Tiltaksanalyse Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde UTKAST PR. 01.01.2014

Tiltaksanalyse Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde UTKAST PR. 01.01.2014 1

Forord Maks ½ side Maks ½ side (Skrives etter siste behandling lokalt) Sted og dato Navn/ funksjon Leder av styringsgruppen for vannområdet 2

Innhold Forord 2 Sammendrag. 5 1. Innledning.. 9 2. Om vannområdet..... 12 2.1 Kystvann..... 13 2.2 Ferskvann.. 13 2.3 Hovedtrekk for vannforekomster i området.. 14 3. Miljøutfordringer og påvirkninger.. 16 3.1 Forurensning. 17 3.1.1 Landbruk. 17 3.1.2 Avløp 18 3.1.3 Havbruk... 19 3.1.4 Havner. 21 3.1.5 Forurenset grunn og sjøbunn.. 22 3.1.6 Utslipp fra industri og annen næringsvirksomhet.22 3.2 Biologisk påvirkning og fremmede arter. 22 3.3 Fysiske inngrep.. 23 3.3.1 Fysiske inngrep i kystsonen... 23 3.3.2 Hydromorfologiske endringer... 23 3.3.3 Landbruk.. 25 3.3.4 Vandringshinder.. 25 3.3.5 Vannuttak. 26 3.4 Andre miljøpåvirkninger..26 4. Miljøutfordringer i vannområpdet.... 27 4.1 Utviklingstrekk i vannområdet.. 27 4.2 Vannforekomster i risiko og forslag til miljømål for disse... 28 4.2.1 Vannforekomster i risiko på grunn av forurensing / eutrofiering... 28 4.2.2 Vannforekomster i risiko på grunn av miljøgifter. 33 4.2.3 Vannforekomster i risiko på grunn av fysiske inngrep 34 4.2.4 Vannforekomster i risiko på grunn av vannuttak.. 38 4.3 kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf).... 38 5. Brukerinteresser og brukermål 40 5.1 Brukerinteresser 40 5.1.1 Friluftsinteresser og rekreasjon 40 5.1.2 Fiskeområder og elver... 41 5.1.3 Badeplasser 41 5.1.4 Vernede områder.. 41 3

6. Tiltak for å nå miljømålene.. 44 6.1 Gjennomførte og pågående tiltak.. 44 6.1.1 Tiltak mot fiskesykdommen PKD 44 6.2 Nye tiltak... 44 6.2.1 Tiltak mot påvirkning fra landbruk 45 6.2.2 Tiltak mot påvirkning fra avløp. 47 6.2.3 Tiltak mot påvirkning av fysiske inngrep. 51 6.3 Forebyggende tiltak 54 7. Eventuelle uenigheter.. 57 8. Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet 57 8.1 Behov for problemkartlegging.. 57 8.2 Behov for nye virkemidler. 57 9. Ordforklaringer.. 58 10. Referanser. 61 11. Vedlegg.. 4

Sammendrag lokal tiltaksanalyse Bindalsfjorden og Velfjorden vannområde I hoveddokumentet er påvirkningene for den enkelte vannforekomst utdypet der det finnes aktuell informasjon. I arbeidet på vannområdenivå har det vært sterkt fokus på landbruk og avløp. Dette er områder hvor kommunene er sektormyndighet. Et av målene med vannforskriftarbeidet er samordning av innsatsen for å oppnå god vannkvalitet. Derfor er viktig å avklare andre sektorers påvirkning og ansvar for tilstanden i vannforekomsten før kommunen iverksetter tiltak. Det er laget ett oppsett over miljøtilstanden i vannområdet basert på antall vannforekomster som står i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021 (figur 1.1). Denne oversikten er basert på data som lå i vann-nett pr. 1. juni 2013. Kvalitetssikring av data og videre oppfølging vil føre til endringer i antall vannforekomster med for dårlig vannkvalitet. Dette gjelder særlig påvirkning fra landbruk og spredt bebyggelse der vurdering av miljøtilstand er basert på lokal kunnskap og anslått påvirkning. Miljøtilstanden i vannområdet: Figur 1.1 De viktigste påvirkningene i vannområdet Vannkraft: Vannområdet har mye utbygget vannkraft med til dels store konsekvenser for fiskebestander og naturmangfold (Åbjøra m.fl.) 5

Landbruk: Landbruk påvirker vannforekomster i relativt stor grad, spesielt elver og bekkefelt i kystområdet. Det er mange anadrome vassdrag i vannområdet og betingelsene for oppgang av fisk og gyting kan være negativt påvirket spesielt gjennom tilslamming av gyteplasser. Fiskevandringshindere: Riks- og fylkesveier er kartlagt av Statens vegvesen men vi mangler en tilsvarende kartlegging av kommunale og private veier (ansv. kommune med bistand fra publikum/njjf) Spredt avløp: Her er det manglende kartlegging og lite kunnskap om anlegg, særlig gjelder dette gamle anlegg. Utslipp fra kloakk og annet avløp kan ha negativ innvirkning både i forhold til hygiene og estetikk. Forbedring av tilstand vil kreve et løft både i forhold til kompetanse og finansiering. Byer/Tettsteder: Urban avrenning er mest aktuelt i Brønnøysund. Overvannsproblematikk behandles i hovedplan avløp. Ellers har vi for lite kunnskap. Det er nødvendig med mer kartlegging. Kommunalt avløp: De fleste utslipp går til ikke følsomme resipienter. Obs. vedr badeplasser, poller/langfjære og områder som brukes til rekreasjon. Flere kommuner trenger å oppdatere sin avløpsplan. Havbruk: Lite problemer. Det meste er lokalisert på kysten, i områder med gode strømforhold og god vannutskifting. Generelt vanskelig å bli omforent om tiltak (forurensing/lakselus og rømming). Brukerinteressene: De viktigste brukerinteressene er beskrevet i kapittel 5.1 - Vannkraft, landbruk, havbruk, samferdsel, rekreasjon og fritid, fiskeri, m.v. Miljømål: Det er ikke satt egne miljømål for vannforekomstene ut over det som følger av vannforskriften. For avløpssektoren har man definert et mål om at det ikke skal være synlige forurensingsutslipp verken fra kommunale eller private avløpsanlegg. Kunnskapsgrunnlaget: Generelt sett er kunnskapsgrunnlaget tynt. Det foreligger svært få overvåkningsdata som kan brukes til å vurdere økologisk og kjemisk tilstand. I de fleste vassdrag er det bare enkeltmålinger som ligger til grunn for klassifisering. Ved manglende data er det gjort en faglig vurdering lokalt. Før man iverksetter kostnadskrevende tiltak må det foretas en problemavklaring for den enkelte vannforekomst. Forankringen i kommunene er begrenset til kontakt med enkeltpersoner i administrasjonen og gjennomgang av eksisterende planer for avløp. Oppfølging: Det er behov for omfattende problemavklaring knyttet til forurensing av vassdragene. 6

