, emosjonelle og eksperimentelle innhold. Utover den merverdi og sysselsetting som skapes i disse industriene hevdes det at de også skaper merverdi gjennom å inspirere og levere produkter til andre næringer og samfunnet generelt. Opplevelsesindustrien skaper eller leverer slike opplevelser, og vi ser at næringene defineres med basis i produktet eller den unike tilleggsverdien, dvs. opplevelser. Det er åpenbart at opplevelsesindustri er et felt i bevegelse, og at definisjoner rundt innholdet på ingen måte kan, eller bør, gjøre forsøk på å fiksere det (Mathiesen Hjemdahl 2004). Samtidig er det greit med et visst forsøk på å skape system innenfor et uoversiktlig landskap, ikke minst fordi det gir muligheter for å måle og vurdere over tid. I Sverige benyttes begrepet opplevelsesindustrien, i Danmark brukes kulturog opplevelsesøkonomien og kulturelle næringer, og i Storbritannia creative industries. For alle disse gjelder en noe videre forståelse og definisjon enn hva Østlandsforskning har lagt til grunn, - med den konsekvens at langt flere næringer er inkludert i begrepet. Turisme/reiseliv er f.eks inkludert i både Sverige og Danmark, - i tillegg er også sport og idrett inkludert i Danmark. Opplevelsesøkonomien / - industrien har fått begrenset oppmerksomhet blant forskere, og det er heller ikke gjennomført mange empiriske studier på prosessen der artister og kunstnere etablerer egne bedrifter. Det på tross av at kulturbaserte næringer og opplevelsesnæringene har en signifikant rolle for sysselsetting, økonomi og velferd, og er forventet å vokse i fremtiden. 7 Pine, J.B., Gilmore, J.H (1992) The Experience Economy. Work is Theatre and Every Business a Stage: Goods and services are no longer enough. Harvard Business School Press 8 Reklame og markedsføring, kringkasting, filmindustri, internett, musikk, trykke og elektroniske publiseringer, video og dataspill. 9 Aktører som benytter seg av semi-industrielle og ikke foretningsmessige arbeidsmetoder som for eksempel teater, sport, forbrukerorientert software og hardware, mote. 17

4.2 Et utvidet perspektiv Da Østlandsforskning, som tidligere gjort rede for, benytter en noe snever definisjon av kulturnæringene, er det altså belegg for å hevde at kultur- og opplevelsesnæringenes betydning i Norge er langt større enn det her fremkommer. I følge Østlandsforskning er ca 3,65 prosent (omtrent 87 000 personer i 2002) av det totale antall sysselsatte i landet innen kulturnæringer. Kulturnæringenes andel av BNP har vært relativ stabil de siste årene (ca 3,5 % tilsvarende ca 60 milliarder NOK), men deler av næringen i den såkalte kreative kjernen (representeres bl.a av kunstnere og artister) er blant de som har vokst sterkest de siste årene, bl.a ved etablering av et stort antall enpersonbedrifter (enkeltmannsforetak). Det argumenteres også ofte for at kulturnæringenes økonomiske betydning har økt. Det er her på sin plass å understreke at den klart største næringen innen det vi vil kalle kultur- og opplevelsesnæringene, - nemlig turisme/reiseliv, - altså ikke er regnet med i begrepet kulturnæring, men alene representerer ca 3,7 % av BNP (Statistisk Sentralbyrå 2004). I Statistisk Sentralbyrås tall for reiselivet er også transportnæringene i Norge med så som lufttransport, tog, busstransport osv. Det vil kunne stilles spørsmål ved hvor stor del av disse næringene som inneholder et reelt kultur- eller opplevelseselement og som sådan kan regnes innenfor kultur- og opplevelsesnæringene. Her vil det være glidende overganger. Dette bør utforskes ved videre studier. Et realistisk estimat på kultur- og opplevelsesnæringene, medregnet hele reiselivet, vil være noe over 7% av BNP (opp mot 120 milliarder NOK) og ca. 9% av de sysselsatte (ca. 200 000). Tar man i tillegg med det som i våre naboland regnes innenfor opplevelsesindustrien (Sverige) og kultur- og opplevelsesøkonomien (Danmark), - som festivaler, events og sportsarrangementer, matkultur og forlystelser, samt leketøy og innholdsproduksjon innen dataspill, - samt de deler av kultur- og reiseliv innen offentlig sektor som ikke er inkludert i kulturnæringsbegrepet, - ser man at den totale opplevelsessektoren i Norge er svært stor, - et sted mellom 8 9 % av BNP og 9 10 % av de sysselsatte. Et grovt estimat tyder på at kultur- og opplevelsesindustrien økonomisk og verdiskapningsmessig er litt mindre enn den regulære industrien og like stor som varehandelen, nesten dobbelt så stor som bygge- og anleggvirksomhet og nesten 4 ganger så stor som utenriks sjøfart. Det vil være nødvendig å gjøre mer omfattende teoretiske avgrensninger og modellbygging, og nærmere studier av feltet for å kunne utføre mer nøyaktige estimater over størrelsen av denne næringen. I tillegg vil det være hen- 18