www.tfou.no Behov for ingeniørkompetanse i Nord-Trøndelag Sigrid Hynne Morten Stene Notat 2010:14

www.tfou.no Behov for ingeniørkompetanse i Nord-Trøndelag Sigrid Hynne Morten Stene Notat 2010:14 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: 74 13 46 60. Faks: 74 13 46 61 E-post: post@tfou.no

ii Tittel Forfatter Notat : 2010:14 Prosjektnummer : 2196 ISSN : 0809 9634 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Kvalitetssikring Emneord : BEHOV FOR INGENIØRKOMPETANSE I NORD-TRØNDELAG : Sigrid Hynne og Morten Stene : Kartlegging av næringslivets behov for ingeniører i regionen : Steinkjer Næringsselskap AS : Sigrid Hynne : Morten Stene : Nina Solbakk og Gunnar Nossum Margrete Haugum : Ingeniør, utdanning, rekruttering Dato : Desember 2010 Antall sider : 49 Pris : 50, Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon 74 13 46 60 Telefaks 74 13 46 61

iii FORORD Prosjektet er gjennomført på oppdrag av Steinkjer Næringsselskap AS i perioden 1.10.2010 fram til 15.12.2010 i dialog med oppdragsgivers kontaktperson Bodil Vekseth. Kartleggingen er gjennomført innenfor en ramme på kr 148.000 (ekskl. mva). Vi takker styringsgruppa for prosjektet og leder for Steinkjer Næringsselskap AS, Bodil Vekseth, for et konstruktivt samarbeid. En takk går også til dem vi har intervjuet, nøkkelpersoner i 37 nordtrønderske virksomheter, som har bidratt med nyttig informasjon til prosjektet. I prosjektet har Sigrid Hynne fra TFoU vært prosjektleder og Morten Stene fra TFoU prosjektmedarbeider. Vi har diskutert konklusjonene med dekan Kjell-Åge Gotvassli, Høgskolen i Nord-Trøndelag. Steinkjer, desember 2010 Sigrid Hynne prosjektleder

v INNHOLD side FORORD SAMMENDRAG iii vii 1. INNLEDNING 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Formål 1 1.3 Metode: Intervjuundersøkelse 2 1.4 Avgrensing 3 2. OM BEHOVET FOR INGENIØRKOMPETANSE 5 2.1 Rekruttering av ingeniørkompetanse 5 2.2 Behov innenfor ulike fagområder 6 2.3 Mangel på riktig fagkombinasjon eller mangel på ingeniører generelt? 8 2.4 Tilgangen på ingeniører i Nord-Trøndelag 8 2.5 Ledige ingeniørstillinger 9 2.6 Hvorfor opplever virksomhetene vanskeligheter med å rekruttere ingeniører? 12 2.6.1 Utdanning 12 2.6.2 Utkantproblem 13 2.6.3 Andre forklaringer 13 2.7 Virksomheter som i liten grad opplever vanskeligheter i forhold til rekruttering 13 2.8 Utfordring å få ungdommer til å flytte tilbake 14 2.9 Betydningen av lokal tilhørighet 15 2.10 Utenlandsk arbeidskraft 15 2.11 Traineeordninger 15 3. DESENTALISERT INGENIØRUTDANNING 17 3.1 Beskrivelse av ulike samlingsbaserte deltidsstudier 17 3.1.1 Desentralisert høgskolekandidatutdanning i ingeniørfag Høgskolen i Sør-Trøndelag 17 3.1.2 Fleksibel og desentralisert ingeniørutdanning (bachelor) Høgskolen i Gjøvik 18 3.1.3 Bachelor i ingeniørfag som nettstudium - Høgskolen i Narvik 18 3.2 Har virksomhetene nytte av en desentralisert bachelorgradsutdanning i Nord-Trøndelag? 18 3.3 Målgruppe for ingeniørutdanning i Nord-Trøndelag 19 3.4 Betydningen av at samlinger/undervisning foregår i Nord-Trøndelag 20 3.5 Hva er virksomhetene villige til å bidra med? 20 3.6 Ulike forslag til utdanningsløsninger 21 4. DRØFTING 23 4.1 Generelle eller spesifikke behov? 23 4.2 Stort behov innenfor fagområdet bygg og anlegg 23 4.3 Synliggjøre behovet for ingeniører 23 4.4 Noen sannheter. Stemmer disse? 24 4.5 Rekruttering langsiktig arbeid 24

vi 4.6 Betydningen av ingeniørfagmiljø 25 4.7 Alternative studiemodeller 25 4.7.1 Samlingsbasert studiemodell 25 4.7.2 Kunnskapsmeglere 26 4.7.3 Elektronisk læringsstøtte 26 4.7.4 Studiesenteret.no 26 4.8 Utdanning kontra annen rekruttering 27 5. KONKLUSJONER OG FORSLAG TIL AKTIVITETER 28 LITTERATUR 30 Vedlegg 1 VIRKSOMHETER som har deltatt i undersøkelsen 31 Vedlegg 2 INTERVJUGUIDE 32 Vedlegg 3 Ingneiørstudier utlyst gjennom Samordna opptak 2010 33

