Årsrapport 2011 Enhet for bedriftshelsetjeneste
Innhold 1. Sammendrag side 3 2. Innledende betraktninger side 4 3. Personell ved Enhet for bedriftshelsetjeneste side 6 4. Aktiviteter, oppdrag og bistand til UiO i 2011 side 7 5. Enhet for bedriftshelsetjeneste side 13 6. Utvalgte rapporter side 14 2
1. Sammendrag Oversikt over aktiviteter i 2011: Arbeid for endelig godkjenning som BHT, kvalitetssikringsrutiner og kompetanseplan Sakkyndig arbeid Arbeidsplassvurderinger IA-arbeid, sykefraværsarbeid, dialogmøter Kartlegginger Risikovurderinger Bistand til gravide arbeidstakere Målrettede helseundersøkelser Mobbing og trakassering - samtaler og rådgivning Konflikthåndteringsbistand Bistand ved ulike typer hendelser Kursvirksomhet Foredrag Avholdelse av workhops ved arbeidsmiljøutvikling Deltakelse i arbeidsgrupper Arbeid med handlingsplan for bruk av BHT Bekjentgjøring av egne tjenester Enhet for bedriftshelstjeneste har i løpet av 2011 bistått følgende enheter: Det juridiske fakultet Det humanistiske fakultet Det odontologiske fakultet Det utdanningsvitenskapelige fakultet Det medisinske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teologiske fakultet Kulturhistorisk museum Naturhistorisk museum Bioteknologisenteret Senter for utvikling og miljø Sentraladministrasjonen Universitetsbiblioteket 3
2. Innledende betraktninger Enhet for bedriftshelsetjeneste (BHT) ble vedtatt opprettet i UiOs styremøte 1. mars 2011. Det at universitetet har vedtatt å ha en egenordning, innebærer at universitetet fortsetter ordningen med sentralt finansiert bedriftshelsetjeneste for enhetene og de ansatte. Det er utarbeidet en Instruks for Enhet for BHT som sier at enheten skal bistå UiO i det forebyggende HMS-arbeidet, følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og helsefremmende arbeidsforhold. BHT skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud i arbeidet med å nå HMS-målet ved UiO. Se også: https://www.uio.no/for-ansatte/organisasjon/adm/opa/bht/rammevilk%c3%a5r/instruksbht.pdf Bedriftshelsetjenesten skal bistå med oppgaver i det omfang som UiO har behov for, og som er definert i UiOs plan for bruk av BHT. Av kapasitetshensyn vil BHT ikke kunne utføre alle oppdrag, noe som innebærer at noen tjenester må kjøpes eksternt og belastes den enkelte enhet. Prioriteringer av BHTs arbeidsoppgaver gjøres i henhold til risikovurderinger og lovverk, i samråd med HR-direktør. Den årlige handlingsplanen for UiOs bruk av BHT legges frem for AMU. I følge Arbeidsmiljøloven skal bedriftshelsetjenesten ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål. Dette innebærer at informasjon, råd og forslag til tiltak fra BHT skal bygge på en faglig vurdering. Helsepersonell i BHT har taushetsplikt og journalplikt i henhold til Lov om helsepersonell. Universitetet i Oslo har mange og sammensatte arbeidsmiljøutfordringer. Det er en stor organisasjon med mange ulike typer arbeidsplasser som for eksempel laboratorier, kontorarbeidsplasser, verksteder, dyrestaller og parkanlegg. Enhet for bedriftshelsetjeneste bidrar med sine tjenester til UiOs arbeid med å nå målsettingene i Strategi 2020 om Det gode universitet. Det gjelder i arbeidet med at ansatte i forskjellige livsfaser og med forskjellig bakgrunn og funksjonsevne skal kunne utvikle sitt potensial og bidra til felles mål enten arbeidsområdet er forskning, undervisning, formidling eller forvaltnings- og støttefunksjoner, samt målet om at universitetet skal ha en kultur i HMS-arbeidet som fokuserer på forebygging. At universitetet nå har en egen godkjent bedriftshelsetjeneste, er fortsatt for lite kjent i UiOorganisasjonen. Det vil trolig ennå ta noe tid å innarbeide gode rutiner for samhandling mellom ulike UiO-enheter og BHT. Siste kvartal 2011 gjennomførte leder for BHT, sammen med HRdirektør og representant for HMS-stab, møter med samtlige fakulteter og museer som grunnlag for å lage handlingsplanen for universitetets bruk av Enhet for bedriftshelsetjeneste i 2012. I tillegg til tjenester til de ulike enheter ved UiO, har BHT også jevnlig kontakt med HMS-stab, Teknisk avdeling og Personalseksjonen i OPA om saker som ligger i grensesnittet til kompetanseområdene til BHT. Dette er et samarbeid som vil bli ytterligere fulgt opp i tiden fremover. BHT har også jevnlig kontakt med hovedverneombudet. 4
Enhet for bedriftshelsetjeneste er organisatorisk underlagt HR-direktør, men har en lovfestet fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål. Bedriftshelsetjenesten bistår ved henvendelser fra ansatte, ledere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Mye av arbeidet første halvår 2011 ble brukt til søknaden om å bli godkjent av Arbeidstilsynet i henhold til Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste. Et omfattende kvalitetssikringsystem og kompetanseplan for alle tilsatte ved BHT ble utformet, før vi ble godkjent 10. juni 2011. Kvalitetssystemet er på plass, men krever vedlikehold, og det vil også i 2012 måtte settes av tid til utvikling av rutiner og prosedyrer. Ved siden av godkjenning, har det mest gledelige i 2011 vært at det har kommet nye kolleger til enheten. Vi har ansatt ny yrkeshygieniker og fysioterapeut. I tillegg er bedriftshelsetjenesten styrket med en nyopprettet psykologstilling (50%), samt at en 50% rådgiverstilling er overført fra HMS-stab. Nyansettelsene gir økt faglig bredde og tyngde til bedriftshelsetjenesten, men det har selvfølgelig også tatt tid og ressurser å rekruttere og ta imot nytilsatte, og jobbe sammen en ny BHT til et faglig og kollegialt kollektiv. På de neste sidene følger en oversikt over personell og aktiviteterfor Enhet for bedriftshelsetjeneste i 2011. 5
3. Personell i Enhet for bedriftshelsetjeneste 2011 Knut Andresen Krenar Badivuku Trine Evensen Gry Husebø Anna-Lena Lie Yrkeshygieniker (fra april 2011): Fysisk, kjemisk og biologisk arbeidsmiljøfaktorer, kartlegginger, målinger, risikovurderinger Ergoterapeut (fra april til september 2011): Ergonomi, arbeidsplassvurderinger Bedriftsykepleier: IA, AKAN, sykefravær, psykososialt arbeidsmiljø, smittevern Psykolog, 50% (fra september 2011), psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, sykefravær Bedriftslege (50%): Målrettede helseundersøkelser, rådgivning gravide, yrkesskader, yrkessykdom Kristina Lundh Bedriftsergoterapeut (vikar fra september 2010 februar 2012): Arbeidsplassvurderinger, ergonomi, vurdering av funksjonsevne, IA, åpent kontorlandskap Carolina, Lybäck-Forsbacka Bedriftsfysioterapeut (fra oktober 2011): Arbeidsplassvurderinger, ergonomi, vurdering av funksjonsevne, IA Kristine Mollø-Christensen Liv Norderud Elin Olaug Rosvold Rådgiver: Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, opplæring, kartlegging, verneorganisasjon, IA, HMS, lokal nettredaktør Rådgiver (50 % BHT og 50% HMS, fra 1. november 100% BHT): HMS-nettverk, fysisk aktivitet Seksjonssjef, bedriftslege (50%): Rådgivning, observatør i AMU 6
