Arthur Wøhni er utdannet jordskiftekandidat/arealplanlegger fra NLH-Ås (nå NMBU) i Har arbeidet som arealplanlegger i Nordland fylkes og Bodø

Like dokumenter
Fritak fra forbud mot avtaler om sosial infrastruktur. Tomtespesifikke rekkefølgekrav Framtidsutsikter.

Kommunedelplan 3 Fornebu orientering om forslag til KDP 3. Arthur Wøhni, kommunaldirektør samfunn

Revisjon av kommunedelplan 2 Fornebu Overordnede rammer og forutsetninger. Rådmann Erik Kjeldstadli Kommunestyreseminar 20/9-17

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Tittel på presentasjon

Gjennomføring av arealplaner og bruk av utbyggingsavtaler. Samfunnsplanlegging for rådmenn Raumergården, 1-2 september 2015

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Utbyggingsavtaler. Knut F Rasmussen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fylkesmannen i Hedmark, Hamar 16. juni 2016

Hva er en utbyggingsavtale og hva kan den løse? - Lovreglene - Innholdet i utbyggingsavtaler - Balansen i utbyggingsavtaler

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik

Saksbehandler: Bernt Greni Arkiv: L10 Arkivsaksnr.: 06/ Dato: RAMMER FOR UTBYGGINGSAVTALER 1. GANGS BEHANDLING

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Grunnleggende om utbyggingsavtaler

Saksbehandler: Bernt Greni Arkiv: L10 Arkivsaksnr.: 06/ Dato: RAMMER FOR UTBYGGINGSAVTALER SLUTTBEHANDLING

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune

Utbyggingsavtaler mellom Skedsmo kommune og utbyggere

Gjennomføring av arealplaner og bruk av utbyggingsavtaler. Samplan for rådmenn Gardermoen

Gjennomføring av arealplaner og bruk av utbyggingsavtaler. Samplan for rådmenn , Oslo

Hvordan er Oslo kommunes praksis for utbyggingsavtaler? Frokostmøte Tekna Eiendoms- og byfornyelsesetaten v/ Margrethe Pran

Ståle Øvrebø rådgiver/jurist

Bygater og utbyggingsavtaler - særlig om bidrag til fylkeskommunal infrastruktur. Advokat Kristin Wiese Bromander 30.

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Utbyggingsavtaler. Trondheim 7. Februar 2017

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Fornebubyen; erfaringer og fremtidsløsninger

S aksprotokoll. Arkivsak: 07/00003 Tittel: SAKSPROTOKOLL: UTBYGGINGAVTALE IHHT PLAN- OG BYGN... PRINSIPPVEDTAK

SAKSFREMLEGG. Saksnr. Utvalg Møtedato 5/18 Utvalg for plansaker / Kommunestyret

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

STRATEGISKE VIRKEMIDDEL FOR GJENNOMFØRING REKKEFØLGEBESTEMMELSER OG UTBYGGINGSAVTALER V/ STÅLE ØVREBØ

Utbyggingsavtale som strategisk virkemiddel

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse

Sirdal kommune. UTBYGGINGSAVTALE FOR FRITIDSBEBYGGELSE (revidert ) XX

Sentrale forhold knyttet til gjennomføring av plan:

Vedlegg 2: Hjemmelsgrunnlaget for utbyggingsavtaler

Utbyggingsavtaler. Knut F Rasmussen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tromsø 30. januar 2017

Saksframlegg IKRAFTTREDEN AV LOVREGLER FOR UTBYGGINGSAVTALER - FORUTSIGBARHETSVEDTAK JF. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 64 A

Arild Øien, Oppegård kommune - Jeg er leder av en tverrfaglig planavdeling i Oppegård som heter samfunnsutvikling. Jeg har blant annet jobbet med

Utbyggingsavtaler. Hva kan avtales og hvordan fungerer dette i større utbyggingsområder? Lagdommer Irene Sogn

Utbyggingsavtaler. Plankonferansen i Troms 27. april Fredrik Holth

Utbyggingsavtale felt B5 og B6.5. Formannskapet

Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner. «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim

Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 13:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus.

Bruk av utbyggingsavtaler som verktøy

0437/40/97 - NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE - UTBYGGINGSAVTALE MED GRUNNLAG I REGULERINGSPLAN FOR NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE- SJUKEHUS ARKIV

Juridisk utgangangspunkt: rekkefølgebestemmelser, områdemodeller og utbyggingsavtaler. Kurs for Vestfold fylkeskommune mfl 31.