vii SAMMENDRAG På oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS har Trøndelag Forskning og Utvikling AS gjennomført en kartlegging og dokumentasjon av behovet for ingeniørkompetanse og ulike ingeniørutdanningsløsninger i Nord-Trøndelag. Det er gjennomført en intervjuundersøkelse med nøkkelpersoner i 37 virksomheter som sysselsetter ingeniører i Nord-Trøndelag. Utfordrede rekrutteringssituasjon Undersøkelsen viser at flertallet av de intervjuede virksomhetene opplever vanskeligheter i forhold til å rekruttere ingeniører, både med bachelorgrad og mastergrad. Bildet er imidlertid sammensatt. Det er størst etterspørsel etter ingeniørkompetanse innen fagområdet bygg og anlegg, men samtidig er det flere store industribedrifter som etterspør ingeniører med kompetanse innen elektro og maskin/prosess. I tillegg er det en del etterspørsel etter fagkompetanse innenfor smalere fagområder. Undersøkelsen antyder at det er forskjeller mellom store og små virksomheter, der mindre virksomheter i større grad rapporterer at det er vanskelig å rekruttere riktig ingeniørkompetanse. Vi finner ingen tydelige mønster når det gjelder lokalisering av virksomhetene og hvorvidt de opplever vanskeligheter med å rekruttere ingeniørkompetanse. Utdanning og rekruttering Oppdragsgiver ønsket spesielt en vurdering av behov for ulike varianter av desentralisert ingeniørutdanning på bachelorgradsnivå i Nord-Trøndelag, tilpasset den ingeniørkompetansen næringslivet etterspør. Et tydelig flertall av informantene har liten tro på at ungdommer er en målgruppe for en eventuell desentralisert ingeniørutdanning i Nord-Trøndelag. Sett under ett er de mer positive til en desentralisert ingeniørutdanning organisert som et samlingsbasert deltidsstudium, der målgruppen er voksne og ansatte i nordtrønderske virksomheter. Hver tredje bedrift vi har intervjuet mener virksomheten kan ha ansatte som kan være aktuelle for å ta bachelorgradsutdanning på deltid. Men i mange av disse tilfellene er det snakk om 1-2 personer per virksomhet, samtidig som det er stor usikkerhet knyttet til anslagene. Basert på behovene signalisert i intervjuundersøkelsen mener vi at det ikke er grunnlag for å jobbe videre med planer om en permanent bachelorgradsutdanning i Nord-Trøndelag. I stedet bør det arbeides videre med mer fleksible utdanningsløsninger som internettbasert læringsstøtte og intensive samlingsbaserte opplegg.

viii Videre mener vi det er mer å hente på en mer aktiv rekrutteringstenkning, både på kort og lang sikt.

1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Denne kartleggingen er gjennomført på oppdrag av Steinkjer Næringsselskap AS. Ifølge Steinkjer Næringsselskap AS er bakgrunnen for oppraget at næringslivet i Steinkjer og regionen generelt, etterspør ingeniørkompetanse og videre at bedrifter signaliserer problemer med å rekruttere denne type arbeidskraft. Steinkjer Næringsselskap AS, i samarbeid med næringslivet og kommunen, ønsket derfor å kartlegge og dokumentere behovet for ingeniører og for ulike utdanningsløsninger. Oppdragsgiver har spesielt ønsket at analysen skal vurdere behov for ulike varianter av desentralisert ingeniørutdanning med bachelorgrad i Nord- Trøndelag, som tilpasses den ingeniørkompetansen næringslivet etterspør. I forbindelse med tilbudsinnhentingen til prosjektet, ble det skissert følgende forhold som kartleggingen skulle omhandle: Kartlegge næringslivets behov for ingeniørkompetanse (bachelor) i Nord- Trøndelag og hvilke type ingeniørkompetanse som etterspørres Kartlegge aktuell målgruppe og modeller for desentraliserte tilbud Kartlegge bedriftenes ulike behov og hva de ønsker å bidra med: Muligheter for praksisplasser? Om bedriftene har ansatte som ønsker å delta? Ønsker bedriftene å benytte et slikt tilbud for å rekruttere fremtidige ingeniører gjennom å rekruttere arbeidskraft som utdannes gjennom et slikt tilbud? Er bedriftene villige til å bidra med deler av finansieringen? Evt andre aktuelle modeller? Kartlegge mulige måter å finansiere et desentralisert tilbud på Kartlegge aktuelle tilbydere av desentralisert ingeniørutdanning, og som kan tilrettelegge tilbudet i samarbeid med HINT- deriblant HiST og evt. andre. 1.2 Formål Formålet med denne rapporten er todelt: Kartlegge både private bedrifters og offentlige virksomheters behov for ingeniørkompetansene i Nord-Trøndelag. Kartlegge og vurdere aktuelle tilbydere, modeller og finansieringsmåter for ulike utdanningsløsninger innen ingeniørfag i Nord Trøndelag, og da med spesiell vekt på desentralisert bachelorgradsutdanning.

2 1.3 Metode: Intervjuundersøkelse Denne kartleggingen bygger i hovedsak på resultatene av intervjuundersøkelse per telefon til nøkkelpersoner i utvalgte virksomheter i Nord-Trøndelag. Vi har gjennomført telefonintervjuer som dekker 37 virksomheter, både private bedrifter og offentlige virksomheter. Vi har kontaktet virksomheter med antatt behov for ingeniører. Det er forsøkt å oppnå spredning i forhold til geografi, bransje og størrelse på virksomhetene. Vi har gjort en geografisk avgrensing, og utvalget dekker i liten grad bedrifter lokalisert langt sør i fylket, blant annet Stjørdal og Leksvik. Dette henger sammen med formålet til prosjektet, som blant annet er å vurdere ulike utdanningsløsninger innen ingeniørfag i Nord-Trøndelag. Virksomheter lokalisert langt sør i Nord-Trøndelag har nærhet til utdanningstilbudet i Trondheim, og er av den grunn mindre aktuell for denne undersøkelsen. Virksomhetene i utvalget er i hovedsak lokalisert i Steinkjer, Inderøy, Overhalla, Namsos, Snåsa, Verdal og Levanger. Utvalget dekker de største aktørene som etterspør ingeniører på Innherred og i Namdalen. I samarbeid med oppdragsgiver ble det utarbeidet ei liste over ca. 50 virksomheter det var aktuelt å kontakte. Med bakgrunn i denne lista, ble det gjennomført totalt 37 intervjuer. For enkelte virksomheter har det ikke blitt gjennomført intervju fordi nøkkelinformant ikke har vært tilgjengelig for intervju de gangene vi har tatt kontakt. Liste over de virksomhetene hvor vi har gjennomført telefonintervju, er vedlagt (vedlegg 1). Hvilken funksjon informantene har i de ulike virksomhetene har variert. I de fleste tilfeller har vi snakket med daglig leder, men også andre lederfunksjoner er representert, for eksempel leder for teknisk avdeling, personalleder, områdeleder eller ansvarlig for rekruttering og kompetanseutvikling. Intervjuene har vært halvstrukturerte på den måten at samtalen har tatt utgangspunkt i en intervjuguide (vedlegg 2), men som åpnet for at informanten selv kunne styre samtalen i enkelte retninger, og hadde frihet til å utdype svarene sine. Intervjuguiden dekket tema knyttet til behov for ingeniører og eventuelle behov for desentralisert ingeniørutdanning i Nord-Trøndelag. Informantene fikk også anledning til å komme med innspill på hva som kan bidra til bedre rekruttering av ingeniører i Nord- Trøndelag. Intervjuene er gjennomført i oktober og november 2010. Hver samtale har i gjennomsnitt tatt ca. 15-20 minutter. En annen kilde til informasjon er et møte vi hadde sammen med referansegruppa for dette prosjektet den 19.oktober. Her var Bodil Vekseth fra Steinkjer Næringsselskap AS, Reidar Grande fra Planstyring, Hugo Alexandersen fra NTE, Sigrid Hynne og Morten Stene fra TFoU til stede.

3 Intervjuundersøkelse som metode ble for datainnhenting valgt fordi det ga muligheter til oppfølgingsspørsmål, samtidig som vi anså det som enklere å få svar ved å ta direkte kontakt framfor å sende ut spørreundersøkelse. Vi har supplert undersøkelsen med å innhente statistikk fra NAV og medlemstall for Nord-Trøndelag for de viktigste fagforeningene for henholdsvis ingeniører og sivilingeniører, NITO og TEKNA. Vi viser også til, og sammenlikner våre funn, opp mot resultatene fra den siste landsdekkende behovsundersøkelsen fra NITO. I NITOs undersøkelse er det gjennomført 700 telefonintervjuer med personer som har, helt eller delvis, ansvar for ansettelse av ingeniører i sin virksomhet. Videre viser vi til NAVs landsdekkende bedriftsundersøkelsen for 2010, og som også viser resultater på fylkesnivå. 1.4 Avgrensing Som beskrevet i metodekapittelet foran, er det gjort en geografisk avgrensing ved at vi ikke har kontaktet virksomheter lokalisert langt sør i Nord-Trøndelag, herunder bedrifter lokalisert i Stjørdal og Leksvik. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) gjennomfører, på oppdrag av Proneo, et forprosjekt for å utrede behovet for utdanningsløsninger innen vindenergi for bedrifter i Midt-Norge. Resultatene fra forprosjektet om vindenergi vil legges fram innen utgangen av 2010. Dette prosjektet berører ikke utdanningsløsninger rettet mot vindkraft, men i den videre planleggingen av utdanningsløsninger kan det være relevant å se resultatene fra begge disse forprosjektene i sammenheng.

5 2. OM BEHOVET FOR INGENIØRKOMPETANSE 2.1 Rekruttering av ingeniørkompetanse Sett under ett opplever virksomhetene i vår undersøkelse vanskeligheter med å rekruttere riktig ingeniørkompetanse, men det er variasjoner. Vi kan gruppere virksomhetene i tre omtrent like store hovedgrupper, men hvor det er glidende overganger mellom kategoriene : En gruppe virksomheter hvor det oppleves som vanskelig å rekruttere ingeniører og som har eksempler på at de ikke har lykkes med å få ansatt ingeniør med ønsket kompetanse En gruppe virksomheter som mener det er vanskelig, men som stort sett har lykkes med å få ansatt ingeniører med ønsket kompetanse En gruppe virksomheter som i liten grad opplever at det er vanskelig å rekruttere ingeniører Det at virksomhetene ikke lykkes i å rekruttere ønsket ingeniørkompetanse får ulike utslag. For en bedrift i utvalget er mangelen på riktig ingeniørkompetanse så prekær at bedriften vurderer å opprette avdelingskontor i mer sentrale strøk. Kjøp/innleie av ingeniørtjenester, og mer bruk av overtid, er andre løsninger som blir beskrevet. Flere informanter oppgir også at selv om de hadde foretrukket ingeniør i enkelte stillinger, har de i stedet ansatt personer med en annen fagbakgrunn. Blant annet har flere firmaer innen bygg- og anleggsbransjen erfarne håndverkere som prosjektledere, stillinger som ofte tradisjonelt har blitt bekledd av bygg-ingeniører. Selv om flere virksomheter viser til at de gjerne skulle at flere ingeniører, blir ikke dette alltid beskrevet som et stort problem. Flere avventer situasjonen. Vi rekrutterer når riktig person dukker opp, er et uttrykk som blir brukt. Det er med andre ord store variasjoner mellom virksomhetene om hvorvidt mangelen på ingeniører oppfattes som alvorlig og prekært. Vi kan ikke se noe tydelig mønster når det gjelder lokalisering av virksomhetene og i hvilken grad de opplever at det er vanskelig å rekruttere riktig ingeniørkompetanse. Vi gjør oppmerksom på at utvalget av virksomheter ikke inkluderer virksomheter i Leksvik og Stjørdal, som muligens kunne gitt et annet resultat. Flere bedrifter i utvalget har avdelinger lokalisert i Nord-Trøndelag og i større byer, blant annet Trondheim. De bekrefter at det er vesentlig lettere å rekruttere ingeniører i Trondheim enn i Nord-Trøndelag. Undersøkelsen antyder at det er forskjeller mellom store og mindre virksomheter, der mindre virksomheter i større grad rapporterer at det er vanskelig å rekruttere riktig ingeniørkompetanse. Flere informanter mener at virksomheter med et stort ingeniørmiljø har fordeler når det gjelder rekruttering. Tilsvarende er det informanter

6 som representerer mindre virksomheter eller virksomheter med få ingeniører, som mener dette isolert sett gjør dem mindre attraktive som arbeidsplass for ingeniører. Ifølge flere informanter har vanskeligheter i forhold til rekruttering av ingeniører vært slik over lengre tid. Enkelte har også konkretisert dette. En informant mener det har vært vanskelig de siste ti årene. En annen sier at det var lettere for ca. 4 år siden. Samtidig sier noen informanter at etterspørselen etter ingeniører svinger. For eksempel var det lettere å rekruttere ingeniører under finanskrisen. Videre er det vanskeligere å rekruttere i perioder når større firmaer ansetter mange ingeniører. Store firmaer som støvsuger markedet er uttrykk som har blitt brukt. Informantene fra kommunene opplever at det er vanskeligere å rekruttere i perioder når næringslivet går bra. Vår undersøkelse tyder på at flere virksomheter vil ha økende behov for ingeniører framover. Flere informanter oppgir at virksomheten har en relativt stor gruppe arbeidstakere som etter hvert nærmer seg pensjonsalderen. Innenfor bygg og anlegg blir det pekt på at forskriftsendringer og ny bygningslov har ført til økt kapasitetsbehov i seg selv, blant annet i form av nye kontrolloppgaver og framvekst av flere nisjer/spesialområder. Det er også informanter som peker på at det statig blir mer behov for økt formalkompetanse. Dette gir utslag i at der man tidligere ansatte folk med teknisk fagskole, vil man i fremtiden ansette ingeniører, og der man tidligere brukte ingeniører, vil man i framtiden ansette sivilingeniører (mastergrad). NITOs landsdekkende behovsundersøkelse for 2010 viser at 52 prosent av de spurte mener det er ganske/meget vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører i virksomheten. Videre viser samme undersøkelse at 54 prosent mener det vil være behov for enda flere ingeniørstillinger i virksomheten i løpet av de neste tre årene. Vanskeligheter med å få tak i kvalifiserte ingeniører er dermed et generelt problem som gjelder hele landet. 2.2 Behov innenfor ulike fagområder Bedriftene har ulike behov for ingeniørkompetanse, både på bachelorgradsnivå (ingeniører) og mastergradsnivå (sivilingeniører), og etterspør kompetanse innen ulike fagområder. De ulike fagretningene innenfor ingeniør- og sivilingeniøryrket kan inndeles innenfor følgende hovedkategorier: 1 Bygg Data Elektro Helse Kjemi 1 http://www.nito.no/organisasjon/om-nito/?wt.mc_id=forside-snarvei_om-nito. 6.11.2010. Rapport fra NOKUT (2008) opererer også med en hovedinndeling for studieprogram: Bygg, data, elektro, kjemi og maskin.