Her er flere satt i risiko for ikke å nå miljømålene basert på omfang av landbruk og spredt bebyggelse. Det er behov for prøvetaking i utvalgte vassdrag og ny vurdering av tilstand i samme type vassdrag basert på nye målinger. Til nå har arbeidet med vannforskriften vært fokusert på å avklare ansvarsforhold og hvilke vannforekomster som skal defineres inn i arbeidet. Dette har ført til at sektormyndighetene har vært på etterskudd med å gi innspill til arbeidet. Det forventes mer dialog mellom disse myndigheten og kommunene når arbeidet med tiltak skal settes ut i live. Tiltak på overordnet nivå. (For detaljer - se tiltakstabeller)+ Påvirkning: Mulige tiltak: Konsekvens for kommunene: Ressurser Langsiktig rekruttering, kommunesamarbeide. Kommunal økonomi Statlige tilskudd til miljøkoordinatorer i kommuner. Informasjonsbehandling vannprøver, oppfølging av regulanter m.v. Tilgjengeliggjøring av informasjon, Ansv: FM 1. Vannkraft Grytåga / Hundåla har revisjonsadgang. Her er mulige tiltak minstevannsføring og magasinrestriksjoner. 2. Landbruk Undersøkelser (vannprøver) Miljøplaner 3. Fiskevandringshindere Riks og Fylkesveier: Tiltak ved Statens vegvesen Kommunale og private veier 4. Spredt avløp Kartlegging Lokal forskrift 5. Annen Dette er stort sett registrering av anadrome påvirkning vassdrag. Tiltak kommer under andre påvirkninger. 6. Byer/Tettsteder Kartlegging av påvirkning, omfang og konsekvens. 7. Kommunalt Kartlegging avløp Oppdatere hovedplan Pr i dag er det tilfeldig hvilken informasjon som kommer til kommunene. (rapporter, prøver etc.). Vannprøver dekkes av Miljødir. via FM. Kommunen kan supplere med egne undersøkelser. Kartlegging/Befaring. Nødvendig med politisk vedtak av forskrift. Mest effektivt hvis kommunene samarbeider. Kostnader pålegges innbyggere iht. selvkost. Se havner. 8. Havner Sandnessjøen havn : Problemkartlegging. Eget prosjekt med deltakere fra aktuelle sektormyndigheter. Sektormyndigheter anbefales om å bidra med finansiering. 9. Søppelplasser Kartlegging og tilsyn. Tilbakemeldinger fra Tildekking/opprydding iht. behov. publikum. 10.Biologisk Oppfølging av ballastvannforskriften. påvirkning Det foreligger ikke tallmateriale som kan brukes for å kostnadsberegne aktuelle tiltak. Både opprensking i havner og tiltak i avløpssektoren vil utløse behov for store investeringer. Det er ikke realistisk at kommunene kan dekke disse allene. 7

Måloppnåelse i planperioden 2015 2021. Brønnøysund havn vil ikke nå miljømålene i planperioden. Hvorvidt målene nås i neste planperiode avhenger i første rekke av statlig finansiering. For øvrige havner er man avhengig av at prosessen med utvelgelse og karakterisering fullføres. Hvorvidt man når miljømålene i planperioden avhenger av samspill mellom de ulike aktørene som påvirker vannkvaliteten. Gjennomføringstakten må tilpasses behov for samordning og økonomi. Gjennomføring av avløpsplaner i kommunene vil føre til måloppnåelse i noen vannforekomster. Hvilke dette vil gjelde avhenger av prioriteringer i kommunene og gjennomføringskraft. Dette avhenger igjen av tilgjengelig planleggingskompetanse og økonomi. I vannområdet vil man arbeide aktivt for å få til en best mulig overensstemmelse mellom kommunale prioriteringer og tiltaksplanene knyttet til vannforskriften. Når det gjelder påvirkning fra landbruk og avløp fra spredt bebyggelse er det behov for mer kunnskap om påvirkningsgrad. Det må foretas en problemkartlegging i uvalgte vannforekomster og en tiltakskartlegging i områder der man setter i verk tiltak. Det er ikke realistisk at alle vannforekomster med påvirkning fra avløp og landbruk vil være friskmeldt i planperioden. Gjennomføring avhenger av kompetanse og økonomi. For øvrige tiltak er man avhengig av innspill fra sektormyndighetene. Det forventes avklaring i løpet av våren 2014. Virkemidler: Vannkraft: Revisjonsadgang for noen vassdrag. Avh. av regionale prioriteringer og samfunnsøkonomisk nytte (økonomi). Langsiktige prosesser. Nyutbygging prioriteres foran revisjoner. Viktig å ivareta brukerinteresser. Risiko for store tap av naturmangfold. Landbruk: Gjødselforskrift. Miljøplaner. SMIL-midler og andre tilskuddsordninger. Avløp: Forurensingsforskriften. Nye lokale forskrifter. Hovedplan avløp. Havner: Prioriterte havner i Nordland har forrang. Høye kostnader og for små statlige bevilgninger. 8

1. Innledning Denne tiltaksanalysen er en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene for vannforekomstene i vannområdet Bindalsfjorden / Velfjorden skal nås. Den tar utgangspunkt i hva som påvirker vannmiljøet i vannområdet, og forsøker der det er mulig å måle effekten av denne påvirkningen. I tillegg gjøres det en faglig vurdering og rangering av relevante tiltak. I tiltaksanalysen er det på et så objektivt grunnlag som mulig utredet og sammenstilt tiltak fra de forskjellige sektorene. Det har vært viktig at analysen har så god faglig kvalitet som mulig. En egen tiltakstabell er vedlagt dette dokumentet. Formålet med tiltakstabellen er å sikre en enhetlig oppsummering av alle tiltak og vurdering av disse tiltakene i vannområdet. De lokale tiltaksanalysene som utarbeides i hvert vannområde skal til slutt skrives sammen til et regionalt tiltaksprogram. Dette gjøres av vannregionmyndigheten (VRM) i samarbeid med det regionale vannregionutvalget (VRU). I følge vannforskriftens 23 er arbeidet på vannområdenivået å betrakte som et bidrag til den regionale forvaltningsplanen. Man kan si at arbeidet lokalt er å regne som et faglig innspill til arbeidet med det regionale tiltaksprogrammet. Med forvaltningsplanen blir det nå et større fokus på vannmiljøet i vannområdet vårt. Vannforskriften medfører også en mer helhetlig vannforvaltning som innebærer en mer tversektoriell og samordnet tilnærming til både planlegging og gjennomføring av tiltak. Med forvaltningsplanen innføres også en mer konkret målstyring av arbeidet. Vannforskriften krever at det settes miljømål for alle vannforekomster. Det generelle miljømålet er at det i alle vannforekomster minst skal opprettholdes eller oppnås god tilstand i tråd med nærmere angitte kriterier. For enkelte sterkt modifiserte vannforekomster kan ikke det generelle målet om god tilstand oppnås uten at det går betydelig ut over samfunnsnytten ved inngrepet. Dette kan for eksempel dreie seg om enkelte av vassdragene som er utbygd for vannkraftformål. Andre eksempler er havner, moloer og flommagasiner. I slike tilfeller settes målet godt potensial som innebærer at miljømålet er tilpasset inngrepets samfunnsnyttige formål. Dersom det gjennom arbeidet skulle vise seg at det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial, gir vannforskriften anledning til å utsette måloppnåelsen i inntil 12 år. For slike unntak gjelder nærmere bestemte vilkår knyttet til teknisk umulighet, uforholdsmessige Bruk av utsettelse Søknad om tidsutsettelse er aktuelt dersom tiltakene er vurdert som lønnsomme for samfunnet, men der fordelingsvirkninger, tekniske forhold eller mangel på virkemidler gjør det vanskelig å gjennomføre tiltakene innenfor tidsfristen. Dette kan være begrunnet med at tiltakene vil lede til en uakseptabel økning i vanngebyrene eller uforholdsmessige store kommunale investeringer til å gjennomføre tiltakene. Det kan også være mangel på lovhjemmel til å pålegge gjennomføring av tiltak. Det kan også være tiltak som ikke får full effekt i planperioden eller der virkemidler, konsesjoner, tillatelser eller lignende må på plass før gjennomføring. Bruken av tidsutsettelse er omtalt i 9 i vannforskriften. 9

