Emne VHE121_1, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:31 Helsesøstertjenesten, barn og unges helse og utvikling Emnekode: VHE121_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Nina Egeland (Emneansvarlig) - Nina Egeland (Hovedansvarlig) - Ellen Ramvi (Faglærer) Introduksjon Emnet er ett av til sammen fire emner som inngår i studiet til helsesøster ved UIS. Studie til helsesøster bygger på rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning fastsatt 1.desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Denne rammeplanen angir fire hovedemner for studiets innhold; Hovedemne I) Individ, samfunn og helse, Hovedemne II) Rammebetingelser, Hovedemne III) Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner, Hovedemne IV) Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse. Hvordan rammeplanens hovedemner dekkes i henhold til foranliggende emnet, angis under emnets innhold. Arbeidsformene i studiet er basert på studentaktive metoder. Gjennomgående i hele studiet blir basisgrupper benyttet. Disse består av inntil 8 studenter og veiledes av faglærer. Hensikten er at den enkelte student i samarbeid med medstudenter og veileder skal utvikle seg som fagperson. Læringsutbytte Studenten skal videreutvikle sin forståelse for hvordan ulike faktorer av samfunnsmessige, miljømessige og personlig karakter skaper betingelser for helse. Studenten skal kunne reflektere kritisk over sammenhengene mellom samfunnsutviklingen, økonomi, oppvekstvilkår og helse. Studenten skal lære å forholde seg til brukere og samarbeidspartnere ut fra en forståelse av at familiemønstre, barndom og samspill er kulturelt betinget. De skal kunne vurdere samspill i familier og familiers forhold til sine omgivelser, samt hvordan det flerkulturelle samfunnet påvirker barn, unge og deres familie. Studenten skal utdype sin kunnskap om kommunikasjon, og det skal legges vekt på at studenten videreutvikler sin evne til å komme i kontakt med og samhandler med mennesker i ulike aldre og med ulik sosial og kulturell bakgrunn. De skal kunne påvirke besluttende side 1
VHE121_1 - Helsesøstertjenesten, barn og unges helse og utvikling myndighet og lære seg å arbeide aktiv for å styrke befolkningens initiativ og evne til å løse problemer. De skal utvikle evnen til å organisere tiltak i samarbeid med brukere og med utgangspunkt i brukernes behov. De skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å delta i miljørettet helsevern hvor helsefremmende/hemmende faktorer vektlegges. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter for å kunne delta i smittevernarbeid. Innhold Hovedemner i rammeplanen dekkes på følgende måte: Hovedemne I, Individ, samfunn og helse (6 studiepoeng) Hovedemne III, Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner (8 studiepoeng) Hovedemne IV, Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse: Delemne 4B Befolkningsrettede tiltak (6 studiepoeng) Hovedemnene er inndelt i to hoveddeler: 1. Familie og nærmiljø: Kulturelt mangfold i familie og oppvekstmiljø (flerkulturell forståelse, tvangsekteskap) Familien som system i ulike livsfaser Barnefamiliens livsvilkår Samspill i familien Kommunikasjon og konfliktforståelse Ulike former for formidling og påvirkning (rådgivning, veiledning, undervisning, helseopplysning) Befolkningsmedvirkning Nettverks- og lokalsamfunnsarbeid Tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid 2. Barns og unges helse: Kartlegging av helsetilstand og helsebehov (kommune/nærmiljøprofil) Epidemiologi (samfunnsmedisin og statistikk) Miljø- / befolkningsrettet helsevern Smittevernarbeid Livsstil, samliv og seksualitet (seksuell legning, kjønnslemlestelse) Barn og unges oppvekstvilkår og helse i et økologisk perspektiv Arbeidsformer Universitetet har som mål å utdanne faglig reflekterte og offensive helsesøstre som skal sikre en helsesøstertjeneste av høy kvalitet. Dette krever en aktiv studentdeltaking og evne til å arbeide individuelt og i grupper. Forebyggende helsearbeid er en integrert del av all sykepleie. Studentene har side 2
Emne VHE121_1, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:31 sykepleierbakgrunn og mange har lang yrkeserfaring, og studiet vil legge vekt på studentens erfaringer når en utdyper det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Helsesøsterutdanningen er en av flere videreutdanninger ved Universitetet med fokus på barn og unge, og samarbeid mellom disse vil bidra til å utvikle tverrfaglig forståelse. Aktuelle metoder i undervisningen: Ressursforelesning/temaundervisning /plenumsdiskusjoner/seminar PBL/ Student aktive metoder Gruppesamlinger (kollokvier, basisgrupper) med og uten helsesøsterfaglig veiledning Rollespill Praktiske øvelser (studentundervisning og veiledning med bruk av video, vaksinasjon) Mapper (fagnotat, refleksjonsnotat, logg) Veiledet praksis Praksis Kartleggingspraksis to uker (miljø- og befolkningsrettet helsevern), vår -2008: Utføre en undersøkelse av barns oppvekstmiljø/ "arbeidsmiljø" (kartlegge og dokumentere) og delta i smittevernsarbeid. Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper VHE120: Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsearbeid. Eksamen/vurdering Vekt Individuell hjemmeeksamen 1/1 Hjelpemidler Vurderingsuttrykk: A-F. Eksamen avvikles i vårsemesteret. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Arbeidskrav, selvvalgt pensum, nærværsplikt Arbeidskrav og nærværsplikt i basisgruppe og praksis. Ved fravær utover 10 % avtales ekstra arbeidskrav med hovedansvarlig lærer. For å gå opp til eksamen må studenten ha godkjent arbeidskrav i emnet. TILLEGGSINFORMASJON: Arbeidskrav: side 3
VHE121_1 - Helsesøstertjenesten, barn og unges helse og utvikling - Studenten skal utarbeide studentmapper med 5 fagnotat/ refleksjonsnotat individuelt/ i gruppe relatert til innhold og mål i emnet. - Selvvalgt pensum 800 sider. Konsekvenser ved ikke bestått arbeidskrav/eksamen: For studenter ved videreutdanning hvor det ikke er årlig opptak, er det imidlertid mulig å søke om individuelt opplegg når det gjelder tidspunkt for nye arbeidskrav eller nye eksamener/prøver dersom kravet ikke er innfridd innen de oppsatte tidspunkt. Søknad om dette stiles til og behandles av instituttleder. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Forebyggende sykepleie (VHE100_1) 20 Åpen for V-HELSES Emneevaluering Muntlig, skriftlig, referansegruppe. Litteratur Informasjon om pensum vil bli gjennomgått av faglærer ved oppstart på studiet. Emne VHE 121 (800/800s). Aagre, W. (2003). Ungdomskunnskap. Hverdagslivets kulturelle former. Bergen: Fagboklaget. Abrahamsen, G. (1997). Det nødvendige samspillet. Oslo: Tano - Aschehoug. Austveg, B. (1994). Helsearbeid og innvandrere. Mangfold, sunnhet og sykdom. Oslo: Tano. 2. utg. Kap. 2-3, 5, 7 og 10. (117 s). *Bakketeig, Leiv S. og Magnus, Per (2003). Epidemiologi. Oslo: Gyldendal Akademiske, 3.utg. Kap. 11-14 (s 101-127) og kap 18-20, s158-177 (48s). Barbosa da Silva, A. (2004). Epilog- en etisk slutreflektion. I: Minnen efter abort. Vad unga flickor och pojkar berättat. Wahlberg, Vivian (red.) Lund: Studentlitteratur. *Borup, I. K. (2002). The school health nurse s assessment of a successful health dialogue. Health and Social Care in the Community. 10 (1) s.10-19 (9s). http://heapro.oxfordjournals.org/cgi/reprint/15/4/313?eaf *Brenna; L. R.(2007). Marasim. Kristiansand: Høyskoleforlaget. s 16-90 (75s). side 4
Emne VHE121_1, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:31 Elvbakken, K. T. & Thommessen, M. (1994). Det er vårt bord. Ernæringsarbeid i helse- og sosialsektoren. Oslo: Kommuneforlaget, Kap. 1-6 og 13. *Esping- Andersen, G. (2006). Familiepolitikk og den nye demografien i Kildal, N. & Elvbakken, K. T. (red.). (2006). Velferdspolitiske utfordringer. Risiko, prioritering og rettferdighet. Oslo: Abstrakt forlag, s14-40 (26s). Delmore-Ko, P., Pancer, M.S., Hunsberger, B. & Pratt, M. (2000). Becoming a parent: the relation between prenatal expectations and postnatal experience. Journal of Family Psychology.14 (4). s 625-640. Fyrand, L. (2005). Sosialt nettverk. Oslo: Universitetsforlaget. 2. utg. Folkehelseinstituttet. (2005). Fakta om sosial ulikhet og helse. http://www.fhi.no (02.03.2007). *Folkehelseinstituttet (2007). Vaksinasjonshåndboka. Veiledning om vaksinasjon for helsepersonell 2006. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. http://www.fhi.no kap 1 og 2.21 (40s). Fosse.E.(1998). Tverrsektorielle utfordringer i helsefremmende arbeid blant barn og unge. Organisering av Aksjonsprogrammet barn og helse på fylkesnivå. Bergen: Hemil- Senteret, Hemil- rapport 1-1998. Gjertsen, P-Å. (2003). Sosialpedagogikk. Grunnlagstenkning, kunnskap og refleksjon. Bergen: Fagbokforlaget. *Gjærum, B., Grøholt, B. og Sommerchild, H. (red.) (1998). Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre. Tano Aschehoug. Oslo. Del I.(126s). Glavin, K & Erdal, B. (2000). Tverrfaglig samarbeid i praksis - til beste for barn og unge i kommune - Norge. Oslo: Kommuneforlaget. Gulbrandsen, L. M (red.)(2006).oppvekst og psykologisk utvikling. Innføring i psykologiske perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. Haaland. K. R. (2002) Barnet i skilsmissen. Oslo: Universitetsforlaget *Haavet, O:R: red.) (2005). Ungdomsmedisin. Oslo: Universitetsforlaget. Del I - IV (79s) Helmius, G. (2000). Manus för mognad. Om kärlek, sexualitet och socialisation i ungdomsåren. Sala: Mimers Brunn Kunskapsfölaget. Helse og omsorgsdepartementet (2005). Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009.) http://www.regjeringen.no/upload/hod/vedlegg/handlingsplan_2005-2009.pdf Helse og omsorgsdepartementet(2007). Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011). http://www.regjeringen.no. *Helseth, S. (2001). Livskvalitet hos barn. Livskvalitet som styrende begrep i helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn. Vård i Norden. 21, (1), s40-44 (4s). side 5
VHE121_1 - Helsesøstertjenesten, barn og unges helse og utvikling *Helseth, S. (2001). Psykososialt arbeid på helsestasjonen. Vård i Norden. 21,(2),s16-20 (4s). Henriksen, Ø. (2000). Ikke som jeg gjør, men som jeg sier. Om rus, kommunikasjon og oppdragelse. Otta: Tano-Aschehoug. Holmes, D.&O Byrne, P.(2006). The art of publich health nursing: using confession technè in the sexual health domain. The Autors. Journal compilation. Blackwell. Jakobsen, R (2007). Ungdommers seksuelle erfaringer: Fra uskyld til helserisiko? i: Klepp K.I.& Aarø L.E. (red.): Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Johannessen, E., Kokkersvold, E. og Vedeler, L. (2001). Rådgivning. Tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk, 2.utg. Kap. 4. Økologisk perspektiv. Johansen, E. B.(2006). Smerte påført i kulturens navn: omskårede kvinners erfaringer i eksil. I Grimen, H. & Ingstad, B (2006) Kulturelle perspektiv på helse og sykdom. Oslo: Universitetsforlaget. Klefbeck, J. & Ogden, T. (2003). Nettverk og økologi. Problemløsende arbeid med barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget, 2.utg. Klepp, K-I. og Aarø, L. E. (red.) (2004). Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. 3. utg. Killen, K. (2000) Barndommen varer i generasjoner. Oslo: Kommuneforlaget. Kogstad, R. E. (2002). Miljørettet helsevern. Folkehelse, forebygging og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget. Kvalheim,G. (2001). Å leve etter overgrepet. Det begynte med voldtekt. Stavanger: Hertervig Forlag. Langfeld, T. (2000). Barns seksualitet. Pedagogisk forum. *Lindblad,E.,Kranz,I og Sachs,L. ( 2004). " Vårat barn kan ju vara en av dom" - småbarnsföräldrars tankar runt barnvaccinationer. Socialmedisinsk tidskrift nr 6. s 558-565 (7s). Loveleen, K. (1997). Mulighetens barn. Å vokse opp med to kulturer. Otta: Cappelens Forlag. *Mæland, J.G.(2005). Forebyggende helsearbeid - i teori og praksis. Oslo:Universitetsforlaget. 2. utg., kap 7-11 og 13-16 (40 s). Noidoo, J.& Wills, J.(2005).Public Health and Health Promotion. Developing Practice. London: Baillière Tindall. 2.utg, kap 9 og 11. Nes, M., Müller, H. & Pedersen, J. I. (2004). Ernæringslære. Oslo:Landsforeningen for kosthold og helse, 5. utg. Kap. 11. Ollendorff, U.(2001). Strategier i forebyggende helsearbeid - Ungdom, samliv. i: Utposten. 2. 2001. s.6-10 (4 s). side 6
Emne VHE121_1, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:31 Pedersen, W. (2005). Nye seksualiteter. Oslo : Universitetsforlaget. Pedersen, W (2006). Bittersøtt. Oslo: Universitetsforlaget. 2 utg. Pirskanen, M., Pietilä, A-M, Halonen, P & Laukkanen, E.(2006). School health nurses and substance use among adolescents - towards individual identification and early intervention. Scandinavian Journal of Caring Science. (20) s 439-447. *Røkenes, O. H. & Hanssen, P.-H. (2002). Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker.bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-5 (136 s). Sandborg, K.(2002). Barns Stemmer - om kropp, følelser og filosofi. Oslo: Akribe Forlag. *Skaalvik, E. M. &Kvello, Ø.(red.)(1998). Barn og miljø. Om barns oppvekstvilkår i det senmoderne samfunnet. Tano Aschehoug.s69-170 og s 218-247 (130s). Sosial- og helsedirektoratet (2004). Forebygging og behandling av overvekt/fedme i helsetjenesten. Rapport IS-1150. St.meld. nr. 25 (2000-2001). Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge. Barne- og familiedepartementet. St.meld. nr.39 (2001-2002). Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge. Barne- og familiedepartementet. St.meld nr 20 (2006-2007). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Helse og omsorgsdepartementet. http://www.regjeringen.no Trybulski, J.(2005). Women and abortion: the past reaches into the present. The Autors. Journal compilation. Blackwell. Tveiten, S.& Severinsson, E. (2006). Communication- a core concept in client supervision by public health nurses. Journal of Nursing Management, 14, 235-243. *Tveiten, S. (2007). Den vet best hvor skoen trykker... Om veiledning I empowermentprosessen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 3-5, s50-126 (76s). Thuen, F. ( 2004). Livet som deltidsforeldre. Bergen: Fagbokforlaget. Øia, T. (2003) Innvandrerungdom - kultur, identitet og marginalisering. Nova Rapport 20 Aalberg, T. K. (2002). Individuell veiledning. Bergen: Fagbokforlaget. Aarsæter, N. (1999) Moderne lokalsamfunn: strategier for stadleg og sosialitet. i Røiseland, Andrews, Eide og Fosse (red). Lokalsamfunn og helse. Forebyggende arbeid i en brytningstid med red.. Fagbokforlaget, Bergen. S. 35-48. (14 s). Aas, K.(1999). Godt innemiljø for barn. Veiledning til kartlegging og tiltak. Kristiansand S: Høyskole Forlaget. Basislitteratur 800 sider mrk. * Selvvalgt litteratur 800 sider kan velges fra denne listen/ alternativ litteratur som skal side 7
VHE121_1 - Helsesøstertjenesten, barn og unges helse og utvikling godkjennes av faglærer. Supplering og rett til forandring forbeholdes. side 8