7 Maskin Andre I tillegg til disse hovedkategoriene finnes det også et mangfold av underkategorier av ingeniørkompetanse. De fleste virksomhetene i utvalget vårt etterspør ingeniørkompetanse innen fagområdet bygg. Dette resultatet samsvarer med den siste behovsundersøkelsen til NITO, der det fremgår at virksomhetene mener at det største behovet framover vil være innenfor bygg (36 prosent av bedriftene mener dette). De største bedriftene som Aker Verdal, Norske Skog og NTE, har imidlertid behov for kompetanse innenfor andre fagområder slik som maskin, prosess og elektro. Dette betyr at selv om ingeniørkompetanse innen bygg er den fagkompetansen som oftest blir nevnt i vår undersøkelse, betyr ikke dette nødvendigvis at det er her behovet for ingeniører og utdanningsløsninger er størst. Videre signaliserer kommunene i utvalget at det er vanskelig å rekruttere ingeniører, og spesielt innen fagområdet kommunalteknikk, vann, avløp og vei, men også byggingeniører er her etterspurt kompetanse. I kommunesektoren er det tildels kritisk mangel på en del ingeniørkompetanse. Behovsundersøkelsen til NITO for 2010 viser at det er signifikant flest som synes det er vanskelig å få tak i ingeniører innen kommunal sektor. Videre viser denne undersøkelsen at det er innen statlig sektor at de i minst grad har problemer med å få tak i ingeniører. Flere virksomheter i vår undersøkelse har også særskilt nevnt at det er svært vanskelig å få tak i vvs-ingeniører (varme, ventilasjon og sanitær) og at det utdannes svært få innenfor dette fagfeltet. De rådgivende ingeniørfirmaene melder også om at det er vanskelig å rekruttere innenfor fagområdet bygg og anlegg, men at det likevel er flere å velge i innenfor dette fagfeltet, enn for eksempel innenfor vvs. NAV gjennomfører hvert år en bedriftsundersøkelse (Myklebø,S., 2010). Spørsmålene i denne undersøkelsen avdekker bedriftenes sysselsettingsforventninger for det kommende året, samt om bedriftene har rekrutteringsproblemer i dag. På landsbasis for 2010 oppgir 11 prosent av bedriftene at de har så alvorlige rekrutteringsproblemer at bedriften har færre ansatte enn den ellers ville hatt. For Nord-Trøndelag er tilsvarende tall 8 prosent. Både for landet som helhet og for Nord-Trøndelag er det innen bygg- og anleggsvirksomhet og innen eiendomsdrift, forretningsmessig- og faglig tjenesteyting at den estimerte mangelen på arbeidskraft er størst. Vi har også fått særskilte tall for Nord-Trøndelag 2 når det gjelder hvilke yrkesgrupper det signaliseres mangel på. Ifølge NAV Nord-Trøndelag ble det både i 2007 og 2008 konkludert med mangel på bygningsingeniører (en mangel på mellom 25 og 50). I 2009 (under finanskrisen) manglet det ikke bygningsingeniører, men derimot ingeniører innen petroleumsrelatert virksomhet. I 2010 var det igjen registrert mangel på bygningsingeniører (mellom 25 og 50) og noen færre innen gruppen "andre ingeniører". I bedriftsundersøkelsen konkluderes det med mangel på en yrkesgruppe 2 I e-post datert 29.11.2010 fra Roald Veimo i Nav Nord-Trøndelag.

8 når bedriftene svarer at de har problemer med å rekruttere folk med ønsket kompetanse, og disse problemene er så merkbare at de har færre ansatte enn hva de ville hatt uten disse problemene. 2.3 Mangel på riktig fagkombinasjon eller mangel på ingeniører generelt? Vår intervjuundersøkelse viser at det både er en generell etterspørsel etter ingeniører innenfor hovedområder, samtidig som det er en mer spesifikk etterspørsel etter fagkompetanse innenfor smalere fagområder, hvor det etterspørres ingeniører med en helt bestemt fagbakgrunn. Vanskeligheter i forhold til rekruttering er knyttet til begge disse etterspørselsforholdene, men intervjuundersøkelsen gir ikke grunnlag for å komme med tallanslag for å skille mellom disse to forholdene. Her er noen enkeltutsagn fra intervjuundersøkelsen som belyser at etterspørselen etter ingeniører både er generell og mer spesifikk: Etterspør spesialkompetanse innen vvs (vann, ventilasjon, sanitær) Vanskelig å rekruttere ingeniører innen bygg Flere ingeniører med spesialisering innen skog blir nok etterspurt i regionen framover Leter etter ingeniør med kunnskap om betong, konstruksjon og med bakgrunn fra teknisk tegning Behov for kompetanse innen maskin el og automasjon Søker spisskompetanse innen. Vanskelig å finne gode prosjektledere Har behov for ingeniørkompetanse innen bygg og elektro Vedkommende hadde ikke foretrukket spesialisering, men erfaring fra... I behovsundersøkelsen til NITO for 2010 ble det stilt spørsmål om årsaken til at det er vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører. Her mente 23 prosent av de spurte at det er knyttet til mangelen på ingeniører med riktig fagkombinasjon. Like mange (23 prosent) mente det skyldes mangel på ingeniører. Videre kommer svarkategoriene: Vanskelig å finne kvalifiserte søkere (21 prosent), konkurranse på arbeidsmarkedet (20 prosent), utdannes for få ingeniører (18 prosent), kan ikke konkurrere på lønn (15 prosent) og virksomhetens beliggenhet (11 prosent). 2.4 Tilgangen på ingeniører i Nord-Trøndelag Vi har innhentet medlemstall fra de to største fagforeningene som organiserer ingeniører og sivilingeniører. NITO er en fagforening som organiserer ingeniører og teknologer med høgskole-/universitetsutdanning, mens TEKNA organiserer personer med mastergradsutdanning innenfor teknologi og naturvitenskap. NITO i Nord-

