Formannskapet. Møteinnkalling

Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 02.09.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: PS 48/10 PS 49/10 PS 50/10 PS 51/10 PS 52/10 PS 53/10 PS 54/10 PS 55/10 PS 56/10 Sakstittel Godkjenning av protokoll fra forrige møte spørsmål Klage på vedtak om tvangsmulkt i Papperhavn Hvaler kommune - Bjarne Tollefsen Klage på pålegg om stansing av fortøyning av båt i Papperhavn Hvaler kommune - Martin Sveberg Tilleggsbevilgning til kirkelig virksomhet Endring av garantiform overfor Fredrikstad-Distriktets Vegfinansiering AS Forprosjekt konkurranseutsetting - sykehjem og hjemmetjenester Orientering om progresjon - organisasjonsendring i Seksjon Miljø og Teknikk Meldinger og informasjon Eivind Norman Borge Ordfører Torleif Gjellebæk Rådmann Møteinnkalling side 1 av 26

PS 48/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Møteinnkalling side 2 av 26

PS 49/10 spørsmål Møteinnkalling side 3 av 26

Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2007/530 - Behandling av søknader om båtplasser i Papperhavn P23 Heidi Vildskog Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet 02.09.2010 50/10 Klage på vedtak om tvangsmulkt i Papperhavn Hvaler kommune - Bjarne Tollefsen Sammendrag Bjarne Tollefsen har i flere år hatt båt fortøyd i Papperhavn uten å ha fått tildelt båtplass etter gjeldende forskrift for tildeling av båtplass. Han har ikke søkt om båtplass. Hans sønn som er sameier med Bjarne Tollefsen på eiendommen gnr 48, bnr 32 ble oppfordret til å søke uten at det er blitt gjort fordi han har vært av den formening at eiendommen 48/32 har rettigheter til båtplass i Papperhavn uten at dette er blitt tilstrekkelig dokumentert. Det er gitt flere varsler om at det ville bli gitt pålegg om fjerning av båten uten at det har blitt hensyntatt av klager. Det ble gitt pålegg 29.04.2010, som ble fulgt opp med vedtak om tvangsmulkt når båten ikke var fjernet innen fristen. Det ble på nytt gitt ny frist for fjerning med ny tvangsmulkt og innkreving av tvangsmulkt ble startet. Båten ble fjernet etter at frist nr 2 var utløpt. Totalt er det fakturert tvangsmulkt på kr 14 000 for denne båten. Saksopplysninger Administrasjonen har flere ganger varslet pålegg om fjerning av båten og slikt vedtak HA-09/10 ble fattet 29.04.2010. Vedtaket HA- 09/10 ble ikke påklaget til tross for at klager etter søknad fikk utsatt klagefristen, mottak ikke administrasjonen klage over gitte pålegg. Det er derimot klaget over vedtak om tvangsmulkt vedtatt den 03.06.2010, i brev fra advokat Geir Hovland datert 22.06.2010. Klagen er rettidig fremsatt og tas til behandling. I klagen hevdes det at saksbehandler Ann Karin Karlsen (virksomhetsleder Gunn Karin Karlsen) er inhabil og for saksbehandlere som hun har ansvaret for, fordi hun har blitt tildelt båtplass i Papperhavn. I henhold til forvaltningsloven (fvl) 6 er offentlig tjenestemann inhabil når vedkommende er part i saken. I denne saken er ikke virksomhetsleder part, fordi saken om tildeling av båtplasser hvor virksomhetslederen var inhabil er avsluttet. Vedtak om fjerning av båten til Bjarne Tollefsen ligger naturlig til de oppgavene som virksomhetsleder for havn, kan utføre selv i havner hvor virksomhetsleder har fått tildelt båtplass. I henhold til fvl 6, annet ledd er offentlig tjeneste mann ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Virksomhetsleder har tidligere vært styreleder i et aksjeselskap hvor Bjarne Tollefsens sønn er aksjonær. Dette kan være et slikt forhold som omtales i fvl 6, annet ledd og administrasjonen har valgt å la Karlsens overordnede fatte vedtak i denne saken. Kommunestyret vedtok i sak 20/10 og delegere kommunens forvaltningsansvar og myndighet hvor departementet er klageinstans til formannskapet og rådmannen. I henhold til havne- og farvannsloven 12 er departementet klageinstans for enkeltvedtak truffet av kommunen eller myndighet delegert til kommunen. Departementet har ved forskrift videredelegert denne myndighet til Kystverket. Saken Møteinnkalling side 4 av 26

forelegges formannskapet for vurdering om rådmannens vedtak datert 03.06.2010 om tvangsmulkt skal omgjøres. Hvis formannskapet finner å opprettholde rådmannens vedtak, skal saken oversendes Kystverket til endelig klagebehandling. Hvaler kommune inngikk 21.02.2008 drifts- og forvaltningsavtale med Kystverket for blant annet Papperhavn. Kommunen underskrev i 1991 en vedlikeholdserklæring i forbindelse med vedtak om utbedringer i Papperhavn. Kommunestyret vedtok i sak 28/06 Midlertidig retningslinjer for tildeling av båtplasser i Papperhavn. Bakgrunnen var henvendelser fra både fastboende og hytteeiere i området. Tidligere hadde Papperhavn Båtforening tatt inn betaling som forutsatt ved kommunens underskriving av Vedlikeholdsavtalen i 1991. Imidlertid var det etter hvert blitt vanskelig å få nødvendig respekt og etterlevelse av Båtforeningen sin håndheving og foreningen gikk etter hvert i oppløsning. Sommeren 2006 ble kommunestyrets vedtak 28/06 varslet ved oppslag og lapp på samtlige båter i Papperhavn, samt at de som ønsket båtplass måtte søke om båtplass innen fastsatt frist. Flere søkere oppga at de hadde rettigheter til båtplasser i det aktuelle havneområdet fra tidligere, noe kommunen ba om dokumentasjon på. Parallelt ble det fra havneadministrasjonen arbeidet med reglement for tildeling av båtplasser i kommunale havner og ved kommunale brygger; herunder havner som kommunen forvalter etter avtale med Kystverket. Reglementutarbeidelsen ble videreført for å etablere en lokal forskrift for tildeling av båtplasser. Denne ble iverksatt den 21.07.2007 med fortrinnsrett for fiskeregistrerte fartøyer, dernest næringsbåter (på visse vilkår), fastboende, fritidsboende (åremålsplasser) og andre (midlertidig båtplass for søkere uten hjemmel til eiendom i Hvaler). Klageren befinner seg i kategorien fritidsboende, men har ikke søkt om båtplass i Papperhavn. Årsakene til de lange tidsintervallene i denne saken er flere; bl.a. omfattende skriv om flere ulike forhold fra klagere, søk etter dokumenter i Kystverkets arkiv, forskriftsjusteringer og delegering av myndighet i forbindelse med ny havne- og farvannslov. I varselet av 18.08.2009 ble frist for fjerning av båten satt til 15.09.2009. Ytterligere skriv fra annen klager som også påberoper seg rettighet til båtplass i Papperhavn, medførte behov for på bringe inn Kystverket i besvarelsen, bl.a. fordi det er Kystverket som sitter med grunneiererklæringen for området. I denne perioden var saksbehandlingen svært lang i Kystverket, grunnet arbeid med tilpasninger til ny havne- og farvannslov. Kystverket har valgt å ikke besvare spørsmålene fra klageren, fordi de er besvart tidligere, og fordi Kystverket vil være en evt. klageinstans ved påklaging av dette vedtaket. Ved stedlig kontroll den 27.04.2010 ble det konstateres at plasseringen/fortøyningen fortsetter uten nødvendig tillatelse, i strid med det endelige vedtak om avslag på søknad om tildeling av båtplass. På denne bakgrunn ble det 29.04.2010 i vedtak HA-09/10 vedtatt Pålegg om stansing av bruk av båtplass i Papperhavn. Varsel om ileggelse av tvangsmulkt. Vedtaket lyder som følger: Med hjemmel i havneog farvannslovens 57 gis det pålegg om fjerning av den ulovlig plasserte båten som eies/disponeres av Bjarne og/eller ben Tollefsen fra Papperhavn i Hvaler kommune. Fristen for å etterkomme pålegget settes til 19. mai 2010. Det ble i samme brev varslet at det ville bli ilagt tvangsmulkt på kr 1000 pr dag dersom båten ikke var fjernet innen fristen. Etter utsendelse av dette vedtaket kom det avklaring fra Ben Tollefsen om at det var Bjarne Tollefsen som eide båten. Den 03.06.2010 ble det vedtatt tvangsmulkt fra og med 07.06.2010 som ville forfalle 21.06.2010 dersom båten ikke var fjernet innen denne dato. Ved besiktigelse 21.06.2010 ble det konstatert at båten fortsatt var fortøyd i Papperhavn, og faktura på tvangsmulkt på kr 14.000 ble sendt ut. Det ble samtidig den 21.06.2010 vedtatt ny tvangsmulkt på kr 1000 pr dag dersom båten ikke var fjernet innen 02.07.2010. Den 21.06.2010 kl 21.39 ble det registrert i postmottaket at Bjarne Tollefsen midlertidig hadde flyttet sin båt. Vedlegg 1.To fargebilder fra ca a)1955 og Møteinnkalling side 5 av 26

