Høstkonferansen 2009 Fundingmarkedet i dag Kapitaldekning og bruk av virkelig verdi i regnskapet Harstad, 21. september 2009
Innholdsfortegnelse 3 Fundingmarkedet i dag 4 Det norske obligasjonsmarkedet 12 Historisk utvikling i lånemarginene 32 Tilbakeblikk på den norske bankkrisen i 92-93 38 Kapitaldekning og bruk av virkelig verdi i regnskapet 39 Bankenes resultater og kapitaldekning etter q2 48 Regnskapsmessig alkymi 58 Oppsummering 59 Litt om SpareBank 1 Argo Securities Side 2
Fundingmarkedet i dag
Side 4 Det norske obligasjonsmarkedet
Sektorfordeling av volum i milliarder NOK (Stamdata) Bank/Finans 756 mrd Side 5 Totalt volum er 1514 milliarder kroner per 18.09.09
740 mrd Side 6 The Norwegian bond market by issuer and volume in NOK billion 2007 No of NOK BIS Group Volume Group NOK Issuers bn Weight % % bn 9 477.3 0% BIS weight 31.9% 249.1 17 338.2 10% - BIS weight 22.6% 100 % 44.8 1 2.5 Government Government enterprises enterprises / Statsforetak / Statsforetak SF SF 0.2% 1 % 7.2 16 335.7 Covered Covered bonds / Obl. bonds med / fortrinnsrett Obl. med fortrinnsrett 22.4% 99 % 37.6 124 51.1 20% - BIS weight - Municipalities 3.4% 100 % 31.5 12 6.9 Counties Counties / Fylker / Fylker 0.5% 14 % 4.6 92 42.3 Municipalities Municipalities / Kommuner / Kommuner 2.8% 83 % 22.5 6 0.2 Municipal Municipal companies companies (20%) (20%) 0.0% 0 % 0.8 14 1.6 Electricity Electricity companies companies (20%) (20%) 0.1% 3 % 3.5 165 380.4 20% - BIS weight - Financials 25.4% 100 % 417.0 10 25.3 Mortgage Mortgage institutions institutions / Kredittforetak / Kredittforetak 1.7% 7 % 51.5 52 116.0 Commercial Commercial Banks / Forretningsbanker Banks / Forretningsbanker 7.7% 30 % 127.1 112 231.0 Savings Savings Banks / Sparebanker Banks / Sparebanker 15.4% 61 % 196.0 6 6.5 Finance Finance companies companies 0.4% 2 % 3.2 1 1.7 Insurance Insurance companies companies 0.1% 0 % 1.6 206 226.1 100% - BIS weight 15.1% 100 % 226.5 4 4.5 Municipal Municipal companies companies 0.3% 2 % 2.6 17 13.5 Real estate Real companies estate companies 0.9% 6 % 15.2 24 62.4 Electricity Electricity companies companies (100%) (100%) 4.2% 28 % 53.6 57 42.6 General General industry industry 2.8% 19 % 43.3 84 89.5 Oil-Offshore Oil-Offshore 6.0% 40 % 96.5 20 13.6 Shipping:Shipping: 0.9% 6 % 15.3 65 17.7 100% - BIS weight - Subord. debt 1.2% 100 % 10.6 4 0.5 Mortgage Mortgage institutions institutions / Kredittforetak / Kredittforetak 0.0% 3 % 0.5 13 4.6 Commercial Commercial Banks / Forretningsbanker Banks / Forretningsbanker 0.3% 26 % 3.4 41 7.7 Savings Savings Banks / Sparebanker Banks / Sparebanker 0.5% 44 % 6.2 6 1.0 Finance Finance companies companies 0.1% 5 % 0.3 1 4.0 Insurance Insurance companies companies 0.3% 22 % 0.2 57 6.5 100% - BIS weight - Capital Contrib. Securities 0.4% 100 % 3.5 3 0.7 Commercial Commercial Banks / Forretningsbanker Banks / Forretningsbanker 0.0% 10 % 0.7 53 4.0 Savings Savings Banks / Sparebanker Banks / Sparebanker 0.3% 62 % 2.7 1 1.7 Insurance Insurance companies companies 0.1% 26 % 0.2 643 1 497.4 Total all issuers 100 % 983.0
Sterk økning i emisjonsvolumet innen bank i 2008 93 mrd Fall for industri Side 7
Emisjoner i utlandet per måned i mrd NOK Banker Obl+Ser 2007: 324 mrd 2008: 513 mrd 2009: 314 juli Fra Norge ble det hentet kun 93 mrd i 2008 Side 8
Emisjoner av nye lån hittil i år Sparebankene i siget Mrd Side 9 Gjennomsnitt på 6 mrd kroner per måned for bankene
