Prosjekt: Kollektivfelt fv. 44 Gausel stasjon Hans og Grete stien Stavanger kommune plan 2299 Sandnes kommune plan 2009-119

Planbeskrivelse med konsekvensutredning REGULERINGSPLAN Prosjekt: Kollektivfelt fv. 44 Gausel stasjon Hans og Grete stien Stavanger kommune plan 2299 Sandnes kommune plan 2009-119 Parsell: Fv. 44 hp 8 Region vest Leikanger, R.vegktr 19.06.2015

PROSJEKTGRUPPEN Statens vegvesen Region Vest Geir Lorens Jørgensen Elin Dalen-Rasmussen Helge Ytreland Karen Zeiner May Beate Reiestad Gregory Sargeant Siri Warland Jens Flemming Krøger Prosjektleder Prosjektleder, forprosjekt konstruksjoner Kollektivtrafikk og trafikksikkerhet Arkitektur, formgivning Grunnerverv Geoteknikk, grunnundersøkelser Landskap Kulturminner og kulturmiljø Rogaland fylkeskommune samferdselsavdelingen Ali Sayed Alhakak Sandnes kommune Håkon Auglend Stavanger kommune Ellen Figved Thoresen Brigt Sandvik Ottar Vedelden Johs. Holt as Lihn Duy Pham ViaNova Stavanger AS John Fredvik Ørjahn H. Andersen Louise Jess Svein Assersen Sinus AS Petter A. Haver COWI Leif Leirvik Trygve Alexander Lende Norconsult AS Tarjei Østmoe Konstruksjoner og kostnader Prosjekteringsleder 3D, reguleringsplan Vegplanlegging Anslag Støyberegninger Overvannshåndtering Trafikkanalyse R E V I S J O N Sist lagret: 19.juni. 2015

FORORD Hensikten med reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for en effektiv kollektivtrafikk og gode forhold for transportsyklister langs fv. 44 mellom Stavanger og Sandnes, samt utbyggingsområdet på Forus. Kollektivfeltene vil bli benyttet av buss (Bussvei 2020), men det er også tatt nødvendig hensyn til at en fremtidig bybane kan trafikkere busstraseen. Kollektivfeltene er midtstilt med direkte gjennomkjøring av sentraløya i rundkjøringene, slik bybanen vil kreve. Det er også tatt nødvendig hensyn til fri høyde for bybanen i forbindelse med ny bro ved Midtbergmyrå. Prosjektet er medtatt i bypakke Nord Jæren og anses som en viktig brikke i kollektivsatsingen på Nord Jæren. Det er også en viktig trasé i Bussvei 2020. Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort 11.1.2010, med utvidelse av planområdet 20.09.2010. Forslag til reguleringsplan ble oversendt Stavanger og Sandnes kommuner sommeren 2012, samtidig som konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren var i sluttfasen. Dette planforslaget ble ikke sendt på høring. Stavanger kommunes planer om en mer bymessig utvikling av Forus Øst, gjorde at en tidlig i 2013 startet med å vurdere løsningene i reguleringsplanen på nytt. Fokuset har da spesielt vært på å jobbe frem en mer bymessig løsning for gatetverrsnitt, broer/ underganger og løsninger for gående og syklende. Det ble i 2014 utarbeidet en ny forprosjektrapport for konstruksjonene i planen reguleringsplanen er nå oppdatert etter de nye konstruksjonene. I reguleringsplanen er også kollektivholdeplassene justert etter ny veileder for Bussvei 2020. På grunn av vesentlig høyere kostnader for det nye planforslaget, så en i februar 2015 at prosjektet fikk krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Melding av planarbeid, med vedtatt planprogram for bybane av 25.01.2011, måtte derfor sendes ut på høring i mars 2015. Sammen med reguleringsplanen følger nå en konsekvensutredning. Planforslaget som nå foreligger, oppfattes å være omforent mellom forslagsstiller og administrasjonen i kommunene. Det er inngått kompromisser undervegs spesielt med tanke på kryssløsninger og sykkelløsninger, men planforslaget som foreligger er utarbeidet i felleskap Forslag til Reguleringsplan for Kollektivfelt fv. 44 parsell Gausel stasjon Hans og Grete stien Består av plankart i målestokk 1:1000, med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. Reguleringsplankart og bestemmelser vil bli juridisk bindende fra det tidspunktet planen blir vedtatt av kommunene. Planbeskrivelsen gjør nærmere rede for tiltaket, uten at den er juridisk bindende. Statens vegvesen region vest har vært ansvarlig for utarbeidelse av planen. ViaNova Stavanger AS har vært engasjert for å utarbeide plandokumentene. Stavanger og Sandnes kommune er ansvarlig planmyndighet for reguleringsarbeidet, og de har vært sterkt medvirkende til det planforslaget som nå foreligger. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 3 av 103

INNHOLD FORORD... 3 1 SAMMENDRAG... 7 2 BAKGRUNN... 10 2.1 Hensikt med planen... 10 3 PLANPROSESSEN... 11 3.1 Oppstartsmøte... 11 3.2 Planprogram... 11 3.3 Varsel om oppstart... 12 3.4 Medvirkning i planarbeidet... 12 3.5 KVU for transportsystemet på Jæren... 13 4 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER... 13 4.1 Overordnede planer... 13 4.1.1 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren... 13 4.1.2 Handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017... 14 4.1.3 Kommuneplan for Stavanger 2014 2029... 14 4.1.4 Kommuneplan for Sandnes 2015 2030... 16 4.2 Gjeldende reguleringsplaner... 17 5 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET EKSISTERENDE FORHOLD... 20 5.1 Beliggenhet og avgrensning... 20 5.1.1 Eierforhold... 20 5.2 Landskap, topografi og vegetasjon.... 20 5.2.1 Grunnforhold... 21 5.2.2 Overvann/ flom... 21 5.2.3 Vind, lokalklima og solforhold... 22 5.3 Eksisterende bebyggelse... 23 5.4 Offentlig og privat service-/arealbruk... 25 5.5 Barns og unges forhold... 25 5.5.1 Gang- og sykkelveger... 26 Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 4 av 103

5.6 Kommunalteknisk infrastruktur... 27 5.7 Kabler og ledninger... 27 5.8 Landbruk... 29 6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 31 6.1 Hensikten med planen... 31 6.1.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse... 32 6.1.2 Formål og utnyttelse... 32 6.2 Planens arealbruk... 33 6.3 Vegsystemet... 34 6.3.1 Trafikkutvikling... 36 6.3.2 Vegstandard Normalprofil.... 37 6.3.3 Kryssløsninger... 39 6.3.4 Sykkeltrafikk... 42 6.3.5 Gangtrafikk... 43 6.3.6 Vegetasjon... 43 6.3.7 Møblerings og grøntsone... 43 6.3.8 Kollektivtrafikk... 44 6.3.9 Holdeplasser... 44 6.3.10 Sideterreng... 47 6.3.11 Byggegrenser... 47 6.3.12 Konstruksjoner... 47 6.3.13 Felles veger og private veger... 51 6.3.14 Byggeområder... 51 6.3.15 Overvann og kommunaltekniske løsninger... 55 6.4 Universell utforming... 56 6.5 Rekkefølgetiltak... 56 6.6 Anleggsområder og rigg... 56 6.6.1 Anleggsgjennomføring... 57 7 KONSEKVENSUTREDNING... 58 7.1 Metode... 58 7.2 Behov for konsekvensutredning... 59 7.2.1 0 alternativet... 59 7.2.2 Vurderte alternativer... 59 7.3 HOVEDTEMA: Byutvikling... 60 7.3.1 Areal by og næringsutvikling... 60 7.3.2 Byform, byrom og gatebruk... 62 7.3.3 Bybilde, landskapsbilde og estetikk... 63 Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 5 av 103