9 Trøndelag har 1094 medlemmer 3, mens TEKNA Nord Trøndelag har 528 medlemmer 4. Medlemstall NITO Medlemstall TEKNA Fagområder Medlemstall NITO N-T Prosent N-T Prosent landet Medlemstall TEKNA N-T Prosent N-T Prosent landet Bygg 306 23 19 146 28 15 Maskin 258 19 17 48 9 13 Elektro 382 28 30 47 9 13 Kjemi 84 6 6 55 10 12 Data 80 6 8 15 3 10 Annet 245 5 18 19 217 6 41 37 Sum antall medlemmer Tabell 1: 1094 7 528 Medlemmer i fagforeninger fordelt på faggrupper. Tabell 1 viser at det er nokså lik prosentvis fordeling på fagområder mellom medlemmer i NITO Nord-Trøndelag sammenliknet med landet som helhet. For teknologer med mastergradsutdanning (sivilingeniører), viser prosentfordelingen noen forskjeller mellom medlemsmassen i Nord-Trøndelag og landet som helhet. Vi finner at en større prosentvis andel av sivilingeniørene har bygg som fagområdet i Nord- Trøndelag sammenliknet med landet. En annen forskjell er at andelen dataingeniører er relativt lavere i Nord-Trøndelag. 2.5 Ledige ingeniørstillinger Tabell 2 viser statikk fra Nav Nord-Trøndelag over ingeniør- og teknikerstillinger med arbeidssted i Nord-Trøndelag som er registrert ledig de tre siste årene (perioden oktober 2007 oktober 2010) 8. 3 Tall hentet fra e-post datert 3.11.2010 fra Per Koen Kolstad i NITO Nord-Trøndelag 4 Tall hentet fra e-post datert 11.11.2010 fra avdelingsleder Øyvind Haldorsen i TEKNA 5 Annet omfatter blant annet: helse, miljøteknologi, kommunalteknikk, næringsmiddelteknologi, medieteknikk, natur og skogbruksfag. 6 Annet omfatter: biologi, elkraft, fysikk, matematikk, geofag, pertroleumsteknikk, havbruk, landbruksfag, marinteknikk, planfag, samfunnsvitenskap og teknologiledelse. 7 For NITO N-T er en del medlemmer oppført på flere kompetanseområder, slik at når vi summerer antall medlemmer innenfor kompetanseområder får vi 1355, som er høyere enn medlemstallet på 1094.

10 Sivilingeniører og sivilarkitekter Ingeniører og teknikere IKT-yrker Arkitekt 17 Agrotekniker 0 Driftskonsulent IT 11 Biolog 14 Andre ingeniører og teknikere 0 Ingeniør (elektronikk og telekomm.) 38 Hagebrukskandidat 1 Bioingeniør 25 Ingeniør (IT) 12 Interiørarkitekt 0 Jordskiftekandidat 0 Landskapsarkitekt 4 Bygningsingeniører og -teknikere Ingeniør (bygg, anlegg, oppmåling og jordskifte) Ingeniør (elkraftteknikk) 0 IT-rådgiver 54 155 Programmerer 4 43 Systemutvikler 14 Naturforvaltningskandidat 3 Ingeniør (gruve/bergverk) 0 Tekniker (elektronikk og telekomm.) 9 Næringsmiddelkandidat 6 Ingeniør (kjemi) 1 Tekniker (IT) 5 Sivilagronom 4 Ingeniør (maskin) 60 Til sammen 147 Sivilarkitekt 0 Sivilingeniør (bygg og anlegg) 49 Ingeniør (metallurgi) Ingeniør (petroleum) 0 81 Sivilingeniør (datateknikk) 0 Ingeniør (øvrige) 63 Sivilingeniør (elektronikk og telekommunikasjon) 17 Kjemiingeniører og -teknikere 0 Sivilingeniør (elkraftteknikk) 27 Laboratorietekniker 0 Sivilingeniør (geofag og petroleumsteknologi) 17 Maskiningeniører og -teknikere 0 Sivilingeniør (kart og oppmåling) 8 Skogbruksfunksjonær 14 Sivilingeniør (kjemi) 0 Tekniker (bygg, anlegg, oppmåling 10 8 E-post datert 29.11 fra Roald Veimo i NAV Nord-Trøndelag

11 Sivilingeniør (marinteknikk) 10 Sivilingeniør (maskinteknikk) 8 og jordskifte) Tekniker (elkraftteknikk) Tekniker (gruve/bergverk) 5 2 Sivilingeniør (offshoreteknologi) Sivilingeniør (teknisk kybernetikk) 19 Tekniker (kjemi) 0 6 Tekniker (maskin) 15 Sivilingeniør (øvrige) 18 Tekniker (petroleum) 5 Skogbrukskandidat 2 Tekniker (øvrige) 5 Til sammen 230 Til sammen 484 Tabell 2: Utlyste stillinger i Nord Trøndelag innen ikt-yrker, ingeniører og teknikere, sivilingeniører og sivilarkitekter. Registrert av NAV i perioden oktober 2007 til oktober 2010 Tabellen viser at for ingeniører har det vært mest stillingsutlysninger innen bygg, anlegg, oppmåling og jordskifte med til sammen 155 stillingsutlysninger i løpet av en 3-årsperiode. Til sammenlikning har det vært 60 stillingsutlysninger i kategorien maskiningeniør og 81 stillingsutlysninger innen petroleum. Ifølge NAV Nord-Trøndelag er det viktig å være oppmerksom på at i det private næringsliv er det en stor del av ledige stillinger som ikke blir utlyst, men rekrutterter via bekjente, nettverk o.l. Det framkommer også i vår undersøkelse at flere bedrifter rekrutterer ingeniører direkte og uten formell stillingsutlysning. Vår undersøkelse gir ikke grunnlag for å si hvor utbredt dette er. Imidlertid er det antagelig slik at store bedrifter i større grad lyser ut ledige stillinger enn små bedrifter og at stillinger som krever utdannelse utlyses i større grad enn stillinger som ikke krever utdannelse. Undersøkelser fra TEKNA bekrefter at mange sivilingeniører blir rekruttert gjennom det uformelle arbeidsmarkedet. TEKNAs arbeidsmarkedsrapport fra 2008 viser at de vanligste måtene å få jobb på for nyutdannede er via et etablert forhold til bedriften 9. 28,6 prosent av kandidatene som hadde fått jobb, svarte at de hadde fått jobb ved å ha et etablert forhold til bedriften. 15 prosent hadde fått jobb gjennom bedriftsmøte/ informasjonsdager/karrieredager og 14 prosent hadde svart på annonsert stilling på bedriftens egen web-side. 9 http://www.tekna.no/ikbviewer/content/750453/tekna_arbeidsmarkedsundersokelsen_2008.pdf lesedato 8.11.2010

