Hvordan styrke samarbeidet med minoritetsspråklige foreldre ved hjelp av bilder og konkreter?

Hvordan styrke samarbeidet med minoritetsspråklige foreldre ved hjelp av bilder og konkreter? Flerkulturell pedagogikk i barnehagen Høgskolen i Østfold SKUT-2008 Elin Johannessen Guro Vatn Marita Bjørnstad Melanie Fernandes Shirley Moen - 1 -

Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning 1.1 Avgrensninger 2.0 Teori 2.1 Foreldresamarbeide 2.2 Språkutvikling 2.3 Ulike samarbeidsformer 2.4 Morsmål 3.0 Praksis/Empiri 4.0 Drøfting 5.0 Konklusjon 6.0 Litteraturliste - 2 -

1.0 Innledning Vi kom frem til problemstillingen vår på bakgrunn av to årsaker: 1. Det var en felles erfaring i gruppa at det var utfordringer i forhold til kommunikasjonen med de minoritetsspråklige foreldrene, og da spesielt i forhold til temaene mat, tur og klær. 2. Vi hadde alle et felles brennende ønske om å sette fokus på de minoritetsspråklige foreldrene som en ressurs, og myndiggjøring og symmetri i samarbeidet med dem. I tillegg har vi sett nærmere på oppstart / velkomstbrev, kartlegging og språkstimulering av minoritetsspråklige barn / foreldre. Hva kunne vi gjøre for å få til dette? Da tenkte vi på hva vi gjorde i forhold til de minoritetsspråklige barna, og delte erfaringer på hva som allerede ble gjort i barnehagene vi hadde tilknytning til. Bruken av bilder og konkreter (gjenstander) for å visualisere når språket ikke strekker til er en måte å jobbe på. I de barnehagene vi jobber i, er det bruk av bilder og konkreter sammen med foreldre og barn i forskjellige situasjoner Vi ønsket å bruke denne tanken aktivt i samarbeid med minoritetsspråklige foreldre. Ut i fra dette har vi valgt følgende problemstilling: Hvordan styrke samarbeidet med minoritetsspråklige foreldre ved hjelp av bilder og konkreter? 1.1 Avgrensing For å begrense oppgaven har vi konsentrert oss om temaene mat, tur og klær som vi syntes var de punktene vi opplevde flest utfordringer med i barnehagen. Vi vil også her presisere at vi sikter oss inn mot de foreldrene som har liten eller ingen norsk kunnskaper, uavhengig av hvor lenge de eventuelt har bodd i landet, da dette erfaringsmessig ikke nødvendigvis har så mye å si for norsk kunnskapen. Dette vil også være aktuelt i tilfeller der den ene foreldre parten er norsk og den andre av minoritetsspråklig bakgrunn, og hvor den minoritetsspråklige parten har hovedansvar for henting og levering i barnehagen. Vi har også valgt å avgrense oppgaven til bilder med tekst på norsk / arabisk da det er dette språket vår gruppe sitter inne med mest tilgang og erfaring med. Her vil det igjen være behovet i den enkelte barnehage og i det enkelte individuelle tilfellet som bestemmer utviklingsbehovet. Et medlem i vår gruppe jobber i åpen barnehage, og har allerede gjort en del positive erfaringer med bruk av bilder og konkreter i samarbeidet med de minoritetsspråklige - 3 -

foreldrene. Dette ga oss inspirasjon til å se på utviklingspotensialet dette verktøyet kunne gi oss. 2.0 Teori 2.1 Foreldre samarbeid Barnehagen skal legge til rette for et godt samarbeid med foreldrene. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder god utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem. (Barnehageloven 1 formål / Rammeplanen 2006:7). Barnehagen skal ta imot barn og foreldre med annet språklig, etnisk og kulturell erfaring og støtte dem ut i fra deres forutsetninger. Vi som personalet skal være lydhøre ovenfor barns måte og uttrykke seg på og deres og foreldrenes integritet skal respekteres. Rammeplanen legger også stor vekt på hvor viktig samarbeidet mellom hjem og barnehage er, det skal preges av respekt og anerkjennelse. Når man snakker om det uformelle samarbeidet, snakkes det ofte om det som skjer i garderoben, alle beskjedene som skal gis når foreldrene kommer for å hente barnet sitt. (Gjervan / Bleka / Andresen 2006: 118) Det uformelle samarbeidet er av stor betydning. For de som ikke har kjennskap til norske barnehagetradisjoner blir det viktig at de kan delta i barnehagen, se bilder osv. Er det mulighet for å få barnehagens skriftlige dokumenter og informasjon oversatt på morsmålet er det bra. Vi må også ha i bakhodet at enkelte har vanskeligheter med å orientere seg i det som blir skriftliggjort. Bilder er en fin måte å informere på enten det er ved mer formell kontakt eller i det daglige. I møte med foreldre med minoritetsspråklige bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunn og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. (Rammeplanen 2006: 15). Bourdieus kapital teori handler om å ha kjennskap til menneskets livshistorie, det vil si kultur, oppdragelse og livsbetingelser er viktig for å kunne forstå dets handlinger. (Monas forelesning om Bourdieus kapital og minoritets familie, boks 27: 14) Et dårlig utgangspunkt for samarbeid er når personalet er fokusert på minoritets foreldre som problemorientert. Personalet vil gi minoritetsspråklig foreldre en opplevelse av at barnehagen - 4 -