store kostnader, krevende naturgitte forhold, og vesentlige samfunnsbehov (se tekstboks for mer informasjon om bruken av utsettelse). I helt spesielle tilfeller gis det også anledning til å vedta mindre strenge miljømål. Arbeidet med vannforskriften Bindalsfjorden / Velfjorden Vannområde er gjennomført som en sammenstilling av tilgjengelige data, kontakt med fagfolk innen kommuneadministrasjonen og andre sektormyndigheter samt vurderinger i felt. Et første utkast til tiltaksanalyse ble før ferien sendt ut til kommunene (ordførere og kontaktpersoner) med frist for tilbakemeldinger innen utgangen av august. Foreliggende rapport er en oppsummering av miljøutfordringer i vannområdet. Det er fortsatt en del uavklarte spørsmål, men hovedtrekkene er klare. Noen vannforekomster vil fortsatt kunne endre status underveis i arbeidet. I denne tiltaksanalysen er hovedvekten lagt på områder der kommunene er sektormyndighet. Det er også lagt vekt på utfordringer knyttet til havner der det er påvist forurenset grunn. Sektormyndighetene med ansvar for vannkraftutbygging, veier, havner og fiskeri/oppdrett arbeider med innspill på sine områder. Noen av disse innspillene er allerede lagt inn i denne utgaven av rapporten. Siden ikke alle sektormyndigheter har levert til frist mangler vi forslag til tiltak, særlig innenfor vannkraft og tiltak i havner. Den lokale tiltaksanalysen blir derfor ikke komplett. Arbeidet med å kartlegge miljøtilstanden fortsetter og det må utføres prøvetaking i enkelte vannforekomster i løpet av våren 2014. Dette kan påvirke hvilke elver som settes i risiko. Noen sektormyndigheter har lovet å komme med innspill i november. Prosjektleder vil holde kommunene orientert om forhold som berører dem. Det er uenighet mellom sektormyndighetene innenfor oppdrett, både når det gjelder forurensing, lakselus og påvirkning av rømt oppdrettslaks. Det pågår arbeide på departementsnivå for å løse opp i dette. Det er usikkerhet i analysene på grunn av flere forhold. Problem i samkjøringen mellom Vannmiljø (undersøkelser) og Vann-Nett (hovedapplikasjonen) gjør at ikke alle påvirkninger er kommet med. Knapphet på ressurser hos Fylkesmannen gjør at registrering er veldig forsinket og all informasjon enda er ikke lagt inn (pr. nov 2013). Fra grovkarakteriseringen i 2004-2006 henger det igjen vurderinger som åpenbart ikke er riktige. Applikasjonen Vann-Nett trengs å løftes opp både med hensyn til kvalitet og stabilitet (sjekk best praksis ved implementering av software) Siden ikke rapporten er komplett vil det ikke bli foretatt en høring i vanlig forstand. Det er likevel viktig at rapporten blir sirkulert i kommunene for innspill og kvalitetskontroll. Ut fra 10

tilbakemeldingene vi får fra kommunene vil det bli foretatt en redigering av dokumentet før det sendes til Nordland Fylkeskommune. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet vil bli gjenstand for høring i perioden 1.7. - 31.12.2014. Presentasjonen og organiseringen av stoffet er betydelig endret siden forrige utsending. 11

2. Om vannområdet Vannområdet omfatter kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega og deler av Vevelstad. I tillegg ligger små arealer av kommunene Leka, Nærøy, Høylandet, Namskogan, Grane, Vefsn, Alstahaug og Herøy innenfor grensene for vannområdet. Det bor rundt 13.100 innbyggere i vannområdet. De største befolkningskonsentrasjonene finner en i Brønnøysund. I resten av området finner vi følgende tettsteder: Terråk og Bindalseidet (i Bindal), Berg og Vik (i Sømna), Hommelstø (i Brønnøy), Forvik (i Vevelstad) og Gladstad (i Vega). 12

Kystvann. Kystvann i denne sammenheng defineres som alt vann som ikke er ferskvann i elver og innsjøer. Brakkvannsområder som kan dannes der elver renner ut i havet eller i poller inkluderes derfor i begrepet kystvann. Havet og aktiviteter tilknyttet havet har alltid vært, og er også i dag viktig for bosetningen langs kysten. Fiske og fangst, industri og havbruk, transport og havner, boliger og veier, samt langtransportert forurensing er noen av de viktigste faktorene som kan påvirke kysten og økosystemet. For å sikre en god forvaltning av havområdene er det viktig med et internasjonalt samarbeid både i forhold til forvaltning av bestander, dumping av avfall, lekkasjer fra radioaktivitet, oljeutvinning med mer. Det meste av kystvannet i vannområdet har god eller svært god tilstand, og det er også viktig at dette opprettholdes fremover. Generelt finnes det lite data i forhold til de store sjøområdene og det er vanskelig å vite sikkert hvordan ulike aktiviteter påvirker kystvannet over tid og hvordan utviklingen er. Det vil fremover være viktig med generell overvåking og samling av faktakunnskap fra ulike kystområder og ulike biotoper. Biologien i vannmassene, på havbunnen og i strandsonen, samt vannutskiftning, terskler og type bunnsubstrat kan alle gi indikasjoner på den økologiske tilstanden og hvor robust en kystvannsforekomst er. Bunndyrene som lever i bunnsedimentet er indikatorer for miljøpåvirkning over tid i et område. Dette fordi bunndyr ofte lever i flere år og er lite mobile. Noen arter er ømfintlige og vil kunne forsvinne dersom området blir forurenset. I et område som ikke er forurenset vil man normalt finne forholdsvis mange bunndyrarter. I fjæresonen er mange av artene, alger og dyr, sårbare og vil forsvinne i forurensede områder. Fjæresonen kan da bli dominert av hurtigvoksende grønnog brunalger, som overtar de nakne partiene etter tangplanter og fastsittende dyr. Fordeling av kornstørrelse i bunnsedimentet forteller om strømforholdene i vannsøylen og ved bunnen. I et område med lite strøm vil de fineste partiklene synke til bunns og akkumuleres. Der det er god vannstrøm vil en finne grovere partikler. Bunn med grovere sand vil normalt ha gode strøm og oksygenforhold og bra evne til å omsette organisk tilførsel. I kystvann vil man stå overfor flere kategorier påvirkning som kan gi negative konsekvenser for vannmiljøet. Noen vannforekomster vil ha flere påvirkningstyper. I det følgende er de viktigste utfordringene beskrevet. I og med at akvakultur har et så stort omfang i Nordland er utfordringer knyttet til denne næringen beskrevet særskilt. Ferskvann. Ferskvann omfatter alt vann i elver, bekker og innsjøer samt alle grunnvannsforekomster. Innsjøer med et areal på mer enn 0,5 km2 skal defineres som egne vannforekomster, mens mindre vann normalt inngår i den elvevannsforekomsten de er en del av. Avrenning fra landbruk samt utslipp fra bebyggelse og industri er noen av de viktigste faktorene som kan påvirke ferskvannsforekomstene og økosystemet. I tillegg er mange ferskvannsforekomster berørt av fysiske inngrep som kraftutbygging, flommsikring etc. 13