12 2.6 Hvorfor opplever virksomhetene vanskeligheter med å rekruttere ingeniører? 2.6.1 Utdanning Vår intervjuundersøkelse viser at det er nokså samstemte oppfatninger når det gjelder årsaker til at det er vanskelig å rekruttere ingeniører/sivilingeniører. Den ene hovedforklaringen er knyttet til at det er for få som tar ingeniørutdanning og/eller at utdanningskapasiteten er for liten. I 2010 er det i Norge 2.964 studieplasser for treårig ingeniørutdanning, til disse plassene var det 4.087 førsteprioritetssøkere og 3.013 fikk tilbud om studieplass. Tilsvarende er det 1.933 studieplasser for sivilingeniører (mastergradsutdanning), med 3.913 førsteprioritetssøkere og 2.917 som er tilbudt studieplass 10. På makronivå er det dermed betydelig flere søkere enn det er studieplasser. Se vedlegg 3 for en oversikt over alle ingeniørutdanninger i Norge utlyst gjennom Samordna opptak i 2010. 11 Når vi ser på de enkelte studiestedene for bachelorgradsutdanninger er det god søkning (oversøkning) til studiene i Agder, Oslo og Trondheim. Tilsynelatende bra tilpasset søkning/tilbud i Tromsø, Bergen, Buskerud, Sogn og Fjordane, Telemark, Vestfold og Ålesund. Det er en del ledige studieplasser i Narvik, Stord/Haugesund og Østfold, men også disse stedene fyller opp studieretning innen bygg. Narvik har også nettbaserte studietilbud utlyst gjennom Samordna opptak, med tilsynelatende lite søkning, med unntak av bygg. På oppdrag av Kunnskapsdepartementet har NOKUT evaluert ingeniørutdanningen i Norge (2008). Evalueringen viser at landets ca. 3000 studieplasser på første studieår på ingeniørutdanningene ble fylt i 2006, men på de fleste programmene skjedde dette uten en utvelgelsesprosess, dvs. at alle kvalifiserte søkere ble tatt opp. Evalueringen viser også at gjennomstrømmingen i ingeniørstudiet er lav. I gjennomsnitt slutter 20 prosent av studentene etter første år og ytterligere 10 prosent etter andre år. Knapt 44 prosent får vitnemål etter 3 år. Videre viser evalueringen fra NOKUT at antallet studenter som ble tatt opp endret seg lite i perioden 2003 2007, men at det har skjedd merkbare endringer mellom de ulike studieprogrammene. Bygg, Maskin og Kjemi har opplevd en økning på henholdsvis 32, 26 og 14 prosent, mens Elektro og Data har hatt en nedgang på henholdsvis 19 og 26 prosent. Om rekrutteringen til ingeniørstudium skriver NOKUT (2008, s 17-18) følgende: Hovedproblemet for rekrutteringen er at antall studenter med den kompetansen (3MX, 2FY) som kreves for opptak til ingeniørutdanning, er begrenset, og at de som fyller kravet i stor utstrekning søker seg til andre studier. Rekrutteringsgrunnlaget er blitt bredere i de senere år gjennom opptak via TRES og Y-veien, men også her er det begrensninger. Opptak via Y-veien vil ventelig øke fremover inntil tallet på aktuelle søkere blant yrkesaktive med fagbrev 10 http://www.samordnaopptak.no/tall/2010/hoved/utdomr_type 11 http://www.samordnaopptak.no/tall/2010/hoved/tilbud_per_plass

