Referat fra Allergistämman 2006. Allergistämman i Uppsala september 2006. Det svenske Astma og Allergiforbundet har Dronning Silvia som sin høyeste beskytter. Under den høytidelige åpningen av Allergistämman 2006 holdt Dronningen en meget engasjert og flott tale. Hun pekte på at vi alle har ansvar for barn som har fått astma og allergi, og at vi alle har et ansvar når det gjelder forebygging. Hun kastet også små stikk til både presse og det offentlige for manglende engasjement når det gjelder en så stor del av vår befolkning som rammes av en kronisk sykdom. Årets program var spesielt viet mat og allergi. Se også www.allergistamma.org. Matskolen deltok denne gangen med en stor delegasjon: Brit Randi Gjønvik og Tor Wessel fra matskolen. Roald Bolle, barnelege/overlege fra UNN. Merete Askim fra HIST Hallvard Ramfjord, NAAFs pollenforsker og forfatter av boken Gode råd er grønne Marianne Bjerke; fylkessekretær i NAAF Sør-Trøndelag. Vi fordelte oss på de forskjellige parallellsesjonene og vil her gi et kortfattet referat fra foredragene. 1
I tillegg til å delta på foredragene, hadde vi også to flotte poster/stands. Det var Matskolen Mat for alle og Gode råd er grønne boken om allergivennlige planter. Vi føler oss også meget beæret over at Matskolen/Tor Wessel fikk tildelt diplom for beste poster under gruppen Informasjon.. 2
Avslutningsvis var det stor festmiddag på Uppsala Slott. Menyen var satt sammen med tanke på mange ulike matallergier, en meget stor utfordring som slottet taklet utmerket. Referat fra Merete Askim Magnus Borres og Andrea Mikkelsen: Syk av melk / laktoseintoleranse Laktoseintoleranse Melkesukker (laktose) fordøyes i tarmen av enzymet laktase i tarmveggen. Mengde laktase avtar med alderen, man vil få symptomer når det er 10 % igjen av laktasen. Ved tarmsykdommer blir laktasen midlertidig borte (sekundær laktasemangel), men det kommer tilbake. Hvor mye laktose tåles? De fleste med laktoseintoleranse tåler noe laktose som i vispet krem og gulost. Melkeallergi: Det er mange proteiner i melk som kan gi allergisk reaksjon, og mange reagerer på flere av dem. Proteiner i melk fra ulike dyr har meget like strukturer, derfor reagerer de fleste på alle melketyper. Men noen få tåler melk fra andre dyr. Reaksjoner uten IgE er ofte senreaksjoner, som kommer etter noen timer. Da kan det være vanskelig å få mistanke om at reaksjonen har sammenheng med melk. IgG 3
Det er populært å måle IgG mot mange matvarer i alternative miljøer. Men IgG er vanligvis tegn på toleranse. Litt av proteinene fra mat lekker inn i tarmvevet hos alle, da lager kroppen IgG mot dem. Påvisning av IgG mot slike proteiner er derfor et normalfenomen og må ikke tolkes slik at kroppen ikke tåler proteinene. Bengt Björkstén og Karel Duchèn: Probiotika og fettsyrer i utkanten av vår allergikunnskap Bengt Björkstén tok opp tarmflora. Tarmen har en meget viktig rolle i immunforsvaret. Bakteriemengden er enorm og er helt avgjørende for normal tarmfunksjon. En forstyrrelse av bakteriesammensetningen ( tarmfloraen ) kan gi symptomer og eventuelt sykdom. Det er derfor rimelig å anta at oppretting av en forstyrret bakteriesammensetning kan lindre og kanskje også forebygge plager og sykdom. Bredspektrede antibiotika er en vanlig årsak til forbigående endring av tarmfloraen. Tidligere undersøkelser har vist at tarmfloraen i vårt geografiske område ( vestlig levesett ) er annerledes enn det var i Baltikum før jernteppets fall. Der var laktobakterier fremtredende, og det