4. Aktiviteter, oppdrag og bistand til UiO i 2011 4.1. Oversikt samlet aktivitet ved Enhet for BHT i 2011 Antall ansatte 2011: 10 Antall årsverk 2011: 6,4 Aktivitet Årsverk Internt planarbeid\kvalitetssikring\administrasjon 1,2 Arbeidsplassvurderinger, ergonomisk veiledning 0,9 Kurs 0,9 Sykefraværsoppfølging inkludert dialogmøter, samtaler med 0,8 arbeidsgiver\arbeidstaker\nav\behandlere Yrkeshygieniske utredninger 0,7 Veiledning psykososiale problemstillinger ansatte\ledere\miljøer (inkludert AKAN) 0,4 Målrettede helseundersøkelser 0,3 Arbeidsmedisinsk oppfølging av enkeltansatte (inkludert gravide arbeidstakere) 0,3 Utredning\prosjekter 0,3 Rådgivning til verneombud, ledere, tillitsvalgte 0,2 Informasjon\nettarbeid 0,2 Oppfølging skademeldinger 0,1 Fysisk aktivitet i arbeidstiden 0,1 4.2. Målrettede helseundersøkelser og helseoppfølging av enkeltansatte De målrettede helseundersøkelsene er regulert av Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter, samt basert på en risikovurdering dvs. en vurdering av om det er sannsynlig at sykdom eller ugunstige helseeffekter kan oppstå under de eksponeringsforhold som den ansatte arbeider under. Det forutsettes også at det er utviklet egnede undersøkelses- eller prøvemetoder for å påvise sykdom eller helseeffekt forårsaket av den aktuelle eksponering. I 2011 har fem ansatte vært inne til målrettede helseundersøkelser på bakgrunn av eksponering for støy. Som et ledd i å forebygge sykdom, vaksinerer BHT ansatte som har et arbeid hvor de kan utsettes for sykdomsfremkallende smitte: Ansatte i Teknisk avdeling som arbeider med VVS, vaksineres mot polio, difteri/tetanus og hepatitt A og B, ansatte som jobber i parkanlegg, vaksineres mot difteri/tetanus og hepatitt B (pga mulighet for å bli stukket av brukte sprøyter), og ansatte som jobber med humant blod/sekret, vaksineres mot hepatitt A og B. I 2011 har 11 ansatte blitt vaksinert. Videre har BHT fulgt opp to ansatte som kan ha vært utsatt for mulig smitte av rabies etter utbrudd på Svalbard sommeren 2011. Det har også vært helseoppfølging av enkeltansatte på grunn av helseplager som kan være relatert til arbeidsmiljøet, for eksempel inneklima. 7
4.3. Inkluderende arbeidsliv, sykefravær, attføring Det har vært økende etterspørsel fra både arbeidsgivere og arbeidstakere om råd og veiledning i sykefraværssaker. Flere av sakene som vi involveres i, er relativt omfattende. En del av sakene har også elementer av konflikt i seg, noe som gjør sakene ekstra utfordrende og tidkrevende å håndtere. I henhold til Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) skal BHT delta på dialogmøte 1. BHT kan også innkalles til dialogmøte 2 hvis arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det. I 2011 har BHT deltatt på 20 dialogmøter. Vi forventer en økning av antall møter etter at IA-avtalens krav om BHTs bistand ble gjort bedre kjent gjennom møter med enhetene høsten 2011. Det har vært jevnlig kontakt mellom rådgiver i sosialsaker og BHT-personell om attføring/sykefraværssaker. Sykefraværssaker innebærer også å innhente informasjon utenfra, for eksempel fra Yrkesmedisinsk avdeling på Oslo Universitetessykehus og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Det er en tverrfaglig tilnærming til sykefraværssakene, og flere av BHT-personellet er ofte involvert i samme sak. Enhet for bedriftshelsetjeneste bidrar med råd til ansatt og leder, formidler relevant bistand, og bidrar i forbindelse med tilrettelegginger. Bistanden kan være forebyggende for å unngå sykemelding, eller for å få den sykmeldte tilbake til arbeid. Dette medfører også en god del møtevirksomhet utenom dialogmøtene. 