Sykehusinnleggelse som risikofaktor Hvordan kan vi redusere risiko for den enkelte pasient? Siri Vedeld Hammer Sykehuset i Vestfold
Agenda Hva vet vi om risikoen? Hvorfor er dette viktig? Hvordan arbeider Sykehuset i Vestfold for å redusere risiko? Pasientforløp/pakkeforløp Konkrete klinikknære risikoreduserende tiltak Har vi oppnådd resultater?
Hva vet vi om risiko? Meldeplikter Spesialisthelsetjeneste loven 3-3a 3-3 Meldeordninger
Hva vet vi om risiko? 3-3a 3-3
«Skadeomfang» Global trigger tool (GTT) Internasjonale studier anslår at ca 10 % (7,5 16,6) av alle pasienter som blir innlagt i sykehus, blir skadet, noen med dødelig utgang
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) NPE mottatt 5217 saker 3269 omhandlet de fire helseregionene 2014 utbetalte NPE vel 1 milliard kroner i erstatning 750 millioner omhandlet saker i spesialisthelsetjenesten
Sverige Anslås at uønskede hendelser fører til 1.3 millioner ekstra sykehusdøgn Kostnadene er beregnet til 11, 5 milliarder (2013) 60-70% forebygges? Ca 7-8-milliarder Kilde: Skador i vården en skadeöversikt och kostnad (Sveriges Kommuner och Landsting, 2013)
Utdrag av alvorlige hendelser ved SiV
Omdømme - tillit
Gjørv - kommisjonen Hovedkonklusjon og anbefaling 22 juli kommisjonen: NOU 2912: 14 er at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonens grunnleggende holdninger og kultur knyttet til; risikoerkjennelse gjennomføringsevne samhandling resultatorientert lederskap utnytte IKT Har vi lært?
Holdning til risiko Risiko er en naturlig del av en aktiv organisasjon/ et aktivt liv Medisinsk teknologi, utvikling og nye muligheter i pasientbehandlingen; vi aksepterer en viss risiko Men vi må være bevisst og håndterer risikoen systematisk. Vi må vite hvilken risiko vi tar og sikre forsvarlighet. Vi har stor variasjon i antall hendelser i klinisk virksomhet Vi vet at enkelte fagområder har større iboende risiko enn andre Vi vet at enkelte prosesser er mer risikofylt enn andre Er risikoen for høy i vår virksomhet? Er vi kritiske nok til egen virksomhet? Vi må stille oss spørsmålet
SiV som pasientsikkert sykehus Kvalitetsstrategi Kvalitetshandlingsplan Pasientsikkerhetsprogrammet Definert mål og tiltak System Risikovurderinger ift systemene LGG, HMS, endringsprosesser med mer Rapportering Klinikknært Standard Pasientforløp/pakkeforløp Standardisering redusere variasjon Multidisiplinære Pasientforløp/behandlingslinjer team Standardisering - Organisering Kvalitetsregistre Individuell risikovurdering/ forebyggende tiltak fall trykksår uvi Målinger Forskning og utdanning/kompetanseutvikling
Pasientforløp/pakkeforløp
Pasientforløp/pakkeforløp - hvorfor Før innleggelse: Under oppholdet: Redusere unødige innleggelser Redusere overbehandling Redusere ventetider hjem poliklinikk regionsykehus sykehus hjem Redusere liggetid Sikre god kvalitativ behandling Sikre overganger (samhandling) Sikre kontinuitet Redusere reinnleggelser Redusere skader
DRG 148/149 Større operasjoner på tynntarm & tykktarm Median på seks dager. Hva ligger i halen?
DRG 148/149 Større operasjoner på tynntarm & tykktarm T814: Infeksjoner
Hva er standardiserte pasientforløp? Standardiserte pasientforløp er en koordinert tverrfaglig behandlingsprosess med et avklart start- og endepunkt for en definert pasientgruppe, basert på en beskrivelse av mål og tiltak. Forløpet skal fremme kvalitet, samhandling, pasientsikkerhet og tilfredshet, være forankret i faglig evidens og klinisk praksis, samt sikre effektiv ressursutnyttelse og gi målbare resultater. Et standardisert pasientforløp kan omfatte hele forløpet fra hjem til hjem eller kun deler av forløpet som det interne sykehusforløpet.
