Ny kunnskap om psykiske lidelser og rus

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ny kunnskap om psykiske lidelser og rus"

Brynjar Gundersen
8 år siden
Visninger:

1 Ny kunnskap om psykiske lidelser og rus Rolf W. Gråwe Seniorforsker, SINTEF Helse 1

2 Innhold Statlige tiltak & satsing. Kliniske tiltak & satsning. Forskning Fremtid 2

3 Statlige tiltak og satsning Fetalt Alkohol Syndrom FAS. Drug-courts. Nye pasientrettigheter. Nye trygderefusjonstakster. Rusreformen (skal evalueres i 2006). Kvalitetsindikatorer for tiltak, jfr Rusavd i SHdir. Tiltak ved ruskompetanse-sentrene. ROP kompetansehevingsprogram ved Sanderud sykehus ++ Støtte til SEPREP-program. 3

4 Fetal Alcohol Syndrom: FAS Informasjonstiltak knyttet til FAS. Paraplybetegnelse for alkoholforårsakede skader som følge av alkohol under svangerskapet. Karakteristiske ansiktstrekk, forsinket utvikling, psykomotoriske forstyrrelser, nevroantomiske avvik, svikt i syn/hørsel, hjerte/nyre/lever, hyperaktivitet & redusert impulskontroll og oppmerksomhetssvikt, mm. FAS er knyttet til inntak av skremmende små alkoholmengder! 4

5 Drug-Courts i Norge? Dommerledet narkotikaprogram. Eks. tiltak: Dommere familierådgivning betinget straff helsevesen Påtalere barnevern Kriminalomsorgen urinprøver Utdanningsrådgivere rusbehandlere Yrkesrådgivere ledere av kommunale programmer 5

6 Rusreformen & pasientrettigheter 6

7 Rusreformen & pasientrettigheter Rett til valg av sykehus. Rett til vurdering innen 30 dager. Rett til nødvendig helsehjelp Rett til individuell plan. Hva vil dette betyr for tilbudet til de med DD? Hva blir kommunenes rolle? 7

8 SHdir satsing Rusavdelingen ønsker utvikling av kvalitetsindikatorer for behandlignstiltak og faglige retningslinjer for behandling. En konferanse på SAS hotellet i Oslo i fjor høst la sterk vekt på integrerte behandlingstiltak. Dette var et sterkt signal om kursen videre. 8

9 Nye polikliniske takster fra voksen/barn og ungdom Inntakstakst/Ø-hjelp kr 336/812 Per timeverk godkjent stilling kr 46/58 Utredning og behandling kr 112/203 Oppfølgingsmøte 1linje/aetat/sos.ktr kr 84/135 Telefon 1.linje med mer kr 37/45 Tilleggstakster Tester kr 280/339 Gruppe/familiebehandling kr 336/339 9

10 Takster, kommentarer Positivt med nye takster for telefonkontakt, utredning og samarbeid med 1.linje, og at kan bruke tilleggstakstene gruppe og tester i tillegg til behandlingstaksten. Mange har uttalt at det er en KATASTROFE at basistakstene er redusert. Ingen refusjon til tolk. Ille at ikke samarbeid med trygdekontor dekkes. I tillegg får ikke unge under 26 år attføringspenger til skolegang! Det virker som om helse, arbeid, trygd og sosialtiltak ikke er tistrekkelig koordinert! 10

11 SEPREP senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Behandling, rehabilitering og oppfølging av ruslidelser og psykiske lidelser. 2-årig deltidsutdanning, gjennomføres lokalt, er forankret i spes.helsetjenesten, 60 studiepoeng. Statlig finansiert, små utgiftene for arbeidsgivere. 11

12 Dobbeltdiagnose - SEPREP Målgruppe: Ansatte i 1.linjen, rustiltak, spes.helsetjen. som har ansvar for personer med ruslidelser og psykiske lidelser. Kandidater med relevant helse- og sosialfaglig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. Det kreves yrkesaktivitet innenfor arbeidsområdet under hele utdanningen. 12

13 Kliniske tiltak og satsning Oversikt over offentlige tiltak for mennesker med omfattende rusmisbruk og alvorlige psykiske lidelser (DD): Institusjonstilbud forankret i psykisk helsevern. Ambulante team. Kompetansehevende programmer. Botiltak. 13

14 Rustilbud spes.helsetjenesten Sentraliserte tiltak Døgntilbud til voksne på allmennavd. og spes.avd. (akutt/sikkerhet, etc). Døgntilbud spesialenhet på sentralsykehusnivå. Døgntilbud til barn og ungdom i alle RHF er. Desentraliserte tiltak (DPS & poliklinikk) Poliklinisk hjelp i alle DPS er og poliklinikker for barn & unge. Tiltak til pårørende ved DPS er og poliklinikker. 14

15 Institusjonstilbud forankret i psykisk helsevern: Oslo-området Vest-Agder Helse Øst RHF, Manifestsenteret. Sørlandet Sykehus HF Kristiansand. Østfold, Veum Seksjon for rusmiddelbrukere, PUT/Post 5. Buskerud Troms S-Trøndelag Rogaland Sogn og Fjordane DPS Frognerlia, N.Frognerlia, Lier. Rus & psykiatriposten, Univ.s.huset, Tromsø. St.Olavs Hospital, post 3, avdeling Østmarka. Eikely behandlingssenter, Rogaland psyk. sjukehus, Dale. Psykiatrisk klinikk, avd. Tronvik 15

16 Hedmark Ambulante/oppsøkende team Solvold, Stiftelsen Fossumkollektivet, tilbud for kvinner med DD. Oslo kommune Tøyen DPS S.huset Innlandet HF PUT Sandnes PUT Stavanger Tromsø Vardø kommune Mørk gård, Behandlingsinstitusjon for rusmisbrukere, Oppsøkende team. Prosjekt rus- og psykisk lidelse. Ambulant team, Sanderud. Ambulant gruppe Oppsøkende team, Varmestua. Samordnet og individuelt tilpasset behandling, sosialtjenesten. 16

17 Kompetansehevende programmer SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram. Stiftelsen Bergensklinikkene, Prosjektet rus og psykisk helse. Folloklinikken, kompetanseteamet for dobbeltdiagnoser. ROP Sanderud/ØKS ROP Bergen, kompetansehevingsprosjekt for 1.linjetjenesten 17

18 Offentlige botiltak DD Skien kommune Bokollektiv i Skien kommune, Bygg 8 Sola kommune Psykiatriske tjenester Oslo Nattergalen, St. Hanshaugen Sandnes Luragata 31, Psykiatrisk team Larvik Larvik terapi-og behandlingssenter Raufoss, Vestre Toten Hybelhuset Kløvertur, sosialtjenesten Ås kommune Ås kommune,jfr ruskonsulent M.McNeill Sør-Aurdal Fjellvik, jfr ruskonsulent S. M. Byfuglien Asker kommune Seksjon Rustiltak Sandefjord Tjenester i hjemmet, avd Bugårdsbakken 18

19 Forskning & behandling DD Forskningsfaser på integrert behandling: 1. Nytten av å legge til et gruppebasert rusbehandlingsprogram til et eksisterende psykisk helsetilbud 2. Nytten av integrerte behandlingsprogrammer 3. kontrollerte studier av integrerte behandlingsprogrammer 19

20 Fase I. Nytten av å legge til et gruppebasert rusbehandlingsprogram til et eksisterende psykisk helsetilbud Tidlige forsøk på å integrere rus- og psykiatribehandling var typisk basert på å starte opp rusorienterte grupper til døgninnlagte i psykisk helsevern. Dette var typisk konfronterende og tidsavgrensede tiltak hvor målet var abstinens. Disse hadde dårlig effekt med høye drop-out rater pga: - tidsavgrenset behandling - ikke ambulante tiltak - ikke skadereduksjonsmodell - ikke motivasjonsbaserte tiltak Norsk multisenterstudie Et Bedre Liv 20

21 Fase II. Nytten av integrerte behandlingsprogrammer Ikke-kontrollerte prospektive studier. I denne forskningsfasen mest opptatt av drop-out rate og prosentandelen av de som ble i behandlingen som oppnådde remisjon. 21

22 Fase III. Kontrollerte effektstudier av integrerte behandlingsprogrammer Følende studier viser at integrert behandling er bedre enn ikke-integrert behandling: - Godley et al, Drake et al,, 199? - Carmichael et al, Barrowclough et al, Graham et al (Copello, Graham & Birchwood, 2002; Graham et al,

23 Fase III. Kontrollerte effektstudier av integrerte behandlingsprogrammer Følende studier sammenligner ulike typer integrert behandling: - Jerrell & Ridgely: sammenlignet 12trinn (0), intensiv case management (+) og sosial ferdighetstrening (++). - Drake et al: sammenlignet ACT (+++) med case management (+). 23

24 Integrert behandling hva er det? Identifikasjon Vurdering psykisk Vurdering rus Helhetlig vurdering Integrert behandlingsplan Integrert kriseplan Omfattende tjenestetilbud Integrert rus&psyk behandling tidsubegrenset Aktivt oppsøkende pasient-behandler ratio integrert gruppetilbud annen gruppebehandling motiv. tilpassede tiltak familieintervensjon farmakologisk behandling kontakt selvhjelpstilbud stadietilpasset behandling skadereduksjonsmodell Individuell kognitiv terapi 24

25 Måling av treatment fidelity of dual disorders Mueser et al, = ikke benyttet 2= 3= 4= 5=helt implementert 1. Identifikasjon av DD- klienter: Helhetlig vurdering av DD- klienter Omfattende vurdering av psykisk helse: Omfattende vurdering av rusmisbruk: Integrert behandlingsplan: Integrert kriseplan: Integrasjon av tjenester: helhetlige tjenester: Tidsubegrensede tjenester: aktivt oppsøkende tiltak: Pasient til behandler ratio: Helhetlig gruppebehandling: Gruppebehandling: Motiverende intervju metoder: Individuell kognitiv atferdsterapi: Familientervensjoner: Farmakologisk behandling: Kontaktformidler for selvhjelp: Stadietilpasset behandling: Skadereduksjonsmodell: = fullt implementert; =moderat implementert = ikke implementert 25

26 5 Implementering av integrert behandling alle sykehus 1,7 2,7 4,2 2,3 1,3 1,7 4,4 2,2 3,2 2 2,7 3 3,3 1,8 2 2,7 5 1,7 3,2 3,3 alle sykehus 26

27 Fremtidige tiltak LANGTIDSMÅL ved å øke andelen som mottar forebyggende tiltak og behandling rettet mot begge lidelsene. EFFEKT-MÅL ved økt antall tilbud som screener, måler og diagnostiserer DD og gir behandling for iht en integrert behandlingsmodell. Tilgjengelige kvalitetsmål & fritt sykehusvalg. 27

28 Fremtidige tiltak Tilgjengelige kvalitetsmål & fritt sykehusvalg. Kliniske manualer til forebygging og behandling. Utvikle enkle kartleggings- og måleinstrumenter. Ambulante team/act, integrert behandling, LMS. 28

29 Fremtidige tiltak, forts. Kompetanseoppbygging innen spes.helsetjenesten Utbygge flere spesialenheter/døgnplasser DPS-tilbud til pårørende Flere poliklinikker med ambulante team/oppsøkende team. Viktig med strukturert samarbeidsrutiner mellom spes.helsetjenesten og kommunene. 29

Like dokumenter

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal