Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole
En helt alminnelig dag i juli.. Ferietid (Jeg var i Trøndelag 600km fra Hole skulle starte ferie 25juli). Vikarer og minimumsbemanning Mange nøkkelpersoner bortreist E-16 stengt pga ras omkjøring via Neslandet
Så skjer det! Ca kl 1530 :Fikk melding via eldstesønn om å gå inn på Nrk1- Tv: Bombeeksplosjon i Regjeringskvartalet. Ca 1730 Rød tekststripe med opplysning om skyting på Utøya. Litt senere fortsatt skyting- --- : Tar fram min bærbare pc - går inn på Hole kommune beredskap. Ca 1800 Oppringt av beredskapsansvarlig ved Ringerike Sykehus (vestre viken Hf). : Dette er en stor katastrofe- Sundvolden hotel tilbyr seg å være samlingsplass. Helseberedskap med kriseteam allerede i arbeid.
Katastrofen var et faktum utviklingen fra akuttfasen til stabil modus. Full helseberedskap med kriseteam på plass fra første stund- (kommunelege, krisepsykiater, prest, sykepleiere )(erfarne folk - alltid beredt har drillede rutiner, - godt samarbeid med politi, legevakt, lokalt sykehus). Helseberedskapsplan for Hole kommune ble revidert/oppdatert 2009/10 i forb med ny ROS-analyse og pandemiplan.
Katastrofen var et faktum - omfanget ukjent de første timene Helseberedskap Kontakt fra legevaktsjef til kommunelege Bernt Ivar Gårder. Prehospitale tjenester i arbeid. Holes helseberedskapsteam ble etablert. Sundvollen hotel avklart og klargjort for mottak av overlevende- varme klær,mat og akutt psykiatrisk hjelp. 2 kirurgiske team etablert utenfor. Frivillige med og uten uniform på plass. Registrering av overlevende. Opprettelse av pårørendetelefon. Opprettelse av krisetelefon
Organisering Fra kaos til struktur Overveldende ønske om å hjelpe Over 250 mennesker med helsefaglig bakgrunn meldte seg som hjelpere Stadig tilsig av frivillige Kommandosentral politi og operativ leder helse Team tverrfaglig sammensatte - turnus Individuelle samtaler og grupper Først kaos - så stillhet
Fra kommunal til nasjonal til kommunal krise. Hole kommunes beredskapsteam etablerte seg på Sundvollen Avklaring av roller og oppgaver Informasjon og forberedelse av den kommunale hverdagen startet i løpet av de første timene
Utfordringer i tidlig fase Media enormt «trøkk» Terrorberedskap adkomst og informasjon Besøk fra kongefamilie, regjering, biskop m.fl Mange ønsket å hjelpe stor pågang av henvendelser og «sjeldne» spørsmål De-briefing av ulike grupper - i gang 24/7 Sikring av kommunens alminnelige drift planmøter Tilpasset informasjon internt og eksternt
Utfordringer forts. Ivaretagelse av ulike grupper - etablering av kriseteam for berørte og frivillige. Hvordan nå alle? Flyktninger spesielt opplegg Etablering av de-brief for alle hjelperne inkludert Private initiativ igangsetting av ulike former for minneseremonier. Behov for helseberedskap og deltagelse Mediapresset fortsatte
Utfordringer forts. Organisasjonen og vi-kultur Alle var og er berørt av krisen Alle var ikke der når det skjedde Alle fikk ikke mulighet til å bidra Bevisst strategi for å unngå utvikling av et A-lag og et B-lag
Utfordringer forts. Planlegging av besøk på Utøya for etterlatte og overlevende samhandling med ulike direktorater og Fylkeslege/Fylkesmann Tiltagende etterslep av «vanlige» kommunale oppgaver En sliten organisasjonen Evaluering- og læringsperspektivet på kartet
Grunnleggende tenkning i tiltaksplanleggingen Normalisering - ikke sykeliggjøring Kunnskap og tiltak for å sikre hjelp til selvhjelp
Over til mer langsiktig planlegging I første omgang et 6-måneders perspektiv Pårørende i Hole - eget opplegg Etablering av tiltak framover for berørte og utsatte målgrupper (frivillige uten uniform, flyktninger, mennesker med psykiske lidelser) Styrket skolehelsetjeneste Fokus i barnehager/skoler/hos fastleger/nav/publikumstjenesten m.m. Oppsøkende virksomhet for fortsatt pro-aktiv innsats MÅL: Alle som har behov, skal sikres hjelp. Lav terskel!
Erfaring og læring Startfasen var uoversiktlig En fantastisk vilje til å bidra! Sterk opplevelse av mestring og samhold Ingen terskler for samarbeid på tvers av kommunale, frivillige og faglige grenser løsningsorientering Mange parter var involvert og alle «eier» krisen Stort behov for å se bli sett og anerkjent
Læring forts. Gode (oversiktlige, enkle) beredskapsplaner «slår gjennom» i en krisesituasjon Nettverk og lokalkunnskap er viktige ressurser Sted og rammer er avgjørende Sundvollen hotell var meget godt egnet som base Etterarbeid, oppfølging og erfaringsdeling tar mye plass Viktig å holde fokus på sikring av ordinær drift Medarbeiderne trenger tett oppfølging over tid Evalueringsprosessen en god prosess sikrer både bearbeiding, læring og korrigering
Uansett hva som skjer hjelper det å være forberedt. Innarbeidede rutiner for rullering og oppdatering av beredskapsplaner og «ROSanalyser» er svært viktig. Takk til alle som bidro, og som arbeidet fra hjertet mens det sto på som verst.