var nettopp slik det var også hos oss før økningen av allergier satte inn. Dette førte til teorien at endret tarmflora var en av flere årsaker til økningen av allergier. Følgelig har man prøvd å tilføre laktobakterier, blant annet til spedbarn i forsøk på å hindre eller utsette allergisykdom. Foreløpige undersøkelser tyder på gunstige effekter når det gjelder atopisk eksem, mens øvrige atopiske sykdommer ikke har vært påvirket. Det er imidlertid for tidlig å konkludere med at laktobakterier skal anbefales, men siden det ikke har vært beskrevet alvorlige bivirkninger, kan dette være aktuelt å vurdere hos spedbarn med sterk arvelig tendens til allergi eller spedbarn med eksem og kumelkallergi. Nutramigen, som ofte gis til barn som ikke tåler kumelk, finnes nå også med laktobakterier. 4
Siden det er så mange ulike arter av tarmbakterier (minst 500 og hver har flere undergrupper) og vi vet alt for lite om dem, er det imidlertid liten grunn til å forvente store effekter ved endring av bare en eller et fåtall. Det er økende forskningsaktivitet omkring probiotika, det vil si levende komponenter i mat som har heldige effekter ut over matens næringsverdi (laktobakterier er best undersøkt). Karel Duchèn: fettsyrer. Planter lager korte flerumettede fettsyrer av typen omega-3 (n-3) og omega-6 (n-6). Korte vil si at de ikke har mer enn 18 karbonatomer; marint n-3 fett (EPA og DHA) fra fet fisk har flere. Omega beskriver plassering av umettethet. Vi må ha begge typene, de kan ikke erstatte hverandre. Vi har system i kroppen som omdanner de korte til de lange marine fettsyrene. Men her er det problemer. Spiser vi mye n-6, vil det hemme omdannelsen av n-3 til EPA og DHA. Og kosten er i dag har mye n-6. Ikke alle har gode nok system for å gjøre den omdannelsen, det er sett i noen studier av atopikere. Da er det viktig med fet fisk med EPA og DHA. Det er viktig at mor har nok EPA og DHA (n-3) i kosten, i kroppen og at det blir nok i morsmelken. Disse fettsyrene trengs i alle cellene til den lille, spesielt viktige for hjernen og de blir brukt av immunsystemet. Har ikke cellen nok EPA eller DHA, må den bruke noen n-6 fettsyrer som gir mer sinte reaksjoner. Dette har betydning for mange av stoffene som deltar i allergireaksjoner. Det kan være en sammenheng mellom mer fisk og mindre allergi. Generelle betraktninger: Barn og voksne som har diaré, har større behov for mat. Det er en del sykdomsplager som kan ha sammenheng med mat, spesielt kumelk, soya, hvete og egg. Det er også et stort problem at mange tror at matvarer er årsaken til de plagene de har, uten at det er noen sammenheng i det hele tatt. Det kan føre til at det ilegges unødvendige, tidkrevende og kostbare restriksjoner og i verste fall 5
blir resultatet underernæring. Derfor er det viktig i usikre tilfeller å foreta kontrollert eliminasjon og provokasjon. Ikke sjelden må man ha hjelp av klinisk ernæringsfysiolog og lege for at dette skal bli gjort riktig. Referat fra Roald Bolle Genteknikk er et fyord for mange; for andre åpner teknikken uanede muligheter for helse- og mathjelp for mennesker i både I- og U-land. Derfor knyttet det seg stor interesse til seminaret: Øker genteknikk risikoen for matallergi. Ingrid Malmheden Yman fra Statens Livsmedelverk ledet seminaret. Når man endrer arveegenskapen i en matvare, er det selvsagt mulig at den endrede sammensetningen av proteiner i denne matvaren gir opphav til nye allergiantistoffer som i sin tur gir allergisymptomer. I utgangspunktet er denne faren liten for en matvare som sjelden gir allergiproblemer, som for eksempel mais. For soya vil det være et langt større problem. Toksikolog Christer Andersson, Statens Livsmedelverk, gikk igjennom teknikken for å fremstille en ny matvare (et fødemiddel med endrede egenskaper for eksempel for å skape større motstandskraft mot forråtnelse) ved konvensjonell krysning. Denne fremgangmåten 6