b)1960+ 2.Kystverkets foto fra 1934 3. Ortofoto fra 2007 Innkomne merknader Klage datert 22.06.2010 fra advokat Geir Hovland på vegne av Bjarne Tollefsen. Hjemmelsgrunnlag Havne- og farvannsloven 17. april 2009 nr. 19 12 Vurdering Advokat Geir Hovland skriver blant annet i sin klage: Hvaler kommune fikk i forbindelse med klagen over tildeling av båtplass, utarbeidet en betenkning av advokat Lars Tobiassen, som avviser at det foreligger rettigheter som klager påberoper seg. Eiendommen hvor Kystverket har sin grunneiererklæring tilhørte opprinnelig gnr 48, bnr 1. I 1925 ble det gjennomført en utskiftningsforretning mellom de 4 sønnene på gbnr 48/1 og en stor del av området i Papperhavn ble tillagt en av sønnene på det nye bruksnummeret 48/19. Dennes etterkommer er det som har skrevet under på grunneiererklæringen. I klagen hevdes det at det var et areal innenfor området for grunneiererklæringen, hvor Kystverket ikke har bygd anlegg. Sannsynligvis er det omtalte området øst for den utbygde piren og mot grensen til trålverkstedet. Dette området ble mudret og noe stein ble lagt opp i en tidlig anleggsfase. I 1987 fikk Hvaler kommune henvendelse fra Havneutvalget i Papperhavn om utbedring på flere områder i havna, Møteinnkalling side 6 av 26

blant annet i området mellom piren og trålverkstedet. Hvaler kommune henvendte seg til Kystverket med ønsket om utbedring. Kystverket fant å kunne tiltre søknaden, under forutsetning at kommunen underskrev vedlikeholdserklæring. Saken ble behandlet i Formannskapet i sak 038/91, hvor kommunen vedtok å skrive under vedlikeholdserklæringen mot av brukerne av havna står for størstedelen av de reelle vedlikeholdskostnadene, etter nærmere avtale med kommuneingeniøren. I tillegg mottok kommunen i 1990 henvendelse fra Papperhavn Båtforening (opprettet ca 1980) som ønsket å bygge mer brygge i Papperhavn. Resultatet ble at Kystverket 22. mars 1991 bevilget kr 250 000 til utbedring i Papperhavn. Det var da en forutsetning av Papperhavn Båtforening under sin leder skulle delta med dugnadsarbeid for å dekke den kommunale andelen. Hvaler kommune deltok med levering av stein fra tunnelen. I bilag 1 fra adv. G. Hovland vises det til en erklæring fra Lars Edholm. Administrasjonen forutsetter at de brev som kom fra Kystverket i forbindelse med utbyggingen i 1991 er korrekte og gir et riktig bilde av situasjonen. Det er således ikke korrekt når advokat Hovland hevder at Kystverket ikke har bygget ut området innenfor grensen for grunneiererklæringen. Det hevdes at Bjarne Tollefsen har hatt båtplass i havna fra 1979 til dags dato. Av arkivet for båtforeningen har vi fått referert regnskapsbok for perioden 1989-2000. (regnskapsbøker fra 1979-1989 er ikke tilgjengelig) Bjarne Tollefsen står her oppført med betaling fra 1989 til 1993. Han kan ha vært betalende medlem fra et tidligere tidspunkt uten at vi kan dokumentere dette, men etter 1993 har han ikke betalt for båtplass i Papperhavn. Han kan dermed hatt betalt båtplass i havna fra 1979 og fram til 1993. Han var sannsynligvis ikke bruker av havna fra 1993 til 2007 - når han fortøyde båten sin ulovlig i havna. Sannsynligvis har han hatt båt i havna i ca 14 år. Dersom Bjarne Tollefsen skulle kunne hevde en båtplass i henhold til hevdsloven, må han i tillegg til kravet om 20 års brukshevd ha vært i aktsom god tro. Vi finner ikke at Bjarne Tollefsen har oppfylt kravet om bruk i 20 år. Aktsom god tro kan ikke påberopes når det er tinglyst grunneiererklæring på området hvor Bjarne Tollefsen har hatt sin båt. Hvaler kommune hadde ingen andre muligheter etter gjentatte mislykkede forsøk på å få båteier til å fjerne båten, eventuelt søke om båtplass, enn å ta i bruk havne- og farvannslovens verktøy, pålegg med etterfølgende tvangsmulkt. Konklusjoner Rådmannen finner ikke at det er sannsynliggjort at Bjarne Tollefsen har noen rettigheter i Papperhavn til båtplass, ut over den som forskrift om tildeling av båtplasser gir ham. Rådmannen vil derfor opprettholde administrasjonens vedtak av 03.06.2010 om ileggelse av tvangsmulkt på kr 1000 pr dag for ikke å etterkomme pålegget om stansing av fortøyning i Papperhavn. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte følgende vedtak: 1. Vedtak datert 03.06.2010 om ileggelse av tvangsmulkt som følge av ikke å etterkomme pålegg gitt i vedtak HA-09/10 om stansing av fortøyning av båt i Papperhavn, opprettholdes. 2. Saken sendes til Kystverket for endelig klagebehandling. Hvaler kommune, 20.08.2010 Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 7 av 26

Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2007/530 - Behandling av søknader om båtplasser i Papperhavn P23 Heidi Vildskog Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet 02.09.2010 51/10 Klage på pålegg om stansing av fortøyning av båt i Papperhavn Hvaler kommune - Martin Sveberg Sammendrag Marin Sveberg har i flere år hatt båt fortøyd i Papperhavn uten å ha fått tildelt båtplass etter gjeldende forskrift for tildeling av båtplass. Han har søkt og fått avslag på båtplass. Avslaget ble påklagd, men klagen ble ikke tatt til følge (UMT, sak 086/07). Han er ikke folkeregistrert eller registrert som hjemmelshaver i Hvaler kommune, og står på venteliste for båtplass under kategorien andre. Det er gitt flere varsler om at det ville bli gitt pålegg om fjerning av båten uten at det har blitt hensyntatt av klager. Det ble gitt pålegg den 29.04.2010, som ble fulgt opp med vedtak om tvangsmulkt når båten ikke var fjernet innen fristen. Det ble på nytt gitt ny frist for fjerning med ny tvangsmulkt og innkreving av tvangsmulkt ble startet. Det er i denne omgang gitt 3 frister og båten ble fjernet dagen før siste frist utløp. Totalt er det fakturert tvangsmulkt på kr 26 000 for denne båten. Saksopplysninger Martin Sveberg påklaget pålegget i vedtak HA-08/10 datert den 29.04.2010 i e-post 08.05.2010. Klagen er rettidig fremsatt og tas til behandling. Kommunestyret vedtok i sak 20/10 å delegere kommunens forvaltningsansvar og myndighet hvor departementet er klageinstans - til formannskapet og rådmannen. I henhold til havne- og farvannsloven 12 er departementet klageinstans for enkeltvedtak truffet av kommunen eller myndighet delegert til kommunen. Departementet har ved forskrift videredelegert denne myndighet til Kystverket. Saken forelegges formannskapet for vurdering om rådmannens vedtak HA-08/10skal omgjøres, hvis formannskapet finner å ville opprettholde rådmannens vedtak, skal saken oversendes Kystverket til endelig klagebehandling. Hvaler kommune inngikk 21.02.2008 drifts- og forvaltningsavtale med Kystverket for blant annet Papperhavn. Kommunen underskrev i 1991 en vedlikeholdserklæring i forbindelse med vedtak om utbedringer i Papperhavn. Kommunestyret vedtok i sak 28/06 Midlertidig retningslinjer for tildeling av båtplasser i Papperhavn. Bakgrunnen var henvendelser fra både fastboende og hytteeiere i området. Tidligere hadde Papperhavn Båtforening tatt inn betaling som forutsatt ved kommunens underskriving av Vedlikeholdsavtalen i 1991. Imidlertid var det etter hvert blitt vanskelig å få nødvendig respekt og etterlevelse av Båtforeningen sin håndheving og foreningen ble oppløst i 2000. Sommeren 2006 ble kommunestyrets vedtak 28/06 varslet ved oppslag og lapper på samtlige båter i Papperhavn, samt at de som ønsket båtplass måtte søke om båtplass innen fastsatt frist. Flere søkere oppga at de hadde rettigheter til båtplasser i det aktuelle havneområdet fra tidligere, noe kommunen ba om dokumentasjon på. Parallelt ble det fra havneadministrasjonen arbeidet med reglement for tildeling av båtplasser i kommunale havner og ved kommunale brygger; herunder havner som kommunen forvalter etter avtale med KV. Møteinnkalling side 8 av 26

Reglementutarbeidelsen ble videreført for å etablere en lokal forskrift for tildeling av båtplasser. Denne ble iverksatt den 21.07.2007 med fortrinnsrett for fiskeregistrerte fartøyer, dernest næringsbåter (på visse vilkår), fastboende, fritidsboende (åremålsplasser) og andre (midlertidig båtplass for søkere uten hjemmel til eiendom i Hvaler). Klager er oppført på venteliste i kategorien andre. Hans mor er eier at fritidseiendom i Papperhavn. Martin Sveberg er ikke folkeregistrert i Hvaler kommune og er ikke matrikkelført som hjemmelshaver til eiendom i kommunen. Ragnhild G. Sveberg, eier av hytte i Papperhavn og mor til Martin Sveberg, søkte og fikk i brev av 15.03.2007 avslag på søknaden. Martin Sveberg påklaget vedtaket på vegne av sin mor og klagen ble tatt til behandling sammen med klagen fra Hege Kristiansen, som har overtatt R. Svebergs barndomshjem. Politiske utvalg i Hvaler kommune stadfestet vedtakene om avslag (UMT 15.11.2007 og KS 12.12.2007), fordi det ikke lot seg påvise at det foreligger rettigheter om båtplass for noen av klagerne. Advokat Lars Tobiassen utarbeidet en betenkning om alders tids bruk i den aktuelle situasjonen, et dokument som fulgte klagesaken. Fylkesmannen avgjorde klagene som endelig behandlet den 29.01.2008 (fvl. 28). Varsel med pålegg om fjerning av den aktuelle båten ble sendt den 09.01.2008, men måtte gjentas den 18.08.2009 fordi første varsel var mangelfullt. Årsakene til de lange tidsintervallene i denne saken er flere; bl.a. omfattende skriv om flere ulike forhold fra klagere, søk etter dokumenter i KV s arkiv, forskriftsjusteringer og delegering av myndighet i forbindelse med ny havne- og farvannslov. I varselet av 18.08.2009 ble frist for fjerning av båten satt til 15.09.2009. Ytterligere skriv fra klagere medførte behov for å bringe inn Kystverket i besvarelsen, bl.a. fordi det er Kystverket som sitter med grunneiererklæringen for området. I denne perioden var saksbehandlingen svært lang i Kystverket, grunnet arbeid med tilpasninger til ny havne- og farvannslov. Kystverket har valgt og ikke besvare spørsmålene fra klageren, fordi de er besvart tidligere og fordi Kystverket vil være en evt. klageinstans ved påklaging av dette vedtaket. Ved stedlig kontroll den 27.04.2010 ble det konstateres at plasseringen/fortøyningen fortsetter uten nødvendig tillatelse, i strid med det endelige vedtak om avslag på søknad om tildeling av båtplass. På denne bakgrunn ble det 29.04.2010 i vedtak HA-08/10 vedtatt Pålegg om stansing av bruk av båtplass i Papperhavn. Varsel om ileggelse av tvangsmulkt. Vedtaket lyder som følger: Med hjemmel i havneog farvannslovens 57 gis det pålegg om fjerning av den ulovlig plasserte båten Strilejenta/Eli fra Papperhavn i Hvaler kommune. Fristen for å etterkomme pålegget settes til 19. mai 2010. Det ble i samme brev varslet at det ville bli ilagt tvangsmulkt på kr 1000 pr dag dersom båten ikke var fjernet innen fristen. Den 03.06.2010 ble det vedtatt tvangsmulkt fra og med 07.06.2010 som ville forfalle 21.06.2010 dersom båten ikke var fjernet innen denne dato. Ved besiktigelse 21.06.2010 ble det konstatert at båten fortsatt var fortøyd i Papperhavn, og faktura på tvangsmulkt på kr 14.000 ble sendt ut. Det ble samtidig den 21.06.2010 vedtatt ny tvangsmulkt på kr 1000 pr dag dersom båten ikke var fjernet innen 02.07.2010. Båten var fortsatt ikke fjernet og tvangsmulkt på kr 12.000 ble fakturert Martin Sveberg. På nytt ble det vedtatt tvangsmulkt på kr 1000 pr dag, med frist til fjerning av båten til 02.08.2010. Den 01.08.2010 ble båten fjernet og ny tvangsmulkt er ikke ilagt. Vedlegg 1. To fargebilder fra ca a)1955 og b)1960+ 2. Kystverkets foto fra 1934 3. Ortofoto fra 2007 Innkomne merknader Klage datert 08.05.2010 fra Martin Sveberg. Møteinnkalling side 9 av 26

