REVIDERING AV OVERORDNA RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

2011 Kommune Vedtatt i Kommunestyret 07.09. 2011, Sak 11/63 REVIDERING AV OVERORDNA RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Innholdsfortegnelse Innledning 3 Mandat for gjennomføring av revidering av ROS-analysen 3 Status 2011 4 Analyse og revidering av risikobildet 2011 6 Risiko og sårbarhetsanalysen for 2011 7 Begrepsavklaringer 7 Liv og helse 10 Ulykker og katastrofer 16 Terror og kriminalitet 27 Klima og natur 28 Systemsvikt og svikt i infrastruktur 30 Risikodiagram for alle hendelsene 46 Informasjon og kommunikasjon ved uønskede hendelser og kriser 47 Oppsummering og prioritering av tiltak 51 Vedlegg: Oversikt over beredskapsplaner i n 2

1. Innledning Kommunestyret har i tiltaksplanen for 2011 vedtatt at ns overordna risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2003 skal revideres. I henhold til Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) (2010-06-25) plikter n å gjennomføre jevnlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Sitat fra lova : " 14. Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i n, vurdere heten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke n. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for ns arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av delplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen. 15. Kommunal beredskapsplikt beredskapsplan for n Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter 14 skal n utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak n har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for ns kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om beredskapsplanens innhold og øvrige krav etter denne bestemmelsen." Sitat slutt Kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse skal følge handlingsprogramrulleringen og danne grunnlag for arealplanlegging, årlig evaluering og oppdatering av ns forebyggende arbeid, beredskapsplaner, innsatsplaner og dimensjonering av beredskapen. 2. Mandat for gjennomføring av revideringen Arbeidet med revideringen av ROS- analysen tar utgangspunkt i det som ble dokumentert i rapporten for 2003 og kan skjematisk skisseres i 4 hovedaktiviteter: 3

1. Frembringe status for 2011 med bakgrunn i det som er gjort siden 2003. 2. Gjennomføre analyser og revidere risikobildet innen enkelte tema. Deltakelse og innspill fra eksterne samarbeidsparter hvor det er naturlig. 3. Systematisere risiko- og sårbarhetsanalysene i følgende temagrupper: Liv og helse Ulykker og katastrofer Terror og kriminalitet Klima og natur Systemsvikt - svikt i infrastruktur 4. Utarbeide samlet ROS-rapport 5. ROS-analysen gjennomføres av en tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe bestående av: Miljørettet helsevern Rolf Kristian Mathisen - Vigdis Thun Lensmann Berit Trønsdal Brann- og redning Bjørn Andreassen Plan og utvikling Jan Kåre Husa Kommunalteknikk Thorleif Jacobsen Organisasjonssjef og leder for gruppa Ingrid Lien ROS-analysen legges fram for politisk behandling i september 2011. Oppfølging av tiltak og videre arbeid forutsettes gjennomført i de ulike "tjenesteområdene" som en del av den ordinære virksomheten så fremt resultatene av prosessen ikke tilsier noe annet. 3. Status 2011 Kommunestyrets behandling av Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse i 2003, K-sak 03/060. la noen føringer for videre oppfølging av analysen. Sitat: "1. Tiltakene i analysens konklusjon der n har oppfølgingsansvar må prioriteres og søkes innarbeidet i ns handlingsprogram/økonomiplan. 2. Analysen skal benyttes til å påpeke behov for oppfølging overfor de rette ansvarlige der andre enn n har oppfølgingsansvar. Hovedansvar for dette tillegger ordfører og rådmann. 3. Analysen skal være en naturlig planforutsetning for ns ordinære planleggingsaktivitet, som generell kompetanseplanlegging, arealplanlegging, fagplaner og utbyggingsplaner, for eksempel sikkerhetsnivå i nye omsorgsboliger. 4