Ensjømodellen områdeplanlegging i offentlig regi

Praktisk bruk av utbyggingsavtaler

Hvordan henger utbyggingsavtale, plan og planprosess sammen?

Områdemodell for Sande sentrum. Program for gjennomføring av områdereguleringsplan vedtatt 9.nov 2015

Sirdal kommune. UTBYGGINGSAVTALE FOR FRITIDSBEBYGGELSE (revidert ) FURUÅSEN, GNR. 10, BNR. 4 OG 28 Plan kl

Utbyggingsavtaler. Juridisk utgangspunkt og rammer for bruk. Knut F Rasmussen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Utbyggingsavtaler og opparbeidingsplikt

Rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler. Ståle Undheim Rådgiver innen regionalplanlegging Rogaland fylkeskommune Leder i NKF plansak

FORUTSIGBARHETSVEDTAK FOR BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER, SYNNFJELL ØST, OFFENTLIG ETTERSYN

Plan og bygningsloven 50 år - suksesser og fiaskoer

Områdemodeller og praktisk gjennomføring.

Gjennomføringsmodeller for utbygging av infrastruktur særlig om mva-utfordringer

Reglene om utbyggingsavtaler i plan- og bygningsloven #Oppdatert Tromsø 14. september 2017 Partner/advokat Geir Frøholm og senioradvokat Eirik

Utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav som verktøy for utvikling. Ullensaker kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune. Utbyggingsavtale Havstein Vestre Gjørtlervegen - felt B1 Arkivsaksnr.: 06/23745

Hva er en utbyggingsavtale?

Johan Steffensen er Prosjektdirektør i Bærum kommune, med ansvar for utbyggingsavtaler. Han har tidligere jobbet som plan og prosjekteringsansvarlig

SAKSFRAMLEGG. Sigdal kommune gjør vedtak etter plan og bygningslovens 17-2 om innføring av utbyggingsavtaler for områder og formål angitt nedenfor.

Seniorplanlegger med lang erfaring med gjennomføring av planlegging på ulike plannivå og kobling av plan og gjennomføring og bruk av

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Byvekstavtale for Oslo og Akershus

Tor Harald Tusvik

Gjennomføring av reguleringsplaner. Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen

SAKSFRAMLEGG. Vedlegg i saken: Utbyggingsavtale Vedlegg 1 kart som viser område som inngår i utbyggingsavtalen Opsjonsavtale Blåfjell boligfelt

Utvalg Saksnummer Møtedato Formannskapet 068/ Utbyggingsavtale jernbaneundergang på Ødegården - offentlig ettersyn

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: 220 L80 Arkivsaksnr.: 16/321-1 Klageadgang: Nei

Bolig for alle På vei mot helhetlige boligpolitiske planer Plantreff 2018, Akershus fylkeskommune

Gjennomføring av kommunedelplan for Sluppen

BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER

Utvalg for tekniske saker sak 2/09 Formannskapet sak 20/09

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET

Utbyggingsavtaler for Strandholmen Sør og Nord - framforhandlet avtaleutkast til godkjenning - bevilgning

Utbyggingsavtaler i. Lørenskog kommune. Lørenskog kommune. Isabel Arntzen DATO

Dato: Notatet i dag er å anse som en oppsummering av hvor saken står i dag, og synliggjøre de veivalg som en kommer til å måtte ta.

ERFARINGER MED PRAKTISK BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER (ASPLAN VIAK 2009)

Gjennomføring av byutvikling i områder med mange grunneiere erfaringer fra Oslo

Utbyggingsavtale for Nedre Malmø Informasjon for bystyret Nils Olav Berge

Gjennomføring. Utbyggingsavtaler; bruk og erfaringer. Geir Haveraaen, byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/13 Formannskapet

UTBYGGINGSAVTA LE FOR NYTT KJØPESENTER - ØRNES SENTRUM. mellom. Ørnes Handelseiendom (Utbygger) og. Meløy kommune (Kommunen)

Utbyggingsavtale Rollag kommune Reguleringsplan.

Gjennomføringsmodellen agenda

FORUS UTVIKLING AS - STATUS 10 ÅR ETTER OPPSTART

Erverv av 0403/1/1187 tidligere Hamar trafikkstasjon (biltilsynstomta)

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar Martin Mæland

LINDESNES KOMMUNE UTBYGGINGSAVTALE FOR HØLLEBUKTA VEST GNR 152, BNR 83

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunalutvalg for næringsutvikling, teknikk og miljø /07 Kommunestyret /07

Utviklingsprosjekt infrastruktur og finansiering

Byutvikling og potensialet for grunneierbidrag ved større infrastrukturtiltak sett fra kommunens ståsted.