Hjemmelsgrunnlag Havne- og farvannsloven 17. april 2009 nr. 19 12 Vurdering Martin Sveberg skriver blant annet i sin klage: Vurdering Martin Sveberg skriver blant annet i klagen sin: Konklusjoner Rådmannens forslag til vedtak Hvaler kommune, 20.08.2010 Torleif Gjellebæk rådmann Hvaler kommune fikk i forbindelse med klagen over tildeling av båtplass, utarbeidet en betenkning av advokat Lars Tobiassen, som avviser at det foreligger rettigheter som klager påberoper seg. Eiendommen hvor Kystverket har sin grunneiererklæring tilhørte opprinnelig gnr 48, bnr 1. I 1925 ble det gjennomført en utskiftningsforretning mellom de 4 sønnene på gbnr 48/1 og en stor del av området i Papperhavn ble tillagt en av sønnene på det nye bruksnummeret 48/19. Martin Svebergs slekt har eiendommen 48/39 som ikke ligger ned i havna, men litt lengre øst. Eiendommen grenser ikke til havneområdet i Papperhavn. Av de bildene som kommunen har fått fra Kystverket og som ble tatt før havna ble utbygd rundt 1934-1940, fremkommer det ingen brygger i området. Martin Sveberg hevder at hans slekt har hatt brygge i Papperhavn i området som grenser opp til naboeiendommen mot tidligere trålverksted. To fargebilder et fra ca 1955 og et fra ca 1960+ (se vedlegg) viser at det heller ikke er brygger på det stedet hvor Martin Sveberg hevder at hans slekt har hatt brygge fra langt tilbake i tiden. Det ligger to brygger i området, men de ligger utenfor området hvor Kystverket har grunneiererklæring på. Vi vil på denne bakgrunn avvise at Martin Sveberg har noen rettighet til båtplass i Papperhavn, som gir ham rett til båtplass utenom de rettigheter han har til å søke båtplass iht gjeldene tildelingsforskrift for båtplass. Møteinnkalling side 10 av 26

Konklusjon Rådmannen finner ikke at det er sannsynliggjort at Martin Sveberg har noen rettigheter i Papperhavn til båtplass, ut over den som forskrift om tildeling av båtplasser gir ham. Rådmannen vil derfor foreslår at formannskapet opprettholde pålegget om stansing av fortøyning i Papperhavn i vedtak HA-08/10. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte følgende vedtak: 1. Vedtak HA-08/10 pålegg om stansing av fortøyning av båt i Papperhavn, datert 29.04.2010 opprettholdes. 2. Saken sendes til Kystverket for endelig klagebehandling. Hvaler kommune, 11.08.2010 Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 11 av 26

Hvaler kommune Saksnr 2010/1198 - Tilleggsbevilgning til kirkelig virksomhet Arkivkode 223 Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet 02.09.2010 52/10 Søknader om bevilgning av midler Sammendrag Hvaler Menighetsråd har i skriv av 18.06.2010 sendt søknad om tilleggsbevilgning på kr. 134.000 for å komme opp til den opprinnelige budsjettsøknaden fra sist høst. Vertshuset Skjærhalden og Sjømatrestauranten Førstereis har i skriv av 09.06.2010 fremmet ønske om bidrag til innkjøp av hjertestarter og opplæring av denne, totale kostnader for dette er ca kr. 39.000. Saksopplysninger Hvaler Menighetsråd fremmet søknad om 2,3 mill kroner i budsjettmidler fra Hvaler kommune for 2010. Kommunestyret vedtok et budsjett for Menigheten for 2010 på kr 2.163.000. Formannskapets tilleggsbevilgningskonto hadde for 2010 i utgangspunktet en ramme på kr 100.000. Det gjenstår nå kr 15.000 av denne rammen. Vedlegg Søknad fra Hvaler Menighetsråd av 18.06.2010. Søknad fra Vertshuset Skjærhalden av 09.06.2010. Vurdering Hvaler Menighetsråd fikk for 2010 en økning i kommunal støtte på 5 prosent i forhold til året før, mens kommunens enheter fikk 3,5 prosent. Det vises for øvrig til kommunestyrets vedtak i sak 33/10 om økte avgifter for at Menigheten skulle få utnyttet sitt inntektspotensial bedre. Rådmannen har i tillegg fattet vedtak om å refundere oppmålingsgebyr på 38.648 kroner for arbeidet med den eldste delen av Hvaler kirkegård. Rådmannen finner det derfor vanskelig å kunne argumentere for en ytterligere bevilgning til Menigheten sett i forhold til hvor presset mange av våre kommunale virksomheter er. I tillegg er formannskapets tilleggsbevilgningskonto allerede nesten brukt opp og øvrige kommunale midler er fordelt ut på våre enheter. Rådmannen finner det vanskelig å kunne omprioritere kommunal aktivitet til fordel for en økning i rammen til kirkelig formål på dette tidspunktet og anbefaler at kommunal tilskudd vurderes nærmere i budsjettprosessen. Rådmannen finner det prisverdig at Vertshuset Skjærhalden har gått til innkjøp av hjertestarter med tilhørende opplæring for sine ansatte. Det er viktig å ha nødvendige hjelpemidler og kompetanse så nært ulykkessteder som mulig for å få redusert skadeomfanget. Selv om den økonomiske situasjonen er Møteinnkalling side 12 av 26

presset i Hvaler kommune, så anbefaler rådmannen at søknaden om midler innvilges ved at tiltaket støttes med 5.000 kroner av formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte følgende vedtak: 1. Søknad om tilleggsbevilgning på 134.000 kroner fra Hvaler Menighetsråd, avslås. Størrelsen på kommunalt tilskudd ses nærmere på i forbindelse med budsjettprosessen for 2011. 2. Søknad om bidrag for anskaffelse av hjertestarter fra Vertshuset Skjærhalden, innvilges med 5.000 kroner fra formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Hvaler kommune, 13.08.2010 Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 13 av 26

Hvaler kommune Saksnr 2010/1117 - Garantiform overfor Fredrikstad-Distriktets Vegfinansiering AS Arkivkode 026 Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet 02.09.2010 53/10 Kommunestyret 16.09.2010 Endring av garantiform overfor Fredrikstad-Distriktets Vegfinansiering AS Sammendrag Styret i Fredrikstad-Distriktets Vegfinansiering AS har søkt eierkommunene om å få endret garantiformen fra simpel garanti til selvskyldner garanti. I praksis skal dette bety mindre risiko for ny långiver og noe tilsvarende lavere rente. Hvaler kommune er en deleier i selskapet og har uansett garantiform tatt på seg et ansvar i forhold til selskapets gjeld og indirekte bompengeinnkreving. Rådmannen anbefaler søknaden, men forutsetter at de øvrige eierne gjør tilsvarende vedtak. Saksopplysninger Styret i Fredrikstaddistriktets Vegfinansiering AS har anmodet om at selskapets eiere endrer garantistillelsen overfor selskapet fra simpel til selvskyldnerkausjon. Utgangspunktet for anmodningene er en endring i garantiforskriften som gjelder for kommuner og fylkeskommuner og som åpner for selvskyldnergarantier (endret juni 2008). Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier Kommunal og regionaldepartementet har endret garantiforskriften og åpnet for at kommuner og fylkeskommuner også kan stille selvskyldnerkausjoner i tillegg til simpel kausjon. En selvskyldner kausjon innebærer at kreditor kan gå rett på kausjonist og kreve inn skyldig beløp ved mislighold. Deretter blir dette et forhold mellom kausjonist og skyldner. En simpel kausjon innebærer at kreditor må dokumentere at skyldner ikke kan gjøre opp for seg før kreditor går på kausjonisten. En selvskyldner kausjon innebærer større trygghet for kreditor noe som igjen normalt innebærer noe lavere renter. Ved en simpel kausjon kan kreditor legge på en risikopremie selv om långiver er relativt godt dekket når kausjonisten er en kommune eller offentlig etat. Tidligere vedtak Kommunestyresak 17/05 i møte 02.03.2005 Garantien er omtalt i vedtakets punkt 2: 2. Hvaler kommune vil delta i bompengeselskapet med inntil 3% av aksjekapitalen, og i garantistillelsen for nødvendige låneopptak med inntil 3% av en maksimal kapital på 726 MNOK. Det forutsettes simpel garanti og at garantistene får begrenset ansvar til sin forholdsmessige andel. Garantitiden forutsettes begrenset til 25 år fra det tidspunkt opplåningen starter. Fylkesmannen har godkjent garantivedtaket i brev datert 28.01.2005.Kommunal- og regionaldepartementet har tilsvarende godkjent fylkeskommunens garantivedtak i brev datert 06.04.2005. Godkjenningene fra fylkesmannen og Kommunal- og regionaldepartementet følger vedlagt og gir en god oppsummering og vurdering av saken. Møteinnkalling side 14 av 26

Garantien er fordelt i henhold til eierandelen i bompengeselskapet: Eierandel Eierandel % Garantiansvar Fredrikstad kommune 115 aksjer 76,7 559 020 000 Hvaler kommune 5 aksjer 3,3 21 780 000 Østfold fylkeskommune 30 aksjer 20 145 200 000 150 aksjer 100 726 000 000 Selskapet har inngått en låneavtale med KLP med ramme på 500 millioner kroner inkludert byggelånsrenter. Første terminforfall kommer når bompengeinnkrevingen starter neste år. Ut i fra framdrift og kostnadsøkninger er det behov for å låne opp til maksimal garantiramme. Dersom garantien endres fra simpel til selvskyldnerkausjon er muligheten til stede for noe lavere rente på tilleggsfinansieringen. Garantirammen endres ikke. Vedlegg 1 Søknad fra Fredrikstad-Distriktets Vegfinansiering AS om endring av garantiform av 09.06.2010. 2 Tidligere godkjenninger fra Fylkesmannen og Kommunal og regionaldepartementet Vurdering En endring av garantiformen fra simpel til selvskyldnergaranti innebærer at kommunen tar på seg en større økonomisk risiko. I dette aktuelle tilfellet vil dette sannsynligvis være en teoretisk problemstilling. Hvaler kommune sitter som en mindre eier i bompengeselskapet og har liten del av garantiansvaret. I en økonomisk krisesituasjon vil kommunen aldri kunne gå vekk fra ansvaret for vår andel av gjelden i selskapet. Retten til å kreve inn bompenger vil også fortsatt ligge til grunn. Konklusjoner Rådmannen anbefaler at garantiformen endres til selvskyldnergaranti, men forutsetter at de to øvrige eierne i selskapet gjør tilsvarende vedtak. Saken sendes fylkesmannen for godkjenning siden vi påtar oss et større formelt ansvar. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen anbefaler formannskapet å gi følgende innstilling til kommunestyret: 1. Hvaler kommune endrer garantistillelsen overfor Fredrikstad-Distriktets Vegfinansiering AS fra simpel garanti til selvskyldner garanti. Maksimal garantiramme endres ikke. 2. Vedtaket forutsetter at Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune gjør tilsvarende vedtak. 3. Vedtaket er ikke gyldig før fylkesmannen har godkjent dette. Hvaler kommune, 17.08.2010 Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 15 av 26

Hvaler kommune Saksnr 2010/825 - Konkurranseutsetting av sykehjem og hjemmetjenesten Arkivkode 027 Saksbehandler Torleif Gjellebæk Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 31.08.2010 19/10 Eldrerådet 01.09.2010 13/10 Utvalget for kultur og personrettede tjenester 01.09.2010 37/10 Arbeidsmiljøutvalget 02.09.2010 17/10 Administrasjonsutvalget 02.09.2010 20/10 Formannskapet 02.09.2010 54/10 Kommunestyret 16.09.2010 Forprosjekt konkurranseutsetting - sykehjem og hjemmetjenester Sammendrag Kommunestyret gjorde i møte 24.06.09, sak 38/09, blant annet vedtak om å be rådmannen iverksette prosessen med å konkurranseutsette driften av sykehjemmet, slik det ble skissert i et notat fra rådmannen til kommunestyret 22.04.09. I nevnte notat var opplegget at det først skulle gjennomføres et forprosjekt, slik at dette kunne være beslutningsgrunnlag for senere vedtak i kommunestyret om eventuell konkurranseutsetting. Rådmannen har i tillegg, i forståelse med kommunestyret, lagt til grunn at forprosjektet om konkurranseutsetting også burde belyse spørsmålet om kommunen burde bygge nytt eget sykehjem, eller eventuelt fortsette leieavtalen med Stiftelsen Dypedalåsen. Det er dette forprosjektet som nå skal behandles i kommunestyret, sammen med rådmannens vurderinger og forslag til oppfølging. Til å gjennomføre forprosjektet har rådmannen engasjert BDO, som er et av landets største revisjonsog rådgivningsmiljøer. BDO ble valgt etter en anbudskonkurranse i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. BDO sin rapport fra forprosjektet, datert 11.08.10, vedlegges denne saken. I vurderinger og forslag til vedtak i denne saken følger rådmannen i det alt vesentlige opp de tilrådingene som fremkommer i forprosjektet. Dette innebærer at det i denne omgang ikke foreslås at kommunen konkurranseutsetter driften av sykehjemmet og hjemmetjenestene. Rådmannen foreslår i stedet at det tas initiativ til et prosjekt som skal konkurranseeksponere flere deler av kommunens virksomhet. Videre foreslår rådmann at spørsmålet om bygging av nytt eget sykehjem, alternativt fortsatt leie av Stiftelsen Dypedalåsen utredes nærmere i 2011. I denne saken legger rådmannen til grunn at det er UKPT (utvalget for kultur og personrettede tjenester) som i henhold til delegeringsreglementet avlegger innstilling til kommunestyret. Alle andre utvalg som behandler saken kan eventuelt avgi uttalelse til UKPT og/eller kommunestyret. Saksopplysninger Om prosessen Møteinnkalling side 16 av 26