Emisjoner av nye lån hittil i år Sparebankene i siget Jan. Feb. Mar. Apr. May June July Aug. STA Stat 0 500 000 000 12 000 000 000 0 0 12 000 000 000 0 0 FYL Fylkeskommuner 487 958 000 791 070 000 1 263 000 000 0 550 000 000 917 500 000 0 731 070 000 KOM Kommuner 5 290 006 000 5 940 396 000 5 304 460 000 1 822 535 850 4 028 745 000 4 547 400 000 2 434 120 775 2 655 496 000 FIN Finansieringsforetak 827 390 000 230 000 000 400 000 000 300 000 000 200 000 000 3 850 000 000 320 000 000 0 FOB Forretningsbanker 367 000 000 8 731 750 000 2 599 850 000 3 888 440 000 3 281 000 000 3 942 470 000 2 193 350 000 1 920 000 000 FOR Forsikringsselskaper 0 0 405 000 000 0 0 1 000 000 000 550 000 000 0 KRA Kredittforetak, AS 500 000 000 16 900 000 000 12 978 000 000 4 505 000 000 56 725 000 000 30 150 000 000 20 000 000 000 23 550 000 000 KRF Kredittforetak, Forening 0 0 728 000 000 100 000 000 0 250 000 000 0 0 SPB Sparebanker 2 310 000 000 2 427 000 000 1 510 000 000 2 340 000 000 1 988 145 000 2 975 000 000 2 925 000 000 3 890 000 000 OSF Offentlig Sektor Foretak 372 426 471 100 000 000 517 933 000 1 100 000 000 2 062 000 000 1 124 433 000 332 058 824 26 000 000 STF Statsforetak SF 950 000 000 0 0 300 000 000 0 400 000 000 0 0 KFT Kraft- /energiselskaper 1 895 000 000 4 225 000 000 4 841 000 269 838 000 000 1 843 000 000 1 654 704 107 2 065 000 000 1 975 000 000 IND Industri 2 737 052 512 3 545 000 000 6 165 797 000 3 531 050 000 1 685 000 000 4 985 000 000 2 928 500 000 1 815 000 000 Sum 15 736 832 983 43 390 216 000 48 713 040 269 18 725 025 850 72 362 890 000 67 796 507 107 33 748 029 599 36 562 566 000 FRN Floating Rate Notes 1 620 000 000 18 577 000 000 20 612 650 000 7 255 000 000 57 096 145 000 42 442 900 000 23 416 500 000 28 510 000 000 OBL Obligasjoner 2 746 200 000 12 970 750 000 5 955 647 000 6 050 440 000 6 731 000 000 6 220 470 000 5 490 350 000 180 000 000 KON Konvertible obligasjoner 147 052 512 0 0 119 050 000 5 000 000 10 000 000 400 000 000 0 SER Sertifikater 11 223 580 471 11 842 466 000 22 144 743 269 5 300 535 850 8 530 745 000 19 123 137 107 4 441 179 599 7 872 566 000 Sum 15 736 832 983 43 390 216 000 48 713 040 269 18 725 025 850 72 362 890 000 67 796 507 107 33 748 029 599 36 562 566 000 Stat 0 500 000 000 12 000 000 000 0 0 12 000 000 000 0 0 Kommuner 5 777 964 000 6 731 466 000 6 567 460 000 1 822 535 850 4 578 745 000 5 464 900 000 2 434 120 775 3 386 566 000 Finans 4 004 390 000 28 288 750 000 18 620 850 000 11 133 440 000 62 194 145 000 42 167 470 000 25 988 350 000 29 360 000 000 Industri 5 954 478 983 7 870 000 000 11 524 730 269 5 769 050 000 5 590 000 000 8 164 137 107 5 325 558 824 3 816 000 000 Hittil i år: 27 mrd fra Forretningsbanker 20 mrd fra Sparebanker 166 mrd fra Kredittforetak Side 10
De største eierne per sektor Forsikring og pensjonskasser er dominerende i alle sektorer unntatt Annet Banker og trygdeforvaltningen er også store Eierstruktur etter sektor i % / Ownership structure by sector in % 2008 Obligasjoner / Bonds Sertifikater / Bills 2008 Owner Stats- Stats- Komm. Bank & Kreditt- Industri Annet Stat Finans Kreditt Låne Andre Eier lån gar. & fylker forsikr. foretak & øvrige Companies 1.7 1.6 3.8 5.5 0.6 18.4 4.5 3.1 10.7 Foretak Government & municipalities 0.5 0.1 17.4 3.5 2.3 3.1 0.7 0.7 14.6 Stat & kommune Social security 11.1 0.0 3.8 3.5 25.5 4.4 1.3 22.3 8.5 Trygdeforvaltningen Banks 5.2 11.2 7.9 19.9 26.5 15.7 7.5 16.1 14.8 Banker Fixed income fund 1.9 0.0 8.0 21.3 2.2 7.0 7.4 3.2 18.3 Obligasjonsfond Mortgage banks 0.0 0.0 0.7 4.9 2.9 1.1 2.9 3.8 1.5 Kred.for. & Hyp.banker Insurance & pension funds 26.8 87.1 56.8 38.8 40.0 27.8 14.7 21.1 29.7 Forsikr. & priv.pensj.kas. Private 0.3 0.0 0.4 0.6 0.1 0.9 6.2 0.8 0.7 Privatpersoner Foreigners 52.4 0.0 1.1 1.9 0.2 21.6 54.8 28.9 1.3 Utlendinger Others 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 Andre Total 99.9 100.0 99.9 99.9 100.3 100.0 100.0 100.0 0.0 0.0 0.0 100.1 Totalt Nominal values NOK bn 213.0 12.0 10.4 232.9 31.2 108.3 31.4 74.0 18.4 Utestående volum i mrd Govern. Govern. Munici. Banks Mort. Ind. & Other Bank Finance Mort- Loan Other bonds guar. & m.guar. & insur. banks others gage Source: www.oslobors.no/oslo-boers/statistikk/aarsstatistikk/(index)/1/(year)/2008 Side 11 Bank & Forsikring er i stor grad selveid
