FLERKULTURELL PEDAGOGIKK I BARNEHAGEN

Transkript

1 FLERKULTURELL PEDAGOGIKK I BARNEHAGEN OPPGAVE AV: Hanne Svensen & Trond Ludvigsen Lurvelegg barnehage Helga Synøve Kasene

2 INNHOLD Forside side 1 Innhold side 2 Innledning side 3 Problemstilling side 4 Foreldresamarbeid side 4 Praktisk opplegg side 5 Teori side 6 Drøfting side 9 Litteraturliste side 11 2

3 Innledning: I gruppa vår er alle enige i at vi må skape et pedagogisk miljø som fremmer integrering og toleranse, og som gir en god utvikling for det enkelte barn uavhengig av barnets nasjonalitet. Derfor er det svært viktig at vi har god dialog med foreldrene for å fremme dette. Barnehagelovens formålsparagraf 1. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem ( Barnehageloven 2005 s. 5 ) Barnehageloven omhandler barnehagen som pedagogisk virksomhet, og i barnehagens innholdsparagraf 2, står det i første avsnitt at Barnehagene skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver ( Barnehageloven 2005 s.5 ) Av dette kan vi se at foreldresamarbeid er en lovpålagt og viktig oppgave. Når barnehagen satser på tiltak for å øke samarbeidet med foreldrene er dette tydelig innenfor barnehagens samfunnsmandat. Rammeplanen utdyper samfunnsmandatet ved å henvise til at samfunnet er mer sammensatt nå enn før. Barnehagen skal gjenspeile at den har barn og foreldre fra mange land og kulturer. Barna skal få støtte, oppleve omsorg, lek og læring ut fra seg selv som individ og ut fra sin egen kulturelle bagasje. Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. (Rammeplanen 2006 s. 18.) Barnehagen er et sted hvor alle er individer, og alle familier skal møtes med respekt for sin kultur. Å legge vekt på det som er felles, samtidig som å være klar over ulikheter er med på å utvikle forståelsen for at alle er som de er. 3

4 Barn er ikke opptatt av andre barn fordi de kommer fra ett annet land, en annen kultur eller har en annen hudfarge. Barn leker med barn fordi de leker sammen, og på den måten utvikler vennskap. Personalet må legge til rette for at det i barnehagen blir utviklet i en positiv nysgjerrighet retning overfor ulikheter i andres kulturer. Det er et ansvar de voksne har i barnehagen overfor alle foreldre, og gjøres gjennom aktivt foreldresamarbeid. Av erfaring har vi sett at det kan være vanskelig å komme inn på foreldre av minoritetspråklige. Vi som jobber i barnehage og skole, får stadig nye utfordringer ved at innslaget av barn fra andre land og verdensdeler er sterkt økende. Derfor er vi meget glad for at vi nå får god kunnskap gjennom tilbudet av denne utdannelsen. Det er stor forskjell på foreldre. Noen er det lett å komme i kontakt med, mens andre forsvinner ut av barnehagen så fort de har levert barnet. Personalet i barnehager har derfor store daglige utfordringer når det gjelder foreldresamarbeid. I vår barnehage har vi erfart at det har vært vanskelig å få minoritetsforeldre aktive i barnehagen. De er raske i hente/bringesituasjoner, møter ikke opp til foreldremøter, samtaler, sommerfester, foreldrekaffe eller dugnader. Ofte har norske foreldre spurt om hvorfor ikke minoritetsforeldrene stiller opp når barnhagen arrangerer noe. Vi valgte derfor å se nærmere på hvordan vi i vår barnehage kan oppnå et tettere og bedre foreldresamarbeid slik at foreldrene til minoritetspråklige knytter et tettere bånd til sin barnehage. Vi kom frem til følgende problemstilling: Hvordan kan vi få de minoritetspråklige foreldrene mer aktive i barnehagens samfunn? Foreldresamarbeid: Et samarbeid mellom mennesker som i respekt for hverandres forskjellige kunnskaper, ferdigheter, egenskaper, erfaringer og holdninger arbeider mot samme mål på grunnlag av en felles sum av ressurser ( Samarbeid med foreldrene er meget viktig, spesielt til minoritetsforeldrene. For dem er barnehagen ofte et ukjent begrep. Det blir flere og flere minoritetsbarn i barnehagen. 4

5 I vår barnehage har det vært økende fra år til år siden oppstart i Mange foreldre er skeptiske til barnehagen, spesielt ser vi at mødrene er skeptiske. Vi har erfart at mødre heller ønsker å ha barnet hjemme istedenfor i barnehagen. Personalet har derfor store utfordringer for hvordan vi skal få foreldrene til å få et annet syn på barnehagen. For å sikre et godt samarbeid mellom personalet og foreldre, må man ha en klarhet i de ulike rollene i samarbeidet. Barnehagepersonalet har et yrkesmessig ståsted, de forvalter en profesjonalitet gjennom sin formal og/eller realkompetanse. De utøver et fag og de har et mandat gjennom barnehagens styringsdokumenter. De møter foreldre i kraft av den personen de er og med den stillingen de har i barnehagen, det være seg styrer, pedagogisk leder, tospråklig assistent, assistent eller støttepedagog. (Gjervan, Andersen, Bleka, s. 96) Når vi skal ta imot nye flerspråklige barn og familiene deres, er det viktig å fokusere på noe vi har felles, nemlig at barnet skal få oppleve trygghet og en hverdag med utvikling og utfordringer til barnets beste. Her må vi være varsomme, da det er varierende oppfatninger på hva minoritetsforeldre og vi synes er til det beste for barnet. Praktisk opplegg: Tiltak 1: I vår barnehage har vi egen minibuss med fast sjåfør som bringer og henter barn til barnehagen. Det er et tilbud som ofte blir benyttet av minoritetsspråklige familier. Vi har spesielt en minoritetsspråklig gutt som bruker dette tilbudet fast og det gjør at vi får liten kontakt med familien. Bussen går ikke på fredager fordi vi ønsker at alle foreldre skal komme innom barnehagen en dag i uka, slik at vi får pratet og gitt nødvendig informasjon. Dessverre velger de ofte å ta fri denne dagen. Foreldrene har lite norskkunnskaper, så meldingsbok og telefonsamtaler som er prøvd ut som kontaktmidler har fungert dårlig. Vi har nå forsøkt med en bildebok som tiltak, for å få bedre kontakt med foreldre og for å gjøre de mer kjent med vår hverdag. (se vedlegg, billedbok) Vi mente det var viktig å ufarliggjøre barnehagen, så de kunne føle mer trygghet når de kom til oss. Vi tok bilder av alle ansatte, alle rutinesituasjoner og spesielle opplevelser som for eksempel 17.mai feiring, karneval m.m. Vi skrev en liten forklaring til hvert bilde. Billedboka som kontaktmiddel har fungert optimalt. Dette har resultert i, at foreldrene spør etter flere bilder, kommer innom barnehagen en gang i blant, og tar seg god tid når 5

6 de først er innom barnehagen. En bonuseffekt er at barnet selv har utviklet sin tospråklige utvikling da han kan kommunisere om bildene hjemme og i barnhagen. Tiltak 2: Det andre tiltaket vi har gjennomført var en tettere oppfølging av minoritetsforeldrene. I ukene før sommerfesten og 16. mai feiringen i barnehagen inviterte vi foreldre til vår barnehage hvor de lagde mat fra sitt hjemland. Retten de serverte het Briani, en rett bestående av mye grønnsaker, ris, oksekjøtt og stekte mandler. To foreldre tilbrakte flere timer på kjøkkenet hvor noen av barna fikk se hvordan retten ble tilberedet. Vi fortalte i samling om maten og pratet om hvilke grønnsaker og kjøtt vi skulle spise, og hvilket land maten kom fra. Barna spiste seg gode og mette, og dette er noe vi bør gjøre oftere. Vi opplevde at minoritetsbarna og spesielt barna av de foreldrene som lagde maten virkelig vokste på dette. Barna var stolte av at mamma var i barnehagen og lagde maten. Tiltak 3: Det tredje tiltaket var at flere minoritetsforeldre ble spurt om å bidra med å bake kaker fra sine land til 16. mai festen. De ble invitert ansikt til ansikt og fortalt at barnehagen skulle feire 17. mai med tog, kaker, lodder og fest. Resultatet av dette var at samtlige barn hadde familierepresentanter tilstede i barnehagen denne dagen. Tidligere har vi kun lagt ut felles invitasjon til alle foreldre. Da har det vært slik at ingen minoritetsforeldre stiller opp, men denne gangen møtte samtlige foreldre opp. Dette viser at vi må forklare og invitere mer personlig enn brev i hylla til minoritetspråklige foreldre. Teori: Rammeplanen sier i punkt 1.6 Samarbeidet med barns hjem: I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra 6

7 ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. (Rammeplanen 2006, s. 15) I tillegg til loven har vi har satt oss inn i Bourdieus kapitalteori og minoritetsspråklige familier. Her er det teori om klassestruktur. Begrepet lagdeling eller klasse viser til at grupper av mennesker skiller seg fra hverandre ut i fra hva de besitter av rikdom, makt eller andre ressurser som høyere utdanning. Slike forutsetninger i familiene har betydning for hvordan barn tilpasser seg den formelle sosialiseringen i barnehagen. Kunnskap om klassestrukturen er nødvendig for pedagogikken. Det er viktig å ha kunnskap om hvordan sosial ulikhet reproduseres i et samfunn. Barnehagen og skolen er institusjoner som bidrar til reproduksjon av slik ulikhet. Barnehagen og skolen er et resultat av den etniske norske middelklassens behov og preges således av deres kultur. Dette er viktig fordi barnehagen tar imot barn med ulik sosioøkonomisk og sosiokulturell bakgrunn. Barnehagen vektlegger verdier, normer og koder som domineres av familier med etnisk norsk bakgrunn og familier som har høy utdanning. Disse gruppene innehar den nødvendige kapital som er gangbar i barnehagen. Den norske majoriteten definerer hva som utgjør kulturell kapital i skolen. På grunnlag av den kulturelle kapitalen i barnehagen blir barna sosialisert, evaluert, rangert og sortert. De barna som gjennom primærsosialiseringen er fortrolige med den kulturelle kapitalen som barnehagen formidler har derfor et fortrinn. De får en konkurransefordel gjennom hele utdanningssystemet og i konkurransen på arbeidsmarkedet. Barnehagen og skolen kan dermed medvirke til å forsterke ulikheter i samfunnet. Bourdieu mener at vi alle fødes inn i et samfunn av strukturer som legger føringer på våre valg. Han introduserer oss for begrepene: habitus og kulturell kapital. Habitus er det hvert enkelt individ har med seg i ryggsekken og som vi tar i bruk innenfor samfunnets strukturer. Habitus uttrykker den enkeltes kapital. Kulturell kapital ses på som det mennesker oppfatter og aksepterer som verdifullt innenfor sin kultur. Bourdieu snakker om sosiale klasser av mennesker ut fra to kriterier. Økonomisk kapital som er tilgang på materielle verdier. 7

8 Kulturell kapital/ symbolsk kapital som er utdanning og språk. ( Bourdieus kapitalteori og minoritetsspråklige familier, kompendium fra Mona Nordgren) Kulturell kapital må ifølge Bourdieu forstås som kunnskaper, handlinger, tradisjoner etc. som vi har erfart og tilegnet oss gjennom vår sosiale historie. Tiltak 2 og 3 viser at barnehagen satset på tiltak etter den kulturelle kapitalen, som viste at praksis bekrefter teori. Den symbolske kapital må forstås som de symbolske uttrykk for den kulturelle kapital. Symbolske uttrykk er ofte verbale uttrykk, men uttrykkes også som rituelle handlinger som dans, måter å si ting på eller det kan være gester for å uttrykke følelser, måter å hilse på etc. Symbolsk kapital kjennetegnes ofte i form av skriftspråk, fagspråk med mer. Denne kapital forvaltes av utdanningssystemet og blir en slags vare som menneskene får tilgang til dersom de har den riktige valutaen, altså språkkompetanse. Dette er en valuta som igjen gir kunnskap. Symbolsk kapital skaper endringsmuligheter og fornyelse fordi språkkompetanse gjør mennesket i stand til å reflektere over sin habitus. Bourdieu mener kjennskap til menneskets livshistorie, det vil si dets kultur, oppdragelse og livsbetingelser er viktig for å kunne forstå dets handlinger. Han er opptatt av de ulike posisjonene menneskene har i ulike felt. Disse posisjonene avgjøres av markedsverdien, det vil di menneskenes ressurser og disposisjoner i det enkelte felt. Hvorvidt minoritetsspråklige barn skal lykkes i barnehagen blir derfor avhengig av i hvilken grad de får mulighet til å tilegne seg symbolsk og kulturell kapital, i uformelle miljøer utenfor barnehagen og innenfor barnehagens pedagogiske tilrettelegging. Tiltak 2 og 3 ga en effekt av at barna ble stolte av sine foreldre. De fikk en annen rolle i barnegruppa og ble sett på en positiv måte av de andre barna. Et fordrag av Kari Spernæs ga oss innblikk i Berlingers ulike samarbeidsformer. Mangelteori: Her er det mye om hva foreldrene mangler og ikke gjør. Kontekstteori: Personalet ser at foreldrene har ressurser som kan brukes i barnehagen når vi som barnehage trenger det. Samspillsteori: Dette er det reelle samarbeid med dialog i samtalen mellom foreldre og personalet. Vi har en anerkjennende væremåte i forholdet til foreldrene. ( Berlinger 1992) 8

9 Enn anerkjennende væremåte er et mål for all menneskelig samhandling, og et etisk ideal for alle menneskelige møter. Løvlie Shibbye viser i sin bok En dialektisk relasjonsforståelse(2002) til aktiv lytting, forståelse, aksept, respekt, toleranse, tillit og bekreftelse som væremåter som er betydningsfulle for anerkjennelse. Anerkjennelse forutsetter at vi ser på den andre som et subjekt, som et likeverdig menneske. I tiltak 1 med billedboka valgte vi å ha fokus på foreldrene etter samarbeidsteorien. Vi har fått til et reelt samarbeid hvor det er god dialog. Drøfting: Knyttet til barnehageloven og rammeplanen har vi gjennom tiltakene forsøkt å møte foreldrene med respekt og lydhørhet. Vi ønsket å gi dem mer kunnskap om vår hverdag, så de skulle få større trygghet til barnehagetilbudet barna deres får. Ved å vise til Bourdieus kapitalteori kan vi se at våre tiltak kan være med å øke foreldrenes kapital. De får økt kunnskap om barnehagen som gir de bedre utgangspunkt for å delta i vår barnehagehverdag. Tiltakene vi har gjennomført kan være med å endre barn og foreldrenes habitus. Habitus er det innhold vi bærer med oss og vår sosiale arv. De sitter med sine erfaringer fra sin oppvekst hvor barnehage mest sannsynelig er ganske fremmed. Vi føler vi har fått bedre kontakt med foreldre og har flere samtaler med dem. De får mer trygghet til barnehagen som igjen er en kapital som gis videre til barna. Barna blir mer trygge og det er med på å øke deres læremuligheter. Det er derfor viktig å skape en god kommunikasjon med foreldrene fra dag en. Om foreldrene ikke forstår norsk eller engelsk, er det viktig at barnehagen skaffer til veie tolk eller tospråklig assistent til den første samtalen. Samt oversetter alle de papirer med informasjon som foreldrene skal lese og skrive under på. Vi i barnehagen må huske på hva som er den viktigste informasjonen å gi, slik at de forstår dette med en gang. Vi må være konkrete med å fortelle om barnehagens dagsrytme, åpningstid, måltider, klær og hvordan vi løser konflikter. Vi bør konsentrere oss på de små og store dagligdagse tingene i barnehagen før vi informerer om for eksempel barnehagens satsningsområde. Det er ikke bestandig lett for foreldre å overlate 9