Med bakgrunn i kommunestyrets oppdrag (se sammendraget foran) formulerte rådmannen i anbudsforespørselen at forprosjektet blant annet skulle avklare: Fordeler, ulemper og forutsetninger for å kunne gjennomføre konkurranseutsetting av driften av sykehjemmet og hjemmetjenestene. Dette innebærer kvantitative og kvalitative analyser og vurderinger av nåværende drift ved sykehjemmet og hjemmetjenestene, sammenlignet med tilsvarende drift i andre kommuners regi, og i privat regi. Herunder gevinstpotensialet når det gjelder økonomi og andre forhold som følge av eventuell konkurranseutsetting. Organisatoriske og andre endringer som bør gjøres i Hvaler kommune for å kunne gjennomføre den aktuelle konkurranseutsettingen på en betryggende måte, i etableringsfasen og senere oppfølging og evaluering. Dette blant annet hensett til at Hvaler kommune har lite erfaring og kompetanse i kontrakts- og avtalestyring (bestiller-/utfører), særlig på områder hvor rettighetslovgivningen og nasjonale kvalitetskrav/standarder står sterkt. Samlede økonomiske konsekvenser, kapitalkostnader og driftsutgifter, av en eventuell bygging av ny kommunalt eiet bygningsmasse for sykehjemmet og hjemmetjenestene, sammenholdt med fortsatt leie i nåværende bygningsmasse på Dypedalåsen. Samlede økonomiske konsekvenser skal vurderes i to alternativer, nemlig for nåværende antall plasser i sykehjemmet, samt for et alternativ med 40 plasser. Hele tiden har det vært forutsatt at kommunen skulle innhente ekstern konsulentbistand for å få gjennomført forprosjektet. I brev datert 03.05.10 sendte rådmannen anbudsforespørsel til 7 kvalifiserte konsulentselskaper, med invitasjon til å inngi anbud i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. Frist for levering av anbud var satt til 28.05.10. Blant annet på grunn av knappe tidsfrister mottok kommunen bare to anbud. UKPT har blitt orientert om anbudsforespørselen, anbudene og valget av anbyder. Anbudene ble vurdert i en gruppe bestående av ledere i seksjon helse og sosial, stabsledere, tillitsvalgte og rådmannen. Gruppen var enige om å velge anbudet fra BDO. Arbeidet med forprosjektet startet med møte i prosjektgruppen 17.06.10. Endelig rapport fra forprosjektet ble levert av konsulentene 11.08.10. Kommunens deltakere i prosjektgruppen er enige om at konsulentene har levert et forprosjekt som på en god måte besvarer det oppdraget som ble gitt, og begrenset av de frister og ressursrammer som ble satt. Om rapporten fra BDO I kapittel 5 analyserer konsulentene dekningsgrader og bemanningsfaktorer i eksisterende virksomhet i Hvaler kommune. Grunnen til dette er at tallene må kvalitetssikres for å sikre sammenlignbarhet ved eventuell konkurranseutsetting. Dagens kostnadsbilde må justeres for eventuell underdekning i forhold til behovet for tjenester, og/eller i forhold til underdekning i ressursbruken. Konsulentene har ikke funnet indikasjoner på vesentlig underdekning i forhold til behovet, men de beskriver en viss underdekning i ressursbruken på tre områder. Dette fremgår av kapittel 5, og oppsummeringen av kapittel 5.5. Forprosjektet understreker at KOSTRA ikke er tilstrekkelig spesifisert til å kunne sammenligne kommunens kostnader, med prisene til eksterne tilbydere, eller kostnadene til andre offentlige leverandører av samme tjenester. Fra 3. avsnitt i kapittel 6.2.1 siteres i denne sammenheng følgende: Sammenligningsanalyser ved hjelp av KOSTRA blir da i beste fall unøyaktig, og tilnærmet ikke relevant for dette forprosjektets behov. Vi advarer derfor mot å trekke konklusjoner basert på KOSTRA-tallene i Hvaler kommune sammenlignet mot for eksempel hva eksterne leverandører mener å kunne tilby av priser. Vi anbefaler at det i stedet gjøres sammenligningsanalyser basert på aktivitetskostnader (såkalte ABC-analyser). Ved å dekomponeres kostnadene i relevante enhetskostnadsbegreper, kan det foretas en mer relevant sammenligning av kostnadsnivået i Hvaler mot andre kommuner til tross for at kommunene har ulike størrelser og ulike aktivitetsnivåer på sine tjenester. Enhetskostnaden vil også normalt være spesifisert på samme nivå som den pris man i en konkurranseutsetting vil etterspørre tilbud på fra en ekstern leverandør. For eksempel per time hjemmetjeneste, per langtidsplass på sykehjem osv. Hovedkonklusjonene i forprosjektet bygger på de analysene som fremgår av kapitlene 6.2 og 6.3, såkalte ABC-analyser (se rapporten eller senere i saksfremstillingen som forklarer). Konklusjonene ville antakelig blitt annerledes hvis man skulle basert analysene alene på tall fra KOSTRA. Forprosjektet Møteinnkalling side 17 av 26

presiserer at analysene må betraktes som beste estimater ut fra den tid som har vært tilgjengelig, og ikke som nøyaktige størrelser som grunnlag for å beregne eksempelvis mulige innsparinger. I kapittel 7 gir konsulentene en vurdering av fremtidige kapital- og FDV-kostnader, ved henholdsvis bygging av nytt kommunalt eiet sykehjem, alternativt fortsatt leie av eiendommen tilhørende Stiftelsen Dypedalåsen. Vurderingene i kapittel 7 tar ikke hensyn til at driften av plassene i et nytt sykehjem sannsynligvis vil bli mer effektiv enn i en gammel bygningsmasse. Det er heller ikke tatt hensyn til statlige tilskudd til bygging av nye plasser. Dette siste er kommentert nedenfor i rådmannens vurderinger. Kapittel 7 inneholder også en vurdering av ulike alternativer for lokalisering av et eventuelt nytt sykehjem. Det kan se ut til at det i disse vurderingene har vært en noe upresis kommunikasjon mellom kommunens VA-avdeling og konsulentene. I virkeligheten ser det ut til at kostnadene til vann- og avløp ikke gir vesentlige innvirkninger på valget mellom de tomtene som er nevnt, forutsatt at vanntilførselen til Hvaler forsterkes før kommunen bygger ut ytterligere sykehjemskapasitet. Vannforsyningssituasjonen synes å tilsi at det blir nødvendig med forsterket vannforsyning, i god tid før det blir mulig å bygge ut sykehjemskapasiteten. I kapittel 8 og 9 gir konsulentene vurderinger av hva som må til av endringer i Hvaler kommune for å kunne gjennomføre en betryggende konkurranseutsetting, vurderinger av det aktuelle leverandørmarkedet, og noen momenter som taler for og mot konkurranseutsetting. Konsulentene skisserer i tillegg alternativer til konkurranseutsetting, kalt konkurranseeksponering. Rådmannen anser at vedlagte rapport fra for prosjektet gir de saksopplysninger som er relevant for behandlingen av denne saken, og vi viser derfor til rapporten. Lenger ned i denne saksfremstillingen gir rådmannen sine vurderinger av det som fremkommer i rapporten, samt sitt forslag til oppfølging. Vedlegg (som kopieres og sendes automatisk med saksdokumentene): Rapport fra BDO, datert 11.08.10, forprosjekt konkurranseutsetting av sykehjem og hjemmetjenester i Hvaler kommune. Vedlegg (som ligger i saksmappen, men som ikke sendes automatisk med saksdokumentene. Disse kan bestilles av de som ønsker dem tilsendt. Grunnen er at dataene fra dokumentene er omtalt i rapporten datert 11.08.10 som sendes ut): KOSTRA-analyse for pleie- og omsorgstjenester i Hvaler kommune 2009, utført av BDO AS i 2010. Oversikt over utgifter i forbindelse med feriegjester i Hvaler kommune 2008. Oversikt over utgifter i forbindelse med feriegjester i Hvaler kommune 2009. Innkomne merknader I henhold til hovedavtalen (del B, 1-4-2) skal den enkelte arbeidstakerorganisasjon/forhandlingssammenslutning gis anledning til skriftlig å uttale seg før besluttende organ treffer vedtak om konkurranseutsetting. Organisasjonene er orientert om dette, og eventuelle uttalelser må senest foreligge til kommunestyrets møte 16. september. Av nevnte bestemmelse i hovedavtalen fremgår også at arbeidstakerorganisasjonene skal være representert i administrative ad hoc-grupper som utreder mulig konkurranseutsetting. De tre hovedtillitsvalgte for henholdsvis Fagforbundet, Sykepleierforbundet og DELTA har derfor deltatt i prosjektgruppen for arbeidet med forprosjektet. Hjemmelsgrunnlag Kommunestyrets vedtak i sak 38/98, i møte 24.06.09. Notat fra rådmannen til kommunestyret datert 22.04.09. Møteinnkalling side 18 av 26

Konsensus i kommunestyret om at forprosjektet om konkurranseutsetting også burde belyse spørsmålet om hvorvidt kommunen burde bygge nytt eget sykehjem, eller eventuelt fortsette leieavtalen med Stiftelsen Dypedalåsen. Vurdering Sammenligningen av enhetskostnader ved driften av sykehjem og hjemmetjenester I kapittel 6.3.2 sammenlignes enhetskostnader (ABC-metoden) for sykehjemmet Dypedalåsen med driften av sykehjem i Kristiansand, Oslo og Asker. Kristiansand er anerkjent som en veldrevet kommune innenfor helse og omsorg. Sykehjemmene i Kristiansand er drevet av kommunen, etter en såkalt bestiller-utfører modell, der sykehjemmene blir tilført ressurser fra bestillerenheten etter en sammensatt kalkyle av ulike aktivitetselementer. Dette kalles ISF-priser (innsatsstyrt finansierings pris). Oslo og Asker har en blanding av egen drift av sykehjem, og drift etter kontrakt med eksterne drivere. Hovedkonklusjonen i kapittel 6.3.2 er at det kan se ut til at Hvaler kommune har et kostnadsnivå for driften av sykehjemmet som ikke avviker vesenlig fra de som det sammenlignes med. Dette på tross av at man her sammenligner med de antatt beste, som også er vesentlig større i volum enn driften på Hvaler. Dessuten har disse i gjennomsnitt lavere sykefravær og antakelig mer effektiv bygningsmasse med tanke på den operative driften. I denne sammenheng bør det nevnes at forprosjektet i samme kapittel mener at nye og større sykehjem gir mer effektiv drift. I kapittel 6.3.3 sammenlignes enhetskostnader (ABC-metoden) for hjemmetjenesten i Hvaler kommune, med tilsvarende i Kristiansand og Oslo kommune. Forprosjektet understreker at sammenligningen av enhetskostnader for hjemmetjenesten er usikker på grunn av ulike styringssystemer (registrering/rapportering), og ulikt innhold i tjenesten. Konklusjonen er også her at enhetskostnadene i Hvaler kommune ikke synes å avvike vesentlig fra de som det sammenlignes med. Nybygg versus utbygging av eksisterende I beregningene i kapittel 7.4 er det lagt til grunn at kommunen ikke betaler leie til Stiftelsen, etter at de lånene som nå løper i Husbanken er nedbetalt i 2014, og i alle fall frem til og med utløpet av nåværende leieavtale i 2020. Det er viktig å merke seg at tabellen i punkt 7.4 sammenligner nåværende bygningsmasse på ca 2000 kvm, med eventuell ny bygningsmasse tilsvarende 3000 kvm, og at den heller ikke tar hensyn til statlige tilskudd til nybygg. Tabellen sier heller ikke noe om hvordan utgiftene til driften av sykehjemmet kan reduseres som følge av nytt og moderne bygg. Konsulentenes konklusjon i kapittel 7.4 er at det vil være mest lønnsomt for kommunen å fortsette driften på Dypedalåsen, og samtidig bygge nytt i nærheten av rådhuset/floren skole som tar over driften når avtalen med Stiftelsen om Dypedalåsen utløper i 2020. Hvaler kommune er tidligere av fylkesmannen informert om at vi kan få investeringstilskudd med kr 647.000 pr plass for 40 plasser, dersom vi bygger nytt kommunalt sykehjem. Til sammen kr 25.880.000. I tabellen i punkt 7.4 i rapporten fra forprosjektet er byggekostnaden for et nybygg på 3000 kvm anslått til kr 75.000.000. Forventede kapitalutgifter for et nybygg vil bli vesentlig mindre enn det som fremgår av tabellen, når det tas hensyn til statstilskuddet. Nødvendige endringer i Hvaler kommune for å kunne konkurranseutsette alternative modeller I kapittel 8 og 9 gir konsulentene vurderinger av hvilke endringer Hvaler kommune bør gjennomføre for å kunne konkurranseutsette på en betryggende måte. Dessuten gis det vurderinger av leverandørmarkedet, og eventuelle alternative modeller til konkurranseutsetting og bestiller-/utfører. Nødvendige endringer i Hvaler kommune består for det første i at det må bygges opp et kvalitetssystem/styringssystem, basert blant annet på aktivitetsbaserte kostnader, som gjør det mulig å sammenligne og styre ved hjelp av enhetspriser/kostnader. Dernest må det bygges opp en Møteinnkalling side 19 av 26

bestillerkompetanse/-avdeling som er tilfredsstillende både i kapasitet og kompetanse. Hvis man tenker seg at kommunen også skal levere anbud i konkurranse med eksterne leverandører, må det bygges opp en særskilt tilbyder- og leverandørkompetanse/-avdeling som er tydelig adskilt fra bestiller- og eierrollen. Rådmannen ser det som urealistisk at kommunen, i tilfelle av konkurranseutsetting, også skal kunne posisjonere seg på en akseptabel måte som tilbyder. Det å bygge opp et hensiktsmessig kvalitetssystem/styringssystem (kapittel 8.1 og 8.2.2) er i første omgang et prosjektarbeid med begrenset varighet, men som krever betydelige ressurser utover det som i dag finnes i Hvaler kommune. På varig basis må det sikres ressurser som kan vedlikeholde og videreutvikle kvalitetssystemet/styringssystemet. Utfordringen med å bygge tilfredsstillende kompetanse og kapasitet til en bestillerenhet vil i henhold til rapporten kreve 2 4 årsverk (kapittel 8.2.3, 3. avsnitt), utover det som allerede finnes i Hvaler kommune. Det vil bli svært krevende å få bred nok kompetanse (kapittel 8.2.1) representert i disse årsverkene. I kapittel 8.6 og 8.7 vurderer konsulentene to faktorer som taler mot konkurranseutsetting av sykehjem og hjemmetjenester i små kommuner som Hvaler. Det ene er at kommunen ved en konkurranseutsetting med tilhørende virksomhetsoverdragelse gir fra seg kritisk operativ kompetanse innen pleie- og omsorg. Dette er kompetanse som er viktig for oppfølging av eksterne leverandører, samt for oppfølging av brukernes rettigheter i henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Hvis kommunen ikke er i stand til å beholde denne typen kompetanse, vil dette kunne skape ubalanse mellom leverandør og kommune som kan være til ugunst for kommunens økonomi. Ubalansen kan også skape usikkerhet om hvorvidt kommunen oppfyller sine plikter i forhold til brukernes rettigheter. Den andre faktoren som vurderes i kapittel 8.7 er at det i en liten kommune er vanskelig å unngå å konkurranseutsette alle deler av de aktuelle virksomhetene. Dette fordi det må et visst volum til for å kunne forsvare konkurranseutsetting. Når alle deler av de aktuelle virksomhetene konkurranseutsettes, mister kommunen mulighet til å drive læring og utviklingsarbeid i de delene som de større kommunene kan drive selv. Konsekvensen av dette er at det i en liten kommune også vil bli svært krevende å bygge opp igjen egen drift, dersom man kommer til at man ikke lenger ønsker en ekstern leverandør. Rådmannen oppfatter at konsulentene i forprosjektet er skeptiske til at Hvaler kommune bør konkurranseutsette sykehjemmet og hjemmetjenesten (se særlig kapittel 9.1 og 9.2). Det synes som om konsulentene heller anbefaler en alternativ modell, der flere av fordelene ved konkurranseutsetting kan oppnås, mens risikoen samtidig reduseres sammenliknet med konkurranseutsetting. Konklusjoner Forprosjektet gir etter rådmannens mening klare indikasjoner på hvilke videre skritt som Hvaler kommune bør ta for å sikre en best mulig ressursutnyttelse i driften av sykehjemmet og hjemmetjenesten, og for så vidt også i andre deler av kommunens virksomhet. I konklusjoner og forslag til vedtak vil rådmannen i det alt vesentlige følge de råd som fremkommer i forprosjektet. Om konkurranseutsetting og konkurranseeksponering Det synes ikke fornuftig å konkurranseutsette sykehjemmet og hjemmetjenestene i Hvaler kommune, men det synes svært interessant å fortsette utviklingen av Hvaler kommune i retning av større eksponering for konkurranse. Konklusjonene i forprosjektet er etter rådmannens mening godt i samsvar med de erfaringene som er gjort i Norge og Norden med konkurranseutsetting av den typen tjenester som her er aktuelle. Rådmannen mener at forprosjektet sannsynliggjør at det er lite å tjene på eventuell konkurranseutsetting av sykehjemmet og hjemmetjenestene, slik disse drives av Hvaler kommune i dag. Forprosjektet sannsynliggjør at kostnadene ved å gjøre Hvaler kommune til en kvalifisert bestiller/innkjøper for konkurranseutsetting av denne typen tjenester, blir vesentlig høyere enn de gevinstene som konkurranseutsetting i beste fall kan gi. Disse kostnadene består som tidligere nevnt av å etablere tilfredsstillende kvalitets- og styringssystemer, samt bestillerkompetanse/-avdeling. Møteinnkalling side 20 av 26

Rådmannen vil med bakgrunn i forprosjektet foreslå at administrasjonen gis i oppdrag å utforme et forslag til prosjekt som har som mål at flere deler av kommunens virksomhet skal eksponeres for konkurranse. Dette innebærer at det må utvikles kvalitets- og styringssystemer som i vesentlig grad er basert på enhetskostnader for de tjenestene som produseres. Hensikten må være at slike kvalitets- og styringssystemer setter oss i stand til å etterprøve om vi er konkurransedyktige sammenlignet med andre produsenter av tilsvarende tjenester. De vi må kunne sammenligne oss med er andre enheter i egen kommune, andre kommuner, og leverandører fra privat eller frivillig sektor. For de virksomhetene hvor vi klarer å etablere slike kvalitets- og styringssystemer, vil det være mulig kontinuerlig å sikre at virksomheten er konkurransedyktig. I tilfeller hvor vi ikke makter konkurransedyktig drift vil vi kunne endre organisering, konkurranseutsette, eller forta andre grep for å styrke effektiviteten/produktiviteten. Et kvalitets- og styringssystem som dette vil innebære at vi må finne riktige enhetskostnader som ansatte, tillitsvalgte, ledere og politikere har tillit til. Deretter vil det i prinsippet være en politisk oppgave å bestemme hvor mange enheter man vil bevilge midler for å få produsert. Virksomhetsleder vil som i dag få det primære ansvaret for å produsere mest og/eller best mulig innenfor den rammen som bevilges. Til forskjell fra nå bør det vurderes om myndigheten til å beslutte hvor mange enheter som skal produseres bør legges til en annen instans enn virksomhetsleder. I så fall kan dette bli en modifisert bestillerfunksjon, eksempelvis seksjonssjefen, som bestiller i henhold til politiske beslutninger. Dette vi i så fall kunne bidra til et enda klarere skille mellom politiske og administrative oppgaver. Et slikt prosjekt for ytterligere konkurranseeksponering i Hvaler kommune er etter rådmannen mening i samsvar med det utviklingsarbeidet som kommunen har drevet i flere år, og som blant annet har bestått av: Systematisk benchmarking med andre kommuner, blant annet ved deltakelse i KS sine effektiviseringsnettverk. Kjøp av tjenester fra og forpliktende samarbeid med andre kommuner, særlig Fredrikstad, i tilfeller hvor dette gir fordeler. Behovsbasert fordeling av økonomiske ressurser til våre tre skoler (ARGUS-programmet). Nybygg versus utbygging av eksisterende Forprosjektet gir etter rådmannens mening ikke godt nok grunnlag for endelig beslutning om kommunen skal bygge nytt eget sykehjem, og i tilfelle hvor dette skal lokaliseres, eller om kommunen bør fortsette samarbeidet med Stiftelsen om ytterligere utbygging på Dypedalåsen. Disse spørsmålene bør utredes nærmere. Samtidig er det nødvendig å få avsluttet arbeidet med å få avklart hvordan eksisterende leieavtale skal forståes, særlig med hensyn på oppsigelig og hvilke økonomisk oppgjør som skal skje mellom partene ved eventuell oppsigelse, eller ved utløpet av leieavtalen. Kommuneadvokaten er som kjent engasjert for å forsøke å få gjennomført disse avklaringene. Forprosjektet indikerer at det vil være vesentlige driftsfordeler ved å bygge nytt sykehjem. Sykehjemmet kunne med fordel vært lokalisert i nærheten av en sterkere infrastruktur enn det som i dag finnes på Dypedalåsen. Lokaliseringsalternativet ved rådhuset og Floren skole ville i så fall, etter rådmannens mening, være interessant. Beliggenheten i nærheten av de servicefunksjonene og kommunikasjonene som finnes på Skjærhalden, vil formodentlig være til fordel for brukere, pårørende og driften. Ulempen med en lokalisering til Skjærhalden vil antakelig først og fremst være det økte transportarbeidet som hjemmetjenestene blir utsatt for, forutsatt at denne tjenesten fortsatt samlokaliseres med sykehjemmet. Behovet for flere plasser i sykehjem, og kanskje andre alternative boformer for eldre, vil ventelig økte raskt frem mot år 2020 og de nærmeste årene etter det. Det er i tillegg grunn til å tro at Samhandlingsreformen fra 2012 vil påføre kommunene flere og mer krevende brukere enn det vi i dag er vant med. Denne reformen innebærer jo at flere oppgaver skal flyttes fra Helseforetakene til kommunene, samt at det skal satses på forebyggende arbeid på en helt annen måte enn tidligere. Nåværende statlige ordninger for finansiering av investeringer i eldreomsorg er samtidig ganske gunstige. Hvaler kommune kan derfor ikke vente for lenge med å bestemme hvor og hvordan vi vil utvikle eldreomsorgen i årene som kommer. Møteinnkalling side 21 av 26