Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken
Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske målsettinger i boligpolitikken 2
Regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal kunne bo trygt og godt» Visjonen skal oppnås gjennom følgende hovedmål: Flere boliger og bygg som møter framtidens behov Flere vanskeligstilte skal få et egnet sted å bo Mer forenkling og innovasjon i boligog byggsektoren 3
Regjeringens handlingsplan (2009) Universell utforming en politisk målsetting Mål om at bolig- og bygningsmassen med tilhørende uteområder skal kunne brukes av alle Norge skal være universelt utformet innen 2025 4
Flere boliger og bygg som møter Husbanken skal prioritere innsatsen av sine tilskudd- og låneordninger mot eksisterende boligmasse Spesielt med fokus på universell utforming Skal imøtekomme de demografiske endringene eldre skal bo hjemme lengst mulig framtidens behov 5
Eldrebølga når land Andelen eldre i befolkningen vokser, og behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser vil da også vokse 6
Eldrebølga når land Frå 11 prosent til 19 prosent over 70 år fram mot 2060 Talet på eldre over 80 år tredoblast Fleire yngre har behov for heimetenester 7
«Framtidas bustader er allereie bygd» 90 prosent av bustadane i 2020 er allereie bygd Den gamle bustadmassen er ikkje tilpassa ein demografi i endring og dei miljøutfordringane som kjem i åra framover. 90 prosent av alle bustadar i Norge er ikkje tilgjengeleg for personar med nedsett funksjonsevne 80 prosent av bustadane i Noreg 2020 vil difor ikkje tilgjengelege om ikkje noko vert gjort. 8
Det vil koste å ikke tilrettelegge Årlig koster en sykehjemsplass for eldre (67 år og over) ca. kr 950.000,- Tjenester i tilrettelagte boliger ca. kr 250 000,- Hjemmebaserte tjenester ca. kr 70 000,- Utfordringene som de demografiske endringene gir, kan ikke bare løses med bygging av nye sykehjemsplasser 9
10
«Den onde sirkelen» Glemsomhet, manglende koordinasjon og mindre oppmerksomhet Fall, og ubehagelig opplevelse med fall Utvikling av kognitiv svikt Redsel for nytt fall Sosial isolasjon og inaktivitet «Innovasjon i omsorg» (NOU 2011:11). 11
12
13
Husbankens verkemidlar Grunnlån Til nybygg Til oppgradering Grunnlån Tilskot til heis Tilskot til tilstandsvurdering Tilskot til tilpassing Tilskot til prosjektering og utredning 14
Grunnlån til nybygg 10,7 mrd. kroner og 5843 bustadar 15
16
Hva kan det gis lån til? a) oppføring av nye, nøkterne boliger, garasjer og øvrige lokaler som naturlig hører med i et bomiljø b) utbedring av eksisterende boliger og ombygging av annen bygningsmasse til boliger c) kjøp av utleieboliger for prioriterte grupper d) barnehager e) studentboliger: boliger som oppføres av studentsamskipnader, studentboligstiftelser eller andre private aktører til personer med studierett ved universitet, høyskole eller fagskole f) omsorgsboliger, sykehjemsplasser og lokaler for omsorgstiltak 17
Kvalitetskrav nye bustadar Krev kvalitetar utover TEK10 innanfor energi og universell utforming Skal frembringe bustadar av høg kvalitet 18
Kvalitetskrav NS11001-2: Boliger 19
Universell utforming tre nivå A. Universelt utforma bustad B. Livsløpsbustad C. Bustad forberedt for universell utforming 20
Universelt utformet bolig Trinnfri tilkomst og alle bustadfunksjonar er universelt utforma 21
Livsløpsbolig 22
Bolig forberedt for universell utforming 23
24
Grunnlån til oppgradering Skal ha vesentlege element av universell utforming og energi/miljø for å kvalifisere til lån. Om det er tilfredsstillande pantesikkerheit, tilbyr Husbanken inntil 100 prosent finansiering med grunnlån til oppgradering Til privatpersonar, burettslag, utbyggarar, kommunar 25
http://nedlasting.husbanken.no/filer/7b16.pdf 26
Tiltak som kvalifiserer til grunnlån 1. Etterinstallering av heis 2. Tilgjengeleg og synleg inngangsparti 3. Tiltak som gjev alle nødvendige bustadfunksjonar på inngangsplanet 4. Utbetring av baderom 27
Jonas Reins gate 19, Be - 14 nye leilegheiter 28
29
Trinnfri tilkomst 30
- Ny innvendig heis 31
Tilskot til tilstandsvurdering Minst 7 bustadar Inntil 50 prosent tilskot 32
Tilskudd til etterinstallering av heis Husbanken har økt satsingen på etterinstallering av heis for å styrke universell utformingen i eksisterende boligmasse 90 000 000 Tilskotssum gitt per år 80 000 000 70 000 000 60 000 000 50 000 000 40 000 000 30 000 000 20 000 000 10 000 000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 33
