Fjernord, Nordisk institutt, Unviversitetet i Bergen NOSP101-F. Grunnemne i nordisk språk. Revidert 9. juni 2005, av IU.

Transkript

1 NOSP101-F Grunnemne i nordisk språk Fjernord, Nordisk institutt, Unviversitetet i Bergen NOSP101-F Grunnemne i nordisk språk Revidert 9. juni 2005, av IU. Innhald i emnet NOSP101-F, Grunnemne i nordisk språk Kurs 1: Eldre språkhistorie Kurs 2: Fonologi Kurs 3: Morfologi Kurs 4: Syntaks Kurs 5: Yngre språkhistorie IU <Handbok101_juni05.doc> :59 1

2 FJERNORD-HANDBOKA Kurs 1: Eldre språkhistorie Innhald Dette kurset skal det gje innsyn i viktige trekk i eldre språkhistorie. Studieråd Kurset byggjer på forprøva i fonetikk og språkvitskap. I Hovuddrag i norsk språkhistorie er det naturleg å starte med kapitla 1 og 2, som begge tar opp allment stoff. Den norrøne morfologien kan til å byrje med verke overveldande. Det er ikkje tale om å lære alle paradigma utanboks, men bruke dette i samanheng med tidlegare og seinare språkhistorie. Viktig: Læreboka Hovuddrag i norsk språkhistorie kom i ny utgave i Det er gjort nore endringar, men boka er stort sett den same. Det er sett inn eit nytt kapittel 4.6 ("Spesielle endringar i høgfrekvente ord"), slik at seinere delar er skuva lenger ut. Sidetala er endra, slik at tilvisninger frå læremiddel til læreboka ikkje alltid vil stemme. Detaljar om dette vil bli lagde ut på nettet seinere, ev. også føyd til her. Mål Når du er ferdig med dette kurset, skal du kunne gjere greie for hovuddrag i eldre språkhistorie, særleg vokalsystemet gjere greie for drag i norrøn fonologi og morfologi som vi ser att i seinare språkhistorie gjere greie for overgangen frå norrønt til nyare norsk talemål Pensum Arne Torp og Lars S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie. 3. utg. Oslo Kapitla 1 4. (Jf. "Viktig" ovanfor.) Norrøn grammatikk. Kurskode: NOSP101. Vår eller haust (Kompendium frå Studia). Inneheld: Arild Leitre og Einar Lundeby: Språket vårt før og nå, bind 2 s og Læremiddel Video 7 Eldre språkhistorie Audio 21 Indre språkhistorie Videoforelesning 2