7.4 HOVEDTEMA: Miljø... 65 7.4.1 Nærmiljø, friluftsliv og rekreasjon... 65 7.4.2 Støy... 68 7.4.3 Kulturminner og kulturmiljø... 74 7.4.4 Naturmiljø... 78 7.4.5 Klima, utslipp... 79 7.5 HOVEDTEMA: Trafikk, sikkerhet og risiko... 80 7.5.1 Trafikal konsekvenser, trafikksikkerhet... 80 7.5.2 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)... 83 7.6 Oppsummering av konsekvenser... 84 7.7 HOVEDTEMA: Økonomi... 85 7.7.1 Økonomi; investering, drift og inntekter... 85 7.8 Tilleggstema Adkomstforhold og grunnerverv... 85 3. VEDLEGG... 102 3.1 Reguleringsplan... 102 3.1.1 Plankart... 102 3.1.2 Bestemmelser... 102 3.1.3 Merknader til planoppstart med kommentarer, datert 19.6.2015... 102 3.2 Rapporter... 102 3.2.1 ROS-analyse... 102 3.2.2 Støyrapport, datert 30.1.2015... 102 3.2.3 Forprosjekt Konstruksjoner, datert 8.8.2014... 102 3.2.4 Trafikkanalyse... 102 3.2.5 Silingsrapport for bybanetraseer... 102 3.3 Tekniske tegninger... 102 3.3.1 Illustrasjonsplan (O-tegninger)... 102 3.3.2 Plan og profil tegninger (C og D Tegninger)... 102 3.3.3 Normalprofil /Snitt (F-tegninger)... 102 Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 6 av 103

1 SAMMENDRAG Formål Reguleringsplanen fv. 44 Gausel Stasjon Hans og Grete stien har som formål å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk og myke trafikanter på strekningen Stavanger Sandnes med tilkobling til næringsområdet på Forus og Sola flyplass. Kollektivtrasé Bussvei 2020 Planen inngår som en del av en sammenhengende kollektivtrase mellom de to byene. I nord møter planen reguleringsplan nr. 2344 i Stavanger kommune Kollektivtiltak fv. 44 Boganesveien -Gausel sentrum - Gausel stasjon. I sør møter planen reguleringsplan nr. 2006 129 i Sandnes kommune Rv 44 Forussletta Stokkaveien Hans og Grete stien. Samlet gir disse tre planene en sammenhengende kollektivakse med samme tverrsnitt for veien mellom Boganesveien i Stavanger kommune og kjøpesenteret Kvadrat i Sandnes kommune. I begge ender av denne traseen er nylig bygget egne tiltak med prioritering av kollektivtrafikken. Bussvei 2020 er navnet på kollektivprosjektet som skal åpnes i år 2021. Bussveien skal gå fra Tananger og Kvernevik til Stavanger sentrum, og derfra sørover mot Forus og Sandnes. På disse vegstrekningene skal det bygges egne felt for bussene og de skal prioriteres i vegkryss. Mellom Stavanger og Sandnes vil det hovedsakelig bli bygget midtstilte kollektivfelt. Første del av denne strekningen er allerede åpnet mellom Hillevåg og Mariero. Mot Tananger og Kvernevik vil de bli sidestilte kollektivfelt. Når hele bussveien åpnes vil bussene kunne kjøre uten å bli hindret av bilkø på disse strekningene. Samlet trasélengde blir ca. 45 km og vil bestå av to linjer: Tananger - Stavanger sentrum Gausel st. Kvadrat Sandnes sentrum - Vatnekrossen Kvernevik Stavanger sentrum Gausel Forus vest Det legges opp til åtte avganger hver time, det vil si 16 avganger hver time på fellesstrekningen Sunde Stavanger Forussletta. Dette tilsvarer 55 busser med en årlig ruteproduksjon på ca. 4 millioner rutekilometer. Fra fv.44 Forusveien i øst knyttes kollektivtrafikken til næringsområdet på Forus vest på allerede etablert bru over E-39. Traseen forutsettes videreført til Sola flyplass i fremtidige planer. Veg/ profil Planforslaget viser at normalbredden på tverrsnittet langs fv. 44 vil variere mellom 24 m til 38,6 m. Snittet består av et midtstilt kollektivfelt med rabatter på hver side mot kjørebanene. På utsiden av kjørebanene anlegges 1,8 m/1,5 m sykkelfelt i begge retninger. Tverrsnittet avsluttes med 4 m fortau på begge sider. Det er på deler av strekningen lagt opp til et "byprofil" som innebærer en møbleringssone som anlegges mellom sykkelfelt og fortau. Denne møbleringssonen får en bredde på 2,5 meter og vil bli en sone med innslag av sykkelparkering, benker, planter eller stedvis en del av fortauet. Elementer som settes inn i denne sonen skal ikke umuliggjøre en evt. utvidelse av bredden på sykkelløsning. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 7 av 103