4.4. Kartleggingsbistand Det har vært stor etterspørsel etter yrkeshygienisk bistand og målinger i forbindelse med ulike typer inneklimaproblemer og arbeidsmiljøfaktorer. Dette har vært problematikk knyttet opp til grupper av ansatte, men det har også vært jobbet opp mot enkeltpersoner som rapporterer at de opplever plager/ubehag på sine arbeidsplasser. Det ble gjennomført 12 kartlegginger og målinger av inneklima relatert til lufttemperatur, støv og luftkvalitet. Dette inkluderer en større kartlegging av temperaturforholdene på Naturhistorisk museum, der alle tre museene ble undersøkt sommeren 2011. Det ble gjennomført kartlegginger og målinger av belysningsforholdene på henholdsvis fire kontorer og i to kontorlandskap, til sammen 68 arbeidsplasser. Det ble gjennomført en støykartlegging på et laboratorium, mens tre støykartlegginger måtte utsettes i påvente av nytt lydmålerutstyr. I forbindelse med oppfølging av allergenproblematikken på en midlertidig dyrestall ble det gjennomført 33 personbårne og tre stasjonære arbeidsmiljømålinger over ca. to ukers varighet sommeren 2011. Dette arbeidet medførte mye medgått tid til befaring og kartlegging, samt planlegging av selve måleprogrammet og etterarbeidelse av måleresultatene. I tillegg ble det brukt mye tid på å sette seg inn i allergenmålingene foretatt i gammel dyrestall, samt bearbeiding av resultatene fra disse målingene. I dette arbeidet har BHT samarbeidet med STAMI og bidratt med måledata inn i et prosjekt der STAMI utvikler en ny målemetode for påvisning av dyreallergener i luft. Det yrkeshygieniske arbeidet avdekket at bedriftshelsetjenesten hadde behov for oppgradering og utskiftning av måleutstyr, da mye var gammelt og utdatert. Det har derfor gått med endel tid 8
til å kartlegge dette behovet, samt innhente informasjon og anbud på ulike typer måleutstyr. I 2011 ble det foretatt innkjøp av følgende måleutstyr: - 2 stk. temperaturloggere - 1 stk. infrarødt termometer - 1 stk. inneklimalogger - 1 stk. ventilasjonsmåler - 1 stk. belysningsmåler 1stk personbåren støydosimeter Innkjøpene har medført at bedriftshelsetjenesten nå er godt rustet til å foreta kartlegginger og arbeidsmiljømålinger på ventilasjon, temperatur, luftkvalitet og støy. 4.5. Tilrettelegging av arbeidsplasser Etterspørselen etter å få gjennomført ergonomiske arbeidsplassvurderinger er stor. De ansatte har i dag en økt bevissthet om belastningsplager relatert til arbeidssituasjonen. Ved siden av at ansatte selv tar direkte kontakt med helsepersonellet for hjelp og veiledning, har også tydeliggjøringen av leders ansvar i sykefraværsoppfølgingen ført til flere henvendelser. Det er flere ledere som nå ønsker en samlet kartlegging av arbeidsplasser innen en enhet. BHT hadde redusert kapasitet på ergonomiområdet våren 2010 pga at vår fysioterapeut gjennom mange år sluttet. Dette medførte at vi høsten 2010 og våren 2011 hadde en del ventetid på arbeidsplassvurderinger. I tillegg til å ansette en vikar (ergoterapeut) i stillingen, valgte vi derfor å engasjere ytterligere en ergoterapeut i fem måneder fra april til september for å gjennomføre arbeidsplassvurderinger. Ny fysioterapeut ble ansatt i oktober 2011. Det er blitt gjennomført befaringer av kontor, laboratorier og utearbeid, samt gitt bistand til å utvikle gode arbeidsvaner og finne egnet utstyr/hjelpemidler. I 2011 har BHT gjennomført ergonomisk kartlegging og tilrettelegging av arbeidsplasser for 265 ansatte. Personer med permanent funksjonsnedsettelse utgjør en liten, men prioritert målgruppe. Ergoterapeuten har hatt prosjektarbeid i forhold til ombygninger ved arbeidsplasser ved henholdsvis Kulturhistorisk museum, Det medisinske fakultet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Det juridiske fakultet. Gravide arbeidstakere Gravide arbeidstakere tar kontakt med BHT i all hovedsak på bakgrunn av engstelse for arbeid med kjemikalier på laboratoriet. En av våre bedriftsleger er spesialist i fødselshjelp- og kvinnesykdommer, og hun har hatt helsesamtale med tre gravide ansatte. Disse konsultasjonene er ofte tidkrevende og komplekse, da det krever en risikokartlegging og gjennomgang av hvert enkelt kjemikale den gravide jobber med. For mange gravide med arbeidssted på laboratorium må man forsøke å få til omplassering til andre arbeidsoppgaver under graviditeten. Yrkeshygieniker ved BHT kobles oftest også inn i dette arbeidet. 4.6. Samtaler med ansatte Det er ansatte som har behov for samtale med BHT om arbeidssituasjonen. Bakgrunnen for å ta kontakt kan være sammensatt. Det kan dreie seg om både somatiske og psykiske plager, om 9