ikke er spesielt opptatt av å høre deres synspunkter eller bruke den kulturelle og språklige kompetanse de har. En måte å skape kontakt og forståelse på er bruk av bilder, og eller konkreter der det muntlige språket ikke strekker til. Ved bruk av konkreter og bilder som understrekker skriftspråk synliggjør man at vi er forskjellig, men at vi ønsker å forstå hverandre og vil bygge en bro. Har foreldrene en oppfatning av at personalet virkelig bryr seg og vil dem det beste og er vant til å bli inkludert i barnehagens hverdag, er toleransen for ulik praksis større enn om man har et distansert forhold til det som skjer i barnehagen. ( Gjervan / Bleka / Andersen 2006: 111) I følge Plan for språkstimulering i barnehagane i Seljord sier den blant annet i sin lokale rammeplan at " kvart barn og deira familiar skal bli møtt med anerkjenning, respekt, toleranse og omsorg av personalet."( Seljordmodellen :1) Vi mener at bruk av konkreter og bilder er et verktøy til å vise fremmedspråklige foreldre og deres barn nettopp denne respekten - Vi ønsker å forstå dere, dere er en ressurs som vi ønsker å dele med oss! Videre blir det nevnt at de vil synliggjøre barnet morsmål med skriftspråk og bilder da trekker de aktiv foreldrene med inn. Ved å bruke konkreter når man forteller og forklarer, og de bruker også bilder som utgangspunkt for samtale. I Temaheftet står det: Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. ( Gjervan (red.) 2006: 40) Hva foreldre og foresatte er opptatt av i møtet med barnehagen vil variere. Det påvirkes av den livssituasjonen familien er i, hvilke behov de har og hvilke oppdragelsesverdier de er opptatt av. I hvilken grad og på hvilken måte barnehagen får tilgang til foreldrenes perspektiver, vil igjen påvikes av barnehagens tenkning omkring foreldresamarbeid (Gjervan / Bleka / Andersen 2006: 87) Her blir det viktig for oss å finne metoder for et godt samarbeid. Ved å møte foreldre med lite norsk kunnskaper kan det være vanskelig å finne en felles plattform og vi kan tolke de som uinteressert. Istedenfor å slå seg til ro med å ha definert foreldre som uinteresserte i samarbeid, må fokuset for personalet i barnehagen være å søke samarbeidsformer som bidrar til en god foreldredeltagelse fra alle foreldre. (Gjervan / Bleka / Andresen 2006: 97) - 5 -

Stortingsmelding nr.23 ( 2007/ 2008) trekker frem åpen barnehage i Fredrikstad kommune som et tiltak for minoritetsspråklig foreldre, der det er et rikt språkmiljø som bygger broer mellom de forskjellige kulturer. Videre blir det påpekt at bruk av konkreter, eks bilder, objekter osv i samarbeid mellom barnehage og hjem styrker begrepsutviklingen i begge språk. Det bør også bli lagt vekt på anerkjennelse og synliggjøring av språklig mangfold. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. (Gjervan ( red.) 2006: 40). For at alle foreldre skal få kjennskap til hva som gjøres i barnehagen må det bli formidlet på en tydelig måte. En god dialog mellom foreldre og barnehage er viktig for barnas hverdag. Dialogen må baseres på gjensidighet og respekt og en innsikt i hverandres tanker og livsverdener. Vi må være beviste på å møte foreldre forskjellig ut i fra kjennskap til om de er norske, flerkulturelle med lang fartstid i Norge, eller helt nye i landet. Vi bør raskt finne ut hva slags informasjon den enkelte foreldre trenger og legge tilrett for et godt samarbeid ut i fra hver enkelts ståsted. 2.2 Språkutvikling Barnehagen skal gjennom hele dagen legge til rette for språklig utvikling og begrepsforståelse. En god innfalsvinkel er læring gjennom sansene, se, føle, smake osv. Konkreter og bilder er også et godt hjelpemiddel vi bør være bevisste i å bruke. Rammeplanen legger også vekt på at vi skal ha et rikt og variert språkmiljø. Felles opplevelser gir en unik mulighet til å ha et felles utgangspunkt for kommunikasjon. Det blir lagt vekt på personalets holdninger, kunnskap og hvor viktig det er at de er gode språkmodeller. Det også viktig å ha varierte aktiviteter som fremmer språket, her har vi rike muligheter ved å ta i bruk fagområdene som er skrevet om i rammeplanen. Språk er viktig i samhandling med andre mennesker. Den har også betydning for dens følelsesmessige-, sosiale-, identitet-, og intellektuelle utvikling. Videre danner det felleskap med andre mennesker. Skal barn lære seg språk er det viktig at de føler det er nyttig for dem. Dette skjer gjennom at barn føler tilhørighet i fellesskap og samspill med andre barn og voksne. - 6 -

Cummings isfjellmetafor Cummins isfjellmetafor illustrerer to isfjell topper. Den ene isfjelltopp er språk 1 som er morsmål og den andre isfjelltopp er norsk. Her ligger overflate språk, konversasjonsferdigheter, språks flyt og mestring av språket i daglig samhandling med andre. Dette overflate språket lærer dem fort. Under hav overflaten på den skraverte feltet er det felles for begge språkene. Her ligger den intellektuelle utvikling. Det kan være f. eks logiske operasjoner resonneringsevner, evne til problemløsninger osv. Cummins mener at det er viktig å se hvordan de kognitive funksjonene er utviklet og ikke barn vurdere barnet ferdighetsnivå ut fra mestring av overflate språk. 2.3 Ulike samarbeidsformer Mangel teori handler om de ansattes frustrasjon over alt foreldrene mangler og ikke forstår. Kontekst teori handler om de ressurser de minoritetsspråklige foreldrene har som kan brukes for å bidra med noe til majoritetene som for eksempel internasjonale dager. - 7 -

Samspill teori handler å legge premissene for samarbeid i fellesskap gjennom dialog. Man er ikke alltid enige, men begge parter prøver likevel å finne en løsning som man kan være fornøyd med. 2.4 Morsmål Morsmål gir et viktig grunnlag for å lære norsk. Pedagoger bør derfor informere foreldrene om deres rolle som språktilegnelse for deres barn. Det at foreldrene forklarer, leker, tuller, sette grenser, stille krav, formidle verdier osv er viktige at det foregår på det språket som er naturlig for familien. Morsmål kan defineres som språket barnet lærer først, det språket en forstår best eller det språket barnet identifiserer seg med. (Gjervan red.)2006: 33) Kommuniser ikke foreldrene med barna sine på deres morsmål kan kommunikasjonen bli unaturlig og vanskelig. Det kan også føre til at foreldrene og barn snakker mindre, og at barnas brede begrepssystem svekkes. Det er derfor viktig at foreldrene bruker barnesanger, lek, regler og rim med bland annet tanke på språktilførsel til barna sine. Personalet holdninger til minoritetsspråklig morsmål er viktig. Barn er spesielt flinke til å tolke kroppsspråk og signaler. Det å gi dem anerkjennelse for at morsmålet deres også blir verdsatt på lik linje som norsk. Mange minoritetsspråklige får mye oppmerksomhet når de mestre det norske språket, og ingen positiv tilbakemelding når de snakker morsmål. Personalet bør være bevisst på å gi ros når minoritetsbarnet mestrer begge språk, altså norsk og morsmål. I et godt foreldresamarbeid må vi understrekke viktigheten av morsmålet og dens rolle i utviklingen av det å bli god tospråklig. 3.0 Praksis / Empiri Ved barnehagestart har de fleste barnehager en rutine på å sende ut et informasjonsbrev til foreldrene og barnet som skal begynne hos dem. Det vi har gjort før det minoritetsspråklige barna begynner i barnehagen, er å sende ut ett liknende velkomstbrev, men i tillegg har vi tatt bilder av barnehagen, personalet på avdeling, forskjellige leker, bue merket som barnet skal - 8 -

