Helseøkonomisk fagdag 24.september 2013: Hvordan håndteres usikkerhet, eksternaliteter og framskrivning av effekter i samfunnsøkonomiske analyser? Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse AS
Innhold Kort om samfunnsøkonomiske analyser Sentrale (felles)elementer i framskrivninger Eksernaliteter hva og hvordan? Konkrete eksempler: E39 Søgne-Ålgård Samfunnsøkonomiske konsekvenser av vold i nære relasjoner Oppsummering SØ kontra helseøkonomi
Samfunnsøkonomiske analyser Hvorfor? Knappe ressurser Konkurranse om offentlige midler Behov for begrunnede prioriteringer Formål: Klarlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes.
Sentrale elementer Basisalternativ (nullalternativ) Alternativverdien (verdien av ressursene i beste alternative anvendelse) Kalkulasjonspriser Risiko og usikkerhet vi skiller mellom systematisk og usystematisk risiko Verdsetting av effekter som ikke har en markedspris Effekter som ikke kan eller bør verdsettes Nåverdi og nediskontering
Tre hovedkategorier Nytte kostnadsanalyser; alle kostnader og nytteelementer verdsettes Kostnadsvirkningsanalyser - tilsvarer kostnadsminimeringsanalyser i helseøkonomi Kostnadseffektivitetsanalyser ( costeffectiveness analysis ) Problemstilling, datatilgang og prosjektramme førende for valg av hovedtilnærming
Helse i tiltak med annet formål Kvalitetsjusterte leveår (quality-adjusted life year, QALY) og verdien av et statistisk liv (VSL) mye brukt som utgangspunkt for verdsetting Kostnadseffektivitetsvurdering av typen kroner per QALY eller VSL Der grunnlag for kvantifisering er mangelfullt eller effektene er svært usikre fastsettes kostnadene i kombinasjon med en beskrivelse av virkningene
Fremskrivninger og usikkerhet Nullalternativet Analyseperiode Systematisk usikkerhet behandles vanligvis gjennom kalkulasjonsrenten Realprisjustering (lønn, miljøgoder etc) Usikkerhet håndteres gjennom følsomhetsanalyser og ulike former for usikkerhetsanalyser (monte-carlo simuleringer, mv
Eksternaliteter Kartlegge alle virkninger og effekter, tilsiktede som utilsiktede Vurdere eventuelle kompenserende tiltak med utgangspunkt i et nyttekostnadsperspektiv Verdsette effekter det finnes grunnlag for å kunne gi en tilfredsstillende faglige verdsetting av innenfor prosjektets rammer Implisitt verdsetting Beskrive virkninger som ikke verdsettes
To eksempler
Søgne-Ålgård: Situasjon og behov Landsdelen 12 pst av befolkningen 20 pst av Norges eksport Stavanger og Kr.sand vekstregioner Eksportrettet næringsliv Trafikken Høy andel tunge kjøretøy Høy stigningsgrad og bratt lende Nullføre store deler av vinteren Økt trafikkmengde i helgene Mange tunneler på strekningen, dels med høy stigningsgrad. Møteulykker (90 pst av dødsulykkene 2006-2010,
E39 Søgne-Ålgård Fremskrivninger av trafikk, stor usikkerhet Ulykkesrisiko nullalternativet siste 10 år utgangspunkt for fremskrivninger Effekt av tiltak mht ulykker; erfaringer fra veier med tilsvarende standard og trafikk som etter tiltak grunnlag for fremskrivninger av ulykker i tiltaktsalternativene Verdsetting av statistisk liv og skade ved ulykker basert på standardsatser