utstøting, om opplevelse av mobbing/trakassering, seksuell trakassering, oppfølging etter kritiske hendelser, utbrenthet, vanskeligheter med å takle oppgaver på grunn av helseproblemer osv. Resultatet av samtalene er enten rådgivning overfor den ansatte, eller involvering av leder og arbeidsmiljø, hvis den ansatte ønsker det. Dette innebærer mye kontakt i forhold til enheten, fastlege og NAV. Totalt har ca 30 ansatte vært i denne typen samtaler. På bakgrunn av samtalenes kompleksitet gjennomføres de ofte med to fra BHT til stede. Flere av disse sakene er omfattende og går over lang tid. Sakene innebærer også ofte kontakt med tillitsvalgte og verneombud. 4.7. Rådgivning og bistand til arbeidsgiver Enhet for bedriftshelsetjeneste har bistått arbeidsgivere i ledelsesutfordringer de har hatt ved: Sykefravær Psykososiale problemstillinger Organisatoriske problemstillinger Ansatte med rusproblemer Ansatte med helseproblemer Gjennomføring av HMS-aktiviteter Aldersrelaterte problemstillinger Bistanden har form av rådgivning og veiledning, tilbud om samtaler med de berørte, samt deltakelse i møter. 4.8. Skademeldinger Det er mottatt 82 skjema for Melding av personskade og Melding om uønsket hendelse, dvs. 60 meldinger om personskade og 22 meldinger om uønsket hendelse. 23 meldinger er sendt NAV og eller Statens pensjonskasse for å sikre at den ansattes rettigheter ivaretas i forhold til mulig yrkesskade/sykdom. 21 personer har vært i kontakt med lege og fem personer ble sykmeldt på bakgrunn av skaden. BHT gjennomgår skademeldingsskjemaene og sammenstiller en årsrapport til AMU. BHT tar kontakt med enheten der skaden har skjedd hvis NAV eller Arbeidstilsynet bør kontaktes, eller hvis det er behov for å se på tiltak etter hendelsen. Etter Arbeidsmiljøloven skal alle sykdommer og helseplager som legen antar skyldes pasientens arbeidssituasjon, meldes skriftlig til Arbeidstilsynet. Meldingen innebærer ikke endelig stillingstaken til årsakssammenheng og krever ingen fullstendig forhåndsutredning. Det skal meldes på begrunnet mistanke. Bedriftslegen har i 2011 sendt melding på fire enkeltpersoner. 4.9. 22. juli BHT har deltatt i arbeidet med UiOs ivaretakelse av studenter og ansatte etter de tragiske hendelsene 22. juli. Rådgivning overfor arbeidsgiver og samtaler med ansatte har vært en del av dette. 10
4.10. AKAN AKAN-hovedkontaktene og bedriftssykepleier har hatt ett møte i 2011. I møtet har det vært en statusgjennomgang av individuelle AKAN-avtaler man er involvert i. Tre AKAN-hovedkontakter, bedriftslege og bedriftsykepleier deltok på AKANs høstkonferanse. To individuelle AKAN-avtaler ble avsluttet med positivt resultat og en individuell AKAN-avtale ble avsluttet med negativt resultat. En ny individuell AKAN-avtale ble inngått i 2011. 4.11. Databriller Rutinen for refusjon databriller ble endret i 2010. De ansatte skal selv sørge for enkel kartlegging av sin arbeidssituasjon, samt søke godkjenning av kjøp hos nærmeste leder. Godkjenningsordningen fra HMS-personell er bortfalt. Det er utarbeidet en veiledning på UiOs nettsider. Noen ansatte med spesielle behov trenger bistand ved tilpasning av databriller. Dette gis av bedriftsergoterapeut/bedriftsfysioterapeut. Det er fortsatt en del korrespondanse og telefoner i forhold til databrilleordningen. 