Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 1. Samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert av Kamilla Steinsvåg 2012
Disposisjon 1. samling Møte med mennesker i livets siste fase Etikk. Hva styrer oss, hvordan oppfatter vi den andre? Hva bærer du med deg. Egne opplevelser og tanker rundt død. Hospicetenkning. Å være døende. Kommunikasjon. Å snakke om døden og det som er vanskelig.
Disposisjon 2. Samling Smerte og symptomlindring Tegn på at et menneske er døende Dødsprosessen Smerte Tungpust, dyspnoe Dødsralling Kvalme Trøtthet, slapphet, fatigue Uro, angst Forvirring, delir De viktigste medikamenter de siste dager og timer
Disposisjon 3. Samling Omsorg for pårørende Hvem er de pårørende? Det første møtet Å være pårørende Å møte de pårørende der de er Ivaretakelse av pårørende Barn som pårørende Sorg når døden er inntruffet Ritualer
Disposisjon 4. Samling Det gode stellet Behandle/ikke behandle Forberedelse Det gode stellet Munnstell Når døden har inntruffet Identifisering av avdøde Hvordan ta vare på hverandre?
Et menneske er ikke bare hva det er i dag, men også alt det vedkommende har vært gjennom livet. En gammel dame døde på sykehjem i England. Dette fant man på hennes skrivebord: Hva ser du søster, her i din stue? En sur, gammel og besværlig frue? Usikker på hånden og fjern i blikket, litt urent og rotete der hun har ligget. Du snakker litt høyt, men hun svarer ikke, hun stønner og hoster, har snue og hikke. Hun takker deg ikke for alt det du gjør, og er ofte slik som hun slett ikke bør. Er det hva du tenker? Er det hva du ser? Så lukk øynene opp og se, det er mer!
Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er, den gamle konen som ligger her. Jeg er et barn, av 10, i et lykkelig hjem, med foreldre og søsken, jeg elsker dem. Jeg er ung på 16 med håp og drømmer, lett på foten og tanker så ømme. Jeg er brud på 20 med roser på kinn, i mitt eget hjem går jeg lykkelig inn. Jeg blir mor og bygger et hjem så trygt og verner mine mot kulde og frykt. Og barna vokser, gleder og tvil veksler med årene, tårer og smil. Så flytter barna bort ifra hjemmet, mannen min trøster, - vi skal ikke glemme.
Så når vi de 50 og barnebarn kommer og bringer uro og glede hver sommer. Men så kommer sorger og ensomhet, min mann er død, det er alt jeg vet. Barna har selv både barn og hjem, det er så mye som opptar dem. Nå plukker alderen fjærene av meg og den ynde og kraft og alt godt livet ga meg. For ryggen er bøyd og synet det svikter. Jeg har ikke krefter til dagens plikter. Mitt hjerte er tungt og mitt hår er grått, med hørselen er det også litt smått. Men inni dette gamle kadaver er ennå levende vakre enklaver.
Der lever barndom, ungdom og steder. Der lever minner, sorger og gleder. De gladeste minner i sinnet synger, skjønt alderens byrde mitt hjerte tynger. Og smertelig skjønnes den tunge lære, at intet kan fortsette bare å være. Hva ser du søster? Et barn, en brud, en mor ja, en kvinne. Se meg som sitter her innerst inne. Det er meg du skal prøve å se og finne!
Grunnleggende behov. Å bli sett Å bli hørt Å bli forstått Å bli tatt på Vi må våge å trå nær nok til å se den enkelte
Hjelperen i møte med den hjelpetrengende 1 2 3
Hva bærer du med deg som hjelper? Har du sett et dødt menneske? Opplevelser rundt sykdom og død i eget liv Hvordan har du det med å jobbe nær døende? Er det noe du opplever som positivt? Er det noe du opplever som vanskelig / negativt? Refleksjon alene og i gruppe
Hospicetenkning Hjelpe mennesker med å leve til de dør, verken fremskynde eller utsette døden Aktiv helhetlig behandling, pleie og omsorg for alvorlig syke og døende Ivaretakelse av pårørende i hele forløpet, også i sorgarbeidet etterpå Lindre smerter og andre plager for å oppnå best mulig livskvalitet Gjestfrihet, åpen dør, varme hjerter og villige hender.