ble så sammenlignet med teknikken for å fremstille matvaren med tilsvarende egenskaper ved genteknikk. Det ble tydelig vist at man har større kontroll over sammensetningen av en matvare fremstilt ved genteknikk enn ved konvensjonell foredling. Det betyr at det kan skapes flere allergener ved gammeldags krysning enn ved nymotens genteknikk. Kravene til merking av genetisk modifiserte produkter blir nå skjerpet. Foreleserne ser ikke lenger noe problem med fødemidler produsert i Sverige. Men fra store land utenfor EU må man regne med som sannsynlig at det kan komme fødemidler som inneholder genmodifisert materiale uten merking. Det ble for øvrig henvist til nettstedet www.livsmedelverket.se Konklusjonen var: Allergi ansees ikke å øke på grunn av genmodifisering av matvarer med nåværende rutiner for sikkerhet og godkjennelse. Eventuelle problemer ligger blant de ikke-godkjente genmodifiserte produktene. Magetarmfølsomhet uten IgE-allergi var et seminar som ikke uventet samlet stor deltakelse. Seminaret ble ledet av voksenallergolog og gastroenterolog Ulf Bengtsson og besto av to bolker, den ene omhandlet matvarereaksjoner i mage-tarm-kanalen hos barn, med forelesning av barnegastroenterolog Robert Saalman, den andre tok for seg matfølsomhet nervøs tykktarm ( colon irritabile, irritable bowel syndrome (IBS), med forelesning av voksengastroenterolog Magnus Simrén. Reaksjoner på matvarer hos barn kan gi et mangefasettert symptombilde, ofte fra mer enn ett organsystem. Når fordøyelsessystemet reagerer, kan reaksjonen skje fra munnhule til endetarm, men som regel bare fra en avgrenset del. Testing kan gi resultater som både er veiledende og villedende. Rådgivning som skjer på bakgrunn av den (ikke-vitenskapelige) diagnostikken som 7
skjer i alternative miljøer kan skape store problemer for barn og familie. Ofte kommer diagnosen først etter kontrollert eliminasjon og provokasjon. Det er all grunn til å advare mot dietter som er satt i gang på et ikke-faglig grunnlag. IBS finnes hos omtrent 15 % i den voksne befolkningen. Det finnes ingen enkel test for å stille diagnosen, men det er formulert kriterier for den. Sykehistorien er viktigst, og prøvene er vanligvis helt normale. Siden nervereflekser er forsterket og gjæringsprosessen i tykktarmen endret ved denne tilstanden, er regulering av dietten viktig. Det ble vist at økt fibertilskudd som er så vanlig å anbefale i kosten i dag kan gi mer symptomer hos disse pasientene. Generelt sett er fett et større problem enn kullhydrater som igjen er et større problem enn proteiner. Det pågår studier om mosjon kan være gunstig, likeså om betydningen av forstyrret tarmflora. Siden smerteterskelen kan være høyere hos pasienter med IBS, har lav dose antidepressiva (brukt som smertestillende, ikke på grunn av virkningen på psyken) effekt hos en del pasienter. Referat fra Hallavrd Ramfjord. Åpningen: For en botaniker var det stort å oppleve at selveste Carl von Linné dukket opp på podiet under åpningsseremonien. Gjennom sitt banebrytende Systema naturae på 1700-tallet la han grunnlaget for den klassifiseringen av planter og dyr som fortsatt er i bruk, eller som han selv med vanlig mangel på beskjedenhet en gang uttalte: Gud skapte Linné ordnet! Denne tidenes vel mest berømte svenske hadde holdt seg forbausende bra, og stemte forsamlingen til ettertanke ved å minne om sitt valgspråk OMNIA MIRARI ETIAM TRITISSIMA, som betyr: Undre deg over alt, til og med det hverdagslige! 8