Vår ref.: Deres ref.: Oslo, 23. mai Meld. St. 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk

Midlertidig utleie av offentlig gategrunn

FORSLAG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR FOSSUMJORDET

UTBYGGINGSAVTALE. 1 PARTER Mellom Gjerdrum kommune Org.nr Postboks Gjerdrum

Transkript:

Arthur Wøhni er utdannet jordskiftekandidat/arealplanlegger fra NLH-Ås (nå NMBU) i 1985. Har arbeidet som arealplanlegger i Nordland fylkes og Bodø kommune der han var byplansjef frem til 2001. Han var byplansjef i Drammen fra 2002, og fra 2007 plansjef og senere kommunaldirektør i Bærum kommune. Han var også i flere år leder av FKP Forum for kommunal planlegging

Utbyggingsavtaler til sosial infrastruktur Erfaringer fra Bærum og Fornebu Kommunaldirektør Arthur Wøhni 6.februar 2019

Utbyggingsavtaler sosial infrastruktur? Mulighet for å inngå avtaler om utbyggingsavtaler til sosial infrastruktur stoppet i 2005 ved en forskriftsendring Tid for en ny vurdering?

Fornebu fra fly til by

Fornebu-utbyggingen avtale om fremskyndingsbidrag Forut for Fornebu-utbyggingen ble det lagt til grunn at i pressområder, er ikke skatteinntekten fra de «nye» innbyggerne nok til å dekke investeringene til sosial infrastruktur. Det ble inngått avtaler om fremskyndingsbidrag (utbyggingsavtale) Avtalene er inngått med den største utbyggeren på FBU, Fornebu Boligspar AS (senere er eiendommene og avtalene overtatt av OBOS) før de nye reglene ble gjeldende1. juli 2006.

Avtale om fremskyndingsbidrag I 2003 og i 2005 ble det inngått kontrakt mellom Utbyggeren og kommunen om antall boliger som skulle bygges og omfanget av sosial infrastruktur klarlagt. Statsbygg og Oslo kommune hadde på forhånd påtatt seg å bygge den tekniske infrastruktur. Det ble avtalt for de første ca. 2.500 (fase 1) boligene at utbyggeren skulle bidrar derfor med en beregnet 50 % andel av den planlagte kostn.til skoler, barnehager, kultur, idrett bidrag til «rimelige boliger på FBU». Utleieordning i regi av Bk. Rimelig tomtebelastning til off. formål, ca. kr. 2.200 pr kvm.

Fremskyndingsbidrag Avtale fra 2003: Grunneiere bidrar til sosial infrastruktur. Investeringskostnader fase 1: (beregnet) Samlet 1.536 mrd Fremskyndingsbidrag 596 mill (tilsvarer ca 40 %) Forbud mot å avtale bidrag til sosial infrastruktur kom i 2005

Fra KDP2 (1999) til KDP3 (2019)

Nye utbyggingsavtaler forhandlinger OBOS Forhandle frem avtale for merutnyttelsen. Beregnet kostnadene ved sosial infrastruktur. Legge fremforhandlet avtale til grunn for å søke KMD om at de andre grunneierne kan omfattes av ordningen. Vil gi Bærum kommune viktige inntekter

Samtykke 17-7 I november 2015 ga KMD «samtykke» jfr. PBL 17-7 til å inngå slik ny avtale med den største grunneieren på Fornebu, OBOS. Partene har igangsatt forhandlinger. I 2018 ble samtykket utvidet til andre utbygger på Fornebu

Utbyggingsavtaler Bærum søkte om fritak vedr. forbud mot sosial infrastruktur OBOS ga i en egen tilføyelse samtykke (men uttrykte i brevet at det var en forutsetning at det ble gitt rett til høyere utnytting) Søknaden var avgrenset til det området OBOS disponerer på Fornebu. Partene søkte om å videreføre "eksisterende avtaleverk" Begrunnelsen for søknaden var at utbyggingen på Fornebu er meget stor, og at det er et direkte forhold mellom antall boliger og behov som utløses (antall skoleplasser)

Departementets vurdering Departementet tolket forbeholdet til OBOS om høyere utnytting slik at dette var en forutsetning for avtaleinngåelsen, ikke samtykket. OBOS utbyggingsområde på Fornebu ble ansett som tilstrekkelig avgrenset Det gjorde ingen forskjell for vurderingen om det forelå en avtale for den eksisterende utbyggingen En utvidelse av forpliktelsene vurderes som en ny avtale En utbygging av den størrelsen i et pressområde som hovedstadsregionen er av samfunnsmessig interesse Adkomsten til Fornebuhalvøya gjør at infrastrukturen må bygges på stedet kommunen har svær begrenset anledning til benytte øvrige skoler, men må bygge alt fra grunnen