Mot vest langs fv. 350 Midtbergmyrå og Grenseveien reguleres egen kollektivgate parallelt med eksisterende vei og egen G/S vei med rabatt mellom ny kollektivgate og G/S veien. Kollektivfeltene i fv. 44 og kollektivgaten langs fv. 350 Midtbergmyrå og Grenseveien er tilpasset fremtidig bybane. Med hensyn til veigeometri, fri høyde under bruer og konstruksjon av underganger så er krav til bybane som overstiger krav i veinormelene lagt til grunn for dimensjoneringen. Fv. 443 Forusbeen er regulert med 4 kjørefelt, sykkelfelt og fortau langs begge sider av vegen. G/S- kryssinger Det er planlagt 4 kryssinger for G/S trafikk på strekningen. Det bygges 3 nye underganger, 2 av disse erstatter eksisterende. Videre er det planlagt ny G/S bru med tilhørende ramper i grøntdraget ved Midtbergmyrå. Turveiforbindelsen mellom Gandsfjorden og Sola via Forus er ivaretatt med denne nye G/S brua. Kryssløsninger Det er planlagt to kryss på fv. 44 der eksisterende rundkjøringer utvides og kollektivfeltene føres gjennom sentraløya. Det er i tillegg lagt opp til lysregulert X-kryss i krysset fv. 44/ fv. 443 Forusbeen. Ved fv. 350 Midtbergmyrå stenges eksisterende vei for vanlig trafikk til/fra fv. 44 og kun kollektivtrafikken får benytte dette krysset. Kryss ved Gamle Forusveien stenges og det blir kun tillatt/mulighet for kollektivtrafikk å svinge inn Gamle Forusveien. Alle kryss forutsettes regulert med tilfartskontroll for kollektivtrafikken ved lyskryss. Adkomstveier Eksisterende adkomstveier med utkjørsel direkte til fv. 44 stenges mot fv. 44 og nye adkomstveier etableres til bakenforliggende veisystem som har tilknytning til fv. 44 via hovedkryssene. Forbindelsen mellom Jernbanen og kollektivtrafikken langs fv. 44 er godt tilrettelagt ved Gausel stasjon. Her er planlagt holdeplass for buss og bane i utvidet rabatt på begge sider av kollektivfeltene. Det forutsettes kryssing i plan med lys til holdeplassene, men det er også mulig med planfri kryssing via undergangen. Undergangen fører direkte til eksisterende undergang til plattform på Gausel stasjon. Holdeplasser I tillegg til fire holdeplasser for gjennomgående midtstilte kollektivfelt og en holdeplass langs Midtbergmyrå, er det planlagt egen busslomme for shuttlebuss mellom Gausel stasjon og næringsområdet på Forus. Der det er mulig, har en lagt opp til en sakset holdeplassløsning for busser med lengder på opp mot 24 meter (superbuss). Byggeområder Mellom kommunegrensen med Stavanger og Midtbergmyra er det i dag et område, som i gjeldende reguleringsplan er regulert til næring. I det foreliggende planforslaget er Sandnes kommune positive til å foreslå en endring av formål for området og det er også egnet til en relativt høy utnyttelse. Det er derfor foreslått at området avsettes til bolig/tjenesteyting inkludert muligheter for kontor, bevertning, service og mindre kiosker. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 8 av 103

I planforslaget er ny bebyggelse i Stavanger kommune lagt langs Forusveien slik at den skjermer bakenforliggende arealer mot støy og forurensing. Gesimshøyden må være minst 2 etasjer over Forusveiens kjørebane for at bebyggelsen skal danne en effektiv støyskjerm. Den skal deles opp i minst 3 bygningsvolumer med mellomliggende offentlige gangforbindelser og støysluser. Det tilrettelegges for en variert volumoppbygging i 2-7 etasjer med muligheter for kontor/service (evt. boder) i 1. etasje mot Forusveien. Hovedinnganger skal være orientert ut mot gangarealet langs Forusveien, men inngangspartiene skal i tillegg ha gjennomgang til sekundærinngang og stille side; felles uteareal, kvartalslekeplass, gangveisystem osv. Behov for konsekvensutredning Reguleringsplanen er av et omfang som utløser krav til konsekvensutredning (KU) i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger etter pbl. av 27.06.2008, 4-1 og 12-9. Et kriterium som klart utløser dette kravet, er at vegprosjektet overstiger investeringskostnader på over 500 millioner kronser. Planarbeidet er basert på gjeldende planprogram for kommunedelplan bybane Stavanger Sandnes vedtatt 25. januar 2011. I henhold til fastsatt planprogram består konsekvensutredningen (KUen) av tematiske beskrivelser, utredninger og vurderinger av konsekvenser som er lagt til grunn for planarbeidet. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 9 av 103

2 BAKGRUNN 2.1 Hensikt med planen Reguleringsplanen fv. 44 Gausel Stasjon Hans og Grete stien har som formål å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk og myke trafikanter på strekningen Stavanger Sandnes med tilkobling til næringsområdet på Forus vest. Reguleringsplanen er en del av Bussvei-systemet med midtstilde kollektivfelt som skal bygges mellom Stavanger sentrum og Sandnes. Prosjektet finansieres hovedsakelig gjennom bompengepakken på Jæren, dvs Jæren Pakke 1/ Bypakke Nord- Jæren. Fv. 44 mellom Stavanger og Sandnes blir mye brukt både som lokalvei for trafikk til og fra by og bydeler samt som hovedferdselsåre for kollektivtrafikken mellom de to byene og Forus. Strekningen som nå reguleres er også tenkt som trasé for fremtidig bybane, og planen er tilpasset dette formål med hensyn til tekniske krav til bybanen. Forus og Jåttå- området er i dag hovedvekstområder langs fv. 44 sammen med en generell økt aktivitet langs hele den aktuelle strekningen. Trafikken på fv. 44 er stor med betydelig redusert fremkommelighet i rushtidene. Dette reduserer kollektivtilbudets fremkommelighet og gjør det vanskelig for sidevegstrafikken å komme ut på veien. En forventet trafikkvekst i kommende år uten vesentlig økning i kollektivandelen, vil på sikt medføre enda større fremkommelighetsproblemer på hovedvegnettet. Dagens kollektivsystem på denne strekningen er i liten grad konkurransedyktig både med hensyn til reisetid og pålitelighet. Fv. 44 mellom Stavanger og Sandnes er også hovedrute for sykkel mellom de to byene og Forus området. Traseen har mange systemskifter da sykkelruta går delvis i veibanen, på fortau, på sykkelfelt og langs gang og sykkelveier. Et av hovedformålene med planen er å tilrettelegge for sikker sykkel og gangtrafikk på strekningen. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 10 av 103

3 PLANPROSESSEN 3.1 Oppstartsmøte Det ble avholdt oppstartsmøte for planen 20.05.2009 i Sandnes kommune. Deltakere var Stavanger kommune, Statens vegvesen, Sandnes kommune og ViaNova Stavanger AS. 3.2 Planprogram I forbindelse med oppstart av planprosjektet i 2009, vurderte Stavanger og Sandnes kommuner at det ikke var behov for planprogram/konsekvensutredning fordi det allerede var et planprogram/ konsekvensutredning for interkommunal konsekvensutredning for bybanen under arbeid for den akutelle strekningen. I tillegg følger planen hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel for begge kommuner. I henhold til Plan- og bygningsloven 2008, 4-1 og 4-2 skal det for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, utarbeides planprogram og konsekvensutredning. I forskrift om konsekvensutredninger er det listet opp tiltak som alltid skal behandles og tiltak som skal vurderes behandlet etter forskriften. I henhold til forskriftens vedlegg II skal alle veger vurderes etter forskriftens 4, der det er gitt kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. I Plan- og bygningsloven 2008, 12-3 heter det at detaljregulering må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i 4 2 andre ledd. Kommunene så i forbindelse med første utkast til reguleringsplan sommeren 2012, heller ikke at det var behov for eget planprogram og egen konsekvensutredning for strekningen. Prosjetet ble i 2011 kostnadsberegnet til 357 mill. kroner med en usikkerhet på +/- 10 %. Samtidig pågikk da arbeidet med konsekvensutredning for interkommunal kommunedelplan for bybanen. Det ble høsten 2014 gjennomført ny kostnadsberegning, som viste at prosjektet vil overstige kostnadsgrensen på 500 millioner. Av forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan - og bygningsloven vedlegg I fremgår følgende: "Planer som alltid skal konsekvensutredes", og nærmere i nr. 17 "Veier med investeringskostnader på mer enn 500 mill. kr." I tillegg stoppet arbeidet med konsekvenutredning for bybane opp da regjeringen vedtok at det for videre planlegging skulle legges til grunn konseptet "busway». Økning i kostnader for vegprosjektet har i hovedsak oppstått pga dyrere konstruksjoner, dyrere grunnerverv og endrede momsregler fra 1. januar 2013. Planen i seg selv har ikke utvidet seg noe vesentlig arealmessig. I samråd med kommunene besluttet Statens vegvesen i februar 2015 å varsle oppstart av planarbeidet på nytt. Det var da enighet om at vedtatt planprogram for bybanen skulle være utgangspunkt for konsekvensutredning til reguleringsplan fv. 44 Gausel stasjon Hans og Grete stien. Planprogrammet beskriver rammene for arbeidet med konsekvensutredning. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 11 av 103

