ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bergen, 11. november 2015
ALKOHOLKONSUM OG SKADER Alkoholbruk er en risikofaktor for vel 60 ulike sykdommer/skader Alkoholbruk forårsaker også betydelige sosiale problemer og medfører store samfunnsmessige kostnader Babor et al., 2010
ALKOHOLRELATERTE HELSESKADER Sykdommer som utelukkende attribueres til alkoholbruk (AAF 100%) Alkoholforgiftning, alkoholavhengighet, alkoholbetingete leversykdommer Sykdommer som delvis attribueres til alkoholbruk Kreft i munnhule, spiserør, lever, tykktarm, endetarm, bryst Betennelse i bukspyttkjertelen, lunge Skader som delvis attribueres til alkoholbruk Brannskader, drukning, transportulykker Vold Selvmord, villet egenskade Babor et al., 2010, Rehm & Shield, 2012
ALKOHOLRELATERTE HELSESKADER I STATISTIKKEN 100 % attribuerbare til alkohol, synlig i helse- og dødsårsaksstatistikken Delvis attribuerbare til alkohol
NEDGANG I ALKOHOLRELATERT DØDELIGHET Dødsfall pga alkoholavhengighet, alkoholpsykose, alkoholisk leversykdom per 100 000 Sirus: Rusmidler i Norge 2012
1993 1994 1995 1996 1997 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 ALKOHOLKONSUM OG ALKOHOLRELATERTE DØDSFALL Økt konsum, likevel nedgang i alkoholrelaterte dødsfall 14 12 10 8 6 4 Totalt salg Dødsfall 2 0 Sirus: Rusmidler i Norge 2014
ØKNING I ALKOHOLRELATERT SYKELIGHET Antall innleggelser i somatiske sykehus med alkoholrelaterte hoveddiagnoser per 100 000 innbyggere, etter kjønn 140 120 100 80 60 Totalt Menn Kvinner 40 20 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sirus: Rusmidler i Norge 2012
1993 1994 1995 1996 1997 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 ALKOHOLKONSUM OG ALKOHOLRELATERTE SYKEHUSINNLEGGELSER 12 10 8 6 4 Totalt salg Innleggelser 2 0 Sirus: Rusmidler i Norge 2014
WHOS SYKDOMSBYRDEPROSJEKT Beregnet bidrag fra 67 ulike risikofaktorer for dødelighet og tap av friske leveår Globalt er alkohol er den 5. viktigste risikofaktoren for sykdomsbyrden, og forårsaket ca 2,7 millioner dødsfall 3,9% av alle tapte friske leveår. I aldersgruppen 15-49 år er alkohol den viktigste risikofaktoren, fordi mange dør eller skades som følge av alkoholbruk i ung alder. Alkohol står for en større andel av sykdomsbyrden blant menn enn blant kvinner I vest-europa er alkohol den 6. viktigste risikofaktoren, i Øst- Europa den viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår Antatt beskyttende effekt av moderat alkoholinntak (hovedsakelig for hjertekar-sykdommer) er innberegnet Lim, Vos, Flaxman et al., 2012
ALKOHOL OG TAP AV FRISKE LEVEÅR I EUROPA 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Andel av tapte leveår som skyldes alkoholbruk Sør-Europa Nordiske land Sentral vest og vest- Europa Sentral øst og Øst- Europa Menn Kvinner Beregningene bestemmes av fire faktorer: 1. Alkoholkonsumets nivå og drikkemønsteret 2. Risikokurver for alkoholkonsum og ulike dødsårsaker 3. Fordelingen av dødsårsaker 4. Økonomisk velstand Rehm & Shield, 2012
ALKOHOL OG SOSIALE PROBLEMER Alkoholmisbruk og beruselse øker risiko for mange ulike typer sosiale problemer på ulike arenaer, deriblant Vold Familie- og samlivsproblemer Arbeidslivsproblemer Økonomiske vansker Klingemann & Gmel, 2001; Babor et al., 2010
ALKOHOLBRUK KAN SKADE TREDJEPART Hvem? Barn Ektefelle/partner Annen familie/venner Arbeidsgiver/kolleger Nabolag, lokalsamfunn Hvordan? Svikte omsorgs-/arbeidsoppgaver Aggressiv eller annen utålelig atferd Svekke familieøkonomi, påføre andre kostnader Room et al., 2010; Laslett et al., 2010
TRE DIMENSJONER AV SKADER Akutte og kroniske Helsemessige og sosiale Skader på konsumenter og på tredjepart
HVEM STÅR FOR MESTEPARTEN AV DE ALKOHOLRELATERTE SKADENE? Noen relativt få som drikker veldig mye og/eller med et skadelig drikkemønster? Eller det store flertallet som ikke drikker så mye, men som likevel har en forhøyet risiko? Det avhenger av risikofunksjonen for den aktuelle alkoholrelaterte skaden
TRE TYPER RISIKOKURVER FOR ALKOHOLRELATERTE SKADER Eksponensiell Lineær J-formet
EKSPONENSIELL RISIKOKURVE OG SKADEOMFANG Skaderisiko Alkoholkonsum De som drikker mest har høyest risiko for alkoholrelaterte skader
EKSPONENSIELL RISIKOKURVE OG SKADEOMFANG II Skaderisiko Alkoholkonsum Skaderisiko øker mest ved høyt konsumnivå, og det er få konsumenter i denne gruppen. Denne gruppen står for størstedelen av skadeomfanget. Høyrisiko Skadevolum Andre
LINEÆR RISIKOKURVE OG SKADEOMFANG I Skaderisiko Alkoholkonsum De som drikker mest har høyest risiko for alkoholrelaterte skader
LINEÆR RISIKOKURVE OG SKADEOMFANG II Skaderisiko Alkoholkonsum Det store flertallet med relativt liten skaderisiko står likevel for størstedelen av skadeomfanget. Størst folkehelsegevinst ved universelle tiltak Høyrisiko Skadevolum Andre
FOREBYGGINGSPARADOKSET Med en (tilnærmet) lineær risikofunksjon finner vi også høyest andel med sykdom/skade i en liten høyeksponert gruppe Likevel er det samlete sykdoms- /problemomfanget større i majoriteten av befolkningen som er mindre eksponert Dette innebærer at det gjerne vil være en større folkehelsegevinst ved å rette forebyggende tiltak mot hele befolkningen (befolkningsstrategi) fremfor mot en liten gruppe individer med høy risiko (høyrisikostrategi) Befolkningsstrategier gir gjerne liten gevinst for hver enkelt, = forebyggingsparadokset Rose, 1985
EMPIRISKE BELEGG FOR FOREBYGGINGSPARADOKSET Relativt få studier, støtte for forebyggingsparadokset (størstedelen av skadene forekommer blant det store flertallet med lav skaderisiko) Svakheter ved tidligere studier Ny norsk studie av alvorlige alkoholskader gir også støtte for forebyggingsparadokset Størstedelen av akutte alkoholskader i sykehus tilskrives flertallet som ikke er høyrisikogruppe Rossow, Bogstrand, Ekeberg & Normann, 2013
SPØRSMÅL OG KOMMENTARER?