Det meste av ferskvannet i vannområdet har god eller svært god tilstand, og det er også viktig at dette opprettholdes fremover. Det vil derfor være viktig med generell overvåking og samling av faktakunnskap fra ulike vannforekomster og ulike biotoper. Biologien i vannmassene, på bunnen og i strandsonen, samt vannutskiftning og type bunnsubstrat kan alle gi indikasjoner på den økologiske tilstanden og hvor robust en vann forekomst er. Hovedtrekk for vannforekomstene i vannområdet. Vannområdet kan deles opp i tre naturtyper; Innlandsbygdene, fjordbygdene og kystområdene: I innlandsbygdene er det en del spredt bebyggelse knyttet til tradisjonelle landbruksbygder. Jordbunnen i dette området er dominert av morener, elveavsetninger og myr. Store, vannrike vassdrag med stabil helårsvassføring som Åbjøravasdraget, Sausvassdraget og Auneelva renner gjennom disse områdene. Utover det forhold at en betydelig andel av vassdragene i vannområdet er regulert til kraftproduksjon er Vannforekomstene i fjellområdene lite påvirket av menneskelig aktivitet. I fjorbygdene og langs vassdragene opp til marin grense er det en god del leire. Her har vi også betydelige jordbruksbygder i nær tilknytning til vassdragene. Elvene (untatt Åelva) er relativt små med lite nedslagsfelt og liten vannføring i tørrværsperioder. Strandsonen er, med unntak av noen få tilfeller av langgrunn fjære, hovedsakelig bratt. Berget går rett i sjøen og fjordene er dype. I kysområdene er jordbunnen dominert av strandavsetninger/skjellsand, leire og myr. Her ligger det også betydelige jordbruksbygder med store, sammenhengende, landbruksarealer og relativt små elver med lite nedslagsfelt og liten vannføring i tørrværsperioder. Området domineres av en stor strandflate som ligger like over eller like under havnivå og strandsonen utenfor bosatte områder er, med unntak av havnene, dominert av langgrunn fjære. Dette skaper særlige utfordringer knyttet til avløpsløsninger. De alvorligste utfordringene for å nå miljømålene er knyttet til forurenset grunn i Brønnøysund havn. Når det gjelder forurensing av næringsstoffer peker flere vassdrag seg ut. Særlig relativt små elver som renner gjennom områder med mye landbruk. Her kan følgende elver nevnes: 14

Kveinåa, Åsaunelva og Bøkestadelva (i Bindal), Tilremsvassdraget og bekkene rundt Brønnøysund (i Brønnøy), Dalelva, Grøttemsvassdraget, Vågselva og en rekke bekker (i Sømna), Brøløselva (i Vevelstad) og Fersetvassdraget og Floavassdraget (på Vega). Utenom disse elvene er det flere bekker der det er behov for problemkartlegging og tiltak. Vannområdet har lite problemer knyttet til viker og pollsystemer med unntak av Nordbotnet og Sørbotnet i Sømna der det er behov for nærmere kartlegging. I deler av vannområdet vil andre hensyn også telle med når man vurderer tiltak. Dette gjelder tilfeller der man ikke regner med negative påvirkninger på vannforekomsten på grunn av næringsstoffer, men der kloakkutslipp utgjør et estetisk eller hygienisk problem. Direkte utslipp av kloakk til sjøresipient over tillatt dybde eller utslipp fra septiktank direkte i fjæresonen er eksempler på dette. Vannforekomster der det er foretatt store fysiske inngrep som gjør at vannet ikke kan oppnå god eller svært god tilstand skal defineres som sterkt modifiserte. Her har sektormyndighetene hovedansvar for å definere problemstillinger og foreslå tiltak. Det er flere regulerte vassdrag i vannområdet. Her foregår det en prosess mellom NVE og regulantene for å avklare tilstanden. Statens vegvesen har utarbeidet en liste over vandringshindre for fisk og laget en tiltaksplan for å fjerne disse. Kystverket arbeider med en liste over havner 15

3. Miljøutfordringer og påvirkninger Hva kan påvirke vårt vannmiljø? Miljøgifter Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare og derfor kan påvirke miljøet i lang tid. De kan akkumuleres i vev hos dyr og mennesker og påvirker dermed toppen av næringskjeden.. Eksempler på slike stoffer er bly, kadmium, kvikksølv, dioksiner, PCB, PAH, bromerte flammehemmere og PFOS- forbindelser (www.miljostatus.no). Kilder til utslipp av miljøgifter kan være landbasert industri, utslipp fra fiskeindustri, offshoreindustri, skipsverft, sliper, småbåthavner, avfallsfyllinger, kommunalt og privat avløp, oppdrettsnøter (impregnering) skipstrafikk og gruvevirksomhet. Næringssalter Næringssalter hører i utgangspunktet heime i naturen, men i for store mengder kan de representere et problem for vannforekomstene. Både i ferskvann og i sjøen blir næringsstoffene brukt til algevekst. Om vinteren er konsentrasjonen høyere når sollys og temperatur er begrensende faktorer for algevekst. Mengden næringssalter kan øke av menneskelig aktivitet som kloakkutslipp, jordbruk og akvakultur. Økt næringstilgang vil kunne gi økt algevekst og økt biologisk nedbryting, noe som igjen kan gi oksygenfattige forhold og endret faunasammensetning. Fysiske inngrep De viktigste er havneanlegg, farleder, kraftanlegg og vannverk. Det er også flere vandringshindre for fisk som er knyttet til veianlegg. I ferskvannsforekomster er de fleste tiltakene i vannområdet knyttet til vannkraft. Det er også foretatt regulering i forbindelse med uttak av drikkevann, men i de fleste tilfeller er dette små anlegg. Stikkrenner gjennom vei, større senkingsanlegg i landbruket og utbygging av tettsteder og boligfelter endrer også de fysiske forholdene i vannforekomstene. Fremmede arter Fremmede arter kan, dersom de etablerer seg i store mengder, påvirke en vannforekomst. 16