3.3 Varsel om oppstart Brev til berørte høringsinstanser og grunneiere/hjemmelshavere ble sendt 11.1.2010. Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort 12.1.2010 i Stavanger Aftenblad. Planområdet ble utvidet i sør og nytt planvarsel sendt ut 01.06.2010. Statens vegvesen har mottatt innspill fra 21 parter i forbindelse med planoppstart, og i etterkant av planoppstart. Merknader til planen er sammenfattet og kommentert i et eget vedlegg til denne planbeskrivelsen. På grunn av krav om konsekvensutredning, ble det varslet oppstart av planarbeidet på nytt 06.03.2015. Planarbeidet ble kunngjort i Stavanger Aftenblad 06.03.2015, og det ble i tillegg sendt ut brev til berørte grunneiere og høringsinstanser Statens vegvesen mottok 29 nye innspill til planarbeidet etter den nye kunngjøringen. Merknader til planen er sammenfattet og kommentert i samme vedlegget som er nevnt ovenfor. Varslingskart SA 6.03.2015 3.4 Medvirkning i planarbeidet Offentlig orienteringsmøte i forbindelse med planoppstart ble avholdt 11.2.2010 Kommunene har gjennom hele planprosessen vært representert i planarbeidet administrativt. Innspill fra kommunene er sterkt medvirkende til den planen som nå foreligger. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 12 av 103

Underveis har det vært dialog med enkelte grunneiere. De grunneiere som har vært spesielt berørt av planarbeidet, har vært prioritert i forhold til orientering og dialog. 3.5 KVU for transportsystemet på Jæren Konseptvalgutredning (KVU) er en faglig utredning i tidlig fase for store prosjekter, strekninger og for transportsystem i byområder. I en KVU analyseres transportbehov, andre samfunnsbehov og ulike prinsipielle måter å løse behovene på (konsepter) vurderes. KVU for transportsystemet på Jæren ble gjennomført i perioden 2008 2012 og fire konsepter ble utredet i tillegg til 0 alternativet. Det ble i tillegg gjort en ekstern kvalitetssikring (KS1) av konseptvalgutredningen desember 2012. Følgende fire konsepter ble vurdert: 1. Systemoptimalisering 2. Bil 3. Bussway 4. Bybane Regjeringen besluttet, på grunnlag av KVUen og den eksterne kvaltietssikringen (KS1), at busway/ bussvei var det prinsippet som skulle legges til grunn for videre planlegging. Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren (KVU) anbefaler en pakke av tiltak og virkemidler for å løse transportutfordringene. Det ble utformet ambisiøse krav til at kollektivtrafikkens andel skal økes til 35 % til og fra Stavanger sentrum, fra dagens andel kollektivreiser på 19 %. Antal personturer i hele området er i trafikkmodellen beregnet til å øke med ca. 50 % fram til 2043. Antall kollektivturer vil øke i takt med den generelle trafikkveksten, men kollektivtrafikkens andel til og fra Når det gjeld Sandnes, er kravet satt til 20% kollektivreiser mot dagens 16%. For kollektivtrafikkens andel av reiser langs "fv. 44-korridoren på Forus", "øst-vest Forus" og "Sandnes øst" er kravet satt til 15%. Bussveiprosjektet langs fv.44 mellom Gausel stasjon og Hans og Grete stien finansieres i hovedsak av bompengepakken på Nord-Jæren. Foremålet med bompengepakken er å videreutvikle et trygt og effektivt transportsystem der kollektivtrafikk, syklende og gående får høyere prioritet enn det som er tilfelle i dag. 4 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 4.1 Overordnede planer Det pågår for tiden stor planaktivitet i det aktuelle reguleringsplanområdet. Reguleringsplanen er tilpasset tilstøtende planer som er vedtatt, og den tar også nødvendig hensyn til planer som er under arbeid. 4.1.1 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren ble vedtatt av fylkestinget 22.10.2013. Planen er retningsgivende for kommunal og statlig plan-legging og virksomhet. Den skal være et politisk Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 13 av 103

rammeverk som gir føringer for hovedtrekkene i kommuneplanleggingen. Planen skal sikre interkommunal samordning. I fylkesdelplanen er det retningslinjer for planlegging på tvers av kommunegrensene, arealbruk i kjerne-område for landbruk og samordnet areal- og transportplanlegging generelt. Den aktuelle strekningen som nå planlegges, ligger i fylkesdelplanen inne som trase for «høyverdig kollektivtransport. 4.1.2 Handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017 Fylkesveiplanen tar for seg ulike tema som transportkorridorer, knutepunkt, sikkerhet, miljø, kollektivtransport, gang- og sykkeltrafikk. Den angir mål og strategier for hvordan en skal møte utfordringene innenfor de enkelte tema, herunder å redusere trafikkveksten og overføre trafikk fra bil til miljøvennlige transportformer, utvikle effektive og sikre sykkelruter mellom bosted og skoler, arbeidsplasser, terminaler og fritidsanlegg, fjerne flaskehalser i transportnettet og oppnå bedre standard og kapasitet i de mest utnyttede transportkorridorene. Bygging av kollektivprosjektet, er tilrettelagt for at kan starte opp innen utløpet av handlingsplanperioden. 4.1.3 Kommuneplan for Stavanger 2014 2029 I kommuneplanen er området som nå reguleres planlagt til trafikkformål. Strekningen er også angitt som hovedtrasé for kollektivtrafikk. Sidearealene er i hovedsak næringsområder på østsiden av veien mens deler av vestsiden er planlagt til boligformål. I grensen mot Sandnes kommune er det planlagt et gjennomgående grøntdrag øst vest. Kommuneplanen 2014 2029 er for tiden under revisjon og ble lagt ut på ny høring i februar 2015. Fv.44 ligger her inne som «Busway fellestrasé», mens fv. 350 ligger inne som «hovedkollektivtrasèer». Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 14 av 103

Figur 2. Kommuneplan Stavanger, utsnitt for planområdet. Figur 3. Hovedkollektivruter og byutviklingsstrategi Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 15 av 103