Side 12 Historisk utvikling i lånemarginene
Det er rekordbillig å låne penger 3,43 Side 13
Historisk akkumulert avkastning for statsobligasjoner Side 14 2001, 2002, 2003 og 2008 gav over 8% for lang stat elendig i 09
5 års EUR obligasjoner 2007-09 Side 15 AA i rødt A i blått BBB i grønt
5 års EUR obligasjoner 2000-09 Side 16 Vi er tilbake på 2002 nivå for obligasjoner med A-rating
itraxx sector indices (CDS) BB Gjennomsnittelig rating for Crossover Side 17 AA-/A+ Gjennomsnittelig rating fra Fitch for Finans Aa2/Aa3 Gjennomsnittelig rating fra Moody s for Finans
itraxx sector indices (CDS) in 2007-2009 Side 18 2007 2008 2009
itraxx Europe/Financials Relative value Side 19
EUR Eurobond credit spreads by rating and sector Sep 18 Side 20 Spread to swap Spread to government bonds
EUR Eurobond credit spreads by rating and sector Sep 18 Side 21
Reuters EUR spreader fordelt på rating 18 sep. Side 22 Flatere kurve i EUR enn i NOK
Lånekostnad for obligasjoner med fortrinnsrett Side 23 Tyskland
Lånekostnad for obligasjoner med fortrinnsrett Side 24 Frankrike
Lånekostnad for obligasjoner med fortrinnsrett Side 25 Spania
Lånekostnad for obligasjoner med fortrinnsrett Side 26 Sverige
Bytteordningen (230 av 350 mrd er brukt opp) Nibor +50 bp fra i dag Side 27 http://www.norges-bank.no/upload/bytteavtalen/bytteordningen_resultater_2009.htm
Lånekostnad for beste bank fordelt på varighet 3 år +60 SMN på +55 Side 28
Lånekostnad for industri/statkraft (varighet) A- 3 år +80 BKK på +55 Side 29
Lånekostnad for ansvarlig lån (LT2) (SMN) 5 år +375 Side 30 Møre Fondsobligasjon (T1) på +700 Rygge-Våler Fondsobligasjon (T1) på ca +650
CDS nivåer ansvarlige lån (LT2+UT2+T1) Side 31 Norske ligningskurser var satt høyt sammenlignet med utenlandske nivåer per 31.12.08
1992-3 versus 2008-9 / Finans (AA-/A) over Stat Under 100 i dag Side 32 Kun 17 måneder over 100 bp i 92-93 / Hittil 20 mnd i 08-09
Hva skjedde i 1992-93 I 1993 sank spreaden mellom beste kredittforetak og stat som en stein i løpet av de første månedene etter årsskiftet BNbank minus Norsk Stat (3 års varighet): Des 91 116 Fokus og Kreditkassen nulles Sep 92 223 Nov 92 218 Des 92 200 NOK fastkurs ryker Jan 93 145 Feb 93 116 Mar 93 107 Apr 93 82 DnB-aksjen nulles Mai 93 53 Des 93 52 Statens overtagelse av DnB, Fokus og Kreditkassen avblåste forrige kredittkrise Statens overtagelse av Northern Rock, Roskilde Bank, Fannie Mae, Freddie Mac og AIG var ikke nok til å roe ned markedene denne gangen Det var derimot massiv støtte gjennom diverse bankpakker og statsgarantier Krisen er likevel ikke over, men de fleste likene ser ut til å være ristet ut av skapet Side 33
Nye industrilån siste 3 mnd (Totalt NOK 12,8 mrd) Nordic Heavy Lift 5y Konvertibel $10m 5. jun Lyse Energi 4y 3m+1,35 300m 11. jun DOF 2y 3m+9,00 975m 15. jun Kverneland 2,9y 3m+7,00 600m 17. jun Felleskjøpet 4y 3m+3,65 400m 26. jun Aker Solutions 5y 3m+4,75 2000m 26. jun Sogn og Fjordane Energi 3y 4,65% 100m 26.jun Norske Skog 5y 3m+11,50 750m 30. jun Olav Thon Eiendom 3y 6m+1,30 290m 2. jul Krill Seaproducts 3,5y 3m+10,00 37m 3. jul Bergen Group 1,1y 3m+8,00 170m 6. jul Krill Seaproducts Evig 0% 245m 8. jul DOF Subsea 3y 3m+11,50 500m 9. jul Nattopharma 2y 10,4% 17m 10. jul Petrobank Energy 6y 5,125% Konv. $400m 10. jul Energis. Buskerud 3y 3m+1,20 250m 22. jul Energis. Buskerud 7y 5,7% 250m 22. jul BKK 5y 4,7% 1000m 23. jul Havila 3y 3m+10,00 300m 14. sep I.M. Skaugen 1,9y 3m+6,00 500m 1. sep. REC 5y 3m+6,90 1250m 16. sep Eitzen Maritime Services 350-400m Seadrill 5y 4,25-4,875 Konv. $600m 29. sep