få, det kan være for eksempel en elefant, så når barnet kommer i barnehagen den første gangen, kan de kjenne igjen merket sitt på knaggen, på hylla, på badet hvor håndkle henger osv. Foreldrene har kanskje ikke norskspråklige kompetanse enda, så ved å bruke visuelle hjelpemidler som bilder, får både foreldrene og barnet en god og trygg start også før barnet har begynt, selv om de ikke mestrer språket. Om foreldrene har et godt utviklet norsk språk, er det uansett ingen ulempe med å bruke bilder. Det skaper alltid trygghet for barnet å kunne se noe konkret. Erfaringsmessig har vi fått gode tilbakemeldinger fra foreldrene på at de føler seg inkludert ved at de fikk informasjon som var forståelig ut i fra deres ståsted. Vi har hentet det meste av erfaringene våre fra åpen barnehage i Fredrikstad. I åpen barnehage er man så heldige at man har foreldrene til barna tilstede. De fleste som har brukt barnehagen har hatt gode norskkunnskaper, og derfor går tospråklighet hånd- i- hånd i mye større grad enn i en ordinær barnehage med grunnbemanning uten tospråklig assistent. Her kan de minoritetsspråklige foreldrene hjelpe til å støtte oppunder norsk språket med sitt morsmål, som er viktig for barnet som skal lære seg begge språk. Ved dagligdagse samtaler bruker vi de andre foreldrene som tolk hvis det er behov, og vi er veldig bevisst kroppsspråket overfor dem. Vi er likevel klar over utfordringen i møtet med foreldre som har svært dårlige/ ingen norskkunnskaper, og man her skal ha en litt dypere samtale enn om bare praktiske gjøremål. Når utfordringen byr seg, må vi innhente tolk. I åpen barnehage begynte vi å bruke konkreter fra Snakkepakken i samlingsstund. Noe av innholdet der, følte vi var litt utydelig i forhold til læring av begreper/ nøkkelord, så vi har utarbeidet vår egen metode som i hovedsak består av bilder av nøkkelordene.(vedlegg nr.2-17) Nøkkeltemaene vi startet med var som tidligere nevnt mat, tur og klær. I barnehagen hang vi opp en sponplate på 90cm*60cm som vi kledde med filtstoff så det ble en tavle. På baksiden av bildene hadde vi festet borrelås, så når vi skulle på tur, hang bildene av skogen, sekk, drikkeflaske, matboks med mat, eventuelt skift, hvis barnet trenger det, på tavla dagen før turdagen. I tillegg til bildene på tavla har vi begrepet til bildet skrevet på norsk og på arabisk. En - 9 -

utfordring vi fikk når vi skulle få oversatt det norske ordet, var å finne ordet på arabisk. Vi har brukt en internettside, som oversatte det norske ordet vi skrev, men vi klarte likevel ikke å finne alle begrepene. En grunn til dette kan være at de rett og slett ikke har noe ord på arabisk for cherrox, eller votter. Vi har en tanke om hvis man mulighet, kan man ta kontakt med tolk eller morsmålsassistent, som kan hjelpe til med oversettelsen. I arbeidet med denne oppgaven hengte Åpen barnehage opp tall med arabisk skrifts språk under. De arabisk talende mødrene så dette og lyste opp. Det ble også en samtale rundt dette, og at det på arabisk er flere skriftspråk. Dette styrker teorien fra se mangfold om at når vi legger til rette for at kommunikasjonen med de minoritetsspråklige foreldre skal fungere, vil man også få mer tilbake fra foreldrene. Samme dag som vi henger bildene på tavla, har vi tatt fram de samme konkretene som på bildene, og fysisk tatt og sett på de i samlingsstund. Vi gjentar begrepene som også står på bildene, men i tillegg til å få sett, får de også nå ta og kjenne på tøyet. Det er kanskje en selvfølge for oss hva ull er, men man kan ikke ta det for gitt at en mor fra Irak vet hva forskjellen på en vanlig bomullsbukse og ullbukse er. Vi ser viktigheten av å ikke ta noe for gitt, men gi de erfaringene vi kan. Er det andre arrangementer i barnehagen, som foreldrene ikke trenger å ha med noe til, men likevel bør vite litt om, er det viktig at vi dokumenterer prosessen i forkant. Dette er en lærerik og nyttig måte å få innføring av begreper knyttet til de eller den aktiviteten som skjer i løpet av barnehage dagen, og de minoritetsspråklige barnehagebarna får samme mulighet som de norskspråklige barna. Under måltidet er foreldre og barn samlet rundt bordet. Her har vi ulike påleggslag og knekkebrød, brød og melk som de kan velge mellom. En gang i uka har vi samlingsstund knyttet til dette temaet etter måltidet. Vi har tatt bilder av pålegg, brød og drikke i forkant, og disse bruker vi i hver samling, og her er det også mulighet for å utvide sortimentet etter hva som passer for barne / foreldre gruppa. Barna kan sammen med forelderen/ ene snakke om hva de spiste under måltidet, og finne igjen dette på bildene. Også her har vi begrepet på norsk og arabisk, knyttet til bilde. Vi henger opp navnet på barnet og forelderen sammen på tavla, og under henger vi opp for eksempel melk, brød, ost, leverpostei, som de hadde spist i dag. Dette gjør vi med alle som er der den dagen, og som ønsker det, slik at man resten av dagen kan se på tavla og repetere begrepene. Her ser vi også viktigheten i forhold til religion. - 10 -

