Demensfyrtårn - Implementering i drift 23. september 2015
Bakgrunn og erfaringer Fagrådgiver Live Aasgaard
Utfordringer Demens Mange diagnoser med en rekke legemidler. Redusert toleranse for legemidler og hyppigere og mer uttalte bivirkninger Legemidler blir benyttet til tross for at forskning dokumenterer at det ikke foreligger effekt
Vi gir våre pasienter avhengighetsskapende legemidler langt utover det som er anbefalt Vi gir våre pasienter legemidler det ikke foreligger indikasjon for Vi gir våre pasienter legemidler enda de er veldig plaget med bivirkninger, vi gir faktisk legemidler hvor pasienten bare har bivirkninger, ingen effekt
Hva betyr legemiddelbivirkninger for pasientene? 1 Redusert livskvalitet: milde bivirkninger som imiterer vanlige aldersplager 2 Økt sykelighet (morbiditet): bivirkninger som imiterer sykdom, fører til innleggelse i sykehus 3 Økt dødelighet (mortalitet)
Drammen kommune Historikk 2008: Første tverrfaglige legemiddelgjennomgangene i sykehjem ble gjennomført. Utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av legemiddelgjennomganger. (EQS Id 2771) 2009: NorGeP-listen publisert artikkel vedrørende 36 uheldige forskrivninger til eldre over 70 år 2010: Kartlegging i bruk av risikolegemidler hos samtlige pasienter over 70 år i alle institusjoner og hjemmetjenesteavdelinger. Funn etter NorGeP kriteriene hos: 19% av pasientene i sykehjem 24% av brukerne i hjemmetjenesten
. Bekymringsmelding til Helsedirektoratet Fylkesmennenes systemrevisjoner i norske sykehjem/hj.spl. viser at vi bla mangler gode rutiner på hvordan følge opp legemiddelbehandlingen (2008-2010, 67 tilsyn, Rapport 7/2010n). 2010 tilsyn med hj.spl: Ikke etablert faste rutiner for samarbeid mellom fastlegen og hj.spl.
Tiltak fra Helsedirektoratet Helsedirektoratet etablerte i 2012 tre demensfyrtårn blant utviklingssentrene i hjemmetjenesten. Hensikt: Kvalitetssikre legemiddelbehandlingen hos hjemmeboende brukere med demens eventuelt kjent kognitiv svikt. Øke kompetanse og kunnskap om demens, med spesiell oppmerksomhet rettet mot legemiddelbehandling. Tydeliggjøre ansvarsforhold og organisering mellom fastlegene, hjemmetjenesten, pasient og pårørende relatert til legemiddelbehandling. Utvikle metode og arbeidsverktøy og implementere dette i daglig drift
Pasientsikkerhetskampanjen - Riktig legemiddelbruk i sykehjem - Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Tiltakspakken 1. Samstemming av legemiddellisten mellom bruker, hjemmesykepleie og fastlege 2. Tverrprofesjonell strukturert legemiddelgjennomgang av hjemmeboende pasienter med vedtak om legemiddelhåndtering 3. Oppfølging av legemiddelforskrivning med faglige observasjoner, vurderinger og dokumentasjon i pasientjournal 4. Etabler struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon av samstemming og legemiddelgjennomgang med oppfølging
Resultater Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen
Deltakere på samarbeidsmøtene Fastlege Farmasøyt Sykepleier Bildet er hentet fra www.utviklingssenter.no
Pilotene Pilot Enhet År Antall Kommentar Pilot 1 Konnerud 2012-2013 41 Med farmasøyt Pilot 2-3 Pilot 4-5 Landfalløya Åssiden Fjell Filten Hamborgstrøm Losjeplassen Marienlyst Schwartzgate Åskollen 2013 31 Med farmasøyt 2014 89 Farmasøyt på forespørsel Pilot 6 Gulskogen 2015, høst Farmasøyt på forespørsel
Totalt 161 pasienter 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Filten Fjell Hamborgstrøm Konnerud Landfalløya / Åssiden Losjeplassen Marienlyst Åskollen Schwartzgate
Resultater - utvikling av metode Retningslinjer Informasjonsskriv Sjekklister Skjemaer
Sykepleiers rolle
Legemiddelsamstemming Legemiddelsamstemming er å lage en liste over alle legemidler pasienten bruker. Kilde: Sjekkliste for legemiddelgjennomgang, Statens Legemiddelverk Sykepleier spør etter medisiner / naturpreparater / kosttilskudd pasienten bruker uten at det er ordinert av lege.