3 NOSP101-F Grunnemne i nordisk språk Video 7: Eldre språkhistorie Foreleser: amanuensis Ole-Jørgen Johannessen, Universitetet i Bergen Regi: Xavier Bonète Sammendrag Forelesningen tar for seg tre forskjellige emner fra den eldre språkhistorien. Først tar vi opp fonologiske og morfologiske endringer fram urnordisk til norrønt, illustrert ved mannsnavnet anulaibar > Ólafr og Gullhorn-innskriften. Dernest foretar vi en sammenlikning mellom en norrøn tekst og en oversettelse av teksten til moderne nynorsk og tar for oss forskjeller og likheter mellom de to språkformene når det gjelder kasusbruk og substantivbøying. Til slutt tar vi opp til drøfting den innflytelsen som norsk/nordisk språk hadde på ordforrådet i det omkringliggende språkene i tiden fram til ca 1400, og ser litt på det ordforrådet som ble opptatt i norrønt fra nabospråkene. Referanser og forslag til videre lesning Indrebø, G. 1951: Norsk målsoga. Bergen Seip, D. A. 1955: Norsk språkhistorie til omkring Oslo Skard, V 1967: Norsk språkhistorie. Bind 1 Til Oslo Spurkland, T. 1987: Språkutviklingen før I Johnsen, E. B. (red.): Vårt eget språk, bind 1, s Oslo Hagland, Jan Ragnar 1993: Språkhistorisk årstalsliste, Trondheim Audioforelesingar Audio 21: Indre språkhistorie Forelesar: førsteamanuensis Arne Torp, Universitetet i Oslo Samandrag Innleiingsvis blir det kort drøfta kva som skil indre og ytre språkhistorie. Førelesinga tar deretter opp ein del viktige særdrag i uttalen frå urnordisk tid og frametter, utan å gå nærmare inn på å beskrive større delar av språksystemet. Poeng som blir framheva er forholdet mellom tale og skrift i eldre tid at alle "bokstavane" skal uttalast, og at ein del bokstavar har ein annan uttale enn i moderne norsk (t.d. u og o). Kvantitetssystemet er også eit viktig punkt, og endringa av det fram til moderne norsk. Det blir også gitt døme på uttale av såkalla jamvektsord og døme på ulike utvikling av gamle korte og lange vokalar. Til slutt blir det nemnt ein del forandringar i konsonantsystemet og kva slags konsonantar vi finn i ulike delar av landet. Framlegg til vidare lesnad Indrebø, G. 1951: Norsk målsoga, Bergen Spurkland, T. 1987: "Språkutviklingen før 1814". I Johnsen, E.B. (red.) Vårt eget språk, bind 1, s (Finst òg i 2003-utgåva av same verket.) Hagland, Jan Ragnar, 1993: Språkhistorisk årstalsliste, Trondheim IU <Handbok101_juni05.doc> :59 3

4 FJERNORD-HANDBOKA Kurs 2: Fonologi Innhald Fonologien er studiet av lydsystemet i talemålet, dvs. korleis språklydane går inn i faste strukturar når dei blir stilt saman for å lage ord. Studieråd Kurset føreset forprøva i fonetikk og lingvistikk. Vi vil i nokon grad leggje tilhøva til rette for dei som ikkje har slike forprøver. Kapittel 3, "Uttale" i Kulbrandstad: Språkets mønstre, kan vere til god hjelp. På grunn av omlegging av studieplanar har dette kome inn som eit nytt kurs i Fjernord frå og med Mål Når du er ferdig med dette kurset, skal du kunne gjere greie for sentrale omgrep innafor ein modell for fonologisk analyse og beskriving Kurset er eit grunnlag for studiet av eldre språkhistorie i same semester og for studiet av nyare norsk talemål semesteret etter. Pensum Gjert Kristoffersen: Innføring i norsk fonologi. Kurskode: NOSP101. Vår eller haust (Kompendium frå Studia.) 4

5 NOSP101-F Grunnemne i nordisk språk Kurs 3: Morfologi Innhald Morfologien blir ofte definert som læra om eller studiet av ord slik vi finn dei ved bøying, avleiing og samansetjing. Bøying og ordlaging i dei to skriftmåla skal studerast inngåande. Det vert lagt mest vekt på systemet i skriftmåla i dag, men pensum omfattar også nokre tekstar på båe målformer som skal syne korleis systemet steg for steg har utvikla seg. Kurset byggjer på forprøva i fonetikk og lingvistikk. Hvis du manglar dette, bør du gjere flest mogleg oppgåver i øvingsboka Inn i Språkets mønstre. Kursinnhaldet er relevant for desse andre fagemna: syntaks, fonologi, språkhistorie, norrønt (NOFI111-F, valemne), talemål (NOSP110/120-F, valemne) og østnordisk (NOSP110-F, valemne). Viktig: Pensumet er endra frå Derfor vil det ikkje vere samsvar i sidetal og terminologi mellom læreboka og videoar og audiogram. Vi vil rå til å bruke både oversyn og øvingar i øvingsboka, som er i samsvar med læreboka. Likevel kan andre læremiddel være til støtte. Mål Når du er ferdig med dette kurset, skal du kunne gjere greie for innhaldet i sentrale omgrep innafor morfologistudiet, og for korleis morfologien heng saman med andre delar av språkstrukturen, særleg fonologi og syntaks. gjere greie for ein modell for morfologisk analyse og beskriving, og kunne bruke denne i analyse av nordisk, særleg norsk språktilfang. Konkret tyder dette m. a. at du skal kunne gjere greie for skilnaden mellom ordlaging og ordbøying. Når det gjeld ordlaging, skal du kunne gjere greie for skilnaden mellom avleiing og samansetting og semantisk nylaging. Pensum Lars Anders Kulbrandstad: Språkets mønstre, kap 5 og 6. Jan Terje Faarlund: Morfologi. Læremiddel Video 19 Morfologi: ordklassar i norsk Audio 67 Morfologi: kategoriar og trekk (denne har annan terminologi enn Video læreboka, 19 Morfologi: dette vil bli ordklassar supplert på i norsk nettet) Lars Audio Anders 67 Kulbrandstad Morfologi: m.fl.: kategoriar Inn i spåkets og trekk mønstre. Lars Anders Kulbrandstad m.fl.: Inn i Språkets mønstre. IU <Handbok101_juni05.doc> :59 5

6 FJERNORD-HANDBOKA Videoforelesing Video 19: Morfologi: ordklassar i norsk Forelesar: rådgjevar Jarle Rønhovd, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Regi: Xavier Bonète Samandrag: Videoforelesinga tar for seg inndelinga i ordklassar, og drøftar kvifor vi samlar ord i klassar. Deretter blir det diskutert kva grunnlag ei slik inndeling kan byggje på, og tre typar kriterium blir gjennomgått: eit morfologisk, eit syntaktisk og eit semantisk. Desse tre kriteria blir så brukte på ein systematisk måte for å dele orda våre inn i klassar, og resultatet er ei inndeling som på visse punkt vik av frå den tradisjonelle inndelinga vi kjenner for norsk. Den inndelinga som er presentert i programmet, er i tråd med nyare lingvistisk forsking. Oppgåver: 1. Gjer ei inndeling i ordklassar som byggjer berre på semantisk funksjon, slik dette omgrepet er brukt i programmet. Kor mange ordklassar er det naturleg å stille opp her? Kva vil du kalle desse ordklassane? 2. Gjer ei inndeling i ordklassar som byggjer berre på morfologiske kriterium. Kor mange ordklassar er det no naturleg å stille opp? Kva vil du kalle desse ordklassane. 3. Gjer ei tilsvarande inndeling der du berre brukar syntaktisk funksjon. Kor mange ordklassar får du her? Kva vil du kalle desse klassane? 4. Ta for deg eit læreverk i norsk for grunnskolen eller den vidaregåande skolen, og jamfør den inndelinga du møter der, med den du har møtt i videoprogrammet. Kva kriterium byggjer inndelinga i læreboka på? Referansar og framlegg til vidare lesing: Jarle Rønhovd: Norsk morfologi. Ad Notam Gyldendal 1993 og Olav T. Beito: Nynorsk grammatikk, kapitlet "Ordklassane", Det Norske Samlaget, 1986 Olav Næs: Norsk grammatikk, kapitlet "Morfemer og ord", Fabritius, 1972 Jan Terje Faarlund m.fl.: Norsk referansegrammatikk, kapittel 1. Universitetsforlaget,