F. eks muslimer som ikke skal ha svin eller bare halal - kjøtt. Ved å være bevisst og, vise at det er greit, kan vi synliggjøre at vi respekterer kulturen deres. Vi bruker bildene om klær når vi opplever kommunikasjonsutfordringer i forhold til hva barnet trenger av klær til de ulike årstidene i barnehagen. Som de andre bildene kan foreldrene se tøyet, i tillegg har de muligheten til å lese det på sitt morsmål og på norsk. I en periode kan vi i også legge frem konkretene til temaet vi har, for eksempel klær, for å vise nye foreldre som kommer. I barnehagen har vi lagd en stor dukke i papp som vi har hengt opp i grovgarderobe. I samlingsstund har vi en stor mimedukke som vi kan ta våre armer inn i dens armer. Pappdukken har vi tegnet opp forskjellige klær til, så vi kan sette/ kle på den hva den trenger til de forskjellige værforholdene og årstidene. Her deltar barna/ foreldrene aktivt på egenhånd, og de minoritetsspråklige og norskspråklige samarbeider om hvilke klær den trenger. Vi ser at gjennom samarbeid med andre barn og voksne øker begrepsforståelsen og språket utvikler seg gjennom erfaringene de gjør sammen. Ved siden av dukken henger tavla, og der henger bildene med norsk- og arabisk skriftspråk, slik at de enkelt kan finne fram til begrepet som hører til det klesplagget som skal på dukka. På denne måten lærer de seg begrepene, men de får i tillegg et innblikk i hvilke typer klær barna faktisk trenger i en norsk barnehage. Dette bidrar igjen til at barna får statusoppfatning. Mimedukka bruker vi for å ta temaet klær litt videre, med bruk av konkreter. Den voksne repeterer de samme begrepene som vi har på bildene, når han/ hun kler på dukka. Den minoritetsspråklige voksne sier det på sitt morsmål, slik at man igjen får repetert begrepene på norsk og morsmålet. Vi opplever at når de minoritetsspråklige barna og foreldrene først kommer til barnehagen, vil de fleste barna være i nærheten av mamma eller pappa de første ukene. I samlingsstund betyr det at de i den første tiden observere de voksne i barnehagen som rollemodeller, både i kroppsspråk og i det muntlige språket. Så selv om vi kan tenke om vi gjør det tilfredsstillende nok for disse barna og foreldrene, vil de med tiden når de opplever trygghet, dra nytte av all den erfaringa de fikk fra starten av. - 11 -

Etter en tid kommer foreldrene til oss i barnehagen og forteller at barna har samlingsstund for foreldrene hjemme, hvor de nettopp tar fram en dukke som de kler av og på, og prøver seg fram med begrepene på begge språk. Barnehagene i Fredrikstad kommune er lovpålagt å gjennomføre en TRAS observasjon på alle 4- åringene, men skjemaene i TRAS kan gi feil utgangspunkt for de minoritetsspråklige barna. Det kan hende de har mange begreper på sitt morsmål inne, men som de ikke har utviklet tilstrekkelig på norsk enda, derfor vil det slå negativt ut for disse barna. Vi savner et bedre kartleggingsverktøy som kan erstatte dette for de minoritetsspråklige barna. I dialog med foreldrene finner vi ut hvilke begreper barnet kan på sitt morsmål, og ut i fra observasjoner i for eksempel lek og samlingsstunder finner vi ut mer om barnet og deres språkferdigheter. Vi bruker i tillegg boka Mine første 1000 ord og ut i fra den har vi en rekke språkstimulerende materiell som språkeske, temaposer og eventyrkoffert. Dette har vi fått gode tilbakemeldinger fra PPT som ett verktøy til de minoritetsspråklige barna. De nøkkelbegrepene vi har for eksempel til tur dag har vi samlet på et A4 ark, slik at i forkant av tur dagen får foreldrene med seg dette hjem, hvor de kan se bildene. Vi har fylt inn det norske begrepet, og de kan fylle inn begrepet på sitt morsmål. Dette er de samme som henger på tavla og som vi har gått igjennom i samlingsstund og ellers dagen før tur. Begrepene forandrer seg ut i fra vær og vind, og er det begreper som gjentar seg stadig, sender vi ikke med disse om og om igjen med foreldrene. Likevel opplever vi at dette er en fin måte å samarbeide med foreldrene på i åpen barnehage, da det er stadig nye som kommer innom og trenger og få erfaring om akkurat dette temaet. 4.0 Drøfting Vår drøfting går ut på at vi som barnehagepersonale skal kunne møte de minoritetsspråklige foreldrene med respekt. Da må vi ha verktøy til å hjelpe oss med dette. Bruken av morsmålslærere og tolk kan også ses på som slike verktøy, men i mangel på dette må man ha andre verktøy som fungerer i hverdagen. I prosessen med vårt arbeid i å utarbeide bilder og konkreter har vi snakket mye om bruken av tolk i kommunikasjonen med de minoritetsspråklige foreldrene. - 12 -

Vi ser at det kan være vanskelige å få tak i tolk og vi kan ikke bruke dem i det daglige. Få barnehager i Fredrikstad har morsmålslærere/ tospråklig assistent i barnehagen. Derfor blir det viktig å bruke konkreter og bilder for å ha en start, et utgangspunkt for et godt uformelt foreldresamarbeid. Vi har delte erfaringer med bruk av tolk og morsmålslærer/ tospråklige assistenter. I et lite samfunn kan foreldrene og disse fort ha større kjennskap til hverandre enn ønskelig. Noen er proffe og legger det til siden mens andre kan blande kortene. Dette må vi ha i bakhodet i samarbeidet med disse, og gjøre dem oppmerksomme på taushetsplikten. Vi har fra før erfaring med at det står mye om bruk av konkreter og bilder i forhold til å styrke språket generelt hos barnehagebarn, men vi savner teori som sier noe konkret om dette i forhold til de minoritetsspråklige barna. Enda mindre teori finner vi i forhold til bruken av dette i kommunikasjonen med de minoritetsspråklige foreldrene. Men vi finner masse teori som sier noe om viktigheten av at barnehagen møter de minoritetsspråklige foreldrene med respekt, og legger til rette for at en god dialog skal kunne finne sted og fungere. For at barn skal ha gode forutsetninger for læring er foreldrene en viktig ressurs. Derfor er foreldersamarbeidet viktig. Personalet bør legge stor vekt på å fortelle foreldrene om temaer som er relevante i barnehagen til en hver tid. Dette for at foreldre igjen kan forklare barna på sitt morsmål. Det er personalets ansvar for at et slikt arbeid fungerer. Her må vi også være bevist på metoder vi bruker for å knytte et slikt samarbeid. Ved bruk av kommunikasjonsstøtte som bilder og konkreter som blir brukt ovenfor både foreldre og barn, vil det bygges en bro mellom barnas barnehage hverdag og hjemmet. Dette er en metode som øker mulighet for forståelse og delaktighet, og en måte å vise at barnehagen ønsker samarbeid med foreldrene. Minoritetsspråklige som begynner i barnehage starter med forskjellige utgangspunkt med tanke på språk. Det er individuelle forskjeller på hvor mye morsmål og norsk de kan når de begynner. Noen kan mye morsmål og lite norsk, og andre kan noe morsmål og ikke noe norsk, mens andre igjen kan mye morsmål og mye norsk. Det er også avgjørende hvor lenge de har bodd i Norge og om minoritetsspråklige har omgang med norskspråklige miljøer. For de minoritetsspråklige som har barn i barnehagen og ikke kan noe norsk, kan det oppleves som skremmende å ikke bli forstått eller ikke å forstå det som blir sagt. - 13 -

Minoritetsbarn er avhengig av at personalet tilrettelegger for språkutvikling for dem. Det er en del språkutviklingsverktøy som kan benyttes. Vi er opptatt av å bruke konkreter. Ideen har vi tatt fra snakkepakken, og videre utviklet den. Ved å bruke konkreter ønsker vi å bidra til å stimulere språkutviklingen til de minoritetsspråklige barna og foreldrene. De minoritetsspråklige lærer seg nye begreper gjennom konkretene både på norsk og morsmål. I første omgang ønsker vi å lære hverdagslige begreper. Dette vil gi grunnlag for å forstå og bruke språket. Vi ønsker å lære språk gjennom lek og fantasi slik at det blir gøy for minoritets barn å tilegne seg språk. Gjennom gode opplevelser og mestring ønsker vi at minoritetsbarn blir motivert til å lære mer. Her må personalet være bevisst på å trekke minoritetsforeldrene inn, og bruke dem aktivt. Åpen barnehage på Sellebakk har god erfaring med dette. Er dette noe andre barnehager kan dra erfaring fra? Når og hvordan vi møter de minoritetsspråklige foreldrene og barna er en viktig del av det videre samarbeidet. Vi tror mange barnehager, spesielt de som har/ har hatt mange minoritetsspråklige barn, er godt i gang med denne tenkingen, men likevel er det nok mange som har en lang vei å gå. Ved å være føre var, f. eks når barnet har fått barnehageplass, bør vi sende ut ett velkomstbrev der det følger med bilder av barnehagen, personalet som jobber der osv. Flere minoritetsspråklige foreldre kan være skeptiske til det å la barnet begynne i barnehagen, da det er store kulturelle forskjeller. Å legge til rette for at foreldrene skal få en positiv opplevelse av oppstarten i barnehagen, er viktig. Etter at barnet har kommet til barnehagen, har styrer / ped.leder ansvar for å få kartlagt barnets bakgrunn, kulturelle kapital. Etter noen dager med innkjøring er det gjerne satt av tid til en første samtale. Her tenker vi det er viktig at vi som jobber i barnehagen er bevisst på å finne ut hvem barnet er, og hvem familien er. Hvor kommer han fra? Hvilket språk som er hans morsmål? Hvor han er født? Hvor lenge har han bodd i Norge? Evt. traumer? En annen grunn til at det er viktig å få kartlagt familien og deres bakgrunn, er om foreldrene er analfabeter. I et slikt tilfelle må man være sensitive og tenke nye veier for samarbeid, for eksempel bruk av bilder og konkreter. Ved å ha innsikt i familiens kulturkapital vil personalet få mulighet til å påse at ikke barna kommer i lojalitetskonflikt mellom barnehagen og hjemmet. Jo mer kunnskap man har om hjemmet, jo bedre og tryggere blir personalet til å møte og samarbeide med - 14 -

minoritetsspråklige foreldre. Ved å møte de nye utfordringene som preges av mangfold blir personalet rusta til å møte nye krav. Vi leste en historie i Se mangfold ( vedlegg nr.1), som er ganske beskrivende for hvor viktig denne metoden med bruk av bilder og konkreter sammen med både tale og skriftspråk, er for å tilegne seg norsk kunnskaper for de minoritetsspråklige foreldrene. En av oss har opplevd noe liknende da hun var på et kurs om snakkepakken. Der begynte foredragsholderne å fortelle et eventyr på finsk, og ingen skjønte noen ting. Etterpå tok de frem konkreter mens de fortalte eventyret en gang til på finsk, og først da fikk tilhørerne en forståelse av historien. Vi opplever at det ikke er kartleggingsverktøy til bruk for de minoritetsspråklige barnehagebarna i Fredrikstad kommune. Vi har sett på ulike kartleggings-/ observasjons metoder som TRAS, Alle med og Askeladden og ut ifra de minoritetsspråklige barnas kulturkapital, føler vi det blir urettferdig å teste dem på lik linje som de norske barna. Dette på grunn av at de norske barna har både kultur og språk som samsvarer med de verdier og holdninger som disse verktøyene springer ut i fra. Her tror vi det er viktig å gå sammen med foreldrene i et samarbeid hvor vi får vite hva barnet kan om sin kultur og sitt morsmål, og sammen finne ut av hvilke kunnskaper barnet innehar og på hvilken måte de får brukt denne i hverdagen. Til dette samarbeidet har vi gode erfaringer og også tilbakemeldinger på å bruke boka De første 1000 ord fra Snakkepakken. Det som blir viktig for oss er å se barnets kulturkapital om den er norsk, dens egen eller en sammenblanding av identiteter. Våre holdninger må vi da legge til side, da disse kan være basert på en mangelteori. Kommer de i konflikt med norske verdier og holdninger, hva gjør vi da? Det vi føler blir viktig, er å ha en foreldresamtale. Men hva gjør vi hvis foreldrene ikke ønsker å samarbeide? Vi har i både teoridel og praksisdel om det å møte foreldrene med respekt og lydhørhet. Ut ifra samspillteorien tenker vi for vår del at når vi bruker bilder og konkreter for å vise dem vår kultur, kunne det vært en ide å sende med dem kamera hjem for å ta bilde av det de synes er viktig, og det vi bør vite om dem? Ved å gjøre det, åpner vi for respekt og tillit og kanskje det vil hjelpe oss i andre situasjoner som er mer følelsesladet. Det som blir viktig for oss er å trekke de inn i det daglige, og ikke bare når det er for eksempel internasjonale uker. Klarer vi ikke det, mister vi fokuset fra samspillteorien og samarbeidet går over i en kontekstteori. Her tror vi dessverre at mange barnehager er, og at de tror de gjør nok i forhold til foreldresamarbeid til de minoritetsspråklige. - 15 -

Vi valgte å sette fokus på mat, tur og klær. Det er der barnehagen ofte kommer opp i kultur konflikter. Det er viktig å ha klarert med foreldrene om f. eks innkjøp av halal - kjøtt, hvordan gjør vi det rent praktisk? Når det gjelder mat viser vi fram våre mattradisjoner i bilder. Kanskje vi skal få foreldrene til å ta bilder av den maten som de er kjent med i hverdagen. Da kan barnehagen lære seg å lage noen enkle retter, som de minoritetsspråklige barna er fortrolig med. Når vi tar bilder av klær er det viktig å være konkret på en del plagg. Det er forskjell på tykke hansker/ votter og vanter. Vis foreldrene forskjellene konkret. At foreldrene kan få et forhold til forskjellene på vanlig undertøy og ullundertøy blir også viktig. Forklarer vi foreldrene/ viser bilder/ konkreter håper vi at man skal slippe noen uheldige situasjoner. Uansett må foreldrene få ros når de prøver så godt de kan. Er det så farlig at ett barn får være inne når de ikke har de klærne de skal? Kan barnehagen låne dem klær? Kanskje foreldrene har blandet/ ikke forstått hva barna skal ha på seg? Kanskje de rett og slett ikke skjønner vitsen med å gå ut i kulde og regn. Dette er områder som det er viktig at barnehagen tar tak i og snakker med foreldrene om. Kanskje man må bruke bilder for å få en forklaring på hva foreldrene tenker om det å være ute i allslags vær, dette er et utviklingsarbeid. Tur har vi også tatt for oss. Mange barnehager har tur dag hvor foreldrene skal pakke sekk med mat, drikke og evnt skift. For det første tar det tid å komme inn i tur dag rutinen, og alle og enhver kan være usikre på hva som skal være med. I starten bør barnehagen legge fram konkreter sammen med bilder, og vise foreldrene dagen før en tur dag hva som skal være med i sekken. Etter hvert kan det bare henges opp bilder i forkant. Ønske for en god kommunikasjon mellom barnehage og hjem kan styrkes der bilder og konkreter blir brukt fra begge sider. Vi respekterer hverandre! 5.0 Konklusjon Vi ser at i åpen barnehage er samarbeidet med foreldrene åpent og tillitsfullt, tross språkforskjellene. Vi har hatt mange tanker om hvorfor det? Erfaringsmessig er forskjellene store i barnehagene, men i åpen barnehage er foreldrene mye mer delaktige. Ved hjelp av bilder og konkreter kan man forhindre en del språkbarrierer og misforståelser. Det er store forskjeller i de ordinære barnehagene i hvor langt de har kommet i tankeprosessen i hvordan å imøtekomme minoritetsspråklige. Det kan være flere grunner til dette, bla er det mange som har få til ingen minoritetsspråklige barn. Hva skjer da med disse foreldrene hvis personalet - 16 -

