Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien



Like dokumenter
Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes

Internasjonale attraktivitetserfaringer, og konsekvenser for Norge av Rolf Røtnes

Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes

Har vi lært noe av Klosterøya? Hva er mulighetene framover? Rolf Røtnes

Drammen i ny drakt - én ny bo og arbeidsmarkedsregion..? Ingebjørg Harto, Næringspolitisk diektør

For egen maskin. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Todelingen av økonomien - regionale utviklingstrekk - Østlandssamarbeidet. Arbeidsseminar 13. mai 2014

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Ringerike omstilling til fremtidens næringsliv. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Næringslivet i Mjøsbyen,

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

Kommunestruktur og næringslivet: Bo- og arbeidsregioner, attraktivitet og kompetanse. Avdelingsdirektør Per Øyvind Langeland

Bosetting. Utvikling

NÆRINGSLIVET I BUSKERUD

SWOT-analyse for Osloregionen

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

Produktivitet, byvekst og kommunenes framtid. Refleksjoner over urbanitet som vekstdriver. For TBU 11. desember.

Merkevaren Hallingdal. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Kongsberg en internasjonal kompetanseklynge. Sveinung Fjose Managing partner Menon Business Economics

Hva betyr landbruket for byene? Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk og verdiskapingens betydning for bykommunene

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Bosted Bedrift Besøk

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk

For egen maskin RAPPORT. Samhandling og samspill i Hallingdal

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Verdiskapingsevne i norske storbyregioner

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Mellomstore byer som vekstmotorer for næringsutvikling på Østlandet. Grenland, Tønsberg, Kongsberg, Gjøvik, Hamar, Fredrikstad og Ski


Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Buskerud svært ulike utfordringer. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen

Framtidens kompetansebehov i Buskerud. Oppsummering. For mer info se rapport Rapport nr fra Samfunnsøkonomisk analyse AS

1.Etablere eit system for felles annonsering og marknadsføring av ledige jobbar i Hallingdal

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

BANK-modellen: Et verktøy for å analysere samspillet mellom nærings- og samfunnsutvikling. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse,

Bosetting. Utvikling

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Indikatorrapport Buskerud

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide

Produktivitetsvekst i privat sektor

NOTAT VERDIEN AV PRIVAT NÆRINGSLIV I TROMSØ MENON-PUBLIKASJON NR. 7/2018. AV TORBJØRN BULL JENSEN og Leo A. Grünfeld

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

Bosted Bedrift Besøk

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet

Bosetting. Utvikling

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

bedre enn de fleste (?)

Bosetting. Utvikling

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

Behov for kraftsamling og prioriteri Analyse av Midt-Buskeruds unikhet og fortrinn

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen?

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Næringstall fra

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Bosetting. Utvikling

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

DE MELLOMSTORE BYENE PÅ ØSTLANDET Rolle og betydning for økt konkurransekraft på Østlandet

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

Kommunensektoren i en foranderlig verden

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE?

RAPPORT. Byregion Steinkjer. økonomisk samhandling og vekst. MENON-PUBLIKASJON NR. 31/2015 August 2015 av Anne Espelien og Marcus Gjems Theie

Steinar Aasnæss Styremøte Sparebank1 Ringerike Hadeland

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Produktivitet og urbanisering. Jørn Rattsø

By og omland i Norge er byene kilder 2l vekst? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Velkommen til frokostmøte!

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Bosetting. Utvikling

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Transkript:

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien

Tetthet fremmer vekst Tette bo- og arbeidsmarkedsregioner er viktige kilder til vekst Transaksjonskostnader blir lavere Bedrer grunnlaget for spesialiserte virksomheter og mangfold Skaper grunnlag for «nye» næringer Største Europeiske metropoler målt i andel av landets befolkning og nasjonal BNP. 2010. Tallinn Dublin Copenhagen Vienna Athens Budapest Ljubljana Helsinki Lisbon Oslo Brussels Stockholm London Paris Prague Zurich Amsterdam Madrid Bratislava Porto Geneva 0 10 20 30 40 50 60 70 Kilde: OECD, Redefining "Urban" A New Way to Measure Metropolitan Areas, 2012 % Andel av nasjonal befolkning % andel av nasjonal BNP Sidefod Slide 2

Kjennetegn på vellykkede bo- og arbeidsområder Høyt utdannet arbeidskraft Konkurransedyktige spesialiserte virksomheter God tilgjengelighet (transport) Høy befolkningstetthet Sidefod Slide 3

Uten omstillingsevne og innovasjon stopper det meste. Detroit vs København Slide 4

Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner skaper vekst OG er forberedt på press Sidefod Slide 5

Politikk må ta utgangspunkt i bedriftenes behov. Sysselsettingsutfordringer i utvalgte bo og arbeidsmarkedsregioner. Årlig vekst. 2008-2013 Befolkning, årlig vekst Sysselsetting, årlig vekst 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % -1,0 % Slide 6

Vekst drives av etterspørsel etter helse og omsorg, spesialisert kunnskap og særegne produkter og Sysselsettingsandel. Utvalgte næringer fra nasjonalregnskapet. 1995 2013 25% 20% Utvinnning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 15% Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon 10% 5% Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Helse- og omsorgstjenester 0% 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Slide 7

Vekst drives av etterspørsel etter helse og omsorg, spesialisert kunnskap og særegne produkter Sysselsettingsandel. Utvalgte næringer fra nasjonalregnskapet. 1995 2013 6% 5% Utvinnning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 4% 3% Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon 2% Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting 1% 0% 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Slide 8

Milliarder kroner Sterk økonomisk vekst i Buskerud 70 64 70 60 58 60 50 40 37 40 44 49 53 53 30 20 10-2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Hva driver veksten i en region? Vekstregnskapet (growth accounting) dekomponerer veksten Verdiskaping per innbygger er avhengig av Hvor mange som er sysselsatt i regionen Hvor mye hver sysselsatt skaper av verdier (produktivitet) Hvor mange innbyggere det er i regionen På vekstform får vi følgende sammenheng Produktivitetsvekst Sysselsettingsvekst Befolkningsvekst Vekst i verdiskaping per innbygger 11

Veksten i Buskerud drives primært av økt produktivitet Store forskjeller mellom regionene 100% Dekomponering av verdiskaping Kilde: Menon og SSB 80% 87% 60% 40% 44% 57% 38% 31% 24% 20% 0% -20% Kongsbergsregionen Drammensregionen Midt-Buskerud Ringeriksregionen Hallingdal Vestviken Produktivitets-effekten Sysselsettings-effekten Befolknings-effekten Totaleffekten

Regionens konkurransekraft: Kunnskap- og teknologiklyngen er en driver i regionen En klar arbeidsdeling mellom by og omland i næringslivet Andel av sysselsetting 100% 90% 80% 70% Kunnskap og teknologi Helse Industri 60% Kunnskap og teknologi 50% 40% 30% Norefjell, Hemsedal og Geilo Helse Lokale tjenester Handel Reiseliv Bygg og anlegg 20% 10% 0% Bygg og anlegg Kongsbergreg Drammensreg Vestviken Ringerike Midt-Buskerud Hallingdal

Alt fra tett integrasjon og avhengighet til mindre arbeidsutveksling mellom regionene i Buskerud Bor i Jobber i Vestviken Ringerike Drammesregionen Kongsbergregionen Midt-Buskerud Hallingdal Vestviken 40 % 1 % 9 % 1 % 2 % 0 % Ringerike 0 % 70 % 0 % 0 % 4 % 1 % Drammesregionen 15 % 2 % 64 % 5 % 17 % 1 % Kongsbergregionen 1 % 0 % 4 % 84 % 3 % 0 % Midt-Buskerud 0 % 2 % 1 % 0 % 65 % 0 % Hallingdal 0 % 0 % 0 % 0 % 1 % 89 % Andel av arbeidsstyrken som løses med intern 56 % 75 % 77 % 90 % 91 % 91 % arbeidskraft Antall sysselsatte i regionen 28 669 18 182 53 706 17 478 9 830 11 158 Folk bor i Vestviken, men jobber i andre fylker Kilde SSB Folk bor Midt-Buskerud, men jobber i andre deler av fylket Betydelig arbeidsutveksling mellom regionene i og rundt Drammen Hallingdal har lav arbeidsutveksling med andre regioner i Buskerud

Norge bygger i bredden, Utvalgte tettsteder (sammenhengende bebyggelse). Innbyggere per kvm 2013. Årlig vekst i innb./kvm. 2003-2011 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Personer per km 2 Årlig vekst i innbyggere per km 2 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% Innbyggere per km2 Årlig vekst 2000-2011 Kilde: SSB Slide 16

.fortetningen tiltar Utvalgte tettsteder (sammenhengende bebyggelse). Innbyggere per kvm 2013. Årlig vekst i innb./kvm. 2003-2013 vs 2011-2013 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Personer per km 2 Årlig vekst i innbyggere per km 2 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% Innbyggere per km2 Årlig vekst 2000-2011 Årlig vekst 2011-2013 Kilde: SSB Slide 17

Bedrifter klumper seg i sentrumssoner Andel sysselsatte og bosatte i sentrumssoner. Utvalgte kommuner 60% Sysselsetting 2008 Sysselsetting 2013 Bosatte 2008 Bosatte 2013 50% 40% 30% 20% 10% 0% Norge uten de fire største 0301 Oslo kommune 1201 Bergen 1601 Trondheim 1103 Stavanger 0106 Fredrikstad 0604 Kongsberg 0605 Ringerike 0627 Røyken 0619 Ål Kilde: SSB Slide 18

Tre hypoteser om vekst i by og omland med relevans for Buskerud 1. Veksten i byen og omlandet påvirkes når reisetiden mellom by og omland reduseres Verdiskaping per innbygger øker Sysselsettingen øker Indikasjoner på økt pendling mellom de berørte kommunene

Tre hypoteser om vekst i by og omland med relevans for Buskerud 2. Tettsteder utarmer sitt omland

Tre hypoteser om vekst i by og omland med relevans for Buskerud 3. Innbyggernes utdanningsnivå er viktig for kommunens vekstevne En svak sammenheng i tverrsnitt av verdiskaping per innbygger mot andel høyere utdannede Ingen sammenheng når man ser på vekst 2004-2012 og andel høyere utdannede i 2005

I gode bo- og arbeidsmarkedsregioner møtes mennesker ofte Lokal stolthet og identitet er et aktivum Effektive persontransport en forutsetning (kollektiv, sykkel, bil) Bedre infrastruktur virker regionforstørrende Kvaliteter i by og omland må samordnes Krever koordinering og prioritering Sidefod Slide 24