10 barnet til fremmede, være seg norske eller utenlandske. I noen kulturer er det ikke snakk om å levere fra seg barnet til ukjente. Personalet har derfor en stor oppgave ved å gi foreldrene den beste trygghet på at vi vet hva vi driver med og overbeviser dem om at barnet er i trygge hender. Vi må ivareta det som er viktig for foreldrene og barnehagen må vite om tradisjoner og regler som skal følges opp i barnehagen, for eksempel mat. Kan barnet spise svin? Dette er noe barnehagen må følge opp. Her bør det kjøpes inn kylling og kalkun produkter som erstatning. Er det foreldre som krever hallal kjøtt som er vanskelig å få tak på i norske butikker, så kan barnehagen gjøre avtaler om at foreldrene kjøper inn dette selv, mot reduksjon i kostpengene. Vi må på forhånd avklare hvilke forventninger foreldrene har til barnehagen og hvilke forventninger vi har til dem. Får vi til en god dialog med foreldrene fra starten vil det være lettere for begge parter å ta opp problemer og løse disse ved senere anledninger, istedenfor at foreldrene holder barnet hjemme uten videre forklaring. Erfaringene vi har gjort viser at vi vil fortsette med billedbok, tettere oppfølging og utvidet samarbeid med foreldrene. Det være seg å informere ansikt til ansikt med tolk, tegnspråk, bilder eller tospråklig assistent. Målet til barnehagen er at en slik kommunikasjon skal være en naturlig del av hverdagen. Vi ønsker videre å gjennomføre flere matlagingsdager og invitere foreldrene til å bidra på spesielle tilsetninger i barnehagen. Erfaringene våre tilsier at en slik måte å jobbe på kan benyttes til alle foreldrene, ikke bare minoritetsforeldrene. Problemstillingen vår var: Hvordan kan vi få de minoritetspråklige foreldrene mer aktive i barnehagens samfunn? Barnehagen har etter disse tiltakene gjort seg den oppfatning av at foreldrene er mer aktive i barnehagens hverdag og samfunn nå enn tidligere. De har knyttet et tettere bånd til barnehagen. Vi må fortsatt jobbe for at kommunikasjonen skal være god, for dette gjøres ikke av seg selv. Vi fortsetter å bruke billedbok i kommunikasjonen. Personalet må hele tiden være tilgjengelig og vise forståelse for å gi minoritetsforeldrene og barna den mest og best mulig interesse, forståelse og anerkjennelse. 10

11 Litteraturliste Marit Gjervan, Camilla Eline Andersen, Målfrid Bleka. Se mangfold! 2. opplag J. W. Cappelens Forlag AS Kompendium fra Mona Nordgren, HiØ Bourdieus kapitalteori og minoritetsspråklige familier. Kompendium fra Kari Spernæs, HiØ Berlinger Samarbeid barnehage hjem i et flerkulturelt perspektiv Rammeplanen, Kunnskapsdepartementet 2006 Lov 17.juni 2005 nr. 64 om barnehager Internett: 11