ikke har noe kjennskap til flerkulturelt pedagogikk? Holdningene til personalet har også stor betydning i samarbeidet med de minoritetsspråklige foreldrene. Ser vi de som et problem eller en ressurs? Vi må også ha i bakhodet at foreldrene kan ha delte meninger om bruken av bilder og konkreter, da de kan føle de mestrer språket godt, og ikke ønsker denne hjelpen. Det viktigste er at vi finner en måte å samarbeid på, og er lydhøre overfor deres ønsker og behov. Det handler om å respektere den andres synspunkter og finne løsninger på utfordringer som partene kan akseptere eller godta. Dette er et utviklingsarbeid, og bildearkivet utvides etter behov. Vi kan ta utgangspunkt i temaer som hver og en barnehage har, høytider, følelser osv. Vi har i vår oppgave brukt arabisk skriftspråk, da dette var aktuelt for de barna vi har kjennskap til i våre barnehager. Har vi andre nasjonaliteter, bruker vi morsmålet til disse sammen med det norske skriftspråket. En av utfordringene vi ser ved dette arbeidet, er at vi kan møte på forskjellige dialekter og forskjellige språk i et og samme land. Dette gjelder både uttale og skriftspråk. Ikke alle i gruppa har hatt muligheten til å utføre arbeidet i sin barnehage, da de ikke har minoritetsspråklige foreldre på avdelingen. Men vi ser på oss selv som ressurspersoner i forhold til å hjelpe andre i vår barnehage, som kan møte på utfordringer i samarbeid med minoritetsspråklige foreldre. Videre arbeid av dette prosjektet blir å være bevisst og bruke bilder og konkreter gjennom hele barnehageåret, og ikke bare til spesielle anledninger. Vi ønsker også og gjøre personalet i våre barnehager bevisste på samspillteorien, og viktigheten av denne i samarbeidet med de minoritetsspråklige foreldrene. - 17 -

6.0 Litteraturliste : Gjervan(red.) Temahefte om språklig og kulturelt mangfold Kunnskapsdep., 2006 Gjervan, Andersen og Bleka Se mangfold, perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Cappelen, 2006 Hauge, An- Magritt Den flerkuturelle skolen Universitetsforlaget, 2004 Nordgren, Mona Bordieus kapitalteori som analyseredskap for skolen i møte med utfordringer knyttet til likeverdig oppleæring for minoritetsspråklige Kompendium nr.1 Nordgren, Mona Tospråklig utvikling og andrespråktilegnelse. Kompendium nr.4 Plan for språkstimulering i barnehagane i Seljord. Grunnmodell for systematisk språkstimulering Rammeplan for barnehagen St.melding nr.14. Om foreldremedverknad i grunnskolen Kunnskapsdepartementet, 1997/1998 Stortingsmelding nr. 23. Språk bygger broer. Kunnskapsdepartementet 2007/2008. http://lexin.no/lexin.html?ui-lang=nbo&dict=nbo-ara-maxi&checked-languages=n&checkedlanguages=ara - 18 -

Vedlegg 1 En mor har sittet og sett på samlingsstunden på avdelingen til sønnen. Den voksne har med seg en stoffpose i mange flotte farger. Hun sier at det er en eventyrpose. Hun tar ut en og en ting fra posen mens hun forteller et eventyr. Barna er tydelig fascinert av alle tingene som kommer opp fra posen og blir en del av fortellingen. Moren sukker i det hun skal gå og sier farvel til en av de voksne: Jeg skulle mye heller vært her og lært norsk enn på den skolen jeg går ( Se mangfold, s119) - 19 -