4.12. Undersøkelse Åpne kontorlandskap ved Sogn Arena. Arbeidsmiljøutvalget ga i oktober 2010 daværende Seksjon for HMS i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse av de ansattes opplevelse av å arbeide i åpent kontorlandskap i Sogn Arena. Mandatet var følgende: I forbindelse med at flere enheter ved UiO har flyttet til åpent kontorlandskap, samt at det planlegges flere, har Arbeidsmiljøutvalget (AMU) sett behovet for å foreta en evaluering av etablerte kontorlandskap ved UiO. Evalueringen omfatter flyttingene til kontorlandskap som er gjennomført de siste årene (desember 2008-2010). Formålet med undersøkelsen er å fremskaffe informasjon fra konkrete erfaringer med landskap ved UiO, slik at 1) Det kan iverksettes tiltak for å bedre forholdene i eksisterende landskap 2) Planlegging av eventuelle nye landskap kan baseres på relevante erfaringer. Spørreundersøkelsen vil gi rom for informasjonsinnhenting om både fysiske og psykososiale forhold vedrørende prosessene før flytting, samt hvordan et landskap bør utformes, og hvordan opprettholde trivsel og arbeidsinnsats. Arbeidsgruppe Det settes en arbeidsgruppe som utarbeider og gjennomfører undersøkelsen. Arbeidsgruppen skal analysere og rapportere funn til AMU. Det legges opp til at Quest back brukes som spørreverktøy. Gruppens sammensetting: verneombud og seksjonssjefer fra gjeldende kontorlandskap (max 3 + 3), BHT representant, samt hovedverneombud, felles tillitsvalgtrepresentant samt leder for AMU (leder av arbeidsgruppen er enten AMU-leder eller HVO). AU kan ved behov gjøre mindre justeringer i arbeidsgruppens sammensetning. Det skjedde noen endringer i prosjektet etter hvert. Prosjektleder var først Roar Fikkan, deretter leder av BHT, Elin O. Rosvold. 11
En arbeidsgruppe bestående av 13 personer fra OPA (bedriftshelstjenesten (BHT), HMS-stab og ledergruppen), Det medisinske fakultet, verneombud og tjenestemannsforeningene sammenstilte spørreskjemaet. Spørreskjemaet gikk elektronisk ut til alle ansatte i 2. og 4.etasje i Sogn Arena vinteren 2011. Undersøkelsen ble presentert i AMU i juni, noe som resulterte i at arbeidsgruppen fikk i oppdrag å legge fram en enkel beskrivelse/sjekkliste til bruk ved planleggelse av åpne kontorlandskap. Rapporten har blitt presentert ved seks enheter i etterkant. 4.13. Arbeidsmiljølundersøkelser - UV Ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ble det i slutten av 2010 startet opp med den avtalte oppfølgingen av arbeidsmiljøundersøkelsen som ble utført i 2009. Arbeidet ble videreført i 2011. Med unntak av Institutt for spesialpedagogikk (hvor evaluering ble holdt med leder og verneombud), har det vært holdt workshops ved alle enheter. Det er blitt sett på om tiltakene etter arbeidsmiljøundersøkelsen har hatt den ønskete effekt, samt at det har vært rettet fokus på nye arbeidsmiljøutfordringer. Ved tre av enhetene ble stemmeverktøy tatt i bruk. Alle workshopene har hatt gruppearbeid. Enhetene har selv vært ansvarlig for referat/oppsummering og videre arbeid med det som kom fram på workshopene. 4.14. Fysisk aktivitet i arbeidstiden Tilbudet startet opp høsten 2007 og er etter hvert blitt godt kjent blant de ansatte. Enhet for bedriftshelsetjeneste drifter tilbudet i samarbeid med SIO. Tilbudet er satt sammen av Drop Inaktiviteter - SiO-aktiviteter hvor UiO-tilsatte har et visst antall plasser (f.eks. spinning), introduksjonskurs (f.eks. innendørs klatring) og egne kurs for tilsatte. Det ble tilbudt fire Drop In-aktiviteter og fire introduksjonskurs hvert semester i 2011. I tillegg kommer tilbudene fra Bedriftsidrettslaget, UiOBIL. For å gjøre tilbudet kjent, utarbeides det i samarbeid med