KAN MAN REKRUTTERE UTEN TILLIT? Hvorfor rekruttere for mangfold? Det viktigste prinsipielle argumentet for mangfoldperspektiv i rekruttering er argumentet om at ansatte i velferdsprofesjonene i størst mulig grad bør «speile» befolkningen. Særlig viktig synes dette å være i deler av tjenesteapparatet som har/forvalter makt og som er avhengig av tillit og legitimitet i befolkningen. 1
Flerkulturelt barnevern Barnevernet har vært kritisert for å være blind overfor kultur og smak eller individuelle preferanser i et mangfoldig samfunn. (Schelderup, Omre et al. 2005). Mer konkret er det reist spørsmål om hvorvidt b.v. er i stand til å tilby minoritetsbefolkningen lik kvalitet på tjenestene. Flerkulturelt barnevern I en studie gjennomført av HiØ viste det seg at der barnevernet opplever å ikke lykkes i arbeidet med minoritetsungdom, stopper arbeidet som regel opp allerede ved forsøk på kontaktetablering mellom barnevern/ungdom/familie (Alsaker, Ebeltoft og Ørmen 2011) 2
Tillit Er kulturkompetanse og kultursensitivitet nok?. eller er det grenser for hvor mye kulturkompetanse man kan tilegne seg uten selv å ha migrasjonsbakgrunn? I en eldre forskningsgjennomgang (Courtney et.al 1996) viser det seg at barnevernsarbeidere oppnår mer når de er etnisk like klientene. Tillit En studie gjort av Berger (2005) viser også at barnevernsarbeideres etniske bakgrunn påvirker hvordan de vurderer konkrete situasjoner. 3
Etnisk matching En måte å utnytte etnisk bakgrunn som ressurs hos sosialarbeidere er gjennom s.k «matching» der sosialarbeideren har lik etnisk bakgrunn som brukeren. Ideen er at lik bakgrunn skal skape tillit, trygghet, overvinne språkproblemer osv. Etnisk matching Amerikanske studier av etnisk matching mellom terapeut og brukere i MST viser svake, positive resultater (Schönwald 2003, Halliday Boykins 2005) Kritikken av en slik praksis handler om at fokus i for stor grad blir rettet mot kultur og etnisitet som forklaringsmodell og fortolkningsramme. Det advares dessuten mot en oppfatning om at «like barn leker best» og at de eneste som kan forstå og arbeide med minoritetsbrukere er sosialarbeidere med lik etnisk bakgrunn som brukerne. (Holm Hansen, Haaland og Myrvold 2007) 4
Skal/ skal ikke? Mye taler for å satse på å få opp den generelle kulturkompetansen i barnevernet. Uavhengig av spørsmålet om etnisk matching vil flere ansatte med minoritetsbakgrunn kunne øke den generelle kulturkompetansen i barnevernet I tillegg kan en argumentere for at barnevernet som system forvalter en makt som gjør en avhengig av mangfold for å opprettholde legitimitet og tillit i befolkningen. Bakgrunn for undersøkelsen Bygger på Hvitt eller bredt (2008) en undersøkelse om søkerprosessen ved PHS. Hvitt eller bredt avdekket sider ved studiemiljøet som var problematiske, og reiste følgende spørsmål: Hva betyr studiemiljøet for minoritetsungdoms ønske om å søke PHS? Hva betyr studiemiljøet for at intensjonen ved å rekruttere studenter med minoritetsbakgrunn skal oppfylles? Hva forteller studiemiljøet oss om kultur-/identitet-/kunnskapsforståelse - både blant studentene og på skolen? 5
Temaer i intervjuguiden Tema 1: Opptaket Var din opprinnelse/kvalifikasjoner/bakgrunn tema i opptaksintervjuet eller på andre stadier i opptaket? Var det forhold du/dere reagerte på (positivt/negativt) ved opptaket? Tema 2: Oppstart/Introduksjon Hvilken type informasjon fikk du/dere ved oppstart når det gjaldt praktiske/tekniske tema? faglige tema? sosiale tema? Tema 3: Studiesituasjonen faglig, sosialfaglig og studentmiljø/velferd Tema 4: Til slutt Har opplevelsen av skolen/studiemiljøet/faginnholdet endret seg fra oppstart? Hva er det hyggeligste/beste opplevelsen du har hatt ved PHS (faglig eller sosialt)? 6
- Vet du hva, for å være helt ærlig, så syns jeg de burde ha tatt det opp helt i starten av året, og sagt et eller annet om at vi er forskjellige uansett om vi kommer fra Norge, Iran, Bodø, Sverige; hvor som helst. Bare tatt det opp, og sagt at her er alle tatt inn fordi de har noe vi vil ha. Et eller annet sånt. Bare satt et stempel at på denne skolen her, så skal vi holde sammen og ikke skille oss. Det syns jeg, da. Tingen er at jeg har aldri har følt at jeg skilte meg ut før jeg startet på denne skolen. Jeg har ikke følt det i hverdagen, jeg har ikke følt det på barneskolen, ungdomsskolen, blant venner eller innenfor sporten. Men her. det er noen som hele tiden skal påpeke at jeg er spesiell, eller at jeg må passes på. Hadde jeg ikke startet her så hadde jeg ikke hatt med meg den opplevelsen. 7
Studentkultur Studiemiljøet har noen sterke markører som står for den tradisjonelle politirollen. Mer generelt beskrives studentkulturen med uttalte idealer knyttet til fysisk aktivitet, konkurranse, likhet, rettferdighet, maskulinitet, makt og lojalitet. Idealer PHS Realiteter Politisk ledelse. POD, PHS, Opptaksnemndene Sjanselikhet Særlig kompetanse? Nødvendig/ ønsket Tillitsvekkende Enkeltpersoner/ hendelser Enkelte studentgrupper, etaten, (samfunnet) Formallikhet Særlige fordeler Problem/statusreduserende Setter tillit på prøve Kjennetegn ved gruppen Inntaksidealer blir til utstøtings realiteter 8
Hva betyr studiemiljøet for minoritetsungdoms ønske om å søke PHS? Hva betyr studiemiljøet for at intensjonen ved å rekruttere studenter med minoritetsbakgrunn skal oppfylles? Hva forteller studiemiljøet oss om kultur-/identitet- /kunnskapsforståelse - både blant studentene og på skolen? Strukturelle problemer individuelle løsninger Studenter med minoritetsbakgrunn i større eller mindre grad sine egne mestringsstrategier for å håndtere den marginaliserende posisjon Tre ulike mønstre: usynliggjøring, proteksjonisme og innkapsling 9
Usynliggjøring Det er meg det er noe galt med Det er jeg som ikke forstår Følelse av tilkortkommenhet og underlegenhet Reduserer troen på at man har noe vesentlig å bidra med Proteksjonistisk Å beskytte sin egen posisjon å trekke stigen opp etter seg Vektlegger nærhet til majoritetsmiljøet og avstand til andre studenter med minoritetsbakgrunn 10
Innkapsling Trekker seg ut av fellesskapet Innkapsles i sin egen selvforståelse, og i tillegg utelukker andre blir uhensiktsmessig for å skape et godt læringsmiljø Det at vi ikke er like, det gir oss flere redskaper. Hvis vi alle skal gå rundt å være helt like, hatt samme oppveksten og alt, så kan vi ikke håndtere Abdul Karshid som har en helt annen måte å tenke på og være på enn alle oss. Så vi kan ikke være helt totalt like. Men det er ferdighetene som viser at vi ikke er like, ikke personen vi er, men ferdighetene vi har. Det som er viktig er at holdningene våre er helt like - samfunnsholdningene våre - menneskesynet, holdning til kjønn, hudfarge, det at vi skal hjelpe folk. Det er uniformen vår! 11