1.INTEGRERT BEHANDLING

Like dokumenter
Integrert behandling Fasespesifikk behandling

ROP effekt av integrert behandling

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

1.INTEGRERT BEHANDLING

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Integrert behandling Fasespesifikk behandling 30.oktober 2014

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 9.april 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

Integrert behandling

HVORFOR? HVORFOR? FØRINGER. Integrert behandling av ROP-lidelser og om jobbe på pasientens arenaer 21.mai 2015

ROP. Rus og psykiske lidelser. En oversikt! Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Integrert behandling av ROP-lidelser og om jobbe på pasientens arenaer 11.November 2014

ROP og bolig. Professor Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

Tidlig ute Behandling og strategier

Samhandlingsteamet i Bærum

Bolig som mulighet og arena for mestring

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

ROP-retningslinjen. Knut Boe Kielland. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. («Nasjonal kompetansetjeneste ROP»)

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer?

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad.

Ny kunnskap om psykiske lidelser og rus


DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser!

Organisering av spesialisthelsetjenesten

ACT og FACT. Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose

Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Introkurs del 2. Rus og psykiatri. Hvordan henger de sammen? Noe om utredning og behandling

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

Hva er ACT og FACT?

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

Forord Innledning Historien om Karin... 16

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

LPP Asker Pårørendeundersøkelse 2019

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så?

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Terapeutmanual - målgruppe

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

innlandet.no ROP-retningslinjen

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

Jobbmestrende Oppfølging

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

MI og Frisklivssentralen - en god match!

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser

ROP-retningslinjen og pakkeforløp. Samspillsvansker mellom rusavdelinger og psykiatriske avdelinger

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

12 trinns behandling

KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

LAR Vestfold pr

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Rusbehandling. En oppgave for spesialisthelsetjenesten eller kommunen? Eller begge deler?

Nasjonal faglig retningslinje for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse

Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP)

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Nasjonal behandlingsretningslinje for ROP IS-1948

Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer

Forord 11 Kombinerte tiltak for samtidige lidelser 11 Redaktørens forord 13 Om forfatterne 15

Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

Litt om meg Faglig forum for rus og psykisk helse i Troms 18.April Litt om oss -Bakgrunn -Hovedtrekk -Anbefalinger

Etablering av Samhandlingsteam

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Modeller for rusbehandling

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Integrert behandling ved Tverrfaglig enhet for. Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD)

FACT BODØ. Helse- og omsorgskomiteen,

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;

Intervensjoner: Prinsipper

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

Kartlegging av familieambulatorier og alternative organisasjonsmodeller for pasientgruppen gravide og spedog småbarnsfamilier med psykisk helse-

Årsmelding Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Transkript:

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste ROP BEHANDLING For å kunne behandle en gruppe mennesker, må du kjenne gruppen og Nlpasse rammene for behandlingen eper gruppens egenskaper ELEMENTER I BEHANDLINGEN 1. Integrert behandling 2. Stadier 3. Motiverende intervju 4. Psykoedukasjon 5. 5 hovedområder for fokus 6. Selvhjelpsgrupper 7. Generelle behandlingsprinsipper 1.INTEGRERT BEHANDLING BEHANDLINGSTILNÆRMING INTEGRERT BEHANDLING 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. Integrert behandling Behandling for psykisk lidelse og ruslidelse SamNdig Av samme team eller gruppe behandlere I samme behandlingsprogram Belastningen ved integrering bæres av behandleren og ikke pasienten Kim Mueser 1

INTEGRERT BEHANDLING Integrering av rusbehandling og behandling for den psykiske lidelsen Integrering av psykiatri og somankk Integrering av Nlbudet i 1. og 2.linjetjenesten Koordinering Felles faglig plaworm Løpende samarbeid 2.STADIER STADIER 1. Engasjement 2. Overveielse (Overtalelse) 3. AkNv behandling 4. Tilbakefallsforebygging 3.MOTIVERENDE INTERVJU MOTIVASJON MOTIVASJON Ø MoNvasjon kan forstås som noe man gjør, ikke noe man har. Det innebærer at man idennfiserer et problem, leter eper en måte å endre det på, for så å begynne og holde fast ved den endringsstrategien. W.R.Miller Å monvere en person Nl behandling er å ta på seg et stort ansvar Hvis du svikter pasienten, hadde det vært bedre om du ikke hadde startet opp behandlingen 2

MOTIVASJON Motiverende intervju Manglende monvasjon brukes o_e som påskudd for ikke å arbeid med grupper man ikke ønsker å arbeide med Pasienten får best behandling av en annen enn meg Helge Waal Det vikngste er at behandleren er monvert Fordeler med å ruse seg Fordeler med å være rusfri Ulemper med å ruse seg Ulemper med å være rusfri 4.PSYKOEDUKASJON PSYKOEDUKASJON Rolf Gråwe / Sintef: På vei Nl et bedre liv 5.HOVEDFOKUS HOVEDFOKUS Familie 1. En god venn eller kjæreste 2. Meningsfylt aktivitet 3. Fast behandlerkontakt 4. Skikkelig bosted R. Drake 2000 3