Hvem er den døende? Den gamle Den demente Den kreftsyke Andre
Hvor dør mennesker? For 100 år siden døde de fleste hjemme. Nå dør ca. 40 % på sykehus 40 % på sykehjem 15-20 % i sine hjem
Å være døende Mange gamle er forberedt på sin forestående død Å dø er en prosess med tap og avskjeder Noen sier: som man har levd dør man Døden kan være en befrielse Døden kan oppleves å komme for tidlig, for sent eller passe For å dø må man løsrive seg Den enkeltes livshistorie er viktig
Elisabeth Kübler-Ross sier at døendes reaksjoner på egen forestående død er svært lik prosessen som etterlatte skal igjennom Kübler-Ross sin fasemodell: Fornektelse Protest, sinne Forhandling Depresjon Akseptering
Teorier for forståelse Hvert menneske er unikt i sin tanke- og følelses verden og i sin måte å presentere seg på. Hvert enkelt menneske har sine helt personlige grunner til den adferden det viser. Det enkelte menneskes død er noe enestående på samme måte som dets liv har vært det.
Hva skal jeg si? Ikke lag hypoteser, men spør!
De store spørsmål når livet nærmer seg slutten Hva vil det si å dø? Hva er døden for deg? Hva tenker du om døden? Hva ser du for deg fremover? Hva er dine hovedbekymringer nå? Hva er du redd for? Refleksjon alene og i gruppe
Den enkeltes verdier og kulturelle eller religiøse bakgrunn er av betydning når man skal prøve å forstå vedkommendes tolkningsramme for livet sitt, og hva som er meningsfullt i ulike livssituasjoner.
FN`s erklæring om døendes rettigheter Jeg har rett til å bli behandlet som et levende menneske til jeg dør Jeg har rett til å beholde et håp selv om målet for det endrer seg Jeg har rett til å bli behandlet av slike som kan opprettholde et håp selv om målet for det endrer seg Jeg har rett til å gi uttrykk for mine tanker og følelser omkring min forestående død på min egen måte
Jeg har rett til å delta i avgjørelser som gjelder behandling av meg Jeg har rett til å forvente kontinuerlig medisinsk behandling og omsorg selv om målet endrer seg fra helbredelse til lindring Jeg har rett til å slippe å dø alene Jeg har rett til smertelindring Jeg har rett til å få ærlige svar på mine spørsmål Jeg har rett til å få hjelp av og for min familie til å akseptere min død Jeg har rett til å få dø i fred og med verdighet
Jeg har rett til å bevare min individualitet og ikke dømmes for mine valg selv om de går imot andres oppfatninger Jeg har rett til å drøfte og gi uttrykk for mine religiøse og/eller åndelige (eksistensielle) opplevelser uansett hva de måtte bety for andre Jeg har rett til å forvente at menneskekroppen blir behandlet med verdighet etter døden Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død.
Oppsummering Vær ett medmenneske Våg stillheten Våg å være nær Du har fått to ører og en munn for at du skal lytte dobbelt så mye som du snakker. Våg å ikke ha svar. Vær en medvandrer i pasientens lidelse.
Referanser Aakre, M., (2001). Omsorg ved livets slutt (DVD). True Media multimediaproduksjon Bugge, K.E., Eriksen, H. og Sandvik, O. (red.). (2003). Sorg. Hva er sorg, og hvordan kan den forstås (kap.1, side 15). Fagbokforlaget Ekvik, S., (1998). Se meg. Verbum forlag Falk, B. (1999). Å være der du er. Samtale med kriserammede. Fagbokforlaget Helsedirektoratet (2012), Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. IS-152 Husebø, B.S og Husebø,S., (2001). De siste dager og timer. Behandling, pleie og omsorg ved livets slutt. Medlex, norsk helseinformasjon Stubhaug, F., (2008). Kursopplegg i lindrende omsorg, Grimstad Wille, I.L. og Nyrønning, S. (Nr. 10-2012).Omsorg og behandling ved livets slutt i sykehjem. Geriatrisk sykepleie (tidsskrift)