Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15
2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små barn. 19 % vugger kroppen frem og tilbake (stereotype bevegelser) 5 % dunker hode Normalfungerende barn vil vanligvis vokse dette av seg Barn med autisme som har moderat til alvorlig utfordrende atferd vokser den sjelden av seg. Uten egnede tiltak vil disse vanskene vedvare og forverres.
Gap-modellen 3
Sosial-kommunikativ funksjon av utfordrende atferd Behov/ønske om at andre skal gjøre noe eller gi noe Utfordrende atferd AVERSIVT bekymring frustrasjon engstelse forvirring stress Økt sannsynlighet for utfordende atferd positiv forsterkning GJØR NOE! Positiv forsterkning: barnets atferd belønnes Involverer seg: trøste, reprimande, tilby, håndtere/ dempe, avlede
6 Hva er mest bekymringsfullt? Klapse seg på lårene Slå hodet mot bordet Klore seg i åpent sår Bite søsters hånd Slå seg nært øye Slå hodet på golvmatta Klore seg på huden Slå søsters arm
7 Hva er mest bekymringsfullt? Klapse seg på lårene Slå hodet mot bordet Klore seg i åpent sår Bite søsters hånd Slå seg nært øye Slå hodet på golvmatta Klore seg på huden Slå søsters arm
8 Hva vil du reagere på? Klapse seg på lårene Slå hodet mot bordet Klore seg i åpent sår Bite søsters hånd Slå seg nært øye Slå hodet på golvmatta Klore seg på huden Slå søsters arm
9 Hvilken atferd vil du forsterke? Klapse seg på lårene Slå hodet mot bordet Klore seg i åpent sår Bite søsters hånd Slå seg nært øye Slå hodet på golvmatta Klore seg på huden Slå søsters arm
10 Hvilken atferd vil da sannsynligvis forekomme igjen? Klapse seg på lårene Slå hodet mot bordet Klore seg i åpent sår Bite søsters hånd Slå seg nært øye Slå hodet på golvmatta Klore seg på huden Slå søsters arm
Vinke Hyle Stå og se på Snakke Slå Rope Kaste noe 11 Hente hjelp Vil ha noe? Gjøre det selv Smile Dra i klærne Hodedunk Rekke opp hånden Gjøre noe annet
Vinke Hyle Hente hjelp Stå og se på Snakke Vil ha noe, men mangler ferdigheter Slå Rope Kaste noe Gjøre det selv 12 Smile Dra i klærne Hodedunk Rekke opp hånden Gjøre noe annet
Hyle Slå Rope 13 Vil ha noe, men mangler ferdigheter Hodedunk
14 Eksempel på utvikling av selvskading 1. Selvskading kan oppstå som slag mot smerter 2. Nærpersoners reaksjoner på slagene forsterker disse 3. Barnet erfarer at slagene er et effektivt middel for å oppnå kontakt og/eller sette grenser for andre også når det ikke lenger har smerter 4. Hvis barnet har svake kommunikative og sosiale ferdigheter vil selvskadingen kunne utkonkurrere utydeligere kommunikasjon og over tid bli et kronisk problem
15 Økologiske faktorer Settinghendelser Biologiske betingelser Sosiale betingelser Situasjon (SD) Umiddelbare forløpere Triggere Atferd (R) Utfordrende atferd Opprettholdende Konsekvenser (SR) Materielle betingelser
Hvorfor oppstår så utfordrende atferd? Det er sterk forskningsmessig støtte for at det meste vi ser at utfordrende atferd er opprettholdt av de samme betingelser som opprettholder andre atferdsmønstre: 1. positiv forsterkning 2. negativ forsterkning 3. automatisk forsterkning som produsere stimulering 4. automatisk forsterkning som fjerner ubehag
Positiv forsterkning (årsakstype 1) Atferden produserer en umiddelbar reaksjon fra andre personer Barnet oppnår sosiale positive forsterkere som trøst, sosial kontakt, kommentarer, reprimande, Barnet oppnår materielle positive forsterkere som mat, leker, tilbud om aktiviteter barnet ikke har eller har blitt tatt i fra
Positiv forsterkning
Negativ forsterkning (årsakstype 2) Atferden avslutter en pågående aktivitet barnet unnslipper eller unngår ubehagelig oppmerksomhet/samhandling barnet unnslipper eller unngår vanskelige eller kjedelige oppgaver barnet unnslipper eller unngår steder, aktiviteter og hendelser
Sosial-kommunikativ funksjon av utfordrende atferd Ønsker at andre skal stoppe å gjøre noe Utfordrende atferd AVERSIVT! bekymring frustrasjon engstelse forvirring stress Økt sannsynlighet for utfordende atferd negativ forsterkning GJØR NOE! Negativ forsterkning: barnets atferd belønnes Lar barnet unngå eller slippe
Negativ forsterkning
Automatisk positiv forsterkning (Årsakstype 3) Atferden produserer positive eller negative forsterkere direkte, uten at andre mennesker er involvert (selvstimulering) drøvtygging, håndmannerismer, neglebiting, nynning
Årsakstype 3 Eksempel på positiv forsterkning sensoriske forsterkere Situasjon (SD) Mangel på stimulering ser vannglass Respons (R) Per kaster glass Konsekvens Konsekvens (SR) Glasset knuser Resultat: Sannsynligheten øker for at Per skal kaste glass neste gang han ser et glass og er understimulert
Automatisk negativ forsterkning (Årsakstype 4) Atferden produserer negative forsterkere direkte, uten at andre mennesker er involvert selvskading for å dempe smerte ødelegging av materiell for å dempe kribling, spenning
Årsakstype 4 Eksempel på negativ forsterkning sensoriske forsterkere Situasjon (SD) Respons (R) Konsekvens Konsekvens (SR) Per har tannpine Per slår seg selv Smerten dempes Resultat: Sannsynligheten øker for at Per skal slå seg neste gang han kjenner tannpinen
4 funksjoner av menneskelig atferd 1. Oppmerksomhet og materielle goder ca 30 % 3. Unnslippe/unngå krav ca 65 % 2. Selvstimulering ca 4 % 4. Smerte-/stressdemping ca 1 %