SOSIALE FERDIGHETER 1. Har personen rusfrip nepverk? 2. Kan personen motstå Nlbud om stoff? 3. Er personen ensom? 4. Kan personen starte og vedlikeholde samtaler? 5. Kan personen få andre Nl å respondere posinvt på seg? 6. Kan personen uprykke følelser? Løse konflikter? Kim Mueser FERDIGHETER 1. Hva gjør personen for å more seg? 2. Hobbyer? 3. Fysisk aknvitet? 4. Hvordan involverer personen seg med andre under aknvitet? 5. Deltar personen ikke i aknviteter som hun/han deltok i Ndligere? Kim Mueser HOVEDFOKUS Revurdering av resultatene Nl Drake og Mueser (Cochrane) konkluderer med at det utslagsgivende for posinvt resultat er langvarig kontakt 6.SELVHJELPS- GRUPPER R. Drake 2000 7.GENERELLE BEHANDLINGS- PRINSIPPER 1. IdenNfikasjon av DD- klienter 2. Helhetlig vurdering av DD- klienter 3. OmfaPende vurdering av psykisk helse 4. OmfaPende vurdering av rusmisbruk 5. Integrert behandlingsplan 6. Integrert kriseplan 7. Integrasjon av tjenester 8. Helhetlige tjenester 9. Tidsubegrensede tjenester 10. AkNvt oppsøkende Nltak 4

11. Pasient Nl behandler rano 12. Helhetlig gruppebehandling 13. Gruppebehandling 14. MoNverende intervju metoder 15. Individuell kogninv anerdsterapi 16. Familieintervensjoner 17. Farmakologisk behandling 18. Kontaknormidler for selvhjelp 19. StadieNlpasset behandling 20. Skadereduksjonsmodell 1. IdenNfikasjon av DD- klienter Hver ny klient som blir henvist Nl enheten er systemansk screenet for å idennfisere DD 2. Helhetlig vurdering av DD- klienter Begge lidelser blir vurdert med god spesifisitet og integrasjon er nevnt 3. OmfaPende vurdering av psykisk helse OmfaPende og oppdatert vurdering som dekker minst 9 områder 3. OmfaPende vurdering av psykisk helse OmfaPende og oppdatert vurdering som dekker minst 9 av 11 områder 1. Psykososial historie (anamnese) 2. Symptombilde 3. Innleggelser og bruk av krisenlbud 4. Sosial og yrkesmessig fungering 5. FriNdsakNviteter 6. Kontakt med familie, sosialt nepverk 7. Boforhold 8. Ivaretagelse av egen sikkerhet 9. Evne Nl å greie seg på egenhånd 10. Behov for medisiner 11. Innsikt i og forståelse av egen sykdom 4. OmfaPende vurdering av rusmisbruk OmfaPende og oppdatert vurdering som dekker 7-8 av 8 områder 1. Rushistorie 2. Behandlingshistorie 3. Bruk av alkohol og stoff, aktuelt og nylig, inkluderer både rusmønster og omfang 4. I hvilken sammenheng brukes rusmidler 5. MoNver for å bruke rusmidler 6. Konsekvenser av rusmisbruk 7. Innsikt 8. MoNvasjon for å gjøre noe med rusmisbruket 4. OmfaPende vurdering av rusmisbruk OmfaPende og oppdatert vurdering som dekker 7-8 områder 5. Integrert behandlingsplan Begge lidelser er adressert i >75% av planene, pluss god spesifisitet og integrasjon 6. Integrert kriseplan Kriseplan er Nlstede for >80% av DD- klienter og reper seg mot både rusmisbruk og psykiske lidelser i >75% av journalene 7. Integrasjon av tjenester Klienter med DD er behandlet av klinikere som behandler begge lidelser, 90% eller mer av DD- klienter 8. Helhetlige tjenester 5 av disse tjenestene er Nlgjengelige 1. Bomessige forhold 2. Familie 3. Sykdomsmestring 4. Sysselseqng 5. AkNv og oppsøkende behandling 5

9. Tidsubegrensede tjenester Ingen spesifikke Ndsrammer på DD- tjenester, og ikke press på klienter for å bevege seg ut fra disse tjenestene 10. AkNvt oppsøkende Nltak AkNvt oppsøkende arbeid blir gjort for å utvikle og for å opprepholde terapeunsk allianse i Nllegg Nl de andre hensyn som er spesifisert 11. Pasient Nl behandler rano 20 eller færre klienter pr behandler 12. Helhetlig gruppebehandling Integrerte grupper hvor begge lidelser er fokus for behandlingen 13. Gruppebehandling 4 eller flere gruppetyper: 1. Undervisning/psykoedukasjon 2. Overtalelse/overveielse 3. AkNv behandling 4. Sosial ferdighetstrening 5. Tilbakefallsforebygging 14. MoNverende intervju - metoder MoNverende intervju er gjort med >80% av DD- klienter 15. Individuell kogninv anerdsterapi KAT er gjort med minst 80% av DD- klienter 16. Familieintervensjoner 60% eller mer av familier i ukentlig kontakt med klienter mopar tjenester som bruker pensum eller manual 17. Farmakologisk behandling Farmakologisk behandling av >90% av klienter med aknv rusmisbrukslidelse 18. Kontaknormidler for selvhjelp Klienter blir runnemessig henvist Nl selvhjelpsgrupper. Klinikere deltar o_e i disse gruppene sammen med klientene. Enheten har en kontaknormidler Nl disse gruppene 19. StadieNlpasset behandling >80% av intervensjoner er konsistent med klientens stadie for monvasjon og reflekterer eksplisip stadier for behandling 20. Skadereduksjonsmodell Staben implementerer runnemessig strategier konsistente med depe prinsippet KONKLUSJON KONKLUSJON Sammen pasienten, kommunen og spesialisthelsetjenesten lykkes vi best 6