Noen ferske finanslån (Totalt NOK 98 mrd siste 3 mnd) Swedbank (A/A2/A) 5y 3m+1,50 500m 2. sep Fjaler Spb 5y 3m+1,40 25m 2. sep Danske Bank (A+/Aa3/A+) 7y 5,54%/7y+ca1,25 700m 9. sep Helgeland Spb 5y 3m+0,80 300m 10. sep Spb1 Kvinnherad 3y 3m+0,75 75m 10. sep Larvikbanken Brunlanes 3y 3m+0,75 100m 14. sep Tolga-Os Spb 5y 3m+1,00 100m 15. sep Spb1 SMN (-/A1/A) 3y 3m+0,55 300m 18. sep Nordea AB (AA-/Aa2/AA-) 3y 3%/3y+0,85 EUR 2bn 6. aug SEB AB (A/A1/A+) 1,5y 3m+1,15 EUR 1bn 7. aug Pohjola Bank (AA-/Aa2/AA-) 3y 3m+0,75 EUR 750m 17. aug Svenska Handelsbanken(- -)3y 3%/3y+0,73 EUR 2bn 20. aug Citigroup Inc (A/A3/A+) 30y 7,375%/30y+3,12 GBP 500m 1. sep Halden Spb Ansv. LT2 5+5y 8,5%/5y+ca4,45 50m 10. sep Spb Møre Fonds. T1 10y+E 10y+7,00 277m 10. sep Rygge-Våler Spb Fonds T110y+E 11%%/10y+6,5x 130m 23. sep Halden Spb Ansv. T1 10+E 3m+7,25 25m 25. sep Societe Generale Ans. UT2 10+E 5,375%/10y+1,93 EUR 1,5bn 3. sep (A+/Aa2/A+) Deutsche Bank Fonds. T1 10+E 9,375%/10y+5,93 EUR 1bn 4. sep (A+/Aa1/AA-)
Utdrag av Forskrift 8. mai 2009 om Statens finansfond 3 (1) Siste frist for å søke om kapitalinnskudd er 30. september 2009. 11 (5) Statens finansfond skal ha fortrinnsrett til et ikke-kumulativt krav på årlig rente forutsatt overskudd og forutsatt kapitaldekning ikke mindre enn 0,2 prosentpoeng over de til enhver tid gjeldende minstekrav til kapitaldekning. Renten skal dekkes så langt overskuddet rekker. Renten fastsettes i avtalen med utgangspunkt i norsk statspapirrente, enten rente med fem års bindingstid eller rente med 6 måneders bindingstid, med et fast påslag. Påslaget er 5,0 prosentpoeng for bank i risikoklasse 1 (Rating AA- eller bedre) 5,5 prosentpoeng for bank i risikoklasse 2 (Rating fra A+ til A-) 6,0 prosentpoeng for bank i risikoklasse 3 (Rating fra BBB+ og svakere) Forskrift 8. mai 2009 om Statens finansfond: www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/lover_regler/forskrifter/2009/forskrift-8-mai-2009-om-statensfinansfo.html?id=560619# Standardiserte betingelser for fondsobligasjoner: www.finansfondet.no/dokumenter/standardiserte_betingelser_for_fondsobligasjoner_190609.pdf Standardiserte betingelser for preferansekapital: www.finansfondet.no/dokumenter/standardiserte_betingelser_for_preferansekapital_190609.pdf Side 36 Se også side 46
Finansfondet har redusert frykten for konkurs Selv om finansfondets kasse ikke skulle bli brukt opp, har nok etableringen av fondet hatt stor betydning for tilliten til banksystemet og spesielt risikoklassen ansvarlig lånekapital Sparebanken Møre klarte nylig å få på plass en fondsobligasjon på 277 millioner med innbetaling 10. september Lånet har fast rente på 11,7% tilsvarende 7 prosentpoeng over swaprenten Kostnaden er dermed rundt to prosentpoeng høyere enn hos finansfondet, men uten de tilhørende begrensninger på blant annet lønn og bonus til ledende ansatte Rygge-Våler fikk plassert en tilsvarende obligasjon på ca 6,5 prosentpoengs margin (130 millioner med innbetaling 23. september) Halden Spb legger også ut en fondsobligasjon på 25 mill til en margin på 7,25 prosentpoeng med innbetaling 25.09 Storebrand Livsforsikring lånte i slutten av juni 1 milliard i evigvarende ansvarlig (UT2) med innløsningsrett etter 6 år til en margin på 7,75 prosentpoeng Disse lånene gir i dag en løpende avkastning på rundt 9 prosent Side 37
Kapitaldekning og bruk av virkelig verdi i regnskapet
Side 39 Bankenes resultater og kapitaldekning etter q2
Nytt godt kvartal for bankene Side 40 Kilde: SSB Kilde: Norges Bank
