Språkutviklingen Hva er språk? DEF.: Et lite antall individuelt meningsløse signaler som lyder, bokstaver og gester som kan kombineres ifølge regler alle er enige om for å produsere et infinitt sett av beskjeder. SPRÅKET ER: PRODUKTIVT uendelig ant. setninger mulig. REGELSTYRT ytringene er systematiske på flere måter. ARBITRÆRT tilfeldig sammenheng mellom signal og mening. ***************** *********************************************** FONOLOGI beskrivelse av system av lyder i en grammatikk (intonasjon mønstringer, osv). FONEM: basisk lydenhet MORFEM: den minste meningsenhet (eks prefiks, suffiks) GRAMMATIKK strukturen i et språk ved morfologi (ordoppbygging) og syntaks (setningsoppbygging). SEMANTIKK meningsinnholdet i språk. PRAGMATIKK reglene som styrer sosial språkbruk. NORMALUTVIKLING PRELINGVISTISK KOMMUNIKASJON Er vi målrettet i kommunikasjon før 8 mndr.? 1
Intensjonell kommunikasjon: det er viktig å forstå forskjellen mellom det at atferd kan ha en kommunikativ effekt på andre, og det at atferden blir utført med en intensjon om å kommunisere. En forutsetning for kommunikativ intensjon er at det blir etablert et felles tema for oppmerrsomhet. Først etter 6 mnd barnet begynner å forstå at deres adferd kan påvirke andres aktiviteter. Intensjonell kommunikasjon: rundt 8-10 mnd. Kategorisk talepersepsjon Tendensen hos spedbarn til å oppfate lyder som tilhører same fonemisk kategori som samme lyder (eks Eksperimenter med spedbarn hvor man måler hjerterate forandringer når barnet hører repeterende lyden GAH og senere BAH. Hjerterytmen endres som indikerer på oppfattelse av forandring). Mødretale babyspråk TIDLIGE YTRINGER Gråt Cooing baby kan produsere vowel-like sound Babbling (pludring) - universelt eller morsmålslignende? Kombinasjon av vowel og konsonanter Egenproduserte ord ideomorfer ligner på de tilhørende ordene BOLLIBOLLIKEKE BIKKELIKKEN Lovmessigheter: Reduksjon SAS for SAKS Sammentrekking fonemer fra flere stavelser blir til en: JAKK for JAKKE Assimilasjon gjør en lyd mer lik en annen i ordet: KØKER for BØKER 2
Reduplikasjon en stavelse i et flerstavelsesord blir gjentatt: KAKA for KAKE Barn tar også noen ganger deler av et ord man allerede kjenner for å lage det ordet man ikke får til/vil si: AGURK BJØRG GURK Objektord først så også relasjonsord. Typisk er ord som fyller flere funksjoner, som NEI avvisning, protest, nekting. Overgeneralisering å bruke et ord for å beskrive mange andre ting (eks kat fora alle dyr) Undergeneralisering (eks. bil bare det som er familie bli og buss alt annet) GRAMMATISK UTVIKLING Holofrase: enkel ord representerer hele setningen (eks: Ned betyr jeg vil ned ) To-ords ytringene (protosetninger) : telegrafisk tale Slobin (1985): Basic child grammar. Overregularisering: å bruke gramatiske regler der hvor er unntak: eks comecomed Måling av syntaktisk utvikling: MLU eller IPSyn Scarborough (1990). Forskjeller i strategi: Referensiell eller ekspressiv. Nelson (1973). Vokabulærspurt: Den pluttselige inntreden av et større ordforråd som finner sted hos mange barn omkring 18-mnd alderen. SSH smh med en utvikling av barnet sevne til å kategorisere gjenstander og hendelser. SENERE SPRÅKUTVIKLING Grammatiske morfemer e.g. fortid og flertallsmorfemer i tillegg til allerede eksisterende rotmorfemer. 3
Brown (1973); Cazden (1968). Tabell s 301. Rekkefølgen for når barn tilegner seg morfemet var likt for ulike barn (3 barn). indikasjon på modning? Replikert av De Villiers & de Villiers (1973) replikerte funnene med en gruppe på 21 barn. Først ute er present progressive (også kjent som ing-form) Preposisjonen i Preposisjonen på Flertalls-s Osv. Hvorfor den samme rekkefølgen? Moerk (1980; 1981) fant korrelasjon mellom det foreldrene brukte av slike morfemer like før barna ble studert. Produktivitet i morfologi, Berko (1958). Tegn på dette er overregularisering, e.g. preteritum av lægge la blir til lægga. Førskolebarn har god kontroll på dette. Negasjon. Forståelse tidlig, produksjon utover NEI!, sent. Rekkefølge: Ikke-eksistens; Avvisning Benekting Samme rekkefølge i Japan. Individuelle forskjeller og språkkulturelle forskjeller er imidlertid store i grammatisk utvikling. SEMANTISK UTVIKLING Trekke mening ut av lydsignalet. Hvordan? Syntaktisk bootstrapping analyse til syntaktisk enheter og skille ut mening av de ord de ikke forstår. Letitia Naigles (1990, 1995) viste at 2-åringer bruker skillet mellom transitiv/intransitiv for å analysere meningsinnholdet i et ukjent verb. Jo eldre barnet er, jo mer gjør han/hun seg nytte av syntaktiske og semantiske holdepunkter i det som blir sagt. 4