13 minker, deretter vil søkningen stabiliseres på et lavere nivå. For å få til en ytterligere økning i rekrutteringen, er det nødvendig med innsats på nasjonalt plan for å styrke interessen for naturvitenskap og teknologi blant elever i grunnskole og videregående opplæring. 2.6.2 Utkantproblem Mange informanter i vår undersøkelse trekker fram at rekrutteringsproblemer er knyttet til sentrum-periferi-problematikken, at det er vanskelig å rekruttere fordi bedriften/virksomheten ligger i utkanten. Flere virksomheter i utvalget har avdelinger lokalisert i Nord-Trøndelag og i større byer, blant annet Trondheim. De bekrefter at det er vesentlig lettere å rekruttere ingeniører i Trondheim enn i Nord-Trøndelag. På den andre siden er det også informanter som mener at det antagelig ikke er vanskeligere å rekruttere ingeniører i Nord-Trøndelag enn mange andre steder, og at dette er et generelt utkantproblem som ikke er særskilt for Nord-Trøndelag. Sterkt knyttet til denne forklaringsfaktoren, er også en del utsagn om at området ikke er attraktivt nok til å tiltrekke seg arbeidstakere utenfra. Virksomhetene er i stor grad avhengig av at potensielle arbeidstakere har en eller annen form for lokal tilknytning. Se kapittel 2.8, som omhandler dette nærmere. 2.6.3 Andre forklaringer Det er også andre forklaringer på hvorfor virksomheten opplever vanskeligheter i forhold til rekruttering. Flere mener at ingeniørmiljøet i Nord-Trøndelag er lite og at dette gjør det mindre attraktivt for ingeniører å flytte til regionen. Ifølge flere informanter har det også betydning at enkelte virksomheten har et lite ingeniørmiljø, og disse kan oppfattes som mindre attraktive. 2.7 Virksomheter som i liten grad opplever vanskeligheter i forhold til rekruttering Omtrent en tredjedel av virksomhetene vi har vært i kontakt med, opplever i liten grad problemer med å rekruttere ingeniører med ønsket kompetanse. Hva er grunnen til dette? I svarene som blir gitt, kommer det frem noen fellestrekk. Dette er i stor grad virksomheter som mener de har greid å opparbeide seg et godt omdømme og som mener de fremstår som attraktive arbeidsplasser. Et annet fellestrekk er at denne gruppen i stor grad har jobbet aktivt i forhold til rekruttering, og gjerne har tett kontakt med utdanningsinstitusjoner. Denne gruppen rommer flere store virksomheter, men det er også noen mindre virksomheter. En informant fra en mellomstor virksomhet mener at en viktig grunn til at de har lykkes med rekruttering, er at bedriften går svært godt. Denne virksomheten har også greid å tiltrekke seg arbeidskraft utenfra. To andre informanter mener at hovedgrunnen til at virksomheten i liten grad opplever vanskeligheter med å rekruttere personer med ønsket kompetanse, er at de har god tilgang på ønsket ingeniørkompetanse lokalt. Vi finner ikke noe tydelig mønster når det gjelder lokalisering av disse virksomhetene.

14 Informantene for virksomhetene i denne kategorien har svart på hvorfor de i stor grad lykkes i forhold til rekruttering av ingeniører. Her er noen utsagn fra informantene om hvorfor de i stor grad har lykkes med rekrutteringen av ingeniører: Bygd opp godt omdømme over tid - jobbet med å bli kjent i markedet Butikken går svært godt Er veldig aktive på rekrutteringssiden Fått til et bra sosialt miljø for nyutdannede Viktig å synliggjøre at bedriften har interessante oppgaver reklamere 2.8 Utfordring å få ungdommer til å flytte tilbake Det er en utbredt oppfatning blant våre informanter at det er en utfordring å få ingeniører som opprinnelig er fra Nord Trøndelag, til å flytte tilbake til fylket, spesielt de som har studert i Trondheim. Vi er for nærme og for langt unna Trondheim er et uttrykk som har blitt brukt. Med dette menes at vi er for langt unna Trondheim til at det er pendelavstand, samtidig er mange blir værende i Trondheim etter endt ingeniørstudie. Vi kjenner ikke til undersøkelser som belyser dette nærmere. Ifølge flere av våre informanter må vi sette inn virkemidler som gjør at ungdommen flytter tilbake. Det er ikke nødvendigvis nok å tilby interessante jobber, de ønsker seg også et sosialt tilbud ut over selve jobben. Flere informanter mener det vil være viktig å få til et ingeniørmiljø i bedriften, området eller regionen. Videre blir det pekt på at det også er viktig at begge i et parforhold har mulighet til å finne seg jobb. Få virksomheter i utvalget oppgir at de har ansatt nyutdannede ingeniører. Generelt er det få søknader fra nyutdannede. Det er imidlertid en del unntak. En større virksomhet har ansatt flere nyutdannede ingeniører samtidig, og mener virksomheten har lykkes med å få til et godt faglig og sosialt miljø. Virksomheten tilbyr også ekstra oppfølging første året, blant annet i form av fadderordninger og samlinger for nytilsatte. For å tiltrekke seg nyutdannede, er det ifølge denne virksomheten, viktig å synliggjøre at virksomheten gir gode muligheter for kompetanseutvikling. De virksomhetene i utvalget som har ansatt nyutdannede, har også arbeidet aktivt i forhold til rekruttering av nyutdannede. De har tett kontakt med utdanningsinstitusjonene, er representert på karrieredager og jobber for å knytte til seg studenter underveis i utdanningsløpet, for eksempel i form av å tilby sommerjobber eller mulighet for skriving av prosjektoppgaver/mastergradsoppgaver i tilknytning til bedriften. Undersøkelsen indikerer at det er mer utbredt at virksomhetene ansetter personer som har jobbet flere år utenfor Nord-Trøndelag, og som så flytter tilbake, enn at de ansetter helt nyutdannede. Selv om det fremkommer flere eksempler på at virksomhetene har rekruttert personer som har jobbet flere år ute, er undersøkelsen ikke egnet til å komme med noen anslag for hvor utbredt dette er.