Innhold. 1 Innledning Semantikk Talespråk og skriftspråk 47. Forkortelser Språket som kodesystem 17 1.

Transkript

1 7 Innhold Forkortelser 15 1 Innledning Språket som kodesystem Grammatikk Semantikk Fonologi og ortografi Morfologi Syntaks Kart og terreng Kunnskap og ferdighet 23 2 Semantikk Strukturell og kontekstuell betydning Arbitraritet og komposisjonalitet Begrep, referanse og ekstensjon Betydningstyper Egenskaper og prototyper Betydningsrelasjoner Hyponymi og meronymi Synonymi og antonymi Homonymi og polysemi Metafori og metonymi Proposisjoner og språkhandlinger 40 3 Talespråk og skriftspråk Tale før skrift Forskjellige brukssituasjoner Andre viktige ulikheter Skriftsystemer Ordskrift Stavelsesskrift Alfabetisk skrift 53

2 8 INNHOLD 3.5 Uttale og skrivemåte i alfabetisk skrift Talemål i Norge Framveksten av målformene 56 4 Fonetikk og fonologi Ulike innfallsvinkler Taleorganene Lydenheter og lydvarianter Hovedinndeling av lyder Vokaler Diftonger Konsonanter Assimilasjon Stavelser Ordtrykk Ordtoner (tonelag, tonemer) Setningsrytme Setningsmelodi (intonasjon) 88 5 Staving og normering Språknormering Rettskrivingsprinsipper Valgfrihet i rettskrivingen Noen rettskrivingsregler Enkel og dobbel konsonant Særskriving og sammenskriving Stor og liten forbokstav Deling av ord Og å Norsk rettskriving i sammenliknende perspektiv Ord: et oversyn Ordforrådet i norsk Ordforrådet avspeiler historien Produktivt og reseptivt ordforråd Hva gjør vi med ord fra andre språk? Purisme Morfologiske grunnbegreper Ett eller flere ord? 121

3 INNHOLD Ordformer og leksemer Morfemer Stammer, bøying og orddanning Bøying og avledning med affiks Bøying og avledning med stammeendring Nullbøying og nullavledning Sammensetningsfuger og avledningsfuger Suppletiv og perifrastisk bøying Norsk ordstruktur i sammenliknende perspektiv Orddanning Sammensetninger Etterleddet semantisk kjerneledd Etterleddet grammatisk kjerneledd Ubøyd forledd Sammensetning med fuge Sammensetninger med bundne ledd Fast og løst sammensatte verb Avledninger Avledning med suffiks Avledning med stammeendring Avledning ved konversjon Avledning med prefiks Andre orddanningsmåter Tilbakedanning Forbokstavord og kortord Produktivitet og leksikalisering Produktivitet Leksikalisering Ordklasser og bøying Ordklasseinndeling Grupper av ordklasser Sentrale og perifere ord i ordklassene Bøyingskategorier og bøyingstrekk Hva skiller bøying fra avledning? Verb Oversikt over bøyingskategorier og bøyingstrekk Hjelpeverb og sammensatte verbal 168

4 10 INNHOLD 9.3 Tempusbøying og temporale hjelpeverbskonstruksjoner Modusbøying og modale hjelpeverbskonstruksjoner Diatesebøying og passive hjelpeverbskonstruksjoner Former på -s/-st uten passiv betydning Mer om bruken av infinitte verbformer Bøyingsklasser og formdanning Klasser av svake verb Klasser av sterke verb Samsvarsbøying av perfektum partisipp Danning av former på -s/-st Semantisk inndeling av verb Syntaktisk inndeling av verb Substantiv Inndeling etter betydning Kjønn (genus) Tall (numerus) Bestemthet Kasus Bøyingsklasser og formdanning Hovedbøyingsklasser Mindre klasser og klassevariasjon Adjektiv, pronomen og determinativ Adjektiv Gradbøying og sammenlikning Gradbøyingsformene Samsvarsbøying Relasjonelle adjektiv Pronomen Personlige pronomen Andre pronomen Determinativ Possessiv Demonstrativ Kvantorer Forholdet mellom de tre ordklassene Andre ordklasser Adverb 235

5 INNHOLD Omstendighetsadverb Setningsadverb Fokusadverb Gradsadverb Preposisjoner Subjunksjoner Substantiviske subjunksjoner Adjektiviske subjunksjoner Adverbiale subjunksjoner Forholdet mellom adverb, preposisjoner og subjunksjoner Konjunksjoner Interjeksjoner Morfologisk analyse Analyse av ordformer Analyse av stammer Sammensetninger Avledninger Noen mer komplekse eksempler Analyseproblemer av ulike slag Setninger: et oversyn Ytringer, setninger og setningsfragmenter Setningsledd Flytteprøva Utskiftingsprøva Ulike perspektiver på setningen Kort om representasjon av syntaktiske analyser Fraser Hva er en frase? Strukturen i underordningsfraser Nomenfraser (substantivfraser og pronomenfraser) Substantivfraser Pronomenfraser Nomenfraser med både substantiv og pronomen Nomenfraser uten substantiv eller pronomen Apposisjonskonstruksjoner Mengdeuttrykk med to substantiv Nomenfrasenes funksjoner i setninger og andre fraser 282

6 12 INNHOLD 15.4 Adjektivfraser Determinativfraser Adverbfraser og preposisjonsfraser Sideordningsfraser Splittete fraser Leksikaliserte fraser Setningsleddenes semantikk og pragmatikk Leddenes semantiske roller Situasjonstyper Deltakerroller Omstendigheter Leddenes pragmatiske oppgaver Tema Fokus Syntaktiske funksjoner Finitt og infinitt verbal Subjekt «Vanlig» subjekt Formelt subjekt Potensielt subjekt Objekt Direkte objekt Indirekte objekt Refleksivt objekt Predikativ Ulike funksjoner: subjekts- og objektspredikativ Ulike valensegenskaper: fast og fritt predikativ Ulike former som predikativ kan ha Adverbial Deltakeradverbialer Omstendighetsadverbialer Setningsadverbialer Subjunksjonal 326

7 INNHOLD Setninger og infinitivskonstruksjoner Setningstyper Typer av helsetninger Fortellende setninger Spørresetninger Bydesetninger Ønskesetninger Typer av leddsetninger Substantiviske leddsetninger Adverbiale leddsetninger Adjektiviske leddsetninger Infinitivskonstruksjoner Leddstilling Norsk leddstilling i sammenliknende perspektiv Leddstillingsprinsipper i norsk Skjemaet for va-setninger Flere ledd på samme plass, setninger som ledd, tomme plasser Forfeltet, framflytting og setningsknute Tilleggsfelt og avvik Skjemaet for av-setninger Setningstyper i de to skjemaene Bruken av leddstillingsskjemaene Syntaktisk analyse Analyse i flere trinn Teoretisk basis Analysetrinn 1: Hva slags ytring? Analysetrinn 2: Hvor mange ledd? Flytteprøva brukt på ulike setningstyper Analysetrinn 3: Hvilken syntaktisk funksjon har leddene? Spørremetoden Analysetrinn 4: Hvordan er leddene bygd opp? Oppstilling av syntaktisk analyse 387

8 14 INNHOLD 21 Mer om setningsstruktur Verbfraser Subjunksjonsfraser Avhengige spørresetninger med spørreord Sammendraging av fraser og setninger i sideordning Sammendraging av fraser Sammendraging av setninger Tett sideordning av verbfraser Presentering, upersonlig passiv og finalisering Presentering Upersonlig passiv Finalisering Utbryting Verbale predikativ Nominalisering Syntaks og tegnsetting Store skilletegn Semikolon Komma Komma ved sideordning Komma ved underordning Komma i andre tilfeller Kohesjon Referentkopling Setningskopling 431 Nynorske termer 435 Litteratur 437 Løsningsforslag 439 Register 507