7 NOSP101-F Grunnemne i nordisk språk Audioforelesing Audio 67: Morfologi: sentrale omgrep NB! Denne førelesinga har annan terminologi enn læreboka. Det vil bli informert på nettet. Forelesar: rådgjevar Jarle Rønhovd, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Samandrag: Audiogrammet tar for seg sentrale omgrep innanfor morfologisk analyse og viser korleis desse omgrepa fører til ei systematisering av det vi forstår med ord, og korleis vi blir tvinga til å dele inn omrepet 'ord' inn i undergrupper som er meir nøyaktig definerte. Ein del av omgrepa blir også brukte for å vise korleis morfologisk analyse er knytt til omverda og til bruk av språket i bestemte situasjonar. Audioforelesinga føreset at ein har lese kap 6 i Språkets mønstre. Oppgåver: 1. Forklar kva som ligg i omgrepet 'morfosyntaktisk kategori'. 2. Kvifor kan ikkje 'bøyingsklasse' reknast som ein morfosyntaktisk kategori? 3. Kva morfologisk status vil du gje genitiv i moderne norsk? 4. Forklar bruken av trekket definitt ved substantiva i desse setningane: Det hender så mangt på sjøen Borna leikar ute på plassen Den lykkeligste mannen i verden hadde ikke noen skjorte Lova er lik for alle Mennesket er borger i to verdener: naturens og kulturens Håpet er lysegrønt 5. Ta for deg eit læreverk i norsk språk for den vidaregåande skolen, og jamfør dei forklaringsmodellane som er stilte opp der, med det dei omgrepa du har tileigna deg i kap. 6 i Språkets mønstre. Prøv å finne ut om læreverka gjev ulik innsikt i norsk språk, og kva skilnaden(e) eventuelt gjeld. Supplerande litteratur: Jarle Rønhovd: Norsk morfologi. Ad Notam Gyldendal 1993 og Jan Terje Faarlund: Morfologi, Det Norske Samlaget, 1992 Olav T. Beito: Nynorsk grammatikk, Det Norske Samlaget, 1986 Olav Næs: Norsk grammatikk, Fabritius, 1972 Faarlund m.fl.: Norsk referansegrammatikk, Universotetsforlaget, 1997 IU <Handbok101_juni05.doc> :59 7

8 FJERNORD-HANDBOKA Kurs 4: Syntaks Innhald Kurset gjev eit oversyn over dei syntaktiske mønstera som norske setningar og setningsledd dannar når dei vert ytra. Kurset gjer greie for kva felt og plassar mønstera er samansette av og kva ledd dei ymse felta og plassane vert fylte med. Studieråd På grunn av ei pensumomlegging er videogramma og audiogramma her ikkje nummererte etter kvarandre. Ta for deg videogram 17 og audiogram 60 før videogram 20 og audiogram 68. Det er ein føresetnad at du har arbeidd noko med grammatiske emne og spørsmål før du tek fatt på kurset. I det minste bør du ha kunnskapar som svarar til forprøva i fonetikk og lingvistikk. Viss du ikkje har slike kunnskapar, bør du bruke ein del tid på å gå gjennom oppgåver i øvingsboka Inn i Språkets mønstre. Ingen språkleg disiplin må studerast isolert. Når du arbeider med syntakskurset, må du ha i tankane at syntaksen har felles område både med morfologien og med språkbruksanalysen (språkbrukslæra). Mange bøyingsmorfem og -former er bundne til særlege syntaktiske konstruksjonar. I substantivfrasen er mange bestemmarar og beskrivarar bøygde i samsvar med den substantiviske kjernen. Genitivmorfemet merkjer substantiv og substantivfrasar som underordna ledd. Dei verbale morfema avgjer om ei verbform skal kunna brukast som verbale ledd i setningar eller som beskrivar i substantivfrasar. Avleidde og samansette ord har i mange tilfelle ein bygnad som liknar på dei mønstera setningane og setningsledda er utforma etter. Samanhengen med språkbruksanalysen ligg i at dei syntaktiske mønstera kan nyttast til å gje uttrykk for særlege stilistiske og pragmatiske verdiar. Om vi til dømes fyller forfeltet i ei setning med eit særleg langt setningsledd, vert setninga framtung og er dermed merkt til bruk i formelle tekstar. Mål Når du er ferdig med syntakskurset, skal du kunna gjera greie for sentrale syntaktiske omgrep og for dei viktigaste mønstera som norske setningar og setningsledd er utforma etter. Du skal kunna avgrensa felta og plassane i mønstera for heilsetningar og leddsetningar, for substantivfrasar, verbfrasar, adverbfrasar og adjektivfrasar, og du skal kunna forklara kva ledd felta og plassane er fylte med. Du skal vere i stand til å analysera autentiske setningar og setningsledd under ulike synsvinkler og drøfta analysen. Pensum: Lars Anders Kulbrandstad: Språkets mønstre, kap 7, 8 og 9. 8