Foredrag. Noen inntrykk i stikkords form: Vem blir allergisk? Dr. Magnus Wickman, Karolinska Sjukhuset: -Forekomsten av allergier har blitt tredoblet de siste 50 årene -Attenåringer: 5 % pollenallergi i 1972, 20% i 2005 -Noen faktorer som øker risikoen for allergi hos barnet: Kjønn (mer allergi hos gutter), stresset mor, luftforurensning, arvelighet, ung mor -Påvist sammenheng mellom røkning hos den gravide og økt mulighet for astma hos barnet Dr. Maria Gunnbjörnsdottir: -Klar sammenheng hos begge kjønn mellom overvekt og økt risiko for å få astma -Økt forekomst av astmasymptomer korrelerer med økt luftfuktighet i boligen og/eller synlige soppskader på overflater i huset -Fukt i bostedet minsker sjansen for å bli kvitt en etablert astma Den falska idyllen myten om det hälsosamma livet på landet Dr. Tryggve Månsson, Kärnsjukhuset, Skövde: -Bønder røker bare halvparten så mye som resten av befolkningen (overraskende!) -Inhalasjonsfeber ODTS (Organic Dust Toxic Syndrome) skyldes inhalering av endotoxiner i lufta, og gir symptomer som hoste, muskelsmerter og tretthet -ODTS er ikke en immunologisk inflammasjon 9
-ODTS kommer ofte etter arbeid i grisehus, og symptomene er borte etter ca. et døgn Dr. Lennart Bråbäck: -Lokal undersøkelse på 1980-tallet: 20% pollenallergi på landsbygda, 30% i Sundsvall (understøttes av tilsvarende undersøkelse på Gotland) Allergi-hur vanlig är det? Dr. Christer Jansson: -Barn fra landsbygda har mindre pollenallergi enn barn i byen (jfr. forrige forelesning), men for astma har det derimot ikke vært noen målbar forskjell før i de aller siste årene -Tradisjonelt har pollenallergi vært en overklasse-sykdom, men disse sosiologiske forskjellene i forekomsten er ved å viskes ut Dr. Bo Lundbäck: -En av ti barn blir kvitt sin astma hvert år, men ca. halvparten av dem får tilbakefall -Helsinki: 19 % sensibilisert mot bjørk, 18 % mot gress -Trendene tyder på at økningen av astma og allergi i Sverige holder på å flate ut/stagnere -Prevalens av astma i Stockholm 2006: 10 % -Sensibilisering i Sverige generelt pr. i dag: Pollen 20 %, muggsopp 2,4 %, atopisk dermatitt 7 %, astma mellom 5 og 10 % -Totalt er ca. en tredjedel av den svenske befolkningen sensibilisert -Det er store geografiske forskjeller i utbredelsesbildet Det hållbara samhället hållbart även för dem med allergi? Dr. Ann-Therese Karlberg, Göteborgs Universitet: -Primin i primulaer nyodlede arter skal være allergifrie -Kurvplanter gir oftest kontaktallergi (via laktoner) av plantefamiliene -Kvae har kolofonium, som gir kontaktallergi hos ca. 1 % av befolkningen 10
-Kolofonium brukes i: Lim på plaster (særlig tidligere), polish, maling, lakk, lim, gummiprodukter, tyggegummi, papirprodukter, rengjøringsmidler -Papir laget fra bartrær gir mer kontakteksem enn papir laget fra osp -Appelsinskallolje (limonin) og lavendelolje (linanol) gir allergi ved oksydering hos ca. 1 % av befolkningen -Lavendelolje brukes i massasjebehandling (aromaterapi) Dr. Ann-Beth Antonsson, Svenska Miljöinstitutet, Stockholm: -Påvist økt allergi hos ansatte ved gjenvinningsanlegg/stasjoner (kontakt med avfall som er fuktig) 11