4.1.4 Kommuneplan for Sandnes 2015 2030 I kommuneplanen for Sandnes kommune er området som nå reguleres planlagt til veiformål. Strekningen er også angitt som hovedtrasé for kollektivtrafikk. Sidearealene er i hovedsak boligområde på østsiden av veien og næring på vestsiden. Kommuneplanen 2015 2030 ble sluttbehandlet og vedtatt 16.6.2015. Traseen ligger også inne som del av hovedvegnettet. Figur 4. Kommuneplan Sandnes, utsnitt. Området Trf9 som omfatter gnr./bnr. 69/61 og 69/2340 skal planlegges for bolig/næring. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 16 av 103

4.2 Gjeldende reguleringsplaner Strekningen som nå reguleres omfattes av en rekke gjeldende reguleringsplaner som nå blir endret. I gjeldende planer er store deler av strekningen regulert til veiformål med veibredder som også dekker denne planen. Utvidelse av areal til veiformål får vi i Stavanger kommune på strekningen Gausel stasjon til Gamle Forusveien, i forbindelse med nye ramper, utvidelse av Forusbeen og strekningen langs Midtbergmyrå og Grenseveien. I Sandnes kommune utvides arealet til veiformål på hele strekningen. Gjeldende reguleringsplaner er satt sammen til samlet plan på tegningene under. Tilstøtende reguleringsplaner i forlengelse av veiparsellen er følgende: I nord møter planen reguleringsplan nr. 2344 i Stavanger kommune Kollektivtiltak fv. 44 Boganesveien - Gausel sentrum - Gausel stasjon. Forventet ny høring i løpet av mars 2015 og sluttbehandling innen 2015. I øst møter planen områdeplan nr. 2480 "Deler av Forus øst". Planen har vært ute til offentlig ettersyn og er under behandling. Formålet med planen er å videreutvikle Forus øst til en moderne, fullverdig bydel med flere funksjoner som næring, bolig og tjenesteyting. Det skal tilrettelegges for et mangfoldig bymiljø med korte gangavstander mellom bolig og daglige gjøremål. Bydelen skal tilpasses lokalt landskap, infrastruktur/transport og det regionale bysystemet. I sør møter planen reguleringsplan nr. 2006 129 i Sandnes kommune Rv 44 Forussletta Stokkaveien Hans og Grete stien. I vest møter planen reguleringsplan nr. 2008117 i Sandens kommune, Reguleringsplan for del av kollektivtrase kollektivbro over E-39". Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 17 av 103

Figur 5. Samlet eksisterende reguleringsplaner I vest, mellom Forusbeen og Gausellia møter planen reguleringsplan nr. 2413. Planen har vært ute til offentlig ettersyn og er under behandling. Formålet med planen er å fastsette rammer for videre utbygging av området, samtidig som bokvaliteter, lekearealer og trafikksikkerhet ivaretas. I tillegg ligger det i forslag til ny kommuneplan 2014-29 at hele travbane-området (et større areal vest for fv. 44) foreslås som byomformingsområde. Før det lages områdeplan her skal arealbruket vurderes nærmere i ny interkommunal kommunedelplan for Forus/Lura som etter planen skal startes opp i løpet av 2015. Figur 6. Reguleringsplan for Nådlandsberget Tabell 1. Gjeldende eksisterende reguleringsplaner i Stavanger og Sandnes. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 18 av 103

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 19 av 103

5 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET EKSISTERENDE FORHOLD 5.1 Beliggenhet og avgrensning I retning nord sør går planområdet langs fv. 44 fra rundkjøringen ved Gausel stasjon til ny rundkjøring ved fv. 349 Løwenstrasse.. Øst - vest går planområdet fra fv. 44 og vestover Midtbergmyrå til Travbaneveien, samt at fv. 443 Forusbeen er regulert øst og vest for nytt kryss fv. 44 Forusveien/ fv. 443 Forusbeen. Planområdet ligger sentralt på en del av Forus som i dag består av både næring og boligeiendommer. 5.1.1 Eierforhold Mellom Gausel stasjon og fv. 443 Forusbeen er eiendommene på østsiden av veien av næringseiendommer i privat eie og stasjonsområde tilhørende Jernbaneverket. I tillegg er det offentlig veigrunn i eksisterende fv. 44 og fv. 314 Gamle Forusveien. Vestsiden av veien på samme strekning består av boligeiendommer og noe ubebygd område alt i hovedsak i privat eie. Mellom Forusbeen og kommunegrensen Stavanger/Sandnes består område på østsiden av veien av ett bolighus, ubebygde næringsarealer og et grøntområde nærmest kommunegrensen Stavanger/Sandnes. Bolig og næringseiendommer er privat eid. Vestsiden av veien på denne strekningen består av næringseiendommer, et bolighus og et ubebygd næringsareal ved Midtbergmyrå. Alle eiendommene her er privat eid. Fra kommunegrensen Stavanger/Sandnes og sørover består eiendommene på østsiden av veien av boligeiendommer i privat eie. Strekningen langs Midtbergmyrå og Grenseveien berører et ubebygd næringsareal og deler av travbaneområdet. Begge arealene er i privat eie. 5.2 Landskap, topografi og vegetasjon. Hele strekningen kan betraktes som et bymessig område med tett småhusbebyggelse og næringseiendommer. Største delen av området er helt flatt, med kun en fjellnabbe mot Nådlandsberget. På strekningen er det tre mindre og naturlige grøntområder, samt et avgrenset og beplantet parkanlegg ved Gausel stasjon. I skråningen opp mot Nådlandsberget inkluderer vegetasjonen en mindre skog av lauvtrær. Se bilde under. Ved Hans og Grete stien ligger et område som er regulert til friområde /grøntanlegg. Området er i dag bevokst med lauvskog, og fremstår som et naturlig uberørt område. Gjennom området er det planlagt en tursti som vil inngå i turvei mellom Gandsfjorden og Sola. Langs Midtbergmyrå og Grenseveien frem til Travbaneveien består området i dag av ubebygd mark og travbaneområde. I tillegg går Foruskanalen mellom Hafrsfjord og Gandsfjorden åpen gjennom deler av området. Figur 7. Vegetasjon i Nådlandsberget. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 20 av 103