9 NOSP101-F Grunnemne i nordisk språk Læremiddel Video 17 Audio 60 Video 20 Audio 68 Syntaks setningsanalyse Syntaks sentrale begreper Syntaks leddstilling Syntaks subjektet og det-setninger Lars Anders Kulbrandstad m.fl.: Inn i Språkets mønstre. Video 17 Syntaks setningsanalyse Audio 60 Syntaks sentrale begreper Video 20 Syntaks leddstilling Videoforelesninger Audio 68 Syntaks subjektet og det-setninger Lars Anders Kulbrandstad m.fl.: Inn i Språkets mønstre. Video 17: Syntaks setningsanalyse Foreleser: Høgskolelektor Bjørn Kvifte, Høgskolen i Østfold Sammendrag: Denne forelesningen gir noen råd om og eksempler på setningsanalyse. Det er viktig å merke seg at målet med analysen ikke først og fremst er å komme fram til riktige merkelapper på ledd og setninger, men å forstå hvordan språket er bygd opp. Til hjelp i dette arbeidet forklares en trinnvis framgangsmåte. På første trinn bestemmes ytringen, andre trinn tar for seg ord og ordgrupper som danner ledd, tredje trinn ser på den syntaktiske funksjonen til hvert av leddene, mens trinn fire til slutt ser på de syntaktiske forholdene innad i leddene. Oppgaver: 1. Hva går flytteprøva ut på? 2. Hvorfor advares det mot å la spørremetoden være eneste hjelpemiddel i leddanalysen? Video 20: Syntaks leddstilling Foreleser: Førsteamanuensis Svein Lie, Universitetet i Oslo Sammendrag: I denne forelesinga snakker vi om rekkefølgen av setningsledd i norsk. Rekkefølgen av de sentrale setningsleddene er nemlig viktig i norsk ettersom det er plasseringa som viser hvilken funksjon leddet har. Derfor er også rekkefølgen nokså fast, og det er mulig å sette opp et såkalt setningsskjema som viser rekkefølgen av ledd i norsk. I forelesinga viser vi hvordan skjemaet ser ut og noen viktige unntak. Det blir også vist hvordan faktorer som rytme (lettte/tunge ledd) og kommunikasjonsmessig funksjon (tema/rema) spiller en rolle for plasseringa av ledd. IU <Handbok101_juni05.doc> :59 9

10 FJERNORD-HANDBOKA Oppgaver: 1. Sett inn i setningsskjemaet følgende setninger: a) Det ble vedtatt en lov om oljeboringen i Nordsjøen i Stortinget i går b) Han anbefalte ei bok om valget i fjor c) Eg fortalde henne alt eg visste d) Om du ikkje les meir norrønt, får du ikkje eksamen e) Kjem han, så går eg f) Denne boka sa hun jeg burde lese om jeg hadde tid g) Den som ikkje trur at dette er sant sjølv om eg seier det, han kan ikkje rekne med at eg vil sjå på alt han bed om, med velvilje 2. Gjør greie for et par tilfeller der noen norske dialekter har en annen rekkefølge av setningsleddene enn flertallet av dialektene. 3. Gjør greie for et par viktige forskjeller mellom rekkefølgen av ledd i norsk og i engelsk og i tysk. Ta utgangspunkt i skjemaet. Audioforelesning Audio 60: Syntaks sentrale begreper Foreleser: Høgskolelektor Bjørn Kvifte, Høgskolen i Østfold Sammendrag: Utgangspunktet for denne forelesningen er begrepet ytring. Ved hjelp av enkle eksempelsetninger vises at ytringene kan være en periode, en enkeltstående helsetning eller et setningsemne. Helsetningene og ytringene blir så i neste omgang analysert i setningsledd, som ut fra formen deles inn i fraser eller leddsetninger. Til slutt i forelesningene blir de ulike frasene og leddsetningene beskrevet. Siden det grammatiske begrepet frase for mange vil være nytt, er hovedvekten lagt på å forklare dette. Oppgaver: 1. Hva er en leddsetning? 2. Hva er forskjellen på setningsledd og fraser? 10

11 NOSP101-F Grunnemne i nordisk språk Audio 68: Syntaks subjektet og det-setninger Foreleser: Førsteamanuensis Svein Lie, Universitetet i Oslo Sammendrag: Forelesinga dreier seg om subjektet: om definisjoner, hva som er typisk for subjektet m.m. Men aller mest tar vi for oss noen setningstyper der subjektet er det innholdstomme ordet det, som ofte kalles formelt subjekt. De to viktigste setningstypene er presentering og utbrytning. Vi tar opp noen formelle forskjeller mellom disse setningstypene og ser på hva slags funksjon de har i tekst og kommunikasjon. Oppgaver: Analyser setningene: 1. Det regner 2. Det er fint å være i Bergen 3. Det er regn i Bergen i dag 4. Det er i Bergen det regner i dag 5. Kva er det du gjer for noko? IU <Handbok101_juni05.doc> :59 11

12 FJERNORD-HANDBOKA Kurs 5: Yngre språkhistorie Innhald Kurset i yngre språkhistorie gir et overblikk over utviklingen av norsk språk fra norrønt og fram til i dag. Hovedvekten ligger på tidsrommet etter 1814, med et tyngdepunkt på grunnleggingen av landsmålet og fornorskingen av "Det almindelige skriftsprog". Det blir gitt et oversyn over viktige endringer i talemålet fra norrønt til i dag, dvs. endringer i vokalsystemet som er spesielt viktige for å forstå moderne norsk dialektvariasjon. Moderne norsk rettskrivingshistorie blir studert med grunnlag i viktige modeller for språknormering. Dette kurset er lagt seint i studieforløpet fordi her samles mange tråder i nordiskfaget. Som bakgrunn for studiet i språkhistorie vil du ha utbytte av kunnskap i de grunnelggende grammatiske disiplinene (fonologi, morfologi og syntaks), i talemål, i norrønt språk og litteratur, og i litteraturhistorie. Med en slik basis er kursinnholdet spennende og greit å tilegne seg. Mål Når du er ferdig med dette kurset, skal du kunne gjøre greie for hovedtrekkene i språkutviklingen fra urnordisk til i dag gjøre greie for hvorledes språkutviklingen henger sammen med ytre vilkår, med kulturelle, sosiale politiske forhold gjøre greie for grunnleggingen av landsmålet (Ivar Aasen) og fornorskingen av "det almindelige skriftspråk" (Knud Knudsen) gjøre greie for de viktigste modeller for språknormering, med vekt på den offentlige normeringen i etterkrigstiden. Pensum Arne Torp og Lars S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie. Oslo Kapitla 5 til og med 18. (Eldre utgaver, dvs. fra 1993 og 1994, kan brukes. Jf. "Viktig" under omtalen av Eldre språkhistorie.) Læremiddel Video Video Audio Audio Audio Audio Rettskrivningshistorie Ordhistorie Fra Fra Vogt-komitéen til til i dag i dag Læreboka Hovuddrag i norsk i norsk språkhistorie, kap. kap

13 NOSP101-F Grunnemne i nordisk språk Videoforelesning Video 24: Rettskrivningshistorie Foreleser: amanuensis Ole-Jørgen Johannessen, Universitetet i Bergen Regi: Xavier Bonète Sammendrag: Forelesningen er lagt opp som en rettskrivningshistorisk gjennomgang av noen av de mest sentrale endringene som har skjedd i bokmål fra århundreskiftet og fram til i dag. Med utgangspunkt i én og samme tekst i fem ulike rettskrivninger, dansk fra ca år 1900, 1907-rettskrivningen, 1917-rettskrivningen, 1938-rettskrivningen og læreboknormalen av 1959, viser vi hvorledes norsk rettskrivning og norske stildrag som bruk av diftonger, a-verb og genus femininum, dobbelbinding osv. vinner plass. Referanser og forslag til videre lesning: Haugen, E. 1966: Riksspråk og folkemål. Norsk språkpolitikk i det 20 århundre. Oslo Hagland, J. R. 1993: Språkhistorisk årstalsliste, Trondheim 1993 Boka Holdepunkter, som det blir vist til nedenfor, kan bli brukt i litteraturstudiet. De aktuelle tekstene for oppgavene nedenfor vil bli gjort tilgjengelige på internett under språkkurset, eller det vil bli erstattet med andre oppgaver. Oppgaver: 1. Ta for deg Olav Duun: Det nasjonale eit vokstervilkår (1926) (Otto Hageberg: Holdepunkter s. 64) og bestem teksten rettskrivningshistorisk i forhold til 1917-rettskrivningen og 1938-rettskrivningen. 2. Ta for deg Einar Økland: Kva er gale i og omkring norsk litteratur (Vårt einaste julekort i år) (Otto Hageberg: Holdepunkter s. 121) og bestem teksten rettskrivningshistorisk i forhold til læreboknormalen av Lag en oversikt over statusen til kløyvd infinitiv i rettskrivningsendringene i norsk. Audioforelesinger Audio 77: Ordhistorie Foreleser: professor Dag Gundersen, Universitetet i Oslo Sammendrag: Ordhistorie er det norske ordet som svarer til fremmedordet etymologi, læren om hvor ordene kommer fra, og hvordan de har utviklet seg i form og betydning fra opphavet til vår bruk av dem i dag. Vi kan studere ordene i vårt eget språk, men må ofte jamføre med andre språk for å forstå hvorfor ordet er blitt slik i norsk, eller for å finne IU <Handbok101_juni05.doc> :59 13

14 FJERNORD-HANDBOKA opphavet i språk fra fjerne kanter av verden til det vi er vant til å regne som ekte norske ord. Vi møter språket som kulturhistorisk museum der vi kan følge gamle handelsveier og reiseruter og lære mye om hvordan folk tenkte, og hva de trodde på. Når vi jamfører tidligere former med dem vi bruker, ser vi bl.a. hvordan mye som er riktig i dag, ville vært "feil " i eldre tid, og det kan lære oss noe om hvordan etterkommerne våre kanskje kommer til å bruke språket. Referanser og forslag til videre lesning: Ordbøker på norsk og andre språk, på norsk f.eks. Norsk riksmålsordbok ( , tilleggsbind 1995), Bokmålsordboka og Nynorskordboka og Aschehoug og Gyldendals Store Norske Ordbok (1991). Artikler om ord og uttrykk f.eks. i J.H. Rosbach Levende ord (Aventura, Oslo 1984), Ivar Tryti: Språkets ville vekster (Tano, Oslo 1985), Gundersen/Hansen: 1070 ord med forklaringer (Gyldendal, Oslo 1983), Evensberget og Gundersen: Bevingede ord (Kunnskapsforlaget, Oslo 1995) og samme boka som Sitatleksikon (Kunnskapsforlaget, Oslo 2002). Oppgaver: 1. Prøv å finne eksempler på uttrykk som går tilbake på arbeidsliv i eldre tid. 2. Prøv å finne betydningen av disse uttrykkene: slå på skåka og mene merra treske langhalm ta luven fra noen smi mens jernet er varmt ha mange jern i ilden gi bakerens barn brød Smedens hest og skomakerens barn er de siste som får sko. Skomaker, bli ved din lest! 3. Kan du finne flere ord eller uttrykk som har tilknytning til kroppsdeler hos mennesker eller dyr? (Tips: Ta for deg menneskekroppen og forskjellige dyr del for del, og spør deg selv om ordet for delen også brukes om noe annet.) 4. Har du noen ord eller uttrykk som bare brukes i din familie, eller blant vennene dine eller i en annen gruppe som du er med i? 5. Hva kan det komme av at rar kan bety "sjelden" på dansk, "snill" på svensk og "merkelig" på norsk? 6. Hva er de "yngste" ordene du vet om i norsk, og hvor kommer de fra? 14

15 NOSP101-F Grunnemne i nordisk språk Audio 78: Fra Vogt-komiteen til i dag Foreleser: professor Dag Gundersen, Universitetet i Oslo Sammendrag: Språkhistorie kan deles inn i ytre og indre. Den ytre språkhistorien har å gjøre med bestemmelser fra offentlige organer, departement og Storting, rettskrivningskomiteer og Norsk språknemnd og språkråd. I perioden fra ca til i dag har vi hatt en viktig komité, Vogt-komiteen. Norsk språknemnd ble nedlagt og Norsk språkråd opprettet; i 1959 kom det en del rettskrivningsendringer for begge målformer og i 1981 en ny rettskrivning for bokmål. Den indre språkhistorien gjelder den språkutviklingen som ikke så klart kan henføres til ett bestemt utgangspunkt eller ett offentlig organ, men som gjør seg gjeldende over tid og blir synlig når en sammenligner f.eks. vår generasjons språkbruk med den forriges. Da kan en merke hvordan lånene fra andre språk, særlig engelsk, har blitt stadig flere; fagspråket gjør seg mer gjeldende i det daglige; det blir lagt mer vekt på å uttrykke seg kjønnsnøytralt, og de språklige bildene og sammenligningene blir oftere hentet fra idretten og ikke så ofte som før fra primærnæringene og Bibelen. Hva utviklingen kommer til å gå ut på når vi har passert tusenårsskillet, kan vi gjøre oss tanker om, men ikke vite noe sikkert om. Forslag til videre lesning: I den språkhistoriske litteraturen som er oppgitt for tidligere perioder, står det oftest litt om vår egen tid også. I de nordiske språknemndenes årsskrift Språk i Norden er mange emner behandlet. Årsmeldingene fra Norsk språkråd opplyser om arbeidet i Språkrådet, og i Språkrådets skrift Språknytt står det korte artikler om språklige emner. Dette bladet kan en bestille gratis fra Norsk språkråd. Postboks 8107 Dep, 0032 Oslo, eller på Internett hos Det fins også i dataformat på Internett-adressa. Oppgaver: 1. Pek på forskjeller mellom Norsk språknemnd og Norsk språkråd. 2. Her er noen fremmedord slik de skal staves i dag: baby, butterfly, chassis, essay, taxi, workshop. a) Drøft om noen av dem kan skiftes ut med hjemlige norske ord, og i tilfelle hvilke. b) Disse ordene kan også ha en fornorsket skrivemåte: container, fight, guide, heading, safe, service. Skriv dem i fornorsket form slik du mener de bør være. Deretter får du tak i en ordliste som ikke er eldre enn Slå opp ordene, og se om du har truffet riktig. c) Hvis de ikke kan skiftes ut, så drøft hvordan skrivemåten kan fornorskes, og ta stilling til om det burde gjøres. 3. Har du lagt merke til noen språklige generasjonsskiller? Prøv å finne eksempler på ulik språkbruk hos eldre og yngre. IU <Handbok101_juni05.doc> :59 15

16 FJERNORD-HANDBOKA 4. "Dimensjon" er et fagord (en term) som ofte blir brukt i vanlig norsk, uten noen faglig tilknytning. Kan du finne flere eksempler på slike lån fra fagspråk? 5. Hva kan Norges tilknytning til Europa i eller utenfor EU få å si for språkutviklingen? 16