Forutsetninger trafikkvekst Årlig trafikkvekst 1,1 1,6 % i KVU, siste 10-år: 3-4 % pr. år på E39; betydning for nyttesiden 150 Biltrafikkutvikling, indekser og over snitt 140 130 120 110 100 E18 Vestervegen E18 Narvika 90 Rogaland Vest-Agder 80 E39 Rekevik E39 Augland 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Kilde:Statens vegvesen
Investeringskostnad med usikkerhet, mrd 2010 kr Grunnkalkyle P50 P85 std TS-tiltak 2,3 3,1 3,8 22 % Utbedring 4,2 5,3 6,2 16 % Vegnormal 12,1 14,5 16,4 13 % Midtrekkverk 13,5 16,0 18,0 12 % Firefelt 22 28,3 31,7 12% Beregnet usikkerhet for investeringskostnader
Effekter for ulykker Referanse TS Utbedring Vegnormal Midtrekkverk Firefelt Andel kjøretøykm på S4 64 % 56 % 32 % - - Andel kjøretøykm på S5-36 % 44 % 34 % 100 % - Andel kjøretøykm på S8 - - - 34 % - 100 % Reduksjon drepte - 47 % 50 % 64 % 84 % 86 % Reduksjon hardt skadde - 26 % 28 % 36 % 47 % 49 % Drepte per mill kjøretøykm 0,0127 0,0067 0,0064 0,0045 0,0021 0,0017 Hardt skadde per mill kjøretøykm 0,0256 0,0188 0,0184 0,0164 0,0136 0,0132 Kjøretøykm (mill) 481,8 490,5 491,5 488,7 497,1 482,4 Drepte 6,1 3,3 3,1 2,2 1,0 0,8 Hardt skadde 12,3 9,2 9,1 8,0 6,7 6,4 Følsomhetsanalyser med ulike forutsetninger
Resultat Søgne - Ålgård TS U V M F Trafikantnytte persontrafikk 0 2 141 10 579 12 143 14 176 Trafikantnytte godstrafikk 0 1 385 6 177 6 872 8 543 Sum trafikantnytte 0 3 526 16 756 19 015 22 719 Veiavgifts- og 0 70 140 215 121 bompengeinntekter Drifts- og vedlikeholdskostnader 0-2 -608-668 -1 210 Investeringer -3 544-6 060-19 189-21 181-37 434 Sum offentlig nytte -3 544-5 991-19 657-21 633-38 524 Ulykkeskostnader 3 270 3 133 8 482 10 949 11 598 Utslippskostnader 0-27 -45-101 -4 Sum nytte for samfunnet for øvrig 3 270 3 106 8 436 10 848 11 595 Skattefinansieringskostnader -709-1 034-3 213-3 517-6 689 Netto nytte -984-392 2 323 4 713-10 899 Netto nytte pr budsjettkrone -0,28-0,07 0,12 0,22-0,28 Følsomhetsanalyser for å teste robusthet i rangering og differanse mot nullalternativ
Andre virkninger med betydning Produktivitetsgevinst større tetthet økt arbeidsmarkedsregion økt arbeidstilbud? Egne traserer skille mellom lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk mer krevende å tilpasse et kollektivtilbudet Opsjoner og fleksibilitet Beslutnings- og utbyggingsstrategi
Kostnader ved vold i nære relasjoner
Kostnadskategorier Tap av liv. Tap av produksjon ved at ektefelle eller barn aldri får delta i arbeidslivet. Tap av produksjon av varer og tjenester når personene er borte fra arbeid i kortere og lengre tid, samt tap av produktivitet som følge av fravær fra arbeid. Evigvarende ressurs- og produksjonstap knyttet til personer som blir uføretrygdet. Velferdstap for ofrene for volden i nære relasjoner, for barna og andre slektninger.
Kostnadskategorier Fremtidige tap som skyldes at barn som vokser opp med voldelige foreldre selv kan bli utøver av vold i nære relasjoner. Bruk av ressurser knyttet til politiarbeid, rettssaker, krisesentre, barnevern og leger, tannleger, legevakt mv, inklusive skattefinansieringskostnader. Skattefinansieringskostnader knyttet til trygdeutbetalinger og offentlige erstatninger til ofrene for vold. (Trygdeutgifter og offentlige erstatninger ikke er samfunnsøkonomiske kostnader, men overføringer av penger fra skattebetalere til ofre for vold.)