Forslag til avtale mellom Bærum kommune og OBOS Bygger på den opprinnelige avtalen. Plan for sosialinfrastruktur gir totalkostnad Avtalen omfatter Teknisk og grønn infrastruktur bl.a. vann, avløp, veier, fjernvarme, vakumanlegg og grønnstruktur. Sosial infrastruktur med bl.a. beregningsgrunnlag Bidraget er 2.786 kr pr m2 bolig Kommunens behov for tomter til sosial infrastruktur Justeringsmulighet underveis av kostnadsgrunnlaget Det skal inngås tilsvarende avtaler med de andre utbyggerne

Utbyggingsavtalene 1 Samlet investeringsbehov Utbyggernes bidrag Bidrag pr m2 5.934.000 kr. 2.348.000 kr..2.786 kr. To muligheter for justering av kostnadsgrunnlaget (1/3 og 2/3) 1. Utbyggernes andel er 50 % av investeringene i sosial infrastruktur som føle av boligbygging innenfor KDP3, fratrukket statlige tilskudd og merverdiavgift.

Kommunen må bygge omfattende infrastruktur Skoler og barnehager: 8 stk barnehager (ca.1400 plasser) 2 nye barneskoler Ny ungdomsskole (ca. 10-parallell..) Ny Videregående skole (ca. 10-parallell..) Andre sosiale funksjoner: Omsorgsboliger yngre Sykehjem bo og behandling Helsestasjon/ familiesenter for hele Snarøya og Fornebu Egen helsestasjon for ungdom Omsorgsboliger Velferdsboliger rus/psykisk Seniorsenter Kulturfunksjoner: Bibliotek Ungdomshus Kirke Kulturhus Kulturscene Kulturgate Kunsthall Museum Steder for ungdomsaktiviteter Nærmiljø kontor/sentral Aktivitetsanlegg: Idrett Strøkslekeplasser Flere flerbrukshaller

Utbyggingsavtalene: Oksenøya senter med skole, barnehage og bo- og behandlingssenter, samt flerbrukshall m.m. En unik mulighet for Bærum Sikrer skoler, barnehager m.m. Betydelig rimeligere enn i andre deler av kommunen. Samlet bidrag blir 2,3 mrd av investeringsbehovet på 5,6 mrd. Avtalene må avspeile forholdsmessighet mellom bidrag og merutnyttelse for alle parter.

Noen forutsetninger: Bruk av utbyggingsavtaler til sosial infrastruktur forutsetter: Forholdsmessighetsprinsipp. Frivillig avtaleinngåelse. Bygge på fordeling av faktisk beregnede kostnader. Primært større utbyggingsområder som fordrer ny sosial infrastruktur Marked som gir rom for kostnadene

Fornebubane finansiering Kostnad ca 16,8 mrd (etter KS2) Staten bidrar med 50% stat bymiljøavtale ( Forankret i NTP) Oslopakke 3-1, 4 mrd Grunneierbidrag Akershus fylkeskommune forhandler med grunneiere Dekkes av bidrag fra økt utnyttelse bolig og næring. 2.040 mrd samlet bidrag til bane Fornebu Oslo (Majorstua) På ca. 10 minutter!

Betinget avtale grunneierbidrag til Fornebubane KDP 3 bestemmelse om at bane må være sikret eller etabler. Akershus f.k inngår avtale med grunneiere mht grunneierbidrag til bane :»I den grad Bærum kommune regulerer en høyere utnyttelse, vil grunneier betale et bidrag til bane på kr xxxx pr kva bolig/næring som kan bygges utover tidl. planer (KDP 2)» Er ikke en utbyggingsavtale (motpart er fylkeskommunen ikke kommunen) Er derfor ikke tidsbegrenset dvs bidrag kommer også etter at banene er bygget.(hindre gratispassasjerer )

Utbyggingsavtaler hva nå?: Forbudet mot bidrag sosial infrastruktur bør endre! Kobling mot rekkefølgebestemmelser hindrer spleiselag over tid gir gratispassasjerer premierer «etternølere», PBL må adressere gjennomføring : «Ingen bor i en plan» - ikke plan og gjennomføring, men plan for gjennomføring Gi gavnlige verktøy for helhetlig utbygging over tid Urbant jordskifte vil det lide refusjonsbestemmelsene skjebne? «Lex Fornebu» regime for de store utbyggingsområdene i pressområder??