Oversikt over de vesentligste påvirkningen i vannområdet Dette er en fremstilling av de mest frekvente påvirkningene på vannforekomstene i risiko. Det er videre tatt med grad av påvirkning: Svært stor grad, stor grad og middels grad. 3.1 Forurensning Eksempel på kilder til forurensing til vann kan være industri, forurenset grunn, landbruk, kommunale avløp, havbruk og avrenning fra byer og tettsteder. Inndeling i kapitler er i hovedsak gjort i forhold til kilder til forurensing, og beskriver problemstillinger knyttet til disse. For landbruk, havbruk, spredte avløp og punktkilder vil forurensingen i hovedsak bestå av økt tilførsel av næringssalter som igjen kan føre til negativ påvirkning lokalt og raskere gjengroing av elver og innsjøer (eutrofiering). 3.1.1 Landbruk Utslipp av nærisngsstoffer Landbruk kan påvirke vassdragene gjennom endringer i vanntransport og tilførsler av næringsstoffer. Store dreneringstiltak fører til at vannet transporteres raskere gjennom et nedslagsfelt enn når området ligger i naturtilstand. Dreneringen fører også til at næringsstoffer har kortere vei til vannforekomstene. Tilførsler av gjødselstoffer 17

gjennom husdyr- eller handelsgjødsel er den viktigste kilden til fosfor og nitrogen fra landbruksnæringen. Derfor er det viktig at tilførslene er tilpasset plantenes behov. Hensynet til dette skal ivaretas gjennom uttak av jordprøver og utarbeidelse av gjødselplan og spredning når plantene har behov for næring. Punktutslipp fra gjødsel- og fôrlager og fra fôr- og husdyrgjødsel som ligger til kompostering kan være alvorlige kilder til forurensing. Gårdbrukerne har plikt til å sjekke at dette ikke forekommer og skal dokumentere god tilstand gjennom miljøplan. Utkjørsel av gjødsel til feil tid, som for eksempel etter vekstsesong kan gi avrenning til vassdrag. Mineralgjødsel og kalking brukes i praksis i moderate mengder, og forventes ikke å gi særlig avrenning i vårt område. Dette er også innarbeidet i jordprøvetaking og gjødselplanlegging på de fleste bruk i dag. I tillegg kan beitende dyr gi forurensing i vassdrag. Dette vil normalt bare være et problem i vannkilder og ved badeplasser. Jo større tetthet av husdyr og/eller andel dyrket jord i nedslagsfeltet til et vassdrag jo mer vil vannkvaliteten påvirkes. Tidligere tiders drift og løsninger kan føre til større påvirkning av vannforekomstene enn ønskelig. For å rette på dette må det gjennomføres tiltak i samarbeid med næringen og den enkelte gårdbruker. Selv om dette er kostnadseffektive tiltak ut fra et samfunnsperspektiv, kan det være for kostnadskrevende å gjennomføre for bonden. Resultatet av utslipp fra landbruket er at næringsstoffene kan endre økosystemet og i alvorlige tilfeller føre til eutrofiering. Avrenning / tap av pesticider ved mekanismer som angitt ovenfor: Kjemiske sprøytemidler brukes bare i avgrensede tilfeller i nord, det vanligste er ugressbekjempelse i åker og eng. Resultatet av slike utslipp er giftvirkning på planter og vannlevende organismer og i enkelte tilfeller forurensning av drikkevann. Tap av sedimenter når jorder og elvebredder eroderer: I forbindelse med større oppdyrkingsområder kan det ofte oppstå utvasking av finstoff til kanaler og vassdrag. Dette fører til nedslamming, endring i sammensetning av inverterbrater, tap av gyteplasser for laks og ørret og endret nedre voksegrense i vann. 3.1.2 Avløp. Avløp påvirker vassdragene (og til en viss grad kyst v ann) gjennom tilførsel av næringsstoffer og andre reststoffer og mulig spredning av bakterier. Spesielt bekker og mindre elver er følsomme for påvirkning fra avløp, men også i mindre innsjøer, elvemunninger og fjordpoller med dårlig utskifting av vannet kan utslipp påvirke miljøet i betydelig grad og føre til overgjødsling. Forurensing fra avløp i et område kan gi 18

negative effekter på drikkevann, vann til næringsmiddelindustri eller badevannskvalitet. Undersøkelser fra andre kommune viser at en stor andel av de private avløpsanleggene ofte har betydelige mangler og defekter. Dels er ikke slamavskillere og renseanlegg / infiltrasjonsanlegg dimensjonert, bygd og drevet i henhold til gjeldende forskrifter og dels er ikke utløp fra avløpsanleggene plassert slik det er forutsatt. Det viser seg også at mange anlegg utført av godkjent entreprenør og i henhold til nyere utslippstillatelse ikke alltid tilfredsstiller kravene. På bakgrunn av dette har blant annet Tromsø kommune satt i gang et program for å lære opp entreprenører som skal utføre slike arbeider. Byer og tettsteder produserer store mengder avløpsvann og det å samle opp dette og rense det på en tilfredsstillende måte er en stor utfordring for den enkelte kommune, både teknisk og økonomisk. Direkte utslipp fra avløpsanlegg, utslipp fra renseanlegg og utslipp fra overløp gir tilførsel av store mengder næringsstoffer til resipientene. 3.1.3 Havbruk Nordland er i dag det største oppdrettsfylket i Norge for produksjon av laks. Det forventes også en økning av produksjon av laks i området fremover. I tillegg finnes det noe oppdrett av regnbueørret og i mindre grad marin fisk, skalldyr og makroalger. De fleste akvakulturlokalitetene i kystvann finnes i åpne områder med god vannutskiftning. Utslipp fra fiskeoppdrett vil i hovedsak være rester av næringsstoffer fra fôr og fisk. Det er krav til jevnlige trendundersøkelser av nærmiljøet rundt lokaliteten (MOM-B). Fylkesmannen gir utslippstillatelser til fiskeoppdrett etter forurensingsloven og kan også pålegge mer omfattende undersøkelser (MOM-C), der både nærsonen og fjernsonen til anlegget blir undersøkt. Det gjøres da en vurdering av bunndyr samt analyse av organisk innhold og enkelte tungmetaller. I forhold til skadelige stoffer kan produksjon av matfisk føre til lokalt forhøyede verdier av kobber i bunnsedimentet ( som kan komme fra kobber i notimpregnering dersom dette benyttes). Avlusingsmidler i fiskefor kan havne på bunnen og påvirke krepsdyr i nærområdet (ref. Miljødirektoratet ). Mattilsynet fører tilsyn med havbruksnæringen i forhold til forskrifter som gjelder fiskehelse, fiskevelferd, bruk av legemidler og matvaresikkerhet. Mattilsynet har også retningslinjer for hvordan parasitten lakselus skal bekjempes. Statens legemiddelverk godkjenner legemidler og vaksiner til bruk i akvakulturnæringen. 19