Noen utfordringer Mangelfulle data, tilgjengelige data om antall og voldskategorier spriker Mørketall Effekter på kort og lang sikt lite kartlagt Store individuelle variasjoner i effekt av tiltak i hjelpeapparatet Mangelfulle kostnadsdata på tiltakssiden Løsning: Minsteanslag og scenariotilnærming basert på mikrodata, kartlegginger og små utvalg
Prinsippskisse og ambisjon
Ofrenes kronekostnader Helseutlegg: Lege Tannlege Fysioterapeut Psykologhjelp (utlegg til private) Medisiner (mangel på dok av kostnader mister mulige refusjoner) Fluktkostnader Taxi / reisekostnader Etableringskostnader reetablering mange ganger Bokostnader Personlig utstyr / klær Midlertidige boliger flere parallelle boalternativer Flyttekostnader Kjøp og salg meglerhonorar Plunder og heft Bank og forsikring tilgang til egen konto Nødhjelp fra NAV og ev. Stønad Bidragsfogden Advokat, trygghetsalarm, politi Skifting av skole barnehage Skifte jobb / jobbsøknad Telefonab nytt nummer Pass, folkeregister, forsikring etc Inventar og materiell Klær Servise og pynteting Møbler og fast inventar Hærverk (knusing av bad, dører etc) Skifting av låser, vinduer
Metodeproblemer referansealt. Samfunnet med den vold i nære relasjoner som er, sammenliknet med et samfunn som er nøyaktig likt, bortsett fra ingen vold i nær relasjon Men ikke voldsutøverens tidstap i fengsel mv. Uten vold i nære trengtes ikke politi (til dette), rettsvesen, krisesentre osv. Ingen ville fått dårligere arbeidslivstilknytning Ingen ville opplevd psykiske skader Men hvor mye av dette er «samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner i 2010»?
Ulike tolkninger og tilnærminger Kostnader knyttet til alle det ble utøvd vold mot, i 2010 Får ikke med fremtidige kostnader hos barnevern osv Men det veies et stykke på vei opp av at vi har med behandlingskostnader f.eks. for barn som var utsatt for vold før 2010 Mix av beholdningstall og strømningstall Beholdningstallet (arbeidslivet) helt dominerende
Kvinneskjebne 1 Kvinne som aldri kommer inn i arbeidslivet Mister 30 år med lønnsinntekt 80% (?) stillingsandel 33 000 i månedslønn (2010) To prosent årlig inntektsøkning Fire prosent diskontering Samfunnsøkonomisk tap 6,5 mill per person 1200 1600 individer: 8 10 mrd kr
Kvinneskjebne 2 Kvinne som får utsatt (opphold i) utdanning/arbeidsdeltagelse m 3 år og deretter har doblet sykefravær og uføretilbøyelighet ift normalkvinnen 2,1 millioner per kvinne 1200 1600 individer: 2,5 3,4 mrd kroner +4-500 mill i skattekostnad
Kvinneskjebne 3 Kvinne som kommer i arbeidslivet fem år for sent, deretter ustabil tilknytning i 15 år, deretter faller hun ut av arbeidslivet 4,8 millioner per kvinne 1700 2300 individer: 8 11 mrd kroner + 300 400 mill skattekostnad
Barneskjebne 1 Barn som varig havner utenfor arbeidslivet som følge av vold i nær relasjon 7,3 millioner per barn 400-1100 individer: 3-8 mrd kr
Barneskjebne 2 Barn som i gjennomsnitt taper 10 prosent produktivitet gjennom livet Og har høyere sykefravær 0,8 mill per barn 1600-4400 barn: 1-3 mrd kr +300-850 mill skattekostnad
Barneskjebne 3 Ustabil arbeidslivstilknytning, deltid og økt uførehyppighet (siste fem år) 3,9 millioner per barn 2000-5500 barn: 8-22 mrd kroner + 100-300 mill skattekostnad
Offentlige kostnader 2,0-2,4 mrd i 2010 Barnevernet dominerer!
Verdsatte kostnader (minsteanslag)
Fremskrivninger og usikkerhet Hva skal slike tall brukes til, og hvordan blir de faktisk brukt av medier og i offentlig debatt? Valg av minsteanslag som vi med sikkerhet kan fastslå. Kommunisere usikkerhet om omfang, effekter og forventet utvikling Tilstrekkelig informasjon til å vurdere ressursinnsats til forebygging Bevisstgjøre i forhold til usikkerhet ved effekt av tiltak suksessfaktorer og fallgruber Årskostnad i 2010 trukket fram, men beregnet fra nåverdiberegninger og fremskrivninger
Behandling av eksternaliteter Kartlagt typer eksternaliteter Vurdert noen kvalitativt Omfang og konsekvens ikke grunnlag for å kunne anslå, men likevel nok til å kunne konkludere med betydelige negative eksterne effekter