Legemiddelsamstemming Fra Legemiddelhåndteringsforskriften: Virksomhetsleder skal sørge for at virksomhetens internkontrollsystem har rutiner som kvalitetssikrer informasjonen om pasientens legemiddelbruk ved innleggelse og utskriving, og ved overføring innen virksomheten ( 4). En oppdatert og samstemt liste over legemidler i bruk skal, i forståelse med pasienten, alltid følge pasienten ved skifte av omsorgsnivå ( 5).
Legemiddelsamstemming Pilot 1 med 41 pasienter: Legemiddelkortene var samstemt for 91% av pasientene. Uoverensstemmelser omhandlet eventuellmedisin. Pilot 4 og 5 med 89 pasienter: Legemiddelkortene var samstemt for 72% av pasientene Fem pasienter har fått feil legemiddelbehandling som følge av manglende samstemming! Pasienten bruker medisiner / naturpreparater / kosttilskudd uten at det er ordinert av lege.
Legemiddelsamstemming
Resultater fra samarbeidsmøtene Litt om pasientene Gjennomsnittsalder = 84 år Antall kvinner = 123 Antall menn = 38 140 120 100 80 60 40 20 0 Kvinner Menn Alle piloter, dvs 161 pasienter
Antall faste legemidler 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 Gjennomsnitt per pasient 3,0 2,0 1,0 0,0 Før Etter Pilot 2-5, dvs. 120 pasienter
Andel faste legemidler med indikasjon 50 45 40 35 30 25 Prosent 20 15 10 5 0 Før Etter Pilot 2-5, dvs. 120 pasienter
Antall eventuellmedisiner 2,0 1,5 1,0 Gjennomsnitt per pasient 0,5 0,0 Før Etter Pilot 2-5, dvs. 120 pasienter
Legemiddelrelatert problem (LRP) Definisjon: En hendelse eller et forhold som skjer i forbindelse med legemiddelbehandling og som reelt eller potensielt interferer med ønsket helseeffekt. Med potensielt problem menes forhold som kan forårsake legemiddelrelatert sykelighet eller død dersom man unnlater å følge opp, mens et reelt problem allerede manifesterer seg med tegn og symptomer. Ruths S, Viktil K, Blix HS. Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3073-76. 24
Antall legemiddelrelaterte problemer 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Alle piloter, dvs 161 pasienter
Eksempler på LRP Unødvendig legemiddel Blodfortynnende jmf. behandlingsretningslinjer. Somac uten indikasjon For høy dose Uhensiktsmessig legemiddelvalg Albyl-E 160 mg Zopiclone tab 7,5 mg fast Paracet tab fast og evt. over maksdose For høy dose Nobligan ift. nyrefunskjon Legemidler på NorGeP-listen Eks. Vival, Vallergan, Sarotex, Nozinan
Hva kan farmasøyten bidra med? Farmasøyten skal bidra til å identifisere og løse LRP: Avdekke klinisk relevante interaksjoner Vurdere dosering i forhold til lever- og nyrefunksjon Generell doseringsrådgivning Vurdere bivirkninger ut i fra sjekkliste fra sykepleier Vurdere valg av legemiddel ved hjelp av behandlingsretningslinjer og beslutningsverktøy som f. eks. START2, STOPP2, NorGeP
LRP pr pasient Legemiddelgjennomgang Antall LRP pr pasient Uten farmasøyt 1,7 Med farmasøyt 3,3
Funn av uheldige forskrivninger hos eldre basert på NorGeP Det er gjort funn av uheldige forskrivninger i henhold til NorGeP-listen hos 43 pasienter. Høyeste antall funn hos en pasient var fire. Eksempel: Sarotex 10 mg tab x3 og Vival 5 mg x3 fast Apodorm og Paralgin Forte ved behov.