PRAGMATISK UTVIKLING 1. Få oppmerksomheten 2. Ta til seg tilbakemelding om andres forståelse 3. Tilpasse språk til tilhørerens karakteristika 4. Tilpasse språk til situasjon/sted 5. Lytte skikkelig til tilhørerens bidrag Og i tillegg tilpasse pragmatikk til kulturelle sammenhenger og til ulike språk. Den norske VÆR SÅ SNILL - PLEASE er unaturlig å benytte i norsk. Elementære samtaleferdigheter læres tidlig. Dunn (1988): 2-åringer tilpasser språk til små søsken. Wellman & Lempers (19779: Barn på 2.5 år tar lytteren i betraktning ved å modifisere det som blir sagt og å inkludere informasjon som er viktig for lytteren. LINGVISTISK BEVISSTHET - metalingvistiske ferdigheter: å være bevist om språket, at den er regelbunnet, og har mange egenskaper. Før barn er 8 er har de problemer å forstå at ord er elementer av språket og ikke av objekter de beskriver. TEORIER OM SPRÅKUTVIKLING LÆRINGSTEORI Klassisk og operant betinging Forsterkning: foreldrene forsterker barnets første babling til formasjon av ord Sosial læringsteori/imitasjon (Bandura, 1989): gjennom forsterkning og generalisering anvender barn det lærte i nye situasjoner. Kritikk: læring ville ta for mye tid Foreldrene forsterker også ukorrekte lyder/fonemer 5
LÆRINGSTEORI Pro og contra Innlæring av en ytring vil kreve et meget stort antall R-S sammenhenger Vi forsterker ikke de grammatisk riktige men de sannferdige ytringene hos barn Barn holder tilbake ord de kan, og fortsetter å bruke en ideomorf NATIVISMEN Chomsky LAD Language Aquisition device: forslag om at det forreligger en mental struktur I menneskets nervesystemet som inkorporerer og innisierer språket. Universalistisk ståsted (alle språk har substantiver, verber, adjektiver.) Argument pro: Kreolsk språk (Bickerton, 1983) Kritiske perioder: Kan språket læres godt nokk bare før puberteten? Kritikk: språkutviklingen er også en lærings prosess og skjer ikke så fort som nativister foreslår. Videre: hvis språket har så universell struktur, hvorfor så mange språk og ulik gramatikk? NATIVISMEN Pro og contra Bickerton (1983). Kreolspråk et avansert lingvistisk system Lenneberg (1967). Biologisk predisposisjon v/spesialiserte områder i hjernen Milepæler i språkproduksjon like verden over Kritisk periode for språklæring depriverte barn funnet før pubertet lærer språk bedre enn de som er funnet etter pubertet Voksne større problemer med å lære fremmedspråk enn før pubertet men voksne lærer nederlandsk fortere enn små barn etter ett år voksne er mer senlærte. Senere studier viser at barn lærer språk best etter lang tids eksponering for det nye språket. INTERAKSJONISME George Miller Elisabeth Bates 6
Jerome Bruner LASS Language Acquisition Support System = den systematiske stimulering miljøet gir barnet. Foreldrene som første lærere. Barn er instrumentell i språkutviklings prosessen. Alle influert av: Lev Vygotsky Zone of proximal development Scaffolding : lærerens tilnærming hvor læreren stadig tilpasser oppgaver til barnet: kontinuerlig tilpassning av mengde og type støtte for barnets optimal utvikling Egosentrisk og indre tale: barnet instruerer seg selv Spesifisering av lingvistiske begrep som er lett å blande: FONER ULIKE I FYSISK FORSTAND FONEMER HAR MENINGSAVGJØRENDE BETYDNING SKILLER ORD FRA ANNET ORD DISTINKTIV FUNKSJON er i noen språk nogenlunde ekvivalent til bokstaver MORFEM BÆRER MENING /s / I SANNE OG /k/kanne ER ET FONEM /s / I JENTAS ER ET MORFEM 7
8