Hvorfor er pasientforløp/pakkeforløp en viktig forbedringsstrategi? Brukerperspektivet Pasientene krever forutsigbare forløp med minst mulig venting og god informasjon Pasientsikkerhetsperspektivet: Å minske variasjon fører til redusert risiko Kvalitetsperspektivet: Riktig behandling første gangen Tverrfaglig arbeidsform: Grunnpilar: Forløpseier + koordinator Multidisiplinære team Tverrfaglige audits Kunnskapsgrunnlaget Basert på nasjonale handlingsprogrammer/ nasjonale veiledere Motivasjonsfaktor Sikre fellesbruk regionalt / nasjonalt
Pasientforløp/pakkeforløp
Resultater pakkeforløp
OF4xx samlet tid fra pakkeforløp start til behandling iverksatt, jan sept, de fire store K= kirurgi, M=medikamentell, O=overvåking, S=stråling, I=ingen behandling, L=lindrende
Risikostyring klinikknært Pasientsikkerhetsprogrammet
Nasjonale mål for pasientsikkhetsprogrammet Redusere pasientskader relatert til programmets innsatsområder (GTT) Øke 30 dagers overlevelse (Kunnskapssenteret) Forbedre pasientsikkerhetskulturen (pasientsikkerhetskulturundersøkelsen) Forbedre sykehuspasienters erfaringer med pasientsikkerhet (PasOpp) Forbedre befolkningens syn på pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten (Kunnskapssenteret) Redusere andel reinnleggelser (Kunnskapssenteret)
Innsatsområder Områder som man vet påfører pasienter skader/hendelser og tiltak har effekt Hovedprinsipp systematisk risikovurdering klinikknært Validerte risikovurderingsverktøy eller kunnskapsbaserte kriterier/ Indikasjoner Kunnskapsbaserte tiltakspakker Vurdert av nasjonale ekspertgrupper
WHO sjekkliste: trygg kirurgi Halverte dødelighet Halverte komplikasjonsraten Percentage of Clinicians Agreeing
Pasientsikkerhetsprogrammet ved SiV 2011 2012 2013 Trygg kirurgi GTT Samstemming av legemidler Slagbehandling Forebygging av UVI Forebygging av infeksjoner ved SVK Forebygging av fall Pasientsikkerhetskultur undersøkelse GTT Pasientsikkerhetsvisitter Forebygging av trykksår Forebygging av suicid Forebygging av overdose rus Risikomøter tavlemøter GTT 2014 Ernæring Pasientsikkerhetskultur undersøkelsen Ressursgruppe: Pasientsikkerhet GTT 2015 Sepsispakker «De 50 siste døde» Mortalitetsanalyse Kompetanse
«Pasientsikkerhet rett i lomma» Lommekortholder Tiltakskort
Risikomøte Metode for klinisk personell - systematisk vurdering av utvalgte risikoområder på den enkelte pasient iverksette forebyggende tiltak Gjennomføres daglig, ledes av lege/erfaren sykepleier. 1 min. pr pasient. Oversikt på white board eller lignende (elektronisk tavle) Involvert personell Proaktiv holdning til risiko Tverrfaglig team
Resultat risikomøter målinger klinikknært Definere mål Synliggjør både -prosessmål -resultatmål -det nytter-
Sammenligning alvorlig sepsis Tid til antibiotika alvorlig sepsis jan-feb Tid til antibiotika alvorlig sepsis juni-august 50% 50% 45% 45% 40% 40% 35% 35% 30% 30% 25% 25% 20% 20% 15% 15% 10% 10% 5% 5% 0% <1 t 1-2 t 2-3 t >3 t >6 t > 12 t 0% <1 t 1-2 t 2-3 t >3 t >6 t > 12 t
Forbedringskultur Pasientsikkert sykehus en ambisjon?
Lederkompetanse og forbedringskompetanse Lederutvikling -Interne lederutviklingsprogram - Toppledergruppen hovedtema kvalitet og pasientsikkerhet Kompetanse i metoder og teknikker som skaper forbedring -Risikovurderinger (ROS analyser) -Interne revisjoner - Målepoliklinikk/måleverksted -Modulbasert kompetanseheving i kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet -Utdanning i kvalitetsledelse/endringsagenter Utvikling av ny kunnskap i organisasjonen - Standardiserte pasientforløp - Metodeutvikling kunnskapsbasert praksis
Hvordan implementere? Kompetanseutvikling av medarbeidere - Obligatorisk nyansatt kurs - Opplæring i klinikknære risikovurderingsmetoder og forebyggende tiltakspakker - Utnytte og utvikle simuleringssenteret - Lære av egne og andres uønskede hendelser - årsaksanalyser Systemer for å implementere endringer i daglig drift og skape varig forbedring - Prosjektorganisering - Kampanjer program - Risikomøter - Brukerorientering -Involvering av klinikere og særlig leger - Åpenhet om resultater -Åpenhet om våre alvorlige hendelser
Systematisk pasientsikkerhetsarbeid klinikknært Hva har vi i gang? Innkomst Triagering i mottak Sepsis tiltakspakke Traumeteam Slagteam Barneteam Brukertilfredshet i mottak Preoperativ poliklinikk Kreftkoordinator Under opphold Trygg kirurgi Risikovurdering individuelt/screening Tiltakspakker MEWS Risikomøter Multidisiplinære team Barnekoordinator Brukerundersøkelser Pasientforløp/pakkeforløp med brukermedvirkning Utreise Estimerer utreisedato Epikrisemal - SNEKS Sjekkliste ved utreise Samhandlingssykepleier Pakkeforløp Lårhalsbrudd Rus/alkohol KOLS Slag (2015)
Det systematiske kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet modell for forbedring LGG Gjennomføre kontinuerlige målinger på enhetsnivå/ Sykehusnivå KOSPA Prevalens/NOIS GTT Styringsinformasjon Måleverksted/poliklinikk Følge opp med ytterligere systematiske tiltak Interne revisjoner Klagebeh/avvik/hendelsesanalyser Brukerundersøkelser/brukermedvirkning MU/pasientsikkerhetsundersøkelse Komplikasjonsfrekvenser Definere tydelige mål for Pasientsikkerhet overordnet Strategier Kompetanse Standardisere pasientforløp Nasjonale handlingsprogrammer/ Veiledere Validerte vurderingsverktøy/ kunnskapsbaserte tiltakspakker Gjennomføre risikovurderinger/ forbyggende tiltak/tiltakspakker Implementere forløp
Jo dyrere, dess bedre?
30 dagers overlevelse
Pasientsikkerhetskultur? Global Proaktive Vi leter etter risikoområdene All aktivitet er basert på sikkerhet Taktisk Vi har gode kvalitetssystemer Reaktiv Patologisk Hold munn! Vi tar hver hendelse på alvor Forklare variasjoner i forekomst av pasientskader mellom behandlingsenheter
Tydelig felles mål Åpenhet Risikoorientert tør å stille kritiske spørsmål Proaktive klinikere/ledere Målinger - Synliggjøre resultater