Eksempel på endringer Imovane 5 mg seponert pga red. funksjonsnivå, sløvhet og tretthet på dagtid. Diural seponert pga lavt BT. Oppstart med Norspan plaster pga smerter i kroppen. Behov for tillegg av kalsium og vit d pga Prednisolon. Redusert dose av Digoxin pga høyt digitalisspeil. Redusert dose av Insulin pga lavt langtidsblodsukker. For høy dose Nobligan ifht nyrefunksjon.
Veien videre Kommuneoverlege Madli Indseth
23.09.2015 Kommuneoverlege Madli Indseth
HVORFOR??? Hvorfor blir det enda flere rutiner? Hvorfor får vi enda flere oppgaver? Fungerer ikke dette bra nok fra før? 23.09.2015 Kommuneoverlege Madli Indseth
SYSTEMATISKE LEGEMIDDELGJENNOMGANGER ER, FORDI: For å lykkes med legemiddelgjennomganger, må det jobbes systematisk med. Hjemmesykepleiens observasjoner av funksjon og virkninger/bivirkninger av medikamenter er viktig informasjon for fastlegen. Når farmasøyt er med bidrar denne med viktig informasjon om bivirkninger og effekter av ulike kombinasjoner av legemidler. 23.09.2015 Kommuneoverlege Madli Indseth
Tettere dialog mellom fastlege og hjemmesykepleien. Også ift andre spørsmål enn legemidler. Økt bevisst hos hjemmesykepleien om å ta kontakt med fastlegen ved bekymring for pasienten og ved endret funksjon. Fastlegen får økt forståelse av hjemmesykepleiens kompetanse. 23.09.2015 Kommuneoverlege Madli Indseth
Hvordan fikk vi fastlegene med? De første distrikter: informasjonsbesøk på alle legekontorene i distriktet. Etter hvert kun informasjonsbrev. Etter god, kortfattet informasjon var alle fastlegene positive til kommunens initiativ. 23.09.2015 Kommuneoverlege Madli Indseth 36
Hva er suksess ved legemiddelgjennomganger? Ikke nødvendigvis endret medikamentlisten eller redusert antall medikamenter. Det sentrale er at medikamentlisten er vurdert av fastlegen i samarbeid med hjemmesykepleier og evt farmasøyt. 23.09.2015 Kommuneoverlege Madli Indseth
Fastleger og hjemmesykepleien som jobber systematisk sammen til beste for pasienten. 23.09.2015 Kommuneoverlege Madli Indseth 38
Metode Fagrådgiver Inger Berit Braaten
Metode Deltagere i prosjektet var hjemmesykepleiens pasienter med demensdiagnose/kjent kognitiv svikt med vedtak om hjelp til administrering av legemidler. Informasjon på alle fastlegekontor i regi av kommuneoverlege Undervisning og veiledning av hjemmesykepleien Prosjektet ble gjennomført i 4 omganger
Metode Arbeidsgruppen utarbeidet: Informasjonsmateriell Retningslinje for gjennomføring Kartleggingsverktøy Det ble avklart med dokumentasjonsutvalg/systemansvarlig hvordan dokumentasjonen fra legemiddelgjennomgangen i elektronisk pasientjournal skulle gjennomføres Undervisning og veiledning av hjemmesykepleien Arbeidsgruppen utviklet og forbedret informasjonsmateriell, retningslinje og kartleggingsverktøy basert på erfaringene som ble gjort underveis jfr PUFF
Dokumentasjon av LMG i Gerica
Forslag til tekst i situasjon
Forslag til tekst i prosedyre
Journal 177, tekstboks legemiddelgjennomgang
Takk for oppmerksomheten! Lykke til!