Kommunikasjonsavdelingen plakater og foldere som sendes ut til alle enheter ved UiO hvert semester. Se også: http://www.uio.no/for-ansatte/ansettelsesforhold/velferd/idrett/ 4.15. Vernetjenesten BHT har bidratt med: Foredrag ved verneombudssamlinger og arbeidsmiljøseminarer bl.a om enhetenes bruk av bedriftshelsetjenesten, saksgang for verneombud, konflikthåndtering, kurs for nye LAMUledere. Løpende arbeid med rådgivning til verneombud Informasjon og innlegg på LAMU-møter Det har vært avholdt egne møter med hovedverneombudet. Dette skal videreføres mer jevnlig i 2012. 12
4.16. Opplæring, kurs, foredrag Det ble avholdt tre tre-dagers grunnkurs ( 40 timers kurs ) i systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid for ansatte ved UiO. Totalt deltok 77 personer på disse kursene. Flesteparten av disse var verneombud. Av disse igjen, var det 11 verneombud i vitenskapelig stilling. Det deltok 15 ledere (to assisterende fak.direktører og resten mellomledere). En studentrepresentant som satt i LAMU, og en HMS-koordinator deltok. Det har også blitt gitt opplæring/kurs/foredrag o til spesielle grupper innen ergonomi o i konflikthåndtering o om åpent kontorlandskap (seks presentasjoner) o om sykefraværsopplæring for ledere ved USIT o Inneklimaproblematikk i åpent kontorlandskap (se rapport) 4.17. Deltakelse i arbeidsgrupper Personell ved enheten har i løpet av året deltatt i følgende arbeidsgrupper: IA og sykefravær (internt UiO). Utvikling av en felles arbeidsmiljøundersøkelse for universitet- og høgskolesektoren. Åpent kontorlandskap 5. Enhet for bedriftshelsetjeneste 5.1. Kompetanseutvikling av eget personell i 2011 Konflikthåndtering og mekling, Diakonhjemmets høgskole (masteremne), rådgiver psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø Niva-Education, Advanced training in Occupational health (dagskurs), psykolog, bedriftssykepleier, rådgiver psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø Kurs i arbeidsmedisin for leger, bedriftslegene Arbeidsliv og helse, Karolinska Institutet, bedriftsergoterapeut Master i helsefremmende arbeid, bedriftsfysioterapeut Prosjektlederkurs, seksjonssjef Deltakelse på seminarer/konferanser/kurs: Personvernkonferansen AKAN-konferanse Diverse kurs i regi av NAV Kurs i bruk av hjertestarter Frokostseminarer på Statens Arbeidsmiljøinstitutt 13
Deltakelse i faglige nettverk: Veiledningsgruppe for bedriftssykepleier Forum for mekling i arbeidslivet Institutt for aktiv psykoterapi, representant for videreutdanning i organisasjonspsykologi Faglig medarbeider i Tidsskrift for Den norske legeforening 5.2. Eget HMS-arbeid Etablering av egen prosedyre for HMS-arbeidet ved Enhet for bedriftshelsetjeneste. Vernerunde gjennomført i desember 2011. Medarbeidersamtaler gjennomført høsten 2011. En av de ansatte har gått deltidssykmeldt deler av året, og tre ansatte har hatt noe fravær på grunn av etterutdannelse. Dette har krevd tilrettelegging og noe omorganisering av gjenværende arbeidskraft. 5.3 Arbeid med nettet Det er utviklet en tjenestekatalog over BHTs tjenester som skal ligge på nettet. Denne blir publisert i februar 2012. Det er i tillegg opprettet en nettside for BHT og gjennomført nødvendige oppdateringer på UiOs HMS-sider. Omfattende nettarbeid vil komme i 2012 med omlegging av alle sider vedrørende helse, miljø og sikkerhet. Se også: http://www.uio.no/om/organisasjon/adm/opa/bht/index.html 6. Utvalgte rapporter fra BHT Åpne kontorlandskap i Sogn Arena, Enhet for bedriftshelsetjeneste 2011 Oversikt over skader på UiO, Enhet for bedriftshelsetjeneste 2011 Verneombudsundersøkelsen ved Universitetet i Oslo, Enhet for bedriftshelsetjeneste 2011 Sogn Arena, 8.februar 2012 14