I Bindalsfjorden / Velfjorden er det et stort antall oppdrettslokaliteter i sjø (se figur under). Akvakultur, godkjente lokaliteter (laks, sjøørret og regnbueørret) Kilde: Fiskeridirektotratet. Nasjonale tiltak rundt problematikk som lakselus, sykdommer, rømming og redusert bruk av miljøskadelige stoffer er viktige tema i forhold til et bærekraftig og miljøvennlig havbruk. Dersom oppdrettsanlegg plasseres i et område med liten strøm og vannutskiftning kan dette føre til lokal overgjødsling. I vannområdet Bindalsfjorden Velfjorden har man i dag ikke kjennskap til kystvannsforekomster som er overbelastet eller i risiko på grunn av havbruk. Imidlertid er det påvist lokale problemer i Velfjorden (0361020100-2-C) og fylkesmannen vil derfor ha en egen oppfølging for denne fjorden. 20

Også i andre fjorder (Ursfjorden, Bindalsden og Kjelda) er det påvist lokal forurensning under noen av anleggene uten at det er antatt å ha betydning for miljøtilstanden i resipienten. Ingen av disse vannforekomstene er satt i risiko. 3.1.4 Havner I havner finner vi ofte mange påvirkninger som må vurderes sammen for å få et helhetsbilde av den totale påvirkningen. Flere typer påvirkning er aktuelle i havner, som for eksempel fysiske endringer, avløp og spredte utslipp, og biologiske påvirkninger (eks. ballastvann). I havneområder vil det finnes moloer og kaianlegg som reduserer bølgeeksponering og endrer strøm og vannutskiftning. Dette vil igjen kunne føre til økt sedimentering og akkumulering av tilførte stoffer. Dersom mer enn 50 % av kystlinjen i havneområdet er utbygd med molo / kaianlegg kan havnen være en kandidat til sterkt modifisert vannforekomst (ksmvf). Alle vannforekomstene som er i gruppen ksmvf, skal plasseres i risiko, og kravet til god kjemisk tilstand vil også gjelde for disse vannforekomstene. Av de ulike påvirkningene vil tilførsel og akkumulering av miljøgifter kunne gi store utfordringene i havner og kystvannsområder. Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare og kan ha akutt eller kronisk giftighet og også ha en tendens til oppkonsentrering i organismer og/eller i næringskjeden. Eksempler på slike stoffer er bly, kadmium, kvikksølv, dioksiner, PCB, PAH, bromerte flammehemmere og PFOSforbindelser (www.miljostatus.no). Kilder til utslipp i havner kan være landbasert industri, utslipp fra fiskeindustri, offshoreindustri, skipsverft, sliper, småbåthavner, avfallsfyllinger, elver og avløp skipstrafikk og ballastvann. Utslipp av rester og avfall fra industri rundt havner, samt inntak av sjøvann til bruk i deler av produksjon kan føre til risiko for forurensing eller kontaminering av produkter i for eksempel fiskeindustri. Dette vil igjen kreve god kunnskap om avfallsstoffer i utslipp og tilstanden på råvannet samt behov for vannbehandling. Det finnes trolig for liten kunnskap/oversikt over utslipp og inntak av vann i havner i dag. Mange havner er etablert ved utfylling i sjø, og det kan være behov for kartlegging av tidligere aktiviteter på land som kan ha forurenset grunnen. Disse forurensingene må fjernes eller isoleres før man setter i verk kostbar opprensking i sjøen. En undersøkelse av småbåthavner i 2010 viste forhøyede verdier av tungmetaller og organiske miljøgifter både i grunnen på land og i sjø i forbindelse med spyling og vedlikehold av båter. Mulige tiltak er innsamling av materiale fra spyling og puss av skrog slik at dette kan innleveres til godkjent mottak (Ta -2751/2010). Nettsiden renmarina.no gir informasjon om tiltak for å redusere utslipp av miljøgifter i småbåthavner. I vannområde Bindalsfjorden - Velfjorden er Brønnøysund havn vurdert som kandidat til sterkt modifisert vannforekomster (ksmvf). F o r Brønnøysund havn er det gjennomført omfattende undersøkelser både av forurensningstilstanden i havna og av risikoen for utslipp fra forurensede masser på 21

land. I disse områdene er det stor trafikk og mange ulike virksomheter som kan påvirke vannmiljøet og mulige konflikter mellom de ulike interessene kan oppstå. Sektormyndighet på ulike områder og virksomheter i disse havnene er Fylkesmannen i Nordland, Kystverket, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Kommunene. 3.1.5 Forurenset grunn og sjøbunn Kilder til forurenset grunn kan være avfallsfyllinger, skipsverft, industri rundt havner med mer. For å hindre spredning av eksisterende forurensning er det viktig å være observant ved gravearbeider. Det bør undersøkes om det kan finnes grunnforurensninger hvis det skal graves i et område. Hvis dette er tilfelle skal det lages en tiltaksplan for hva man skal gjøre, for eksempel med de forurensede massene som skal graves opp. Kommunen er forurensningsmyndighet for bygge- og gravearbeider i forurenset grunn (kilde miljøstatus.no). 3.1.6 Utslipp fra industri og annen næringsvirksomhet I vannområdet er det ikke registrert industri med så store utslipp at det fører til at en vannforekomst settes i risiko. Sømna meieri har imidlertid utslipp tilsvarende 5000 pe (personekvivalenter) til Sømnesvika og sammen med utslipp fra tettstedet Berg og avrenning fra landbruksorådene rundt bør effekten av dette på kystvannforekomsten Sømnesvika (0360020100 1 C) undersøkes nærmere. 3.2 Biologisk påvirkning og fremmede arter I veileder i vannportalen defineres biologiske påvirkninger som direkte eller indirekte vesentlige interaksjoner mellom arter som følge av at en art eller bestand øker eller reduseres kraftig som følge av menneskelig aktivitet. Dette kan være forårsaket av så vel stedegne bestander/arter eller spredde arter (fremmede arter). Fremmede arter er både introduserte arter, men også underarter og foredlede genotyper av stedegne arter, som er utsatt, rømmt eller er norske arter spredd til nye områder. Noen innførte arter kan ha store økologiske effekter og kan opptre i store bestander, mens andre enten ikke etablerer selvreproduserende bestander eller har lav økologisk risiko. Eksempel på biologisk påvirkning kan være beskatning som fører til endret fiskefauna (i vassdrag) og store endringer i bestander. Bunntråling og skraping som kan føre til endring i økologi, tap av arter og biologisk mangfold. Store mengder lakselus fra oppdrettsanlegg kan ha påvirket gytebestandene i noen elver. Det er ikke registret kystvannforekomster som er i risiko på grunn av biologisk påvirkning i Nordland. Likevel kan utslipp av ballastvann i og nær havner, og 22