Figur 8. Naturlig grønt/-/turområde ved Hans og Grete stien. 5.2.1 Grunnforhold Det sentrale område på Forus har svært dårlige grunnforhold med leirdybder på over 20 meter før fast grunn. Over leirlaget ligger normalt et grus/sandlag med tykkelse 1-2m. Deler av parsellen som nå reguleres ligger i randsonen av dette området. Det må forventes spesielle tiltak for fundamentering av vei og en evt. bane på strekninger som berøres av disse grunnforholdene. I forbindelse med planarbeidet er det foretatt grunnundersøkelse i krysset fv.44 Forusveien/ fv.443 Forusbeen. Fjell ble på det grunneste funnet ca. 15 meter under terrengnivået. Massene består av siltig leire og sandig siltig leire fra 2,5 m ned til 7,5 m og siltig sand fra 9,5 m til 10 m dybde. De øverste 2-2,5 m består av torv. Det henvises til Geoteknisk rapport fra Statens vegvesen datert 29.9.2013. Det ble i 2014 gjort grunnundersøkelser i forbindelse med G/S-brua ved Midtbergmyrå. Det ble da tatt 4-5 punkter på vestsida. Undersøkelsen viser at det ligger ca. 15 17 meter med leire over faste morenemasser. Fjell finnes på østsida ved Hans og Grete stien. Fjell finnes også ved Nådlandsberget. for tiden med en overordnet VA plan for hele Forus området der området blir definert som "Områder der oversvømmelse gir spesielt store og/eller samfunnsmessige ulemper". Avløp til Gandsfjorden krysser fv.44 ved Midtbergmyrå, Forusbeen og Dykjelbakken. Kanalen langs Midtbergmyrå krysser fv44 med i rør og føres i OV tunnel til Gandsfjorden. Avløpet ved Forusbeen krysser fv. 44 med Ø1200 avløpsledning og føres til gandsfjorden i OV tunnel. I tillegg til avløpene fra selve Forus området er det et hovedavløp til Gandsfjorden som krysser fv44 ved Dykjelbakken. Både avløpet ved Forusbeen og avløpet ved Dykjelbakken blir i overordnet VA plan betegnet som overbelastet hovedtrase for OV som må avlastes. 5.2.2 Overvann/ flom Overvann fra Forus-området har avløp til Gandsfjorden og Hafrsfjord. Vannskille mot øst Gandsfjorden følger E-39 motorveien. Alt OV øst for motorveien ledes via kanaler og OV ledninger til Gandsfjorden. Det arbeides Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 21 av 103

Figur. Overordnet VA-plan som bygger på et foreløpig planforslag for Forus øst-planen. 5.2.3 Vind, lokalklima og solforhold Området har som andre lavtliggende områder på Vestlandet et mildt og jevnt klima. Lokalisering nær kysten gjør generelt at området er utsatt for mye regn og vinden kan til tider være kraftig. Det er ingen særlige terrengformasjoner som gir påvirkning på solforholdene. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 22 av 103

5.3 Eksisterende bebyggelse Området fra Gausel stasjon til Gamle Forusveien består av småhusbebyggelse og noen ubebygde boligtomter på vestsiden av veien og næringseiendommer vestsiden av veien. Figur 12. Næringseiendommer mellom Gamle Forus-veien og Forusbeen. Sør for Forusbeen ligger ett bolighus langs østsiden av veien nær krysset mens det på vestsiden ligger flere næringsbygg. Rekken av næringsbygg avsluttes nord for Midtbergmyrå der det ligger to bolighus. Figur 13. Bolighus ved Forusbeen øst. Figur 14. Næringsbygg langs vestsiden sør for Forusbeen. Figur 9. Eksisterende småhusbebyggelse, v/fv. 44 Gausel stasjon. Figur 10. Eksisterende næringseiendommer, v/fv. 44 og Gamle Forusveien Fra Gamle Forusveien og sørover til Forusbeen fortsetter næringseiendommene på østsiden av veien mens boligbebyggelsen på vestsiden av veien ligger tilbaketrukket og opp mot Nådlandsberget. I kryss ved Forusbeen ligger et næringsbygg tett inntil veien. Figur 15. Bolighus ved Midtbergmyrå i forlengelsen av næringsbygg langs vestside av fv. 44. Ved Midtbergmyrå ligger konsentrert småhusbebyggelse langs østsiden av fv. 44 på hele strekningen mellom Hans og Grete stien og reguleringsplanens avslutning før Løwenstrasse. På vestsiden av veien i kryss ved Midtbergmyrå ligger et næringsbygg samt et ventilkammer for IVAR ledningen. Figur 11. Småhusbebyggelse mot Nådlandsberget Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 23 av 103

Figur 16. Boliger langs østsiden av fv. 44 ved Hans og Grete stien Figur 17. Næringsbygg og ventilkammer ved kryss fv. 44 - Midtbergmyrå. På traseen langs Midtbergmyrå og Grense-veien ligger Forus travbane med stall-bygninger og luftegårder for hest mot/i den nye kollektiv og g/s-traseen. Figur 18. Staller på Forus travbane, med luftegårder for hest mot Foruskanalen/ dagens fv.350 Midtbergmyrå. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 24 av 103

5.4 Offentlig og privat service- /arealbruk De fleste næringseiendommene består av butikker og kontorlokaler. Bensinstasjon er lokalisert i krysset fv.44/ fv.443. Det er i tillegg stasjonsområde for jernbanen på Gausel. Forus travbane ligger i tilknytning til området som nå reguleres. Ved Midbergmyrå ligger en privat barnehage. 5.5 Barns og unges forhold Barnehager i det aktuelle området er vist på vedlagte kartutsnitt. Ingen av barnehagene berøres direkte av reguleringsplanen. Det er behov for kryssing av fv. 44 for tilkomst til noen av barnehagene. Figur 21. Barnehager i området, Sandnes. Skoler i området berøres heller ikke direkte av planen. Aktuelle barneskoler er Gausel og Gauteset skole samt den britiske skolen i Stavanger og Lura og Porsholen skole i Sandnes. Fra enkelte boligområder er det nødvendig å krysse fv. 44 for å komme til skolene. Eksisterende underganger i Stavanger kommune er tilrettelagt for kryssing av skolebarn. Figur 20. Barnehager i området, Stavanger. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 25 av 103

5.5.1 Gang- og sykkelveger Fv. 44 er hovedruten for alle syklister på strekningen Stavanger Sandnes med tilknytning mot næringsområdet på Forus. Alternativ rute mellom Stavanger og Sandnes er Gandsfjordruta som etter etablering av turveier og G/S veier i forbindelse med dobbeltsporet på jernbanen har fått betydelig økning av syklister. Gandsfjordruta og Hinna ruta/luraruta knyttes sammen via Gamle Forusveien der en kan skifte rutevalg om ønskelig. Figur 24. Sykkelkart Nord Jæren. allerede etablert på deler av strekningen og Midtbergmyrå. kryssing av E39 på ny kollektivbru ble etablert i 2013. Sykkelforbindelsene vil også bli tilknyttet sykkelstamveien når denne blir etablert. Det er flere viktige G/S kryssinger i området, særlig for skolebarn da større boligområder på en side av fv. 44 tilhører skole på andre siden av veien. Viktige krysningspunkt er undergangene ved Dykjelbakken og Nådlandsberget samt Forusbeen og Midtbergmyrå. I Sandnes er kryssingen signalregulert. Ny sykkelstamvei langs E 39 vil trolig overta trasevalget for mange syklister til /fra næringsområdet på Forus, men for mange vil fremdeles fv. 44 være den beste løsningen. Hovedaksen øst vest går i dag langs Løwenstrasse og Forusbeen. Ny kollektivakse med gjennomgående G/S vei gjennom hele Forus området vil på sikt overta betydelig del av denne funksjonen. Forbindelsen er Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 26 av 103

