Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum
Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 Veien videre: Helhetlig folkehelsestrategi The PEP: Transport, Health and Environment. Pan-European Programme.
Norge - verdens beste land å bo i.
Utfordring 1: Demografi 2010-2060
Utfordring 2: Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Økt forekomst: Psykisk helse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft Hjerteinfarkt 1900 1950 2000 2050 Figuren illustrerer tendenser (HOD)
Utfordring 3: Sosiale helseforskjeller Helseforskjeller mellom og innen land gradient Ingen biologiske grunner til forskjellene Sosiale årsaker Det er mulig å gjøre noe med det 5/9/11 6
Årsakskjeden helsekarriere Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Adferd: tobakk, fysisk inaktivitet, kosthold, rus - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer - blodtrykk - kolesterol - KMI. Sykdom/ død 7
Fortsatt store folkehelseutfordringer i Norge Forventet levealder etter yrke, menn Yrkesinaktive Kilde: SSB 2004
Høy utdanning - mer fysisk aktiv Under 7 år, grunnskole 7-10 år eller tilsvarende 16 % Realskole, videregående skole eller tilsvarende 18 % Høgskole/universitet under 4 år 22 % Høgskole/universitet minst 4 år 25 % Tallene viser hvor mange som er i fysisk aktivitet hver dag i minst 30 minutter, jf. helsemyndighetenes anbefaling. Kilde: Helsedirektoratet (2009) Fysisk aktivitet blant voksne og eldre. (NIH + 9 høgskoler)
Samhandlingsreformen starten! I dag Kostnader Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner
Folkehelseloven og samhandlingsreformen Adferd - Bakenforliggende tobakk, fysisk Biologiske faktorer: inntekt, inaktivitet og risikofaktorer oppvekst, kosthold, rus- - blodtrykk utdanning, og identifisert - kolesterol arbeid sosial og fysisk - KMI. miljørisiko Folkehelse Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner
Folkehelseloven Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Skal sikre bedre prioritering, mer systematikk og langsiktighet og bedre samordning av innsats som fremmer folkehelsen
Folkehelselovens grunnprinsipper Utjevning (av sosiale ulikheter i helse) Helse i alt vi gjør (Health in All Policies) Føre vâr prinsippet Bærekraftig utvikling Medvirkning Rettesnor for tolkning og skjønnsutøvelse av lover
Folkehelselovens virkeområde Loven er nivåovergripende og gjelder for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Lovens gjelder også for private og offentlige virksomheter og eiendommer når forhold ved disse direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen (kapittel 3 om Miljørettet helsevern).
Statlige myndigheters ansvar Statlige myndigheter generelt, 22 Vurdere konsekvenser for befolkningens helse. Fylkesmannen, 23 Bidra til å iverksette nasjonal folkehelsepolitikk. Helsedirektoratet, 24 Følge-med funksjon på utviklingen av folkehelsearbeidet. Være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, bl.a. gjennom utvikling av nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid mv. Folkehelseinstituttet, 25 Overvåke utviklingen av folkehelsen og faktorer som kan virke inn på denne, tilgjengeliggjøre opplysninger som grunnlag for kommunenes/ fylkeskommunenes overvåkingsansvar mv.
Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Ansvaret for folkehelsearbeidet legges til kommunen (ikke helsetjenesten alene). Kommunen har ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, jf. 5. Folkehelseutfordringene lokalt, jf. 5, skal drøftes i arbeidet med kommunal planstrategi, jf. 6.1 (jf. Pbl. 10.1).
Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, jf. 5 og 6 (jf. Pbl. 11.1). Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer, for eksempel tiltak for økt fysisk aktivitet, jf. 7.1. Kommunen skal fremme folkehelse gjennom lokal utvikling, forvaltning og tjenesteyting, samt medvirke til at andre myndigheter og aktører gjør det samme, bl.a. gjennom råd, uttalelser, samarbeid og planlegging, jf. 4.
Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Ansvaret for folkehelsearbeidet legges til fylkeskommunen som sådan, jf. 20. Fylkeskommunen har ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, jf. 21. Folkehelseutfordringer regionalt skal drøftes i arbeidet med regional planstrategi, jf. 21.3 (jf. Pbl. 7.1).
Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Fylkeskommunen skal bruke sin organisasjon til å fremme folkehelse, herunder gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak, jf. 20.1 (og 21). Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeid i fylket, herunder understøtte kommunenes folkehelsearbeid, jf. 20.2.
Folkehelse og planlegging Planlegging er vektlagt som et sentralt virkemiddel i Folkehelseloven og er samordnet med Plan- og bygningsloven. Folkehelse skal fremmes gjennom: Arbeidet med lokale og regionale planstrategier Kommuneplaner; samfunnsdel med handlingsdel og arealdel Løpende planlegging
Plan og bygningsloven 1: Formål Fremme bærekraft utvikling: Folkehelse er beskrevet som én indikator på bærekraftig utvikling i forarbeidene til loven. Fremme samordning: Planlegging etter loven skal bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver og interesser (hvilket er forsøkt fulgt opp i Folkehelseloven). 21
Plan og bygningsloven 3 f: Oppgaver og hensyn etter loven Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. 1.4: Gjensidig samarbeidsplikt Plan- og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre offentlige myndigheter som har interesse i saker etter plan- og bygningsloven og samarbeidsplikten er gjensidig. Vilkårene for å opprettholde og bedre helsetilstanden i ulike grupper i befolkningen [ ] skal sikres gjennom god offentlig planlegging og gjennom samfunns- og arealplanleggingen spesielt (jf. Ot.prp. nr. 32).