organismer på skipsskrog utgjøre en risiko. Havneområder vil trolig motta et høyere antall individer, og gjentatte forsyninger med introduserte arter i forhold til andre områder. I Finnmark er et eksempel på en introduserte art, kongekrabbe, som også er registrert med enkeltfunn i Lofoten. Det er i tillegg risiko for spredning av parasitter og sykdommer. I norske farvann er det kjent omkring 50 fremmede marine arter. Det er flest fremmede arter innen gruppene mikroalger, fastsittende alger og virvelløse dyr. (Marine miljø). 3.3 Fysiske inngrep Forurensninger, eutrofiering og overbeskatning har blitt sett på som de fremste truslene mot marine arter. I de senere årene har det imidlertid blitt klart at skader på artenes leveområder, i form av endring av arealer, er av langt større betydning enn tidligere antatt. Dette gjelder særlig for fjordbasseng, poller og brakkvannsområder. Eksempler på fysiske inngrep i kystområder og vassdrag kan være alt fra utbygginger av havneanlegg, vannkraftutbygginger, veier, kulverter og kanalisering til mindre inngrep som å ta ut masse eller fjerne kantvegetasjon i en elv eller innsjø. Dersom det er snakk om større endringer vil vannforekomsten kunne klassifiseres som sterkt modifisert (ksmvf), og kandidater til disse er beskrevet nærmere i kapittel 4. Fysiske endringer som påvirker vannforekomster er mer vanlig i ferskvann, der endringer ofte kan få videre konsekvenser oppstrøms eller nedstrøms. I kystvann er det vanskeligere å spore endringer langt utenfor der det fysiske inngrepet direkte er plassert. Dette kan resultere i situasjoner der vi i vannforekomster med stor variasjon i bunnsubstrat, kan ha fysiske inngrep som totalt endrer enkelte unike deler av forekomsten, men forsvinner totalt i arealet av hele forekomsten. 3.3.1 Fysiske inngrep i kystsonen I havner finner vi ofte mange påvirkninger som må vurderes sammen for å få et helhetsbilde av den totale påvirkningen. Flere typer påvirkning i havner er også beskrevet under andre tema, som fysiske endringer, avløp og spredte utslipp, industri og gruvevirksomhet, og biologiske påvirkninger (eks. ballastvann). I havneområder vil det finnes moloer og kaianlegg som reduserer bølgeeksponering, strøm og vannutskiftning. Dette vil igjen kunne føre til økt sedimentering og akkumulering av tilførte stoffer i vannmasser og i sjøbunn. Dersom mer enn 50 % av kystlinjen i havneområdet er utbygd med molo / kaianlegg er havnen en kandidat til sterkt modifisert vannforekomst (ksmvf). Alle vannforekomstene i denne gruppen (ksmvf), skal plasseres i risiko, men kravet til god kjemisk tilstand vil også gjelde for disse vannforekomstene. 3.3.2 Hydromorfologiske endringer I ferskvannsforekomster er de fleste tiltakene i vannområdet knyttet til vannkraft. Det er også foretatt regulering i forbindelse med uttak av drikkevann, men i de fleste tilfeller er 23

dette små anlegg. Stikkrenner gjennom vei, større senkingsanlegg i landbruket og utbygging av tettsteder og boligfelter endrer også de fysiske forholdene i vannforekomstene. Innsjøer: Når man regulerer et vassdrag demmer man vanligvis opp noen av vassdragets innsjøer for å ha magasinert vann til el-produksjon eller vannforsyning i perioder med liten avrenning. Nesten uten unntak resulterer reguleringer i at de berørte innsjøene får redusert biologisk produksjon, som igjen resulterer i redusert fiskeproduksjon, eller redusert fiskeavkastning som er det de lokale fiskerne observerer. Det er to hovedårsaker til redusert biologisk produksjon: 1. Redusert næringsstatus. Redusert tilgang på næringssaltet fosfor til plante og algevekst skjer grunnet økt oppholdstid på vannet i innsjøen. Ved økt oppholdstid vil mer av fosforet ende opp utilgjengelig i bunnsedimentene. 2. Tørrlegging av strandsonen. Vannstandsvariasjon mellom høyeste (HRV) og laveste (LRV) regulerte vannstand gir fysisk tørrlegging av de mest produktive grunnområdene (littoralsonen) i innsjøen. Begge disse prosessene resulterer i et mer næringsfattig (oligotroft) miljø der biologisk produksjon reduseres. Fiskeproduksjon reduseres som følge av dårligere mattilgang, og kvaliteten på fisken vil ofte forringes. Graden av reduksjon i biologisk produksjon avhenger av endringer i vannets gjennomsnittlige oppholdstid i sommerhalvåret og magasinets reguleringshøyde (og tapperegime). Innsjøens fysiske form (andelen grunnområder mm) er også bestemmende for hvor stor effekt reguleringen gir. Det meste av nedgangen i fiskeproduksjon er vanligvis forårsaket av at vannstandsvariasjonene gir fysisk ødeleggelse av littoralsonen, og fiskeproduksjon er vist å bli mer redusert med større reguleringshøyder. Elver: Elver og bekker utgjør egne økosystemer med unik artssammensetning og biologisk funksjon. For fisk utgjør rennende vann leveområde eller gyte- og oppvekstområde. Reguleringer har flere effekter i elver, som alle har tap eller reduksjon biologisk produksjon (og biologisk mangfold) som fellesnevner: 1. Tørrlegging eller redusert vannføring. For best mulig utnyttelse av den potensielle energien i et vannkraftmagasin, tappes vannet forbi nedstrøms elv gjennom overføringsrør/tuneller til lavereliggende turbiner. Mange elver og bekker ledes også bort fra sitt naturlige elveløp over i reguleringsmagasiner (såkalte takrenneprosjekter). Bortføring av vann medfører helt eller delvis bortfall av vannføring på nedstrøms elvestrekninger. 24

2. Endrede vannførings og temperaturforhold. Unormal sesong og døgnvariasjon i vannføring i nedstrøms elver oppstår som følge av kjøremønster i kraftverkene. Endrede temperaturforhold som følge av sesongmessig høyt vannslipp og bunntapping av innsjøer forekommer mange steder. 3. Vandringshinder og turbindød. Elvekraftverk med liten magasinkapasitet utgjør potensielle vandringshinder for fisk og kan medføre stor dødelighet hos nedvandrende fisk som passerer turbiner. Dette kan utgjøre et betydelig problem i anadrome vassdrag. 3.3.3 Landbruk Landbruk kan påvirke vassdragene gjennom endringer i vanntransport, endringer i elveløp og endringer i kantvegetasjon. Store dreneringstiltak fører til at vannet transporteres raskere gjennom et nedslagsfelt enn når området ligger i naturtilstand. Dreneringen fører også til at næringsstoffer har kortere vei til vannforekomstene. I enkelte områder kan drenering/grøfting av myrer føre til jernutfelling i vassdraget som kan være negativt for vannkvaliteten og livet i elva. Drenering i områder med finkornet sediment kan igjen føre til erosjon og utvasking av finpartikulært materiale til elva. Dette materialet vil kunne sedimenteres i kulper i elva og påvirke bunnfauna og gyteområder i en elv. Flomvirkning i drenerte og kanaliserte bekkefelt kan øke flomvann-intensiteten. 3.3.4 Vandringshinder Dersom en elv eller elvestrekning har sjøvandrende arter (anadrome og katadrome) er det viktig å få identifisert og beskrevet mulige vandringshinder. Det blir viktig å kartlegge om et hinder er mulig å forsere for de aktuelle artene og fiskestørrelsene som vandrer i elva, og mulig betydning for økologien. Nøkkelvariabler er høyde på fossen og dybden i nedenforliggende høle og forholdet mellom disse. Veileder 01-09 har beskrevet følgende kriteriesett: For å defineres som et vandringshinder må det være slik utformet at små bekkeørret ikke kan forsere det. Et hinder defineres som en dam, terskel, kulvert eller rør som møter et av tre ulike kriterier beskrevet nedenfor: 1. Et sprang i vannstand på mer enn 50 cm høydeforskjell under normale vannføringer 2. Kulvert eller rør med vanndyp som er mindre enn 15 cm i det dypeste partiet ved normale vannføringer 3. Høyhastighetsstrøm (mer enn 3 m/sek) uten hvileplasser (dvs. en helning på 10% eller mer målt over en lengde på mer enn 6 m) 25

