MERKNADS- OG VEDTAKSBEHANDLING. DETALJREGULERING FOR KLEMMAPARKEN

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/1253-51 Ark.: PLAN 13/1253 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 133/14 Kommunestyret 13.11.2014 92/14 Formannskapet 19.09.2014 79/14 Formannskapet 21.08.2014 Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger MERKNADS- OG VEDTAKSBEHANDLING. DETALJREGULERING FOR KLEMMAPARKEN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-12. Kommunestyrets vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 12-12 vedtar Lunner kommune detaljregulering for Klemmaparken. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Sammendrag: Forslag til detaljregulering for Klemmaparken har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 14. mai til 10. juli 2014. Det er kommet inn 3 merknader. Viktigste merknad er en bekreftelse på at planforslaget er i tråd med gjeldende områdereguleringsplan for Harestua sentrum og at det er god tilgjengelighet til området. Administrasjonen anbefaler at planforslaget stadfestes. Saksutredning: 1.FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Planforslaget omfatter bygging av idrettshaller og barnehage i ett stort bygg med tilhørende infrastruktur. 1.2 Formell prosess og medvirkning Planforslaget har i høringsperioden ligget tilgjengelig på Lunner kommune sin hjemmeside. Berørte naboer og andre parter har fått planforslaget tilsendt. 2. MERKNADSBEHANDLING Nedenfor følger utdrag av innkomne merknader og administrasjonens kommentarer til disse. Alle merknader ligger vedlagt saken. 2.1 Fra Oppland fylkeskommune datert 10. juli 2014 Viser til sin uttalelse ved oppstartsvarsel, og har ingen ytterligere merknader ved offentlig ettersyn. Administrasjonens kommentar: Ok. 2.2 Fra Fylkesmannen i Oppland datert 7. juli 2014 1. Planforslaget er i tråd med områdereguleringsplanen for Harestua sentrum. 2. Det er positivt at det er tatt inn bestemmelser som sikrer universell utforming. 3. Gode gang- og sykkelveger sikrer også en god tilgjengelighet til området. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. 3. Tas til orientering 2.3 Fra Øystein Bull-Hansen NAL på vegne av Framtidens bygder datert 20. juni 2014 1. Den store utfordring er hvordan man klarer å forplikte utbyggere til å bygge med høyere miljøstandard enn TEK. Privatrettslige avtaler/anbudsgrunnlaget er beste virkemiddel for å få dette til. Framtidens bygder kan bidra med å kvalitetssikre dette i anbudsmaterialet/salgskontrakter. 2. De kan også gjerne kommentere miljøambisjonene overfor politikerne i den politiske saken som følger planen. 3. Det bør framgå av planbeskrivelsen at kommunen samarbeider med Framtidens bygder og har spesielle miljøambisjoner for området. 4. Det bør settes maksimumsgrense for antall parkeringsplasser for å oppfordre til minst mulig biltransport. 5. Det bør stilles krav til mobilitetsplan som viser hvordan en skal nå målet om redusert bilbruk. 6. Gang-/sykkelveger må være så brede at det ikke oppstår konflikt mellom gående og syklende. 7. Gangtraseer som benyttes av barn i flokk bør være brede nok. 8. Viktig at Framtidens bygders kriterier til passivhusnivå, klimavennlig materialbruk, transport og overvannshåndtering må være vel ivaretatt i anbudspapirene.

9. Viktig å ha et flerfaglig prosjekteringsteam og ikke bytte firma/personell underveis. 10. Det bør settes krav om klimagassregnskap. 11. Klimatilpasning som overvann til grunnen, flomveger på terreng og grønne tak bør vurderes for å holde tilbake regnvann. Administrasjonens kommentar: Mange forhold som her er tatt opp, gjelder andre deler av prosjektet enn planbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Alle forhold er likevel referert og forsøkt kommentert under. 1. Høyere miljøstandard enn TEK er ikke omtalt i plandokumentene. 2. Miljøambisjonene i plandokumentene omhandler bruk av fornybar energi og oppvarmingssystem for vannbåren varme og fasader og bestemmelse om at konstruksjoner skal domineres av trematerialer. 3. Plandokumentene er utarbeidet av Landskapsarkitekt Arvid Moger. 4. Planbestemmelsene 5.6 sier at det skal opparbeides minimum 80 parkeringsplasser. 5. Mobilitetsplan foreligger ikke. Planforslaget legger godt til rette for gående/syklende. 6. Gang-/sykkelveger er regulert med 3 meters bredde. Fortau har bredde på vel 2 meter. 7. Tas til orientering. 8. Tas til orientering. 9. Tas til orientering. 10. Plandokumentene innehar ikke krav til Klimagassregnskap, men innehar krav til bruk av fornybar energi m.m. 11. Overvannshåndtering er primært forutsatt løst ved naturlig infiltrasjon på terreng. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven 12-12 vedtar Lunner kommune detaljregulering for Klemmaparken. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Illustrasjoner, snitt Sol/skygge studie Fagrapport kriminalitetsforebygging. Øvrige dokument: 13/10114 Varsel om oppstart av reguleringsarbeid i Lunner kommune. Avsender:Landskapsarkivtekt Arvid Moger 13/10116 Varsel om oppstart av ormåderegulering for Harestua sentrum. Avsender:Landskapsarkitekt Arvid Moger 13/10177 Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid - Klemmaparken - idrettshall og barnehage. Avsender:Landskapsarkitekt Arvid Moger 14/5964 Klemmaparken - Plankart. Avsender:Landskapsarkitetk Arvid Moger 14/6060 Klemmaparken - Detaljregulering - revidert Avsender:Arvid Moger forslag. 14/1340 Forslag kart og bestemmelser. Avsender:Arvid Moger 14/3720 Klemmaparken - Revidert reguleringsforslag. Avsender:Arvid Moger 14/3721 Tilbakemelding på planforslag. Avsender:Arvid Moger

14/5284 Planbeskrivelse. Avsender:Hadeland 14/5287 Høringsuttalelser,samlet.. Avsender:Hadeland 14/5274 Illustrasjoner - Klemmaparken. Avsender:Hadeland 14/5965 Klemmaparken - Regbestemmelser. Avsender:Landskapsarkitekt Arvid Moger 14/5967 Klemmaparken - Planbeskrivelse. Avsender:Landskapsarkitekt Arvid Moger 14/5273 Sol-skyggestudier - Klemmaparken. Avsender:Arvid Moger 14/5281 Plankart. Avsender:Arvid Moger 14/5283 P-plass illustrasjon. Avsender:Hadeland 14/9505 Planbestemmelser for offentlig ettersyn.. Avsender:Arvid Moger 13/12429 Høringsuttalelse - Jan Egil Granberg m.fl. Avsender:Espen Evje 13/12430 Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune. Avsender:Oppland fylkeskommune 14/9522 Detaljregulering for Klemmaparken i Lunner Avsender:Parter kommune - Offentlig ettersyn. 14/9573 Din henvendelse er mottatt ved postmottaket i Avsender:Gran kommune Gran kommune. 14/9574 Bekreftelse på mottatt henvendelse - Statens Avsender:Statens Vegvesen Vegvesen. 14/9575 Bekreftelse på mottatt dokument - Detaljregulering for Klemmaparken - Oppland fylkeskommune. Avsender:Oppland fylkeskommune 14/9576 Bekreftelse på mottatt henvendelse - Klemmaparken - Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/10136 Offentlig ettersyn. Avsender:Statens Vegvesen 14/5279 Reguleringsbestemmelser. Avsender:Arvid Moger 14/5285 Varslingstekst. Avsender:Arvid Moger 13/14782 Uttalelse - Linda Lien. Avsender:Arvid Moger 14/9506 Planbeskrivelse for offentlig ettersyn. Avsender:Arvid Moger 14/9514 P208- Klemmaparken - rev. reguleringsplan. Avsender:Arvid Moger 13/12893 Høringsuttalelse frafylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/13324 Uttalelse - Oppland fylkeskommune. Avsender:Oppland fylkeskommune 14/12080 Høringsuttalelse fra Framtidens bygder. Avsender:Vibeke Buraas Dyrnes 14/13214 Forslag til detaljregulering for Klemmaparken - Fylkesmannen i Oppland. 14/12723 Sosikontroll av detaljreguleringsplan for Klemmaparken. Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Statens Kartverk Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Hadeland Energi, Jarenvegen 15-17 2770 JAREN Gran og Lunner Lensmannskontor, Morstadvegen 37 2750 GRAN Lunner og Gran brann og redning, Rådhuset 2770 JAREN Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Oppland Fylkeskommune, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER region øst Statens Vegvesen, Postboks 101 Skurva 2605 LILLEHAMMER Nina og Morten Viggo Thorstensen, Harestumoen 4 2743 HARESTUA Jeanette Dreiås, Harestumoen 2 2743 HARESTUA Tom Køste, Harestumoen 2 2743 HARESTUA Geir Albertsen, Harestumoen 6A 2743 HARESTUA May Helen Oppdahl, Harestumoen 6A 2743 HARESTUA