4. Kommunale kriseplaner, beredskapsplaner mv. skal baseres på risiko- og sårbarhetsanalysen. 5. Arbeidet med oppfølging av risiko- og sårbarhetsanalysen skal være en kontinuerlig prosess, bl.a. med innarbeiding av mål og tiltak i ns handlingsprogram. Analysen skal revideres minst hvert 4. år i forbindelse med planrevisjon." Sitat slutt Med bakgrunn i disse punktene og 14 om risiko- og sårbarhetsanalyse i Lov om beredskapsplikt har arbeidsgruppa gjennomført en statusvurdering av ROS 2003 og ns beredskapsplaner. Dette ble gjort våren 2011. Figuren under illustrerer ns arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommuneplan, økonomiplan og budsjett: mål, prioriteringer og retningslinjer for forebyggende samfunnstrygghet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser: overordna og fag- /virksomhetsrelaterte M Plan for kommunal kriseledelse - Plan for kriseinformasjon Fag og virksomhetsspesifikke viser a t Kartleggingen beredskapsplaner Smittevernplan Helse- og sosial beredskaps -plan Beredskaps planer for skoler og barnehager Andre beredskaps planer Kommunen har oppdaterte planer for beredskap både på nivå og enhetsnivå. (Se vedlegg 1). ROS har vært og er en naturlig planforutsetning for ns ordinære planaktivitet (jf. kravene i plan - og bygningsloven). Kommunen har etablert gode samarbeidsrelasjoner med flere eksterne aktører som har betydning for sikkerhet og beredskap i n, det gjelder E-verk, Vitnett, NVE, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Lensmannen, Mattilsynet m.fl. Flere enheter vil revidere ROS-analysen for sitt ansvarsområde etter at den overordna ROS-analysen for 2011 er vedtatt. 5

Erfaringene fra krisehåndteringsøvelsen i 2010 forteller at n bør bli bedre på informasjonshåndtering og at dette innarbeides i planverk og rutiner. Arbeidsgruppa har i tillegg til vurdering av ROS-analysen fra 2003 sett på enkelte hovedtrender som gjør at en må se på samfunnssikkerhet på en annen måte enn før: Klimautviklingen medfører at naturen vil sette samfunnet på prøve på andre måter enn tidligere. Varmere våtere villere innebærer at nedbør og ekstreme værforhold vil opptre mer intenst enn tidligere. Ras og skred kan oppstå på tider og steder som en tidligere ikke så for seg, elver vil flomme over oftere osv. Klimautfordringen gjør det nødvendig for alle myndigheter å vurdere sårbarhet på nye måter. Globalisering medfører at krisesituasjoner og trusselforhold langt borte oftere får konsekvenser for oss her hjemme. Økt mobilitet for mennesker, varer og tjenester gjør at vi må forholde oss til et mer komplisert risikobilde enn om vi kun måtte forholde oss til det nasjonale. Medieutviklingen stiller nye krav til utarbeidelse, koordinering og publisering av informasjon. Vi kan ikke lenger styre informasjonsflyten slik tilfellet var tidligere. Internett og sosiale medier gjør at informasjonen flyter på en helt annen måte enn før og dette gir både utfordringer og muligheter. For pressen er begrepet deadline omdefinert fra faste tidspunkter til hele tiden. Potensialet for at en hendelse kan utvikle seg til en informasjonskrise er større i dag enn tidligere. Den teknologiske utviklingen gir nye muligheter, men også økt sårbarhet. Nettbaserte og automatiserte løsninger har gjort sitt inntog på en rekke felter. Mange kritiske infrastrukturer og samfunnsfunksjoner er avhengig av andre kritiske infrastrukturer og funksjoner og er derigjennom blitt mer sårbare. ROS-analysen fra 2003 reflekterer kun deler av dette bildet, derfor er ROS-analysen for 2011 inndelt og systematisert i 5 temaområder; Liv og helse Ulykker og katastrofer Terror og kriminalitet Klima og natur Systemsvikt - svikt i infrastruktur 4. Analyse og revidering av risikobildet 2011 I analysen av uønskede hendelser innenfor de ulike temaene har vi sett på naturbaserte og virksomhetsbaserte hendelser. Naturbaserte hendelser som en finner i temagruppa Klima og natur er for eksempel flom, skred og ekstremvær. Virksomhetsbaserte hendelser er ulykker eller svikt som kan inntreffe i forbindelse med virksomheter, til eks. ulykker ved brann, trafikk, epidemier, næringsbårne sykdommer mm.. Med svikt i infrastruktur mener vi f.eks. svikt i kommunikasjonsanlegg, vann- og avløpsnett, energiforsyning. 6

Noen av de uønskede hendelsene står under flere temagrupper, så her vil det være noe overlapping. Temagruppene har hatt egne arbeidsmøter hvor både eksterne og interne samarbeidsparter har deltatt. Av eksterne samarbeidsparter nevnes E-verk, Vitnett, Jernbaneverket, NVE, Statens vegvesen, Mattilsynet. Temagruppene har vurdert ulike hendelser, årsaken til disse, heten for og konsekvensene av mulige hendelser. Videre har gruppene kommet med forslag til forebyggende og tiltak og ansvarsplassering. Arbeidet i temagruppene er koordinert og samordnet av den tverrfaglige arbeidsgruppa. I tillegg til de 5 temaområdene har den tverrfaglige arbeidsgruppa vurdert sårbarhetsfaktorene ved informasjonshåndtering knyttet til ulike scenarioer/hendelser. Arbeidsgruppa har bl.a. vurdert gjeldende informasjonsplan med bakgrunn i erfaringene fra kriseøvelsen i 2010. Gjennom revideringen av ROS-analysen ser en at informasjonshåndtering krever spesiell oppfølging i krisesituasjoner. Gode redskap for informasjon og kommunikasjon gjelder ved alle uønskede hendelser derfor vil arbeidsgruppa omhandle dette i et eget kapitel. 5. Risiko- og sårbarhetsanalysen for 2011 Begrepsavklaring - risiko og sårbarhet ROS-analysen bygger på de 3 krisehåndteringsprinsippene; ansvarsprinsippet den som har ansvaret i normalsituasjonen har det også i en krisesituasjon likhetsprinsippet den organisasjonen som gjelder i normalsituasjonen bør i størst mulig grad også brukes i en krisehåndteringssituasjon nærhetsprinsippet kriser skal håndteres på lavest mulig nivå i organisasjonen I analysen brukes begreper relatert til samfunnssikkerhet, beredskap, risiko og sårbarhet. NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst definerer flere av disse. Kritisk infrastruktur er de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Samfunnssikkerhet defineres på tre måter i NOU`en. Gitt avgrensningene i denne analysen, kan samfunnssikkerhet defineres som å forebygge og håndtere ekstraordinære hendelser som krever ressurser utover det vanlige. Beredskap defineres som planlegging og forberedelse av tiltak for å håndtere uønskede hendelser på best mulig måte etter at de har skjedd. Forebygging defineres som tiltak som søker å redusere heten for at uønskede hendelser oppstår og tiltak som skal redusere konsekvensene av en uønsket hendelse. Risiko defineres som kombinasjonen av heten for at en (uønsket) hendelse inntreffer og konsekvensene av hendelsen. Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser 7

representerer for mennesker, samfunnsviktige funksjoner, virksomhetens drift og produksjon, miljø og økonomiske verdier. Sårbarhet defineres som et uttrykk for de problemer et system vil få med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenopprette sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. Kriterier for het og konsekvens Sannsynlighetsgrad for de uønskede hendelsene rangeres etter antatt frekvens (hyppighet) Begrep Lite Sannsynlig Meget Forklaring enn en gang hvert 50.år Mellom en gang hvert 10.år og en gang hvert 50.år Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10.år En gang i året eller oftere Konsekvensgrad av uønskede hendelser rangeres etter grad av fare Liv og helse Samfunnsviktige Miljø Økonomi funksjoner En viss fare Få eller små personskader Stans < 6.timer Ubetydelig skade på miljøet skader på bygninger. Produksjonsstans 1-3 uker Farlig Alvorlig personskade, dødsfall kan forekomme Stans 6-24 timer Miljøskader som krever tiltak Alvorlige skader på bygninger. Produksjonsstans 3 uker - 3 mnd. Kritisk 1-3 døde Stans 24-48 timer Omfattende og langvarige skader på miljøet Totalskade på bygning. Produksjonsstans > 3.mnd. Katastrofal Mange døde og alvorlig skadde Stans < 48 timer Varige skader på miljøet Totalskade på viktige bygninger. Produksjonsstans > 1 år. Ut fra het for at en hendelse skal oppstå og hvilke konsekvenser den kan medføre for de valgte temaene, plasseres den enkelte hendelse inn i et risikodiagram. Etter gjennomføringen av forebyggende tiltak og evn. skadebegrensede tiltak, er målet å befinne seg i det grønne området. 8

Meget Sannsynlig Lite Fargeforklaring Farlig Kritisk Katastrofal Høy risiko Middels risiko Lav risiko Ikke akseptabelt. Alle hendelser skal vurderes med hensyn til risikoreduserende tiltak. Akseptabelt. En risiko som ikke er et hinder for aktiviteten kan påbegynnes eller systemet tas i bruk, men hvor det er nødvendig å se nærmere på muligheten for risikoreduserende tiltak. Aksepteres uten videre. Er det tydelige risikoreduserende tiltak bør disse vurderes opp mot kost/nytte og kvalitet. I ROS-skjemaet er det beskrevet tiltak som er av forebyggende og tiltak. Forbyggende tiltak er skrevet i kursiv. Ansvaret for det forebyggende arbeidet er i kolonne for ansvar og merknad også skrevet i kursiv hvor det er hensiktsmessig. 9

1. Liv og helse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Tiltak- forebyggende og Merknad og ansvar 1.1 Epidemier 1.1.1. Influensaepidemi Smittekilde Matvarer/ drikkevann Tekniske installasjoner, personer, dyr etc. Mangel på kunnskap i befolkningen, i fagmiljø Terror Globalisering /Smittepress Økt reisevirksomhet, innvandring og handel. Svikt i smittevernrutiner Sannsynlig Sykdom/ død Redusert samfunnsvirksomhet Økonomisk tap Redusert produksjon Ekstra press på helsetjenester Mangel på helsepersonell Økt informasjonsbehov Mangel på andre helsetjenester Økte trygdeytelser Venteliste/helsekø Økonomiske behov Store psykiske påkjenninger i befolkningen Tap av omdømme Vaksine Hygieniske tiltak Informasjon Sikring Overvåking Forskning Antivirale midler Rullering av smittevernplan med pandemiplan/ infeksjonskontrollprogrammet Kommunelege/ miljørettet helsevern Katastrofal 10

1. Liv og helse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Tiltak- forebyggende og Merknad og ansvar 1.1.2. epidemier på sykehjem/ barnehage/skole Smittekilde Matvarer/ drikkevann Tekniske installasjoner, personer, dyr etc. Mangel på kunnskap i befolkningen, i fagmiljø Terror Globalisering/ Smittepress Økt reisevirksomhet, innvandring og handel. Svikt i smittevernrutiner Sykdom/ død Behov for ekstra helsepersonell Store psykiske påkjenninger i befolkningen Konsekvensgrad : Katastrofal Tilsyn i skoler og barnehager God oppfølging fra lege i forebygging God oppfølging fra lege når smitte oppstår ved virksomhetene Rullering av smittevernprosedyrer og infeksjonskontrollprogrammet i smittevernplanen Kommunelege/MHV Virksomhetene selv 1.2. Næringsmiddelbårne sykdommer 1.2.1. Næringsmiddelbårne sykdommer (Mat) For sen nedkjøling Mangel på kunnskap Mangel på rutiner Feil i produksjon Feil metode. Dårlig råvarekontroll Svikt i produksjonsutstyr Oppbevaringstid Sannsynlig Sykdom og i verste fall død blant mennesker Psykisk belastning for de som er involvert Økonomisk tap for virksomheten Tap av omdømme 11 Informasjon og veiledning til barnehager/skoler/andre som tilbereder mat(mattilsynet/mhv) Mattilsynet Virksomheten selv Kommunelege 1/MHV

1. Liv og helse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Tiltak- forebyggende og Merknad og ansvar Juks. Feil merking Svikt i kjøle/frysekjede Feil bruk/ innstilling. Strømbrudd Manglende kontroll Manglende service Teknisk svikt Feil i emballering Kvalitetssvikt i emballering 1.2.2. Næringsmiddelbårne sykdommer (vann) Biologiske hendelser Dyre-kadaver, fugleflokker, harepest, lemen Sabotasje Toksiner smittestoffer Mot ledningsnett (også fra punkt på ledningsnett), Renseanlegg, vanntårn i stasjoner, vannkilde Funksjonssvikt i vannbehandlings- Sannsynlig Farlig Sykdom/ forgiftning død blant mennesker og dyr Miljøskade Stans i funksjoner/ virksomheter i samfunnslivet Matmangel Økonomisk tap Varemangel/redusert produksjon Ekstra press på helsetjenester Engstelse 12 To hygieniske barrierer Sikre høydebasseng Internkontroll på vannbehandlingsanlegg Unngå transport/ferdsel nær vannkilde Inngjerding/ sikring vannkilde Etablering av reservekilder Risikovurdering i planleggingsarbeid Varsling og informasjon/samarbeid med mattilsynet om tilsyn og Vannverk Mattilsynet Kommunelege

1. Liv og helse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Tiltak- forebyggende og Merknad og ansvar system Teknisk svik Menneskelig svikt Overbelastning på anlegg Skjult uhell** Nedgravde tanker Lekkasje avløp Avrenning avfall Industrilekkasje Avrenning landbruk Åpent uhell*** Landbruksforurensning. ras, flom Ødelagt utstyr/installasjoner Radioaktivt nedfall Forurenset grunnvann Informasjonsbehov Tillitssvikt tap av omdømme Kritisk godkjenning Rullering av planer 1.3 Miljø og helse 1.3.1 Legionella - smitte Svikt i rutinene for forebygging av legionella Mangel på kunnskap om legionellaforebygging Uhell Sannsynlig Sykdom og i verste fall død blant mennesker Økonomisk tap for den aktuelle virksomhet Tap av omdømme Psykisk belastning for de som er involvert Oversikt, oppfølging, veiledning og tilsyn med Virksomheter (badeanlegg, pelsdyrfor, hotell, skoler, barnehager, idrettshall, overnattingsbedrifter m. fl.) MHV/lege 1 13

1. Liv og helse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Tiltak- forebyggende og Merknad og ansvar Terror 1.3.2. Radioaktiv stråling - nedfall radioaktivt nedfall over Transport Illegal transport Trafikkulykke Brann Havari Militær aktivitet Øvingskilder Utstyr Øvelser Terror Svikt/ ulykke i atomreaktor i naboland Naturkatastrofe, jordskjelv, flom m.m. Kritisk Desimering av arter Utryddelse av arter Ikke spiselige arter Økonomisk tap Redusert livsstandard Sykdom/død Kostholdsrestriksjoner Katastrofal Utarbeidelse av kommunal plan for atomberedskap IK/Kvalitetssystemer MHV/lege 1 14

1. Liv og helse Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Tiltak- forebyggende og Merknad og ansvar 1.4 Dyrehold/landbruk 1.4.1 Alvorlige, smittsomme sykdommer på husdyr og fugl (Eks. Munn og klovsyke, fugleinfluensa, skrapesyke, kugalskap, Svinepest, rabies)husdyrsykdommer Smitte gjennom: levende dyr animalske produkter individer gjenstander som har hatt kontakt med overnevnte Import av : livdyr/ fór fra utlandet Smitte gjennom fór Fra ku til kalv Til mennesker gjennom å spise kjøtt Sannsynlig All transport av dyr stanses i en indre sone og restriksjoner på menneskers ferdsel ut av indre sone hvor sykdom/smitte er påvist. Unntakstilstand. Restriksjoner på all transport av dyr, animalske produkter og avfall av slikt i landsdelen Økonomiske konsekvenser ved nedslakting Tillitskrise mellom forbruker og næring/ myndigheter. Økonomiske konsekvenser ved dramatisk fall på kjøttsalg Krav om opphavsmerking Redusert produktspekter i et område Reduserte vareleveranser Farlig Vaksine Iverksettelse av veterinærmyndighetenes kriseplaner Beredskapsplaner Veterinær/Mattilsynet Gjøre symptomene kjent. Hindre kontakt mellom turister og dyr. Stenge utmarksbeite. Karenstid ved utenlandsreiser (bønder) Mattilsynet Den enkelte virksomhet 15

2. Ulykker og katastrofe 2.1 Masseskade transport Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Tiltak - forebyggende (kursiv) og Merknad og ansvar 2.1.1 Trafikkulykke bil, motorsykkel, sykkel, myke trafikanter 2.1.2 Alvorlig trafikkulykke med storbil / buss, flere biler involvert mv 2.1.3 Ulykke med farlig gods, kjemikalier mv (vei og jernbane) - Menneskelig feil (fart), teknisk feil, vær og kjøreforhold Menneskelig feil (fart), teknisk feil, vær og kjøreforhold Kollisjon / utforkjøring, menneskelig svikt, teknisk Meget Sannsynlig Skader og tap av liv Kostbar behandling og rehabilitering Farlig Mange alvorlig skadde og døde Omfattende og kostbar behandling og rehabilitering Katastrofalt Som 2.1.2, med tilleggsproblematikk "farlig gods" 16 Holdningsskapende arbeid / opplæring, politikontroll (fartskontroll mv), kontroll kjøretøy. Registrering og utbedring av trafikkfarlige strekninger / vegkryss, fartsreduserende tiltak, midtdelere. Trafikksikkerhetsplan. Vedlikehold (brøyting / strøing) Kommunal ulykkesberedskap, innsats- og kriseplaner. Kompetanse / øvelser. Holdningsskapende arbeid / opplæring, politikontroll (fartskontroll mv), kontroll kjøretøy. Registrering og utbedring av trafikkfarlige strekninger / vegkryss, fartsreduserende tiltak, midtdelere. Vedlikehold (brøyting / strøing) Kommunal ulykkesberedskap, innsats- og kriseplaner. Kompetanse / øvelser. IK-rutiner, merking, utbedring infrastruktur, lavere fart / utbedring veier / jernbane Hjem, skole, kjøreskole, politi, vegvesen,, frivillige organisasjoner Kommunal beredskap Som over, Pluss bussselskap, sjåfører Kommunal beredskap Transportører, vegvesen / jernbaneverk.

2. Ulykker og katastrofe Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Tiltak - forebyggende (kursiv) og Merknad og ansvar utenfor sentrumsområder feil, sabotasje (brann, eksplosjon, gass, forgiftning, etseskader) Mulig miljøforurensning Beredskap, utstyr, kompetanse / øvelse (brann, politi, ambulanse). Beredskapsog innsatsplaner. Øve med ekstern bistand som har nødvendig kompetanse / verneutstyr mv ("kjemikaliedykkere"). Kommunal beredskap. 2.1.4 Ulykke med farlig gods, kjemikalier mv (vei og jernbane) i sentrumsområder Kollisjon / utforkjøring, menneskelig svikt, teknisk feil, sabotasje Kritisk Som 2.1.3, med tilleggsproblematikk mange personer (evakuering, mulig behandling av mange mv) Katastrofalt IK-rutiner, merking, utbedring infrastruktur, lavere fart / utbedring veier / jernbane Beredskap, utstyr, kompetanse / øvelse (brann, politi, ambulanse). Beredskapsog innsatsplaner. Planer og verktøy for varsling, avsperring og evakuering. Øve med ekstern bistand som har nødvendig kompetanse / verneutstyr mv ("kjemikaliedykkere"). Transportører, vegvesen / jernbaneverk. Kommunal beredskap. 2.1.5 Jernbaneulykke Ulykke planovergang, påkjørsel personer, ulykke på Sannsynlig Skader og tap av liv Trafikkavvikling Farlig Fjerne / sikre planoverganger. Gode rutiner på stasjon / perrong (strøing når glatt, kontroll ved togavgang, fart inn på stasjon mv) Ulykkesberedskap, anskaffe tungt Jernbaneverket, NSB og andre transportører Brann- og redning 17

2. Ulykker og katastrofe Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Tiltak - forebyggende (kursiv) og Merknad og ansvar plattform. redningsverktøy. 2.1.6 Alvorlig jernbaneulykke (spesielt Drivdalen og tunneler) Avsporing, kollisjon, feil i infrastruktur / ras, brann, sabotasje, godstog med farlig gods Alvorlig skadde og døde Vanskelig redningsarbeid pga dårlig adkomst. Godstog / farlig gods, som 2.1.3 / 2.1.4. Trafikkavvikling Katastrofalt (avhengig av ulykkessted, tidspunkt, type transport, værforhold) 18 Det foreligger rutiner for jevnlige visitasjoner, kontroll av tunneler, stikkrenner, skjæringer og sideterreng og sikring av store skjæringer /tuneller (internkontroll-rutiner i Jernbaneverket). Registrere tunneler / strekning som særskilt brannobjekt? (offentlig tilsyn) Utfordring: tilgjengelighet spesielt i Drivdalen. Foreligger beredskapsplan (overordnet region nord) Det jobbes med en lokal beredskapsplan (Dombås - Ulsberg), ferdig 1. halvår 2011. Vedlikehold / utvidelse helikopterlandings plasser og andre adkomstmuligheter for redningspersonell. Formidling av beredskapsplaner fra Jernbaneverket til redningsetatene. Anskaffelse tungt redningsverktøy. Gjennomføre opplæring / øvelser sammen med lokale redningsetater. Jernbaneverket Brann- og redning Jernbaneverket Brann og redning Alle redningsetater

2. Ulykker og katastrofe Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Tiltak - forebyggende (kursiv) og Merknad og ansvar 2.1.7 Båtulykke (turistbåt Gjevilvannet etc.) 2.1.8 Ulykke med fly / helikopter (luftsport, se 2.4.3) 2.2 Masseskade Brann / eksplosjon Brann i båt, vær / vind, kollisjon, tekniske feil, menneskelig feil Menneskelig feil, tekniske feil, værforhold Skader og tap av liv Søk etter savnede Kritisk (kan bli katastrofalt ved passasjertrafikk) Skader og tap av liv Kritisk (kan bli katastrofalt ved større fly / passasjertrafikk) Kontroll av skipskontrollen, egne rutiner, egenkontroll, øvelser mv Ulykkesberedskap, oversikt over tilgjengelige båter. Havariøvelse mv Internkontrollrutiner, tilsyn mv Beredskapsplaner, beredskapsutstyr, opplæring og øvelser Båteier, ansvarlig operatør Båteier / redningsetater Flyger, flyplasseier Flyplasseier / Redningsetater 2.2.1 Brann i fjerntliggende Teknisk feil, åpen ild, Skader og tap av liv Brannforebyggende arbeid ved objekt (tekniske installasjoner, rutiner, Byggeiere / drivere 19

2. Ulykker og katastrofe Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Tiltak - forebyggende (kursiv) og Merknad og ansvar overnattingsvirksomhet (turisthytter, bygdeturisme, større hytteområder) menneskelig feil, ildspåsettelse, gassulykke Omfattende redningsarbeid, evakuering mv. Totalskade bygg (flere verneverdige) Vanskelig adkomst / store avstander, dvs lang innsatstid redningsetater. opplæring, øvelser, beredskapsevakueringsplaner mv) Brannvesenets tilsyn Kommunal beredskap, innsatsplaner, øvelser. Brann- og redning 2.2.2 Brann i turist- / overnattingsbedrifter / hoteller, kjøpesenter, større leilighetsanlegg 2.2.3 Brann / uhell i industrianlegg (eks ammoniakk) og næringsbygg Teknisk feil, åpen ild, menneskelig feil, ildspåsettelse, gassulykke Teknisk feil, menneskelig feil / rutinesvikt, eksplosjon, Sannsynlig Kritisk Skader og tap av liv Omfattende redningsarbeid, evakuering mv Kritisk Skader og tap av liv Omfattende redningsarbeid, evakuering (ved Brannforebyggende arbeid ved objekt (tekniske installasjoner, rutiner, opplæring / øvelser, beredskaps- og evakueringsplaner mv). Brannvesenets tilsyn. Kommunal beredskap, innsatsplaner, øvelser. Brannforebyggende arbeid ved objekt (tekniske installasjoner, rutiner, opplæring / øvelser, beredskaps- og evakueringsplaner mv). Brannvesenets tilsyn. Byggeiere / drivere Brann- og redning Byggeiere / drivere Brann- og redning 20