Heistilskotet 2015 175 millionar søkt om 80 millionar gitt i tilskot 38 heisar 423 leilegheiter For 2016 ligg det an til å bli 90 millionar 34
Lågblokker utan heis Ved siste folke- og bustadstelling i 2011 var 83 prosent av bustadane i andre etasje utan heis 69 prosent av bustadar 3. etasje utan heis 44 prosent for bustadar i 4. etasje eller høgare * Tala er henta frå SSB si folke- og bustadtelling 2011 35
«Fleire eldre må gå trapp» Dette betyr at 600.000 personar, eller 12 prosent, i dag bur i andre etasje eller høgare utan heis. Av desse er 25.000 over 80 år. 36
«Fleire eldre må gå trapp» Dette betyr at 600.000 personar, eller 12 prosent, i dag bur i andre etasje eller høgare utan heis. Av desse er 25.000 over 80 år. I tillegg er 25.000 mellom 70 79 år 37
Erfaring frå Finland Finland har satsa stort på etterinstallering av heis I ei undersøking fann dei at ein eldre person i blokk med heis budde heima, i gjennomsnitt, 7,8 år lenger enn ein eldre i blokk utan heis. Sett i forhold til kostnaden på ein sjukeheisplass sparar ein svært mykje Det er med andre ord stor samfunnsøkonomisk gevinst! 38
Tilskudd til etterinstallering av heis Det blir gitt tilskudd til både prosjektering i forkant av et heisprosjekt, og til installering av heis Tilskuddet kan utgjøre inntil 50 prosent av de dokumenterte kostnadene Kan gis til eiere av boligeiendommer med minst 3 etasjer 39
Tilskudd til etterinstallering av heis Prosjektering av heis Ved prosjektering av heis må følgende forhold vurderest: I hvilken grad det er mulighet for å installere en heis på en hensiktsmessig måte Muligheter for å styrke den universelle utformingen av uteområder og andre felles områder som f. eks. oppgang Mulighet for å kombinere etterinstallering av heis med miljø og energitiltak Alternative løsninger. Arkitektoniske hensyn Aktuelle virkemidler 40
Tilskudd til etterinstallering av heis Installering av heis Installering omfattar alle utgifter relatert til heisbygginga, inkludert kostnaden for eksempel å opparbeida uteområde for å sikra trinnfri tilkomst til heis, og bygging av nytt trappeløp. 41
Prioritering av heisprosjekt a) Om det er prosjektering av framtidige prosjekt b) Om prosjektet har fått tilskot til tilrettelegging av bustad i staden for hjelpemiddel frå NAV Hjelpemidler c) Talet på leilegheiter som kunne betenast av heisen d) Grad av tilrettelegging av heis og bygning for rullestolbruk e) Leilegheitene sin moglegheit for tilpassing for bevegelseshemma 42
Tilskot i staden for hjelpemiddel (NAV) 200 000 kr per oppgang 43
Heisprosjektet i Årdal 44
45
46
47
48
49
Heisprosjektet i Årdal Installert heis i tre borettslag Totalt 34 heiser til 180 leiligheter Har lettet presset på omsorgsboliger og sykehjemsplasser i kommunen 50
Søknadsfrist for 2016 er 1. mars 51
Tilskot til prosjektering og utreiing Tilskuddet kan gis til funksjonshemmede og andre som har behov for tilrettelegging Kan også bli gitt til eldre som har framtidig behov og forebyggende tiltak Skal kartlegge nødvendige tiltak for å gjøre boligen mer tilgjengelig Inntil 40.000,- kroner i støtte per husstand Inntil 20.000,- kroner i forkant til utredning av teknisk tilstand Inntil 20.000,- kroner til selve prosjekteringen 52
Tilskudd til tilpassing Tilskuddet skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne bli boende i egen bolig lengst mulig. Hvem kan få tilskudd til tilpassing? husstander eller enkeltpersoner som har behov for tilpassing av boligen eldre som ønsker å utføre forebyggande tilpassingstiltak Kva kan det gis tilskudd til? både enkle tiltak for å betre tilkomsten til bolig og til større ombygginger for å tilrettelegge bustaden både leid og eid bolig 53
Prioriterte prosjekt 1. Familier med funksjonshemmede barn og foreliggende behov 2. Husstander med foreliggende behov og svak økonomi 3. Husstander med foreliggende behov og normal/god økonomi 4. Husstander som ønsker å tilrettelegge for fremtidig behov 54
Eksempel fra Sogn og Fjordane Utfordringer o o o o o Tilkomst via trapp/ inngangsparti, med stor høydeforskjell. Hage med høyere nivå enn nåværende vei. Gulv inne tilnærmet i plan med hagen. Ønske om nytt inngangsparti Alle funksjoner på hovedplan er mulig. 55
56
57
58
Oppsummering av verkemidla Burettslag, sameiger Personretta verkemiddel 59
Takk for oppmerksomheten! Min kontaktinformasjon: Sigbjørn Spurkeland sigbjorn.spurkeland@husbanken.no Tlf: 55 30 66 16 60