Lunner Almenning, Hadelandsvegen 853 2743 HARESTUA Lunner kommune, Sandsvegen 1 2740 ROA Jan Arild Bjerknes, Steinbrøttet 14A 2743 HARESTUA Bente Sande og Jan Egil Granberg, Steinbrøttet 12 2743 HARESTUA Espen og Kari Hvalshagen Evje, Steinbrøttet 10 2743 HARESTUA Sigurd Snellingen, Steinbrøttet 8 2743 HARESTUA Reidulf Gunnar Refvik, Steinbrøttet 6 2743 HARESTUA Mari Ann Johannessen, Steinbrøttet 4 2743 HARESTUA Stein Buan, Steinbrøttet 2 2743 HARESTUA Lunner Boligstiftelse, Sandsvegen 1 2740 ROA Jan Arild Bjerknes, Steinbrøttet 14A 2743 HARESTUA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/38-16 Ark.: GNR 64/174 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 134/14 Kommunestyret 13.11.2014 115/14 Formannskapet 30.10.2014 Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 64/174 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR MØNERETNING PÅ ENEBOLIG MED GARASJE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Kommunestyrets vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger Lunner kommune, for eiendommen 64/174, dispensasjon fra 2.2.3.4 i bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Dispensasjonen er gitt slik at det kan bygges bolig med lengderetning på tvers av høydekotene. Hensynet bak bestemmelsene vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene med å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene når man på den vanskelige tomta klarer å oppføre ett bygg som krever lite terrengendringer samtidig som bygget underlegges en orden i omkringliggende bebyggelse. Vilkår for dispensasjon: Før boligen kan oppføres, må det være gitt byggetillatelse etter plan- og bygningslovens 20-1. Fasade vest må revideres slik at sokkeletasjen ikke framstår så lukket. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre uker fra underretning om vedtaket, jfr. plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Sammendrag: Kommunen har mottatt søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging av enebolig m/garasje på eiendommen 64/174 på Roa. Dette er en vanskelig byggetomt. Lunner kommune har hatt mye kommunikasjon med tiltakshaver for å få prosjekterende til å tegne et bygg tilpasset tomta. Etter skifte av prosjekterende, er det innkommet søknad på et bygg som trenger dispensasjon for å bygge bolig med lengderetning på tvers av koteretningene. Rådmannen mener at bygget nå er godt nok, og at bygget er såpass tilpasset omgivelsene og terrenget at det er grunnlag for å gi dispensasjon. Et vilkår erat vestfasaden endres slik at bygget ikke framstår som lukket. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok 15.7.2014 søknad om tillatelse til bygging av enebolig med garasje på 64/174. Det er krevende å få til gode løsninger på tomta på grunn av størrelse i kombinasjon med terreng. Pilen på kartet til høyre viser tiltakets lokalisering i Lunner kommune. Pilen, på situasjonsplanen under, viser tiltakets plassering mer detaljert, nederst i Haakenstadlinna, på østsiden av rv4 på Roa syd.

1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 64 / bnr 174 ligger i uregulert område, og er i kommuneplanens arealdel avsatt som eksisterende boligområde. Gjeldende planbestemmelser 2.2.3.4 sier at boliger skal ha en klar lengderetning som følger høydekotene. Det sies også at ved fortetting i eksisterende boligområder skal ny bebyggelse harmonere med øvrig bebyggelse. Det søkes dispensasjon for å kunne legge boligens lengderetning på tvers av koteretningen. Det framgår av plan- og bygningsloven 11-6 at kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området, og at kommunestyrets vedtak er bindende for nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak som nevnt i lovens 1-6. Kommunen kan i følge plan- og bygningslovens 19-2 gi dispensasjon fra arealplaner. 1.3 Tiltaket Under vises mottatt situasjonskart. Boligen ønskes lagt på tvers av koteretningen, parallelt med naboboligen i syd. Koter er ikke inntegnet på situasjonskartet. For koter, se kart over.

Under vises byggets nordfasade.

Under vises byggets sydfasade. Under vises byggets vestfasade.

Under vises byggets østfasade. Terrenget skal her gå i normal avstand til underkant panel. Kjelleren blir ikke synlig slik som vist. Under vises perspektivtegning, sett fra nordvest.

1.4 Sakshistorikk 19.12.2003 Lunner kommune gir dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av ny boligtomt beliggende i LNF-område. 13.12.2013 Lunner kommune gir utslippstillatelse for ny bolig 06.01.2014 Statens vegvesen gir tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel 15.07.2014 Lunner kommune mottar søknad om nybygg bolig med garasje. Bygget er tegnet i en etasje. 01.08.2014 Lunner kommune ber om tilleggsdokumentasjon til søknaden. Blant annet er ikke terrengtilpasning vist på tegningene. 15.08.2014 Tiltakshaver har en samtale med saksbehandler om tilpasning til eksisterende bebyggelse, terrengtilpasning mm. 10.09.2014 Tiltakshaver og ansvarlig søker har en samtale med saksbehandler og innleverer noe tilleggsdokumentasjon. Det fastslås at tiltakshaver må få hjelp av annet foretak for terrengtilpasning av prosjektet. 10.09.2014 Lunner kommune sender nytt brev om behov for tilleggsdokumentasjon. En oppsummering etter møtet og mottatt dokumentasjon. 05.10.2014 Lunner kommune mottar reviderte tegninger, der boligen har garasje i underetasjen. 21.10.2014 Situasjonskart mangler for revidert prosjekt. Dette mottas etter purring. Lunner kommune sender brev om behov for tilleggsdokumentasjon. Blant annet etterspørres søknad om dispensasjon for at bygget plasseres på tvers av koteretningen. 21.10.2014 Lunner kommune mottar tilleggsdokumentasjon, med argumentasjon for hvorfor bygget bør ha møneretning som omsøkt. 22.10.2014 Lunner kommune mottar situasjonskart med angitt kjøreareal inn på eiendommen. Saksbehandler får klarsignal, fra tiltakshaver på telefon, for at det skal søkes dispensasjon. Situasjonsplan og fasadetegninger viser fortsatt ikke tydelig nytt og eksisterende terreng, slik at det kan være vanskelig å lese hvordan bygget vil tilpasses omgivelsene. Langfasadene har imidlertid påsatt kotehøyder for eksisterende terreng, slik at en ser at bygget er tilpasset dagens terreng. Saksbehandler vurderer at tegningsunderlaget er godt nok.