Bankenes q2 bedre enn fryktet Alle bankene har nå presentert sine halvårsresultater Etter et stort sett svakt første kvartal, ser det ut til å være en viss bedring i resultatene fra underliggende drift i andre kvartal Tapsnivået ligger omtrent på nivå med første kvartal, men tap fra verdipapirer er delvis reversert De bankene som tidligere har inntektsført verdifallet på egen gjeld må nå, på grunn av lavere risikomarginer, tapsføre differansen Med andre ord en ekte pisse i buksa effekt (også kalt FVO) Fana, Helgeland, Hedmark, Rygge-Vaaler, Møre, Sogn og Fjordane, Sør, Vest, Eksportfinans, Kommunalbanken er blant de som benytter FVO Alle de største bankene har økt kjernekapitaldekningen sammenlignet med utgangen av 2008 I 2009 er IRB-gulvet redusert fra 90 prosent til 80 prosent, noe som innebærer redusert minstekrav til kapital for bankene som benyttet IRB i 2008 Banker som beregner kapital etter standardmetoden hadde en gjennomsnittlig kjernekapitaldekning på 12,2 prosent per første kvartal Dette tilsvarer en reduksjon på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med utgangen av 2008 For å møte nedgangen i realøkonomien og økte markedskrav til nivået og kvaliteten på kjernekapitalen må også soliditeten styrkes, enten gjennom bruk av Statens Finansfond eller ordinære emisjoner Side 41
Ratingen til bankene svekket 2,5 karakter på 2 år Side 42
Få søkere til Finansfondet Foreløpig er det relativt få banker som har annonsert at de vil søke Statens Finansfond om økt kjernekapital Vi har så langt registrert 14 stykker Til sammen utgjør beløpet ca 4,7 milliarder i fondsobligasjoner samt 828 millioner i preferansekapital Det er også kjent at DnB NOR fortsatt vurderer å søke Hvis DnB NOR søker om to prosent økning av kjernekapitalen, vil det beløpe seg til ca 20 milliarder I lys av finansfondets størrelse på 50 milliarder, er dette svært små beløp, men det kan selvfølgelig dukke opp flere søkere før søknadsfristen 30. september går ut Finansfondet offentliggjør ingen søkerliste, og tabell på neste side er basert på børsmeldinger og opplysninger i kvartalsrapportene Side 43
Kapitaldekning fordelt på balansestørrelse 30.06.07 30.06.08 31.12.08 >200 mrd 10,20 10,30 12,89 10-200 mrd 11,65 12,29 11,49 3-10 mrd 14,71 15,98 15,94 1-3 mrd 17,78 17,73 17,89 0-1 mrd 18,79 23,92 22,28 Kilde: Bankenes sikringsfond
Kjente søkere til midler fra Statens Finansfond Fondsobl. Fonds.% Pref.kap. Annonsert Kjernekapital Kjernekapital Konsern Morselskap 1 Spb Vest 960 2 07.07.09 8.62 2 Spb1 SMN 1 250 2 12.08.09 8.58 9.37 3 Nes Prestegjelds Spb 70 2.2 28 12.08.09 8.77 9.18 4 Sandnes Spb 412 2 13.08.09 8.91 9.46 5 Rørosbanken 12 0.6 14.08.09 13.41 13.41 6 Kvinesdal Spb 30 2 17.08.09 11.10 11.10 7 Spb1 SR-bank 1 600 2 800 20.08.09 6.95 7.63 8 Hol Spb 25 2 24.08.09 12.07 9 LillestrømBanken 60 2 25.08.09 10.90 10 Bamble og Langesund 32.38 2 26.08.09 10.49 10.49 11 Indre Sogn 33.3 2 04.09.09 12.70 12.70 12 Klepp Spb 75 2 07.09.09 10.80 10.80 13 Totens Spb 132 2 11.09.09 9.81 9.85 14 Holla og Lunde Spb 41 2 17.09.09 13.61 Sum 4 733 828 Side 45
Utdrag av Forskrift 8. mai 2009 om Statens finansfond 2 (1) Statens finansfond kan, forutsatt at Kredittilsynet og banken bekrefter at banken oppfyller krav til kjernekapitaldekning med god margin, også hensyntatt sannsynlig utvikling i nær framtid, etter søknad bidra til oppkapitalisering av norsk bank som følger: a) Bank med kjernekapitaldekning under 7 prosent kan oppkapitaliseres til inntil 10 prosent kjernekapitaldekning, b) bank med kjernekapitaldekning fra og med 7 prosent til og med 10 prosent kan oppkapitaliseres med inntil 3 prosentpoeng, men ikke over 12 prosent kjernekapitaldekning, og c) bank med kjernekapitaldekning over 10 prosent kan oppkapitaliseres med inntil 2 prosentpoeng kjernekapital. (2) Banker som søker om kapitalinnskudd som vil bringe kjernekapitaldekningen over 12 prosent skal dokumentere behov for kapitalinnskudd fra Statens finansfond for å kunne bidra til formålet med ordningen som angitt i 1. (3) Banker som søker om kapitalinnskudd som utgjør mer enn 2 prosentpoeng kjernekapital skal dokumentere behov for kapitalinnskudd fra Statens finansfond for å kunne bidra til formålet med ordningen som angitt i 1. Side 46
Mellomstore banker er svakest Tall fra Bankenes Sikringsfond viser at det er banker med forvaltningskapital mellom 10 og 200 milliarder kroner som har den svakeste kapitaldekningen De aller fleste av de mindre bankene ligger langt over minimumskravene til både total kapitaldekning og kjernekapitalandel I forskriften om Statens Finansfond går det frem av paragraf 2 punkt 2 og 3 at en eventuell søknad fra disse bankene må begrunnes særskilt Grensen går ved en økning av kjernekapitalen på mer enn to prosentpoeng eller til et nivå som ligger over 12 prosent Ved årsskiftet var det 100 norske sparebanker som hadde en kjernekapitalandel som lå over dette nivået I utgangspunktet skulle de derfor ikke være i posisjon for å søke om tilskudd fra staten Oversikten fra Sikringsfondet viser imidlertid at de minste bankene er svært solide, men det må de også være siden tap på store enkeltengasjementer vil ramme en liten bank mye hardere enn en stor For at disse bankene skal oppnå nødvendig tillit i obligasjonsmarkedet, er det derfor nødvendig med en betydelig høyere kapitaldekning enn det loven og forskriften legger opp til Vi ser ikke bort fra at dette argumentet kan være tilstrekkelig for at også de minste bankene kan benytte seg av finansfondet Slik som det ser ut nå, er det i hvert fall ingen fare for at kassen går tom før søknadsfristen Side 47
Side 48 Regnskapsmessig alkymi
IFRS Fra min kredittkommentar i Dagens Næringsliv 2.mars 2009: Sammenligning av bankregnskaper har blitt betydelig vanskeligere etter innføringen av ny regnskapsstandard (IFRS) Valgmuligheter og bruk av skjønn skaper rom for store variasjoner på bunnlinjen for banker som tidligere fremstod som forholdsvis like For 2008 er det ikke mindre enn fem mulige korreksjonsfaktorer som det bør tas hensyn til De to første har med valg av metode å gjøre Punkt tre og fire gjelder spesielle begivenheter i 2008 Det siste punktet dreier seg om man vil se bort fra midlertidige verdiendringer eller ikke Side 49
IFRS - 1. Markedsverdi på gjelden Det dreier seg om man har valgt og benytte seg av den såkalte Fair Value Option (FVO) ved verdifastsettelse av både utlån og gjeld For en obligasjonsbeholdning som er holdt til handelsformål virker dette logisk siden endringer i både rentenivået og risikomarginen påviker verdien av obligasjonene Det er også relevant for en anleggsportefølje hvor obligasjonene beholdes til forfall når låntageren er beheftet med kredittrisiko Når det gjelder tilsvarende vurdering av egen gjeld er det ikke like opplagt at markedsverdi gir det riktigste bildet Spesielt ikke hvis man forutsetter at lånet skal tilbakebetales, og det er tross alt intensjonen for de fleste låntakere Vi har gått igjennom konsernregnskapene til 38 sparebanker, 7 forretningsbanker og 3 kredittforetak, og blant disse er det 12 som benytter markedsverdi på hele eller deler (fast rente) av gjelden Når lange renter stiger eller kredittmarginen øker, fører dette til at verdiendringen inntektsføres i resultatregnskapet. Side 50
IFRS - 2. Endring av hele eller deler av omløpsporteføljen til hold til forfall (HTF) Endringen gir, i den aktuelle situasjonen med finansiell uro, en begrenset mulighet til ikke umiddelbart å nedskrive finansielle instrumenter til markedsverdi ved at det åpnes for såkalt omklassifisering av finansielle instrumenter i handelsporteføljen I tredje kvartal i fjor ble det åpnet for å flytte obligasjoner fra omløpsmidler til anleggsmidler samtidig som verdien per halvårsskiftet ble lagt til grunn På denne måten unngås bokføring av tap i tredje og fjerde kvartal I tillegg kan man inntektsføre forskjellen mellom verdien per 30.06 og pari lineært over restløpetiden til lånene Side 51