I vannområde Vefsnfjorden - Leirfjorden er det få registrerte kulverter og vandringshinder, men dette kan også skyldes at disse ikke er kartlagt i tilstrekkelig grad. Statens Vegvesen har utarbeidet en tiltaksplan for å fjerne vandringshinder i forbindelse med veiene de har ansvaret for. 3.3.5 Vannuttak Vannuttak i en elv eller innsjø kan være aktuelt i forbindelse med bruk av vann til akvakultur (settefisk), jordbruk, industri eller til drikkevann. Fraføring av vann vil kunne påvirke økologien i en elv / innsjø dersom vannuttaket er av en viss størrelse i forhold til vannføringen i elva. I vannområdet Vefsnfjorden - Leirfjorden er det registrert 5 større uttak for drikkevann i elver og innsjøer i dag, se kapittel 4. 3.4 Andre miljøutfordringer 26

4. Utfordringene i vannområdet Hva kan påvirke vannmiljøet i vårt vannområde På landsbasis er vannkraftregulering den mest hyppige påvirkningen av vassdrag. Dette er nok også tilfelle for vannområdet Bindalsfjorden - Velfjorden For det meste vil utslippene i området være i form av økt tilførsel av næringsstoffer. Avrenning fra landbruk og spredte avløp vil kunne påvirke vassdrag i området. Industri og aktiviteter rundt havneområder, samt akvakultur vil kunne påvirke kystvannforekomstene. Skipstrafikken i området vil også kunne påvirke kystvannet, særlig i forbindelse med lekkasjer og risiko for tilførsel av fremmede arter. 4.1 Utviklingstrekk i vannområdet For vannområde Bindalsfjorden - Velfjorden er det mye aktiviteter i nær tilknytning til kystvann. Det forventes også økt produksjon innen havbruk fremover. Aktiviteter og industri knyttet til havner og samferdsel utgjør en viktig samfunnsmessig funksjon, men kan også påvirke vannmiljøet i disse områdene. 14 kommuner fra Bindal i sør til Rødøy i nord har i samarbeid startet arbeid med Kystplan Helgeland. Her skal det vurderes områder for fiske, akvakultur, naturmangfold, friluftsområder, samt farleder og ferdsel. Planen skal ta hensyn til både bruk og vern av kystarealene, samt være et verktøy for planlegging og utvikling innen de ulike kystnæringene. Det vil være viktig å planlegge over dagens kommunegrenser i forhold til fremtidige aktiviteter i kystsonen. Dersom de planlagte vannkraftutbyggingene, og ytterligere nye småkraftverk i området blir gjennomført kan enda flere elver og noen innsjøer i området bli påvirket. Jordbruk vil trolig føre til betydelig påvirkning av elvene i vannområdet. Det vil være en del spredte avløp og noen vandringshinder i elvene. Grøfting og erosjon/avrenning fra disse områdene kan være et problem i noen områder. 27

I arbeidet med vanndirektivet skal en jobbe for å beholde en god vannkvalitet, og også prøve å forbedre forholdene dersom tilstanden ikke er god. Dette krever kunnskap om tilstanden i dag og de vesentligste påvirkningene. 4.2 Vannforekomster i risiko og forslag til miljømål for disse I dette kapitlet blir tilstanden og kjent påvirkning for de vannforekomstene som er satt i risiko beskrevet. For å begrense stoffmengden i rapporten er vannforekomstene samlet i tabeller. Nærmere opplysninger om den enkelte vannforekomst er vist på egne faktaark (vedlegg 2). 4.2.1 Vannforekomster i risiko på grunn av forurensing / eutrofiering Påvirkning fra landbruket: Landbruk påvirker vassdragene gjennom endringer i vanntransport og tilførsler av næringsstoffer. Store dreneringstiltak fører til at vannet transporteres raskere gjennom et nedslagsfelt enn når området ligger i naturtilstand. Dreneringen fører også til at næringsstoffer har kortere vei til vannforekomstene. Tilførsler av gjødselstoffer gjennom husdyr- eller handelsgjødsel er den viktigste kilden til fosfor og nitrogen fra landbruksnæringen. Derfor er det viktig at tilførslene er tilpasset plantenes behov. Hensynet til dette skal ivaretas gjennom uttak av jordprøver og utarbeidelse av gjødselplan og spredning når plantene har behov for næring. Punktutslipp fra gjødsel- og fôrlager og fra fôr- og husdyrgjødsel som ligger til kompostering kan være alvorlige kilder til forurensing. Gårdbrukerne har plikt til å sjekke at dette ikke forekommer og skal dokumentere god tilstand gjennom miljøplan. I tillegg kan beitende dyr gi forurensing i vassdrag. Dette vil normalt bare være et problem i vannkilder og ved badeplasser. Jo større tetthet av husdyr og/eller andel dyrket jord i nedslagsfeltet til et vassdrag jo mer vil vannkvaliteten påvirkes. Tidligere tiders drift og løsninger kan føre til sterkere påvirkning av vannforekomstene enn ønskelig. For å rette på dette må det gjennomføres tiltak i samarbeid med næringen og den enkelte gårdbruker. Selv om dette er kostnadseffektive tiltak ut fra et samfunnsperspektiv, kan det være for kostnadskrevende å gjennomføre for den enkelte bonde. Metodikk for å sortere ut hvilke elver som er i risiko på grunn av forurensing /eutrofiering ble gjort etter felles mal for alle prosjektledere i Nordland, og etter forslag fra Torstein Kristiansen. Se vedlegg for beskrivelse av metode. Elvene i områder med jordbruksaktivitet ble registret, og det ble sett på % dyrket areal i forhold til nedbørsfelt (kilde: NVE-lavvann). Forhold mellom beregnet gjennomsnittlig vannføring og sommervannføring ble vurdert og for elvene med størst jordbruksareal. 28