2. Ulykker og katastrofe Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Tiltak - forebyggende (kursiv) og Merknad og ansvar 2.2.4 Brann i helseinstitusjon, omsorgsboliger (med betjening) 2.2.5 Brann i verneverdig bebyggelse (museum, Raulånna, kirker mfl) ildspåsettelse Teknisk feil, åpen ild / røyking, rutinesvikt, matlaging, ildspåsettelse Teknisk feil, rutinesvikt, åpen ild, ildspåsettelse ammoniakk) mv Kritisk (avhengig av type anlegg mv) Skader og tap av liv Omfattende redningsarbeid, evakuering Press på helsesektoren / mottaksapparat. Katastrofalt Store kulturverdier. Katastrofalt Kommunal beredskap, innsatsplaner, øvelser Brannforebyggende arbeid ved objekt (tekniske installasjoner, rutiner, opplæring / øvelser, beredskaps- og evakueringsplaner mv). Opplæring og samarbeid brannvesen / hjemmetjenestene. Brannvesenets tilsyn. Kommunal beredskap, innsatsplaner, øvelser Brannforebyggende arbeid ved objekt (tekniske installasjoner, rutiner, opplæring / øvelser, beredskapsplaner mv). Samarbeid vernemyndigheter. Brannvesenets tilsyn. Kommunal beredskap, innsatsplaner, øvelser Byggeier / drivere Brann- og redning Byggeiere / drivere Brann og redning 21

2. Ulykker og katastrofe Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Tiltak - forebyggende (kursiv) og Merknad og ansvar 2.2.6 Brann i forsamlingslokaler (diskotek / nattklubb, kulturhus, kirker mv) 2.2.7 Brann i skole/barnehage Teknisk feil, åpen ild, menneskelig feil, ildspåsettelse / sabotasje, gasseksplosjon Teknisk feil, åpen ild, menneskelig feil, ildspåsettelse, ulykke- / gasseksplosjon (kjemiforsøk mv) Fare for menneskeliv. Katastrofalt Kritisk Brannforebyggende arbeid ved objekt (tekniske installasjoner, rutiner / opplæring, øvelser, evakuerings- og beredskapsplaner mv) Brannvesenets tilsyn - prioritere tematilsyn "rømningsveier, evakueringsplaner, beregning av tillatt persontall)og uanmeldte tilsyn (i driftssituasjon). Kommunal beredskap, innsatsplaner, øvelser Brannforebyggende arbeid ved objekt (tekniske installasjoner, rutiner, opplæring / øvelser, beredskaps- og evakueringsplaner mv). Brannvesenets tilsyn. Kommunal beredskap, innsatsplaner, øvelser Byggeiere / drivere Brann- og redning Byggeiere / drivere Brann- og redning 2.2.8 Skogbrann (ikke mindre grasbranner) Bålbrenning og annen åpen ild (grilling, sigaretter), Info om skogbrannfare, forbud mot åpen ild i eller nær skog (annonsering, presseomtale). Kommunal beredskap, innsatsplaner, / brann- og redning Brann- og redning 22

2. Ulykker og katastrofe Årsaker Sannsynlighet Konsekvens Tiltak - forebyggende (kursiv) og Merknad og ansvar antennelse fra bremser på tog øvelser 2.2.9 Brann i boliger med omsorgstrengende (eldre hjemmeboende) 2.2.10 Brann i samfunnsviktige bygninger (rådhus, statens hus, trafoer / omformerstasjon, vannverk) 2.3 Arrangementer Matlaging, røyking, åpen ild, teknisk feil Teknisk feil, åpen ild, menneskelig feil, ildspåsettelse / sabotasje Sannsynlig Farlig Katastrofalt Samarbeid hjemmetjenestene. Informasjon og veiledning, boligtilsyn (feier) Kommunal beredskap Brannforebyggende arbeid ved objekt (tekniske installasjoner, rutiner, opplæring / øvelser, beredskapsplaner mv). Datasikring! Overføring av brannalarm til vaktselskap eller brannvesen. Brannvesenets tilsyn. Kommunal beredskap, innsatsplaner, øvelser. Hjemmetjenestene Brann- og redning Byggeiere / drivere Brann- og redning 2.3.1 Brann i arrangementstelt og andre midlertidige lokaler (messer, stevner, dansefest mv) Teknisk feil, oppvarming (bruk av gass), åpen ild, Kritisk 23 Brannforebyggende arbeid ved objekt (tekniske installasjoner, rutiner, opplæring / øvelser, beredskaps- og evakueringsplaner mv). Info om meldingsplikt!(jfr. brann- og Arrangør Brann- og redning