1.5 Mulighet for dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19 Etter plan- og bygningsloven 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i planog bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 1.6 Begrunnelse for dispensasjon Prosjekterende har følgende argumenter i sin dispensasjonssøknad: «Grunnet terrengets utforming og at tiltakshaver er avhengig av garasjehøyde på minimum 360 cm innvendig da en større bobil skal ha oppstillingsplass i garasjen lar det seg vanskelig gjøre å plassere huset langs eksiterende koter uten store inngrep i terrenget da det vil medføre at innkjørsel til garasje blir i sterkt hellende terreng om vi skal holde oss innenfor kravet til planering av tomten. Løsningen med at innkjørsel blir parallell med eksiterende kotehøyder løser dette problemet uten større inngripen i eksisterende terreng.

Videre mener jeg at bestemmelsen om fortetting i eksisterende boligområde kommer til anvendelse i dette tilfellet da boligen vil ligge parallelt med nærmeste nabo slik at boligen dermed vil harmonere med eksisterende bebyggelse og således vil jo dette ha presedens fremfor punkt 1 i anvendt paragraf om plassering i forhold til koteretning. I tillegg ligger jo bygget akkurat i grensen til skifte av koteretningen slik at fasade syd blir liggende ca 4 meter fra koter som da følger denne fasaden. Det er også tatt utstrakt hensyn til støy og himmelretning ved plassering av soverom, terrasse og kjøkken for å oppnå best mulig bruksmessig komfort.» 1.7 Nabomerknader Naboer er varslet om byggeplanene. Det er ikke mottatt merknader. 2. HØRINGSUTTALELSER Saken er ikke av en art som skal sendes på høring. 3. VURDERINGER 3.1 Hensynet bak bestemmelsen om lengderetning langs koteretning Bestemmelsen om at boligens lengderetning skal følge høydekotene er satt fordi kommunen ønsker å sikre mest mulig terrengtilpassede boliger. I dette tilfellet skal terrenget endres minst mulig. Bygget får en underetasje som opptar terrengforskjellene. Bygget er dermed terrengtilpasset, selv om man kanskje kunne tenke seg et annet arkitektonisk uttrykk på sydfasaden. Byggets lengderetning er lagt parallelt med nabobygget, og vil dermed inngå i en orden i naboskapet. På denne bakgrunn vurderes det at hensynet bak bestemmelsen ikke settes vesentlig til side. Det kan gis dispensasjon, dersom fordelende ved å gi dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. 3.2 Konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Det vurderes at dispensasjonssaken ikke berører helse, miljø og sikkerhet. 3.3 Statlige og regionale rammer og mål Det vurderes at overordnede myndigheter ikke har gitt føringer som vedgår dispensasjonssøknaden.

3.4 Andre lignede saker Det er ikke funnet liknende saker i uregulert område. Innenfor reguleringsplan for Haneknemoen er det gitt en liknende dispensasjon for byggets lengderetning, i ref. sak 13/2049, på eiendommen 116/82. Terrenget gjør på den tomta også en retningsendring, og bygget fikk lov til å tilpasse seg nabobebyggelsen. 3.5 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon Byggetomta 64/174 er ei vanskelig byggetomt. Den ble fradelt i 2003 og er ennå ikke bebygd. Tomta er bratt, trekantet og ligger i gul støysone mot Haakenstadlinna. Tiltakshaver har i løpet av søknadsprosessen prøvd å plassere bygget parallelt med høydekotene, men har gått bort fra en slik løsning etter at ny prosjekterende la vekt på terrengtilpasninger som planbestemmelsene krever. Planbestemmelsene tillater ikke terrengendringer som forandrer terrenghøyden mer enn 1,5m. Det er vanskelig å bebygge tomta uten å måtte ha dispensasjon fra en eller flere av kravene som planbestemmelsene setter: om byggets retning i terrenget, terrengtilpasning og tilpasning til eksisterende bebyggelse. Koteretningene snur akkurat ved tomtegrensa til aktuelle byggetomt. Ved å tilpasse seg terrengretninger for naboeiendommene, vil de andre kravene i planbestemmelsene kunne ivaretas. Fordeler ved å plassere bygget på tvers av kotene, er: At bygget kan få innkjøring til tomt og garasje langs høydekotene. Adkomstmulighetene til eiendommen blir dermed enklere. Terrenginngrepene blir beskjedne ved denne løsningen i forhold til om bygget snus med adkomst i vest. At bygget tilpasses retningen på nærmeste nabobygg, slik at det skapes en orden i bebyggelsen. Dersom bygget slavisk skal tilpasses retningen på høydekotene, vil bygget få en plassering som ikke er tilpasset nabobebyggelsen. Prosjekterende sier at valgte løsning er god med hensyn til støy, himmelretning for plassering av soverom, terrasse og kjøkken. Ulemper ved å gi dispensasjon til plassering på tvers av kotene: Det er ikke funnet ulemper. Nabovarslingen har ikke resultert i merknader som viser ulemper med å tillate plasseringen.

Det vurderes ikke at saken vil gi uheldig presedens. Dersom andre tomter skulle være like vanskelige å bebygge, er det viktig at man kan gjøre vurderinger av hva som er viktig og riktig på den aktuelle tomta. Lunner kommune har store planreserver for boligbygging i kommuneplanens arealdel 2013-2024, i reguleringsplaner og i form av tidligere fradelte tomter som ligger i byggeområder og som det ikke er blitt bygd på. Det er viktig for kommunen at disse planavklarte tomtene blir bebygd for å sikre ønsket befolkningsvekst, og slik at kommunen ikke blir møtt med planreserverargumenter fra regionale myndigheter når nye byggeområder ønskes tatt inn i kommuneplanen. 4. TOTALVURDERING Det vurderes at tiltakshaver har vært villig til å endre bygget for å finne en best mulig løsning for bebyggelse på eiendommen. Det har vært skiftet prosjekterende underveis. Det vurderes at bygget nå er bra nok tilpasset tomta og omgivelsene. Når den nye boligen er tilpasset lengderetning på nærmeste bolig, og terrengfallet benyttes til underetasje vurderes hensynet bak bestemmelsen ikke å være vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi tillatelse vurderes klart større enn ulempene når man på den vanskelige tomta klarer å oppføre ett bygg som krever lite terrengendringer samtidig som bygget underlegges en orden i omkringliggende bebyggelse. 5. ALTERNATIVE FORSLAG TIL VEDTAK 5.1. Innvilgelse av dispensasjon I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger Lunner kommune, for eiendommen 64/174, dispensasjon fra 2.2.3.4 i bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Dispensasjonen er gitt slik at det kan bygges bolig med lengderetning på tvers av høydekotene. Hensynet bak bestemmelsene vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene med å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene når man på denne vanskelige tomta klarer å oppføre ett bygg som krever lite terrengendringer samtidig som bygget underlegges en orden i omkringliggende bebyggelse.

Vilkår for dispensasjon: Før boligen kan oppføres, må det være gitt byggetillatelse etter plan- og bygningslovens 20-1. 5.2. Innvilgelse av dispensasjon, med vilkår om fasadeendring på byggets vestfasade I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger Lunner kommune, for eiendommen 64/174, dispensasjon fra 2.2.3.4 i bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Dispensasjonen er gitt slik at det kan bygges bolig med lengderetning på tvers av høydekotene. Hensynet bak bestemmelsene vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene med å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene når man på den vanskelige tomta klarer å oppføre ett bygg som krever lite terrengendringer samtidig som bygget underlegges en orden i omkringliggende bebyggelse. Vilkår for dispensasjon: Før boligen kan oppføres, må det være gitt byggetillatelse etter plan- og bygningslovens 20-1. Fasade vest må revideres slik at sokkeletasjen ikke framstår så lukket. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen vedlegg. Øvrige dokument: 14/344 64/174 - Tillatelse til utvidet bruk av kjøring fra Avsender:Statens Vegvesen fv.20. 14/13780 64/174 Tildeling av adresse. Avsender:Magne Grimsrud 14/18005 64/174 - Tilleggsdokumentasjon. Avsender:Eirik

14/15646 64/174 - Etterspørring etter tilleggsinformasjon 2, Avsender:Eirik Hovde Bygg AS til søknad om enebolig med garasje. 14/15665 64/174 - Tilleggsdokumentasjon - Enebolig med Avsender:Magne Grimsrud garasje. 14/17952 64/174 - Foreløpig svar 3, på søknad om Avsender:Eirik Hovde Bygg AS byggetillatelse for enebolig med garasje. 14/17996 14/38 - Situasjonskart revidert. Avsender:Eirik 14/13378 64/174 - Søknad om tillatelse til tiltak. Avsender:Eirik Hovde Bygg AS 14/13742 64/174 - Etterspørring etter tilleggsinformasjon til Avsender:Eirik Hovde Bygg AS søknad om enebolig med garasje. 14/16996 64/174 Oversendelse av tegninger. Avsender:Eirik Hovde Bygg AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Eirik Hovde Bygg AS, Torsby 3370 VIKERSUND, eiriho@online.no Magne Grimsrud, Ringeriksveien 10 3370 VIKERSUND, magngr2@online.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/873-10 Ark.: GNR 109/112 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 135/14 Kommunestyret 13.11.2014 110/14 Formannskapet 30.10.2014 Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 109/112 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR GARASJESTØRRELSE OM MØNERETNING PÅ TAK Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Kommunestyrets vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslår Lunner kommune, for eiendommen gnr 109 / bnr 112, søknad om dispensasjon fra bestemmelse om maksimal garasjestørrelse i 2.2.3.4 i kommuneplanens arealdel 2013-2024. Fordelene vurderes ikke å være klart større enn ulempene når fordelene bare er for tiltakshaver selv, mens det klart oppfattes at en dispensasjon vil gi uheldig presedens for senere saker. Det vurderes at om det gis dispensasjon i denne saken, må også andre garasjer over 70 m 2 tillates. I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger Lunner kommune, for eiendommen gnr 109 / bnr 112, dispensasjon fra bestemmelsene om møneretning i 2.2.3.4 i bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Dispensasjonen gis slik at det kan bygges tilbygg til garasje med møne på tvers av byggets lengderetning. Hensynet bak bestemmelsene vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene vurderes å være klart større enn ulempene, på følgende bakgrunn: Tiltakshaver har behov for stor garasjeport og garasjeplasseringen/tomt gir ikke mulighet for innkjøring fra garasjens kortside. Bygget har en lite synlig beliggenhet Vilkår: Reviderte tegninger som viser garasje med maksimum 70 m2 bebygd areal, må innsendes. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre uker fra underretning om vedtaket, jfr. plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Sammendrag: Tiltakshaver ønsker å bygge tilbygg til sin boliggarasje. Tilbygget skal romme utstyr som gjør at garasjen blir større enn planbestemmelsene tillater. Utstyret krever også en høy port som gjør at det er nødvendig med innkjøring i gavlen, slik at byggets møneretning ikke blir i henhold til krav i planbestemmelsene. Rådmannen anbefaler ikke at det gis dispensasjon for garasjestørrelsen, da garasjestørrelser nylig har vært gjenstand for vurdering og at denne saken vil danne en presedens for senere saker. For møneretningen vurderes det at det kan gis dispensasjon, da bakgrunnen for behovet for dispensasjon er mer spesiell, slik at virkningen av presedensen som skapes ikke blir så uheldig. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok 19.5.2014 søknad om tillatelse til garasjeutvidelse på eiendommen gnr 109 / bnr 112 på Mylla. Søknaden er avhengig av dispensasjoner for garasjestørrelse og møneretning. Pilen på kartet til høyre viser tiltakets lokalisering i Lunner kommune. 1.2 Tiltaket Pilen, på situasjonsplanen under, viser tiltakets plassering mer detaljert. Eksisterende garasje er blå. Ønsket tilbygg er rosa.

Nedenfor vises nordøst- og sørøstfasaden, med målsetting Nedenfor vises sørvest- og nordvestfasaden med målsetting Bygget søkes oppført med utvendige mål: 10.30m x 7,40m = 76 m 2. Dvs. 6 m 2 mer enn tillatt. Møneretning følger ikke byggets lengderetning. Mønehøyde i forkant er 5,13m.

Siden bygget ligger inne i terrenget i bakkant, vil ikke gjennomsnittlig terrenghøyde bli høyere enn 5,0m som tillatt. 1.3 Sakshistorikk Dokumenter i saken: 19.5.2014. Lunner kommune mottar søknad om tillatelse til tilbygg til garasje. 6.6.2014. Lunner kommune sender foreløpig svar om at søknaden er avhengig av dispensasjon, og at det da ikke gjelder tidsfrister for saksbehandling. 19.6.2014. Lunner kommune sender etterspørring etter tilleggsdokumentasjon: Tegningene viser ikke klart hva som ønskes bygd. Det trengs erklæring fra nabo for at kommunen skal kunne gi tillatelse til bygging nær nabogrensa. Garasjen blir større enn det som tillates på eiendommen, så det bes om endring eller søknad om dispensasjon. Det påpekes at maksimal mønehøyde er for høy, dersom garasjen ikke legges inn i terrenget. Det påpekes at planbestemmelsene krever at møneretning skal følge lengderetningen på bygget. 27.8.2014. Lunner kommune mottar nytt situasjonskart som viser byggets plassering og størrelse, nye fasadetegninger, som viser at det ikke er behov for søknad om dispensasjon for mønehøyde, og søknad om dispensasjon for garasjestørrelse og for takvinkel på garasje (egentlig møneretning). 2.10.2014. Lunner kommune mottar naboerklæringer som tillater plassering av bygget 2m fra nabogrense. Tiltakshaver har etter dette på telefon sagt at han på møte med Lunner kommune hadde forstått det slik at dette ville være en grei sak, og at han derfor allerede har støpt fundamenter for garasjeutvidelsen. Han ser det som meget vanskelig å skulle rette på fundamentene, for å lage garasjen mindre. 1.4 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 109 / bnr 112 ligger i uregulert område, og er i kommuneplanens arealdel avsatt som eksisterende boligområde: Planbestemmelsenes 2.2.3.4 satte på søknadstidspunktet en begrensning på garasjestørrelser på 50 m 2. Tillatt garasjestørrelse er i ettertid økt til 70 m 2 av kommunestyret (4.9.2014). Omsøkt garasjetilbygg gjør at garasjen vil bli 76 m 2. Planbestemmelsenes 2.2.3.4 sier at bygning med mønetak skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning. Omsøkt garasjetilbygg gir møneretning på tvers av byggets lengderetning.

Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2013-2024 Det framgår av plan- og bygningsloven 11-6 at kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak som nevnt i lovens 1-6. Kommunen kan i følge plan- og bygningslovens 19-2 gi dispensasjon fra arealplaner. 1.5 Mulighet for dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19 Etter plan- og bygningsloven 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Planog bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler.

Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-3 kan midlertidig dispensasjon gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 1.6 Begrunnelse for dispensasjon Tiltakshaver har følgende argumenter i sin dispensasjonssøknad: Om takvinkel (les møneretning): Det påpekes at utkjøring av garasjen må skje mot gårdsplassen, og at for å få høyde nok for den traktoren man skal plassere i garasjen, må porten være så stor at den bare kan plasseres i gavlvegg. Om garasjestørrelse: Fruen i huset reparerer møbler. Herren i huset kjører traktor. Eksisterende garasje får ny port for å kunne romme eierens store traktor. Tilbygget skal romme plass for utstyr for snekkerverksted: reparasjon og maling av møbler: arbeidsbord, verktøy og båndsag.

Tiltakshaver har på telefon forklart at han på møte med kommunen, tidlig i vår fikk inntrykk av at dette var en grei sak, og er derfor forundret over at det etter hvert har vist seg å bli en vanskelig dispensasjonssak. Han har påbegynt fundamentarbeider tilpasset omsøkt garasje, og finner det svært uheldig om han må minske garasjestørrelsen. 1.7 Nabomerknader Det er ikke innkommet nabomerknader. Naboer på gnr 109 / bnr 1 har i erklæring, datert 23/9.2014, tillatt at tilbygget plasseres 2m fra deres tomtegrense. 2. HØRINGSUTTALELSER Saken er ikke av en slik art som skal sendes på høring. 3. VURDERINGER 3.1 Hensynet bak bestemmelsen om garasjestørrelse Bestemmelsen om maksimalt 70 m 2 BYA garasjer/uthus på boligtomter, er satt fordi kommunen ikke ønsker at disse byggene på boligeiendommer skal bli for store. En garasje på 76 m 2 vil oppfattes å være omtrent like stor som en garasje på 70 m 2. Det vurderes at det ikke vil være å vesentlig tilsidesette hensynet bak bestemmelsen om man tillater tilbygg på en garasje, slik at den blir 6 m 2 større, 76 m 2 BYA. 3.2 Hensynet bak bestemmelsen om møneretning Bestemmelsen om at en bygnings hovedmøneretning skal følge byggets lengderetning er satt fordi man ønsker at bygningsmiljøet i uregulerte områder skal ha et visst enhetlig preg. Det er ønskelig at bygningskroppene ser så slanke ut som mulig. Med slanke bygningskropper vil mønehøyder kunne holdes lavere, og bygningene vil se mindre ruvende ut. Man ønsker ikke brede gavlvegger som i tyrolerhus, som vurderes å ikke være i henhold til Lunners byggetradisjon. I dette tilfellet blir garasjen seende ekstra stor ut når gavlen blir på langveggen til et bygg som også trenger dispensasjon for sin størrelse. Garasjen er imidlertid plassert slik at den er lite synlig for omgivelsene. Garasjegavlen vil ses når man passerer avkjørselen til eiendommen, og nærmeste nabo i øst vil se den. Garasjen ligger for langt tilbaketrukket til at den vil synes fra andre synsvinkler på samme siden av Mylla. På sydsiden av Mylla er man i lang avstand fra bygget. Det vurderes at byggets utforming med møne på tvers av byggets lengderetning ikke vil påvirke kulturlandskapet, og at hensynet bak bestemmelsen om møneretning ikke tilsidesettes vesentlig om det gis dispensasjon. Det bør kunne gis dispensasjon dersom fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene.

Eksisterende garasje sett fra innkjørsel til veien Myllagrenda. Garasjen vil ikke synes fra Vollavegen. Eksisterende garasje ligger bak pila. 3.3 Konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Saken har ikke konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. 3.4 Statlige og regionale rammer og mål Overordnede myndigheter har ingen uttalte mål om garasjestørrelser og møneretning.

3.5 Andre lignede saker Det er ikke behandlet søknader om dispensasjon for å bygge garasje på over 70 m 2. Det er i sak 14/238 gitt dispensasjon for møneretning. Saken vurderes ikke å være sammenliknbar. I den saken gis det dispensasjonen fordi eksisterende bygg har samme møneretning, slik at bygget får 2 mindre gavlvegger på tvers av byggets lengderetning. 3.6 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon Siden bygget ligger ganske bortgjemt vil det ikke påvirke bygningsmiljøet nevneverdig. I seg selv vil dispensasjonene da neppe kunne sies å gi ulemper for omgivelsene. Den negative siden ved å gi dispensasjoner, er at saken vil gi presedens for framtidas byggesaker. Bestemmelsene det dispenseres fra vil uthules. Fordelene ved å gi dispensasjon, er kun fordeler for tiltakshaverne, som får de uthusarealene de trenger i sitt daglige virke, garasjeplass til stor traktor og plass til snekkerverksted, og som slipper å endre allerede bygd støpt plate. At plate er støpt før tillatelse gis, er det tiltakshaverne selv som må ta konsekvensene av. Tiltaket vurderes verken å være positivt eller negativt for allmennheten. 4. TOTALVURDERING Det vurderes at hensynet bak bestemmelsene ikke blir vesentlig tilsidesatt med en relativt liten overskridelse av tillatt bebygd areal og med en plassering av bygget som ikke vil påvirke bygningsmiljøet annet enn innenfor synsvinkelen for de 2 nærmeste boligene. For framtidig håndheving av bestemmelsen om begrenset størrelse på garasjer og uthus, er det vanskelig å si at fordelene ved å gi dispensasjon kan anses som klart større enn ulempene. Saken vil gi presedens for andre saker. Alle vil kunne beskrive et behov for større garasje, og mange vil kunne vise til at garasjen ikke er særlig synlig for omgivelsene. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes på denne bakgrunn ikke å være klart større enn ulempene, siden fordelene kun er for tiltakshaver selv, mens ulempene blir en uthulig av planbestemmelsene. Det bør ikke gis dispensasjon for garasjestørrelsen. Det vurderes problematisk å skulle ta med i betraktning at det er utført fundamentarbeider. Om møneretningen tillates på tvers av byggets lengderetning, gjøres dette på bakgrunn av et mer spesielt behov, som ikke så mange har. Bestemmelsen ventes ikke å uthules om det

gis dispensasjon. Det vurderes her at ulempene er minimale, slik at fordelene kan vurderes klart større enn ulempene. Dispensasjonen bidrar til å dekke et behov for garasje med stor port, på ei tomt der det ikke er andre innkjøringsmuligheter til garasjen. 5. ALTERNATIVE FORSLAG TIL VEDTAK 5.1 Delvis innvilgelse av dispensasjoner I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslår Lunner kommune, for eiendommen gnr 109 / bnr 112, søknad om dispensasjon fra bestemmelse om maksimal garasjestørrelse i 2.2.3.4 i kommuneplanens arealdel 2013-2024. Fordelene vurderes ikke å være klart større enn ulempene når fordelene bare er for tiltakshaver selv, mens det klart oppfattes at en dispensasjon vil gi uheldig presedens for senere saker. Det vurderes at om det gis dispensasjon i denne saken, må også andre garasjer over 70 m 2 tillates. I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger Lunner kommune, for eiendommen gnr 109 / bnr 112, dispensasjon fra bestemmelsene om møneretning i 2.2.3.4 i bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Dispensasjonen gis slik at det kan bygges tilbygg til garasje med møne på tvers av byggets lengderetning. Hensynet bak bestemmelsene vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene vurderes å være klart større enn ulempene, på følgende bakgrunn: Tiltakshaver har behov for stor garasjeport og garasjeplasseringen/tomt gir ikke mulighet for innkjøring fra garasjens kortside. Bygget har en lite synlig beliggenhet Vilkår: Reviderte tegninger som viser garasje med maksimum 70 m2 bebygd areal, må innsendes. 5.2 Innvilgelse av dispensasjoner I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger Lunner kommune, for eiendommen gnr 109 / bnr 112, dispensasjon fra 2.2.3.4 i bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Dispensasjonen er gitt slik at det kan bygges tilbygg til garasje, slