LILLEHAMMER STEINERSKOLE



Like dokumenter
LILLEHAMMER STEINERSKOLE

LILLEHAMMER STEINERSKOLE

Årsplan for 1. trinn

Årsplan for 2. klasse

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Årsplan for 2. klasse

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Kropp, bevegelse og helse

Gode grunner til å velge Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

Meg selv og de andre

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

SUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

Progresjonsplan 2016/17

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Barnet i førskolealder

BARNEHAGEL ÆRERUTDANNING. Utvikle og styrke barns fantasi og virketrang BACHELOR

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR ØVERBYGDA FAMILIEBARNEHAGE

HANDLINGSPLAN JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Hvordan jobber vi på avdelingen:

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Kreativitet og Glede Setter Spor

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Årsplan for 3. klasse

Barnehagens progresjonsplan

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien Tyristrand Tlf

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

Årsplan Årstad Brannstasjon Barnehage

Årsplan for Trollebo

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

ÅRSPLAN KAPITTEL INNHOLD SIDE. 1 - Navn, beliggenhet, eierforhold Steinerpedagogikken - en kort innføring Rytme og faste rutiner 4

Kommunikasjon, språk og tekst

Fladbyseter barnehage 2015

RAMMEPLAN FOR FRITIDSHJEMMET VED STEINERSKOLEN I ARENDAL

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

September Vennskap Fysisk aktivitet og lek Natur, teknikk og miljø Lekser og fordypning Mat og helse Sosial kompetanse

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

AKTIVITETER HELE ÅRET/DELER AV ÅRET:

! ' ( ' ' ) ' * + ', --./! ' * ' 0 ' ' ' ) ) ' 1 ' 2 '3,34 2 ' ' ' '

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Halvårsplan for Veslefrikk og Tommeliten våren 2017

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

- et godt sted å være - et godt sted å lære

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Toftøy Barnehage Vedlegg til årsplan Avdeling Regnbuebarna

Læreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk

Sammen om positiv lek og læring

ÅRSPLAN 2015/2016 AKTIVITETSSKOLEN NORDSTRAND

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Årsplan. Kilden barnehage

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

FOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan)

Årsplan for 3. klasse

ÅRSPLAN for 1.KLASSE ved STEINERSKOLEN I ASKER

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

PLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE

Årsplanen skal vise innsiden av barnehagen for dem som befinner seg på utsiden.

Skolefritidsordningen ved Olsvik Skole

HOVEDMÅLET DETTE ÅRET ER:

ÅRSPLAN FOR REVEENKA

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Transkript:

LILLEHAMMER STEINERSKOLE Årsplan for 1. klasse 2014-2015 Klasselærere: Gina Eivor Lysgård (kontaktlærer) Linda Langstrand (assistent, 50%) I tillegg har Aaron Winter eurytmi en gang i uka ÅRSRYTME Høsttakkefest Mikkelsmess Høstferie Lanternefest sammen med foreldre Adventshagen Nissefest Lucia Juleavslutning med foreldre Juleferie Karneval Påskefest Påskeferie Sommerfest med foreldre Sommerferie Foreldremøter 3 foreldremøter etter avtale Foreldresamtaler oktober mars Tlf. nummer Gina Eivor: 91869366 For Steinerskolens pedagogikk står 6-åringenes liv i 1.klasse i forberedelsens og undringens tegn, og det skal her legges et godt grunnlag for videre skolelæring. 1

Barnets læring i 1. klasse deles inn i syv kompetanseområder 1. Språkkompetanse øves gjennom bevegelse, gjentakelse, kommunikasjon, klart og billedlig språk, menneskelige relasjoner og frilek. 2. Kropps- og bevegelseskompetanse øves ved bevegelse, iakttakelse, opplevelse, sanseerfaringer knyttet til egenbevegelse, enkelt arbeid sammen med voksne. 3. Fantasi- og kreativitetskompetanse øves gjennom stimulerende lekemiljø, leker med materialer som stimulerer fantasien, fortellinger, eventyr og dukketeater, å gi barna tid til å fordype seg i leken, at pedagogen er et tydelig forbilde i skapende aktivitet. LEKEN er selve instrumentet for læring i den første syvårsperiode, det er barnets arbeid, som ved kreativ omforming av erfaringer og etterligninger, fremmer selvaktelse, kreativitet og selvfølelse. Leken er en arena til fysisk utfoldelse og dyktiggjøring. Den fremmer respekt for regler og avtaler, utvikler tilhørighet og oppmuntrer til samarbeid. 4. Etisk og moralsk kompetanse øves gjennom sannferdige forbilder, regler, ritualer, hjelpsomhet, takknemlighet, å ta vare på hverandre og naturen, fortellinger som orienterer, men ikke moraliserer, å forberede og feire årstidsfester. 5. Sosial kompetanse øves gjennom fellesskap, lek, struktur, regler, rytme, handling, å gi hverandre tid og rom. 6. Sanse- og iakttakelseskompetanse øves gjennom form, farge, lyd, tone, språk og naturmaterialer 7. Motivasjon- og konsentrasjonskompetanse øves ved å stimulere via forbilde og naturlig etterligning, inspirere til interessante og stimulerende aktiviteter, gi mulighet til å kunne delta i arbeid sammen med voksne, gi mulighet til å oppleve tydelige arbeidsprosesser, gi opplevelse av regelmessige gjentakelser og rytme gjennom dagsrytme, ukerytme og årsrytme. Gi mulighet for regelmessig veksling mellom aktivitet og ro i løpet av dagen, gi mulighet til tid for indre ro. Årstidsfestene har en sentral plass i 1. klasseåret. De fleste årstidsfestene som vi feirer har rot i gammel tradisjon og mange forbinder seg med årstidenes skiftninger. 2

HVA HVORDAN HVORFOR RINGEN FORTELLER- STOFF Hver dag samles elevene i en ring for å lære et bredt utvalg rim, regler, sanger og sangleker. Vi øver artikulasjon, koordinasjon og rytmeøvelser. I tillegg øver vi på ukedager, måneder, preposisjoner, høyre og venstre. Dette øves over tid ved at elevene etterligner de voksne. Vi teller rytmisk frem og tilbake for å øve på tallrekken. Rim og sanger på forskjellige språk hører også hjemme i ringen. Gjentakelsen er viktig for å øve opp hukommelsen og elevene lærer med hele kroppen. Folkeeventyr er sentralt fortellerstoff i 1. klasse. Vi bruker både Asbjørnsen og Mo, brødrene Grimm og andre verk. Læreren vil på en stemningsfull måte fortelle eventyrene, og innimellom spilles det dukketeater og bordspill. Elevene får bearbeide eventyrene gjennom dramatisering, lek, tegning og egne fortellinger. Øve på artikulasjon og konsentrasjon. Lære nye ord og utrykk. Øve fin- og grovmotorisk koordinasjon. Få kjennskap til klangen, og leke seg frem i fremmedspråkene. Finne en felles rytme og få en god gruppefølelse. Formidle visdom om mennesket. Gi næring til barnas moralske fantasi. Skape indre bilder. Få kjennskap til kulturarven. Øve på konsentrasjon. LEK Elevene har to lengre perioder med lek hver dag, i et stimulerende lekemiljø både ute og inne. Ved behov legges det til rette for skjermet lek i små grupper. Lek er et hovedinstrument for læring i første syvårsperiode, og er en arena for fysisk utfoldelse, sosial tilpasning og språklig dyktiggjøring. Leken er kreativ omforming av erfaringer eller etterligninger. MALING Vi maler på våte ark med store pensler. Vi maler med primærfargene, og fargeopplevelsen er det sentrale i malestunden. Se hva som skjer når farger møtes. Få gode opplevelser gjennom malestunden. Øve finmotorikk og konsentrasjon. REGNING Vi øver daglig tall og mengdeforståelse både rytmisk i ringen, gjennom eventyrene, under matlaging, i leken og på tur i skogen. Få kjennskap til tallrekken frem til femti, få kjennskap til mengder og preposisjoner, motsetninger, former og sortering. 3

HÅNDVERK Vi bruker god tid under håndverkstundene. Elevene blir kjent med ulikt materiale og teknikker. Øve finmotorikk og konsentrasjon. Få kjennskap til håndverksteknikker. Oppleve mestring gjennom det de lager. Bearbeide undervisningstoffet. TEGNING Tegnematerialer er til enhver tid tilgjengelig, slik at eleven kan skape og forme ut fra eget initiativ. Elevene bearbeider lærestoff og egne opplevelser under tegnestunden. Øve konsentrasjon, motivasjon, kreativitet og finmotorikk. FRILUFTSLIV Gjennom turer i skog og mark opplever og sanser barna årstidene på nært hold. Elevene skal få mange gode opplevelser gjennom hele skoleåret. Styrke klassen sosialt. Bli kjent med, respektere og sette pris på naturen. HAGEARBEID EURYTMI Elevene er med å stelle hagebruksområdet gjennom årsløpet. Av det vi høster lager vi mat, sylter og tørker. Elevene skal lære å danne og holde en ring. De øver koordinasjon av hender og føtter på rytmiskmusikalsk grunnlag. Ved hjelp av eventyrbilder skal de eurytmistiske lydbevegelsene flettes stemningsfylt inn i en helhetlig opplevelse. Få kjennskap til «fra frø til plante» og gjennom egen innsats erfare at det vi dyrker kan vi høste. Bevisstgjøring gjennom rytmisk lek i forhold til rommet og andre. MATLAGING Tre dager i uken lager vi mat, enten inne eller ute over bål. Ingrediensene er i all hovedsak økologiske. Lage noe til fellesskapet. Få et forhold til mengder og måleenheter. Nyte et godt måltid sammen med andre. 4

Lekens betydning: Lek har stor plass i 1.klasse. Lek kjennetegnes ved at det er en frivillig aktivitet. Den er på liksom, den er er lystbetont ( Jeg vil leke! ), og lek er fantasi. Lek er noe som er morsomt, og lysten til å leke kommer innenfra. Lekeprosessen er det viktige. Leken er barnas viktigste virksomhet. Det ligger mye læring og erfaring i leken. Barna lærer bla. mye om kommunikasjon og sosialt samspill. I lek skapes utfordringer som gir verdifull erfaring, bla. gir lek gir mulighet for å bearbeide inntrykk og opplevelser, og ikke minst gir lek glede. Lærerens og de voksnes rolle i det første skoleåret I steinerpedagogikken mener vi at omgivelsene er barnets største inspirasjonskilde til lek. Omgivelsene inkluderer voksenpersonene rundt barna - våre gjøremål og vår omgangsform - i tillegg til miljøet hvor leken utspiller seg. Det stiller krav til voksen tilstedeværelse og til de voksnes atferd. Det stiller også krav til at barna får et levende og frodig miljø å leke og utfolde seg i. Det er barnets åpenhet for verden rundt seg som er med på å danne grunnlaget for lek. I sin interaksjon med verden og gjennom måten barnet tar verden opp i seg, bruker barnet leken til å bearbeide sine inntrykk, og til å gi sine inntrykk et uttrykk. Og det er nettopp dette dypere læreprosesser handler om: Å forvandle inntrykk og ny kunnskap til et individuelt uttrykk. Førsteklassingen Steinerpedagogikken fokuserer på samsvar mellom metodikk, undervisning og læringsmiljø på den ene siden, og barnets alder og utvikling på den andre. Et tilbakevendende spørsmål for steinerpedagogen er: Hva er god pedagogikk på dette stadiet i barnets utvikling? Alle barn utvikler seg i ulikt tempo og med store individuelle forskjeller. Bakenfor disse variasjonene ligger det likevel noen bestemte mønstre eller antydninger som barn på et gitt alderstrinn deler. En 6-åring har andre spørsmål om livet enn en 9- åring eller 17-åring. De er også på ulike stadier i sin emosjonelle, motoriske og kognitive utvikling. Generelt kan man si at førsteklassingen gjør store sprang i sin sosiale utvikling. En ny våkenhet og bevissthet kommer til syne og viser seg ofte gjennom en fornyet evne til å vise omsorg, hjelpsomhet og medfølelse. Det kommer også til uttrykk gjennom barnets lekeatferd: seks-syv-åringen tar ofte en førende rolle i leken gjennom å veilede og inspirere andre. Oppfinnsomheten og fantasien er stor. Fysisk og motorisk er førsteklassingen svært aktiv. Kroppen som "instrument" spenner over stadig flere områder, og de motoriske ferdighetene utvikles i stort tempo. Samtidig er barn i denne alderen inne i en fase hvor det strekker seg merkbart. Barna trenger fysisk utfordring, øvelse og lek i denne perioden. Gjennom 5

variert aktivitet lærer førsteklassingen å beherske kroppen som stadig er i endring. Og gjennom å tilrettelegge for lek og varierte øvelser søker steinerpedagogikken å møte barnets behov på dette alderstrinnet på best mulig måte. Ønsker du lese hele læreplanen til Steinerskolen? Gå inn på www.steinerskolen.no/nor/pedagogikk/lareplanen og last ned læreplanen. 6