5.6 Kommunalteknisk infrastruktur Store OV-ledninger og IVAR-vannledning berører deler av traseen. OV-ledningene fører vann fra hele kanalsystemet på Forus til Gandsfjorden. Vannledningene er de gamle hovedforsyningene til Stavanger og Sola som fortsatt er i drift og en viktig supplering til ny hovedledning til disse kommunene. I krysset ved Midtbergmyrå ligger et ventilkammer under bakkenivå som forbinder de to hovedledningene. Figur 26. VA-ledninger 5.7 Kabler og ledninger Langs eksisterende veg i Midtbergmyrå ligger Lyse sin fjernvarme og gass. Fjernvarmen og gassen går videre nordover og ligger i en avstand på ca. 100 meter fra fv. 44 før traseen krysser hovedvegen og går videre østover. Lyse sin høyspent ligger langs hele Midtbergmyrå og langs hele fv. 44. En del av hovedledningsnettet til Telenor følger fv. 44. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 27 av 103

Figur 27. Kabler gass og fjernvarme. Figur 28. Kabler gass og fjernvarme. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 28 av 103

Figur 29. Kabler gass og fjernvarme. 5.8 Landbruk Det er ingen aktive jordbruksarealer som berøres av planen, men gnr./bnr. 69/2340 i Sandnes kommune brukes som beiteområde for hester som er tilknyttet Travbanen. Temaet naturressurser vurderes ikke i konsekvensutredningen. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 29 av 103

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 30 av 103

6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 6.1 Hensikten med planen Målet med denne planen er å legge forholdene til rette for en effektiv kollektivtrafikk og gode forhold for syklister langs fv. 44 mellom Stavanger og Sandnes, samt næringsområdet og utbyggingsområdet på Forus. Kollektivfeltene vil bli benyttet av buss (Bussvei 2020), men det er også tatt nødvendig hensyn til en fremtidig bybane kan trafikkere busstraseen. Hele planen er utarbeidet med tanke på å tilrettelegge for økt andel miljøvennlig transport. I miljøplan for Stavanger kommune 2010-2025 defineres miljøvennlig transport som et av innsatsområdene i kommunen. Tiltakene omfatter et optimalisert kollektivtilbud og tilrettelegging for gang og sykkelreiser. Figur 30. Utsnitt av miljøplan Stavanger kommune. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 31 av 103

6.1.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse som følger som tilleggsinformasjon til planen. Det er ikke avdekket forhold som tilsier at planforslaget ikke kan gjennomføres. Det er i midlertid avdekket forhold som må vies oppmerksomhet. Spesielle forhold som gjør seg gjeldende langs veitraseen er dårlige grunnforhold ved Forusbeen og langs Grenseveien, store VA ledninger på langs og tvers av anlegget, nærhet til jernbane og spesielle trafikkløsninger som ikke er standardisert i vegnormalene. Det er vurdert 22 uønskede hendelser. Av mulige uønskede hendelser i driftsfasen er det ustabile grunnforhold og hendelser /ulykker på vei eller jernbane som gir størst risiko. Reguleringsplanen angir nødvendige tiltak for de fleste alvorlige uønskede hendelser som er vurdert i rapporten. 6.1.2 Formål og utnyttelse Reguleringsplankartet er utarbeidet etter SOSI 4.5 standard med tilhørende formål og temakoder. Formål vil i hovedsak være trafikkformål med enkelte arealer som næring og bolig utenfor veiarealet. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 32 av 103

6.2 Planens arealbruk Stavanger kommune Formål Areal (m²) Annen banegrunn - grøntareal 4432 Annen veggrunn - grøntareal 21880 Annen veggrunn - tekniske anlegg 5942 Bensinstasjon/vegserviceanlegg 1280 Bolig/forretning 228 Bolig/forretning/kontor 6072 Boligbebyggelse 1549 Boligbebyggelse-frittliggende småhusbebyggelse 2338 Forretning/kontor 1317 Fortau 21142 Friområde 675 Gang-/sykkelveg 7725 Gangveg/gangareal/gågate 1992 Grønnstruktur 2493 Gårdsplass 314 Holdeplass/plattform 1988 Idrettsanlegg 5128 Industri 2870 Industri/lager 242 Kjøreveg 5925 Kollektivholdeplass 2206 Kombinert bebyggelse og anleggsformål 2689 Kontor 1410 Kontor/industri 3541 Kontor/tjenesteyting 8444 Overvannsnett 469 Park 436 Parkering 893 Sykkelveg/-felt 11408 Torg 1438 Trase for nærmere angitt kollektivtransport 11886 Turveg 18 Veg 25519 Øvrige kommunaltekniske anlegg 292 Arealer i reguleringsplan i Stavanger kommune. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 33 av 103

Sandnes kommune Formål Areal (m²) Annen veggrunn - grøntareal 7588 Annen veggrunn - tekniske anlegg 311 Bolig/tjenesteyting 15005 Boligbebyggelse-frittliggende 3189 småhusbebyggelse Fortau 2886 Gang-/sykkelveg 2493 Holdeplass/plattform 1104 Hotell/overnatting 1185 Kjøreveg 4130 Kollektivholdeplass 1362 Overvannsnett 214 Sykkelveg/-felt 1194 Trase for nærmere angitt kollektivtransport 3276 Veg 3391 Arealer i reguleringsplan i Sandnes kommune. 6.3 Vegsystemet I forbindelse med reguleringsplan for kollektivfelt langs fv. 44 på strekningen Haugåsveien til Gamleveien på Vaulen, var oppgaven å finne et veisystem for kollektivtrafikk som effektivt kan betjene både buss og bane. Løsningen ble midtstilt kollektivfelt der buss/ bane får direkte prioritert gjennomkjøring av kryss på strekningen. Denne løsningen videreføres nå i denne planen og tilstøtende reguleringsplaner langs fv. 44 mellom Hillevåg og Sandnes sentrum. Første etappe gjennom Hillevåg/ Mariero er åpnet for trafikk, og systemet gir en svært god prioritering av busstrafikken. Forholdene legges til rette for at fremtidig bybane kan benytte samme kollektivtrase som bussen benytter. Fundamentering for bane blir utført, gammel infrastruktur fjernes fra kollektivtraseen, overgangsbruer får nødvendig fri høyde for bane (5,5 meter) og underganger bygges nye for å ta nødvendig last fra banen. Buss og bane kan benytte samme kollektivfelt også etter at en evt. bybane er etablert. Vegdirektoratet har godkjent løsning med gjennomkjøring av buss i sentraløya for rundkjøringer, dersom annen veggående trafikk får stoppsignal med lys når bussen kommer til krysset. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 34 av 103

Figur 32. Rabatter med beplantning, sykkelfelt og fortauer i Hillevåg. I tillegg til en effektiv trase for kollektivtrafikken består veisystemet av brede rabatter med beplantning som gir en miljømessig mykere utforming. Veisystemet er også tilrettelagt for syklisten som får eget sykkelfelt i begge retninger uten konflikt med kollektivtrafikken. Gående er også prioritert med brede fortauer langs begge sider av veien. Erfaringer fra anlegget i Hillevåg/ Mariero viser at plattformbredden bør økes ut over det som til nå er bygd. Dette er gjort i planforslaget ved at holdeplassene nå er regulert i hhv 3,0 og 4,0 meter bredde. I tillegg er aktuelle holdeplasser forlenget til 110 meter for å få plass til to superbusser 1 på holdeplass, samtidig som en har g/s-kryssing mellom de to plattformene. Sykkelfeltet har i forslaget en bredde på 1,8 meter der en har funnet plass. Fra rundkjøring fv. 44/ Slettestrandveien til rundkjøring ved Gausel stasjon er det lagt inn 1,5 meter bredt sykkelfelt. Det er ellers innenfor et definert fremtidig byområde mellom Hans og Grete g/s-bro og fv.314 Gamle Forusveien lagt inn et bredere fortau, med tanke på en sone for beplantning/ møblering mot sykkeltfelt/ veg. Langs fv. 44 benyttes veisystemet som angitt i beskrivelsen over. Trase langs fv.350 Midtbergmyrå og Grenseveien fra fv. 44 til Travbaneveien er planlagt en ny kollektivgate med parallelført sykkelvei med fortau. Den gamle vegen langs Midtbergmyrå vil bli omklassifisert til kommunal veg, og den vil bli stengt for inn- og utkjøring fra/ til fv.44. Traseen langs fv.443 Forusbeen er regulert med fire felt for bil, samt sykkelfelt. To av de fire bilfeltene langs fv.443 vil fungere som venstresvingfelt inn mot kryss og rundkjøringer. Tilgrensende nett for gående og syklende er ellers regulert inn i samråd med kommunene Stavanger og Sandnes. Langs traseen er det lagt opp til fire planfrie kryssingsmuligheter for myke trafikanter, utenom kryssingsmulighetene som er ved bussholdeplassene. Dette gir skoleelevene trygg skolevei ved kryssing av fv. 44. 1 Busser som er ca 24 meter lange, og dermed er lenger enn den tillatte lengden for leddbusser på 18,75 meter Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 35 av 103

Figur 33. Veisystem langs Midtbergmyrå og Grenseveien. 6.3.1 Trafikkutvikling Det legges i planen ikke opp til bedre fremkommelighet for vanlig biltrafikk på strekningen. Hovedfokus er å tilrettelegge for mer miljøvennlige transportformer, med tanke på mål om å få en større andel av trafikantene over på buss, sykkel og gange. I forbindelse med valg av løsning for nytt kryss i området fv. 44 Forusveien/ fv. 443 Forusbeen, ble det utarbeidet en trafikkanalyse for å finne ønsket løsning. Fra kollektivprosjektet er ferdig bygd, og 20 år frem i tid, forventes en stor økning i turer som genereres i området. Økningen i turproduksjonen tilskrives i stor grad Stavanger og Sandnes sine planer om fortetting og byutvikling i området. I følge reisevaneundersøkelse (RVU) fra 2012, har vi i dag en reisemiddelfordeling der 63 % av persontransporten går med personbil. I og med at kapasiteten på vegnettet i området ligger på rundt ÅDT 20.000 for vanlig biltrafikk, vil en i fremtiden tvinges til bruk av mer miljøvennlige transportformer Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette omtales som "nullvekstmålet". I trafikkanalysen er det lagt til grunn at vi må ned i en reisemiddelfordeling på rundt 35 % personbil for å ligge under kapasitetsgrensen på vegnettet. Økning i turproduksjon må i denne perioden spesielt tas av buss og sykkel. Dagens RVU viser en reisemiddelfordeling på 6 % både for buss og sykkel, mens reisemiddelfordelingen tilsvarende er satt til 20 % i trafikkanalysen. Det vil si at en ser for seg en økning i bruken av buss/sykkel fra 12 % i dag til 40 % tyve år frem i tid. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 36 av 103

6.3.2 Vegstandard Normalprofil. Normalprofilet langs fv. 44 varierer langs strekningen. Langs fv. 44, fra G/S-brua i Midtbergmyrå og frem til Gamle Forusveien, har normalprofilet en bredde utenom holdeplass på 34,6 meter. På dette strekket har fortauene en møbleringssone på 2,5 meter. Her er det mulighet for å sette opp benker, beplantning av trær etc. Selve fortauet har en bredde på 4 meter. Sykkelfelt er i planforslaget vist med bredde 1,8 meter. I tillegg kommer kjørebaner og kollektivfelt med bredder 3,5 meter. Rabatt mellom kjørebaner og kollektivfelt har en bredde på 2 meter. Figur 34 viser normalprofil ved holdeplass som er plassert mellom fv.350 Midtbergmyrå og fv. 443 Forusbeen. Perrongbredden er 4 meter bred. Totalbredde 38,6 meter. Figur 34. Normalprofil med møbleringssone og holdeplasser med perrongbredde 4,0 meter. Holdeplasser etableres ved å øke bredden på midtrabatten fra 2 til 3 eller 4 meter, samt etablere fast dekke og leskur i disse områdene. Figur 35 viser utforming av holdeplass ved Nådlandsberget med perrongbredde 3 meter. Totalbredde 31,6 meter. Figur 35. Normalprofil uten møbleringssone og holdeplass med perrongbrede 3,0 meter. Fra Løwenstrasse i sør og frem til G/S-bru «Hans og Grete», samt fra Gamle Forusveien og videre frem til rundkjøring i Slettestrandveien, har normalprofilet utenom holdeplass en bredde på 29,6 meter. På grunn av at en her har mer knapphet på areal, samt at en er utenfor et definert byområde, er det ikke lagt inn beplantningssone langs fortau. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 37 av 103

Figur 36. Normalprofil uten møbleringssone. Ved holdeplassene etableres fotgjengerkryssing i plan. Kryssingen utføres som opphøyet gangfelt over kjørefelt for ordinær trafikk, og kryssing over kollektivfeltene med sakset løsning mellom perrongene som standard på fv.44. Unntaket er bussholdeplassen ved Gauselvegen som på grunn av lengdebegrensing og konflikt med matebusslommer får kryssing i nordre enden av perrongene, som vist i figur 37. Bussene langs fv.44 stopper i kollektivfeltet ved holdeplassene, unntatt matebussene ved Gausel stasjon. Figur 37. Gangfelt ved holdeplass i Gauselveien. På vegens østside vises holdeplass for matebusser. Fv. 443 Forusbeen reguleres med 4 ordinære bilfelt, samt sykkelfelt og fortau, både på øst- og vestsiden av fv.44. Veisystemet tilpasses gjeldende reguleringsplaner. Kollektivgate med sykkelveg med fortau langs Midtbergmyrå og Grenseveien får en utforming som vist på snittet i figur 38. Ordinær trafikk benytter eksisterende vei som stenges mot fv. 44 mens buss får egen trase med tilkobling mot fv. 44. Eksisterende veg i Midtbergmyrå blir omklassifisert til kommunal veg, mens den nye bussveien blir fylkesveg. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 38 av 103