Daglige krav til fysisk aktivitet har gått ned Fysisk aktivitet og måltider i skolen
Vi tilrettelegger for inaktivitet Å være fysisk aktiv krever nå bevisste valg.. 5/9/11 Title of presentation 24
Fysisk inaktivitet Fysisk inaktive dør i snitt 7-8 år tidligere enn fysisk aktive Fysisk inaktive får kroniske lidelser 5-6 år før fysisk aktive Hvert år er det 3.1 mill ekstra fraværsdager blant fysisk inaktivitet Hvert år er 1 200 tilfeller av førtidspensjonerte relatert til fysisk inaktivitet Sundhedsstyrelsen 2006: Risikofaktorer og folkesundhed i Danmark
Fysisk aktivitet og psykisk helse Generelle effekter: Normalisering av søvn Bedret selvfølelse Bedret sosial tilpasning Bedret evne til å mestre stress Redusert forbruk av alkohol og beroligende medikamenter Reduksjon av psykosomatiske symptomer Bedret evne til tenkning (Tidsskr Nor Lægefor, temahefte 2002)
Fysisk aktivitet... forebygger en rekke sykdommer og lidelser gir overskudd og trivsel
Hvordan er aktivitetsnivået blant voksne?
8 av 10 voksne tilfredsstiller ikke anbefalingene 80% av voksenbefolkningen har et aktivitetsnivå under gjeldende anbefalinger: Min 30 min daglig fysisk aktivitet, av moderat intensitet
Myten om spreke nordmenn står for fall Kilde: Eurostat, Time Use Surveys
De populæreste aktivitetene Figur. Andel som har deltatt ulike fysiske aktiviteter de siste tolv månedene blant dem som trener minst en gang i måneden. Alder 16-79 år. (SSB 2009/15, Mosjon, friluftsliv og kulturaktiviteter)
Fysisk aktivitetsnivå hos barn og unge i forhold til anbefalingene Alder Kjønn Minst 60 min. daglig fysisk aktivitet 9 år Gutter 91% Jenter 75% 15 år Gutter 54% Jenter 50% (Helsedirektoratet, 2008) 5/9/11 32
Potensialet er stort...76% av de fysisk inaktive oppgir at de kan tenke seg å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet Helsedir, 2009 5/9/11 33
Hvor mye aktivitet skal til? Aktivitetsnivå
Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009) Sammen for fysisk aktivitet (8 departementer) Nasjonalt arbeid i Norge 7 innsatsområder 1. Aktiv fritid 2. Aktiv hverdag 3. Aktivt nærmiljø 4. Aktiv etter evne 5. Sammen for fysisk aktivitet 6. Styrket kunnskapsgrunnlag 7. Kommunikasjon/informasjon www.helsedirektoratet.no/fysiskaktivitet
Evalueringen Samspill uten retning og midler? Hvem skal aktivere hvem? Vista Analyse AS and Analyse & Strategi www.vista-analyse.no/en www.analysestrategi.no Okt. 2008 okt. 2009
Konklusjon evaluering Handlingsplanens utfordringer er fulgt opp med ulik grad av prioritering..men handlingsplanen retter seg ikke mot de mest krevende og avgjørende utfordringene Sentrale utfordringer knyttet til rammebetingelser, ansvar og virkemidler for fylkeskommunen, arbeidslivet og frivillig sektors deltagelse er forutsatt bort Utydelige målgrupper Evaluering kan ikke si noe om effekt
Videre arbeid (1) Det er nå det begynner Kunnskap og forståelse er etablert En tydeligere og mer spisset handlingsplan og/ eller la handlingsplanen inngå i en tverrdepartemental folkehelsestrategi? Klare mål, målgrupper og virkemidler med tilhørende ressursinnsats Tydeligere rollefordeling mellom ulike aktører
Videre arbeid (2) En helhetlig folkehelsestrategi, jf. NHOP Folkehelse skal løftes frem som tema på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Regjeringen vil ha et systematisk og langsiktig arbeid på tvers av sektorer, og vil foreslå bedre forankring av folkehelsearbeidet også på statlig nivå. Dagens strategier og handlingsplaner og de som blir utarbeidet i perioden, skal knyttes sammen i en tverrdepartemental folkehelsestrategi. Denne strategien legges frem i løpet av 2012. Regjeringen vil lovfeste en prinsippbestemmelse om at statlige myndigheter skal vurdere befolkningens helse, der det er relevant (jf. 22).
WHY PEP?
What does the solution look like?
Utviklingstrekkrapporten 2010 Helse på alle politikkområder Styrke tverrfaglig samarbeid og kapasitet lokalt Gjøre sunne valg enklere Styrke arbeidet i helsetjenesten Økt vekt på psykisk helse Kunnskapsbasert folkehelsearbeid 45