IFRS - 3. BNbank ble plutselig mye mer verdt Eierbankene i SpareBank 1 Gruppen kjøpte 21. oktober samtlige aksjer i BNbank ASA (tidligere Glitnir Bank ASA) for 300 mill. kroner Før årsskiftet ble det gjennomført en foreløpig oppkjøpsanalyse av virksomheten som konkluderte med en merverdi i forhold til kostpris på 2077 millioner kroner Dermed oppstod den noe originale muligheten for å inntektsføre badwill i regnskapene til de nye eierbankene Dette dreier seg om en andel på 25 prosent for SMN, 20 prosent for Nord-Norge og SR-Bank og 15 prosent for Hedmark Samarbeidende Sparebanker (de 16 øvrige) har også 20 prosent, men de bokfører ikke sin andeler på tilsvarende måte For SMN som største eier betyr dette inntektsføring av 519 millioner, og det er jo slett ikke galt for noe man har eid et par måneder Hedmark solgte nettopp sin andel til SMN for halv pris På tross av en svært bra gevinst på kort tid betyr dette bokført tap i år siden hele oppskrivningen ble tatt i fjor Side 52
IFRS - 4. Andel av tap i SpareBank 1 Gruppen Som følge av svake resultater i Livselskapet ble det et underskudd i morselskapet på 692 millioner Dette bokføres som tap i konsernregnskapet til de samme bankene som nevnt under punkt 3 Eierandelen er imidlertid litt forskjellig siden SR, SMN, Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker her har 19,5 prosent, mens Hedmark har 12 prosent. De siste 10 prosentene eies av LO og fagforbund. I kroner betyr dette 135 millioner i tap for de største eierne Side 53
IFRS - 5. Netto verdiendring på finansielle eiendeler/instrumenter Her er spørsmålet om man ønsker å korrigere for ikke realiserte verdiendringer Effekten av FVO i punkt 1 inngår forøvrig her Hvis FVO benyttes, er det som regel snakk og instrumenter I motsatt fall benevnes posten som regel med eiendeler Side 54
IFRS Vår gjennomgang viser at 13 av de 48 undersøkte bankene hadde negativt resultat etter skatt før eventuelle justeringer. Tar man høyde for diverse justeringer kan antallet reduseres til 5 (Klepp, Sandnes, Øst, BNbank og Gjensidige). I den andre enden av skalaen finner vi også 9 banker med svært gode resultater hensyntatt de dårlige tider. Disse er Fana, Haugesund, Melhus, Møre, NordVest, Pluss, Ringerike, Nordea Bank Norge og BNkreditt. Øvrige vurderinger og detaljer finnes i vedlagte tabell. Dagens finansmarkeder gjør at investorenes krav til soliditet har økt, og de bankene som i dag har en kjernekapital under 8 prosent bør nok ikke somle for lenge med å gjøre noe med det. Dette gjelder SR, Nordea (allerede på plass), DnB NOR, BNbank og Vest. Hovedkonklusjonen er likevel at norske banker er solide 100 sparebanker har en kjernekapital på over 12 prosent, så støtputen er tykk for de fleste På tross av et urealisert tap på en halv milliard, går heller ikke Øst bust Side 55
Regnskapene for 2008 viser store variasjoner både med og uten korreksjoner for ulik regnskapsførsel. Alle tall i millioner (blå overskrift) og prosent (gul overskrift), Side 56
Amerikanske bank-konkurser siden år 2000 2000 2 2001 4 2002 11 2003 3 2004 4 2005 0 2006 0 2007 3 2008 26 2009 89 Totalt 142 Side 57 www.fdic.gov/bank/individual/failed/banklist.html
Oppsummering Priser Lånemarginene har sunket kraftig i løpet av sommeren Vi nærmer oss et langsiktig likevektsnivå Vi forventer en lenger periode med høy usikkerhet enn i 92-93 (17 mnd da over 20 nå) Vi trenger minst et par kvartaler uten negative overraskelser av noe slag Vi er mer påvirket av utlandet nå enn den gangen 3-års SMN ble nylig plassert på Nibor +55 bp Spb Narvik betalte Nibor +260 bp for et 5-års lån 14.10.08 Tiden med negativ nibormargin for obligasjonslån kommer neppe tilbake med det første Men vedvarende lav rente bidrar til økt fokus på meravkastning Tilgjengelighet Emisjonsaktiviteten de siste 3månedene viser at pengene er der Som jeg sa i fjor: Til rett pris finnes det nesten alltid penger Avvikling av gullkortet vil gi noe høyere pris på obligasjoner med fortrinnsrett Kravene til obligasjoner som stilles som sikkerhet i Norges Bank vil før eller siden bli strammet inn igjen Det kan være lurt å ta pengene mens de er der i stedet for å jage det siste basispunktet Side 58
Side 59 Litt om SpareBank 1 Argo Securities
Argo Securities Eies 72 % av SpareBank 1 Gruppen og 28 % av de ansatte Egenkapital NOK 170 mill. Initielt 39 ansatte nå 64 Ledende på derivatprodukter mot institusjonelle investorer Eget fremmedkapitalmiljø fokus på kapitalmarkedstjenester til sparebanker og bankenes største næringslivskunder Nordisk samarbeidspartner på strategi og analyse Erik Penser
Argo Securities - Konkurransefortrinn God blanding av erfarne og unge medarbeidere Ledende ansatte har arbeidet sammen i nesten 5 år Bred erfaring fra internasjonale markeder Styrke innenfor derivater kan tilføre stor verdi for hovedeiers distribusjonsapparat Godt kjent blant institusjonelle investorer i Norge
Argo Securities - Nøkkelpersoner Adm. dir. - Mark Carey, 43 år erfaring fra Kaupthing, Alfred Berg, Handelsbanken, DnB og Sirius Securities (en av etablererne), Warburg. Erfaring i aksjemarkedet siden 1981. Analysesjef - Kim Evjenth, 48 år erfaring fra Kaupthing, Alfred Berg, Danske Securities, Saga Securities (en av etablererne), m.fl. bred nordisk erfaring og kontaktnett. Vært topp 3-ratet i Prospera i alle nordiske land. Meglersjef - Didrik Kjeldahl, 32 år erfaring fra Kaupthing, Alfred Berg, Fondsfinans, etc. Leder av Debt Capital Markets - Stein-Are Jensen, 47 år erfaring fra DnBNOR og Terra Securities Leder av Corporate Finance, Per Espen Watle, 36 år erfaring fra Norsk Kraft, Norsk Hydro, Hydro Texaco, Norden Energi m.v
Debt Capital Markets Debt Capital Markets skal være en foretrukket leverandør av fremmedkapitaltjenester ovenfor norske sparebanker (både innen og utenfor SpareBank 1-alliansen) og sparebankenes største næringslivskunder. De ledende bransjene i alliansens markedssegment vil ha særskilt fokus dvs. funding av sparebanker, sjømat- og energisektoren. Enheten skal fremstå som en attraktiv leverandør av finansielle tjenester også for institusjonelle kunder utenfor alliansen. Disponerer egen bok: lettere å sette emisjoner + mulighet for tilbakekjøp Vil i utgangspunktet være 5-6 obligasjonsmeglere, 2 kredittanalytikere og 1 makroøkonom
Argo Securities - Nøkkelpersoner Adm. dir. Mark Carey Legal/compliance Håvard Vikse Regnskap/økonomi Rolf Sandnes Meglerbord Didrik Kjeldahl Produkter Sverre Holter- Sørensen Analyse Kim Evjenth Debt Capital Markets Stein-Are Jensen Rådgivning Per Espen Watle Oppgjør/Risk Rolf Martin Næss IT Arild Tømmerås
Kontaktdetaljer Debt Capital Markets Leder Stein-Are Jensen stein-are.jensen@argosec.no 2414 7457 / 9178 6841 Meglere Anders Berger (Høyrente) Geir-Are Kårvik (Boken) Nils Ole Møllenhus (Emisjoner) Frank Sannes anders.berger@argosec.no geir-are.kaarvik@argosec.no nils.mollenhus@argosec.no frank.sannes@argosec.no 2414 7458 / 9094 3249 2414 7455 / 9349 6044 2414 7436 / 9172 9462 2414 7487 / 9220 8763 Analyse Guttorm L Egge (Analysesjef) Patrik Hofseth (Høyrente) guttorm.egge@argosec.no patrik.hofseth@argosec.no 2414 7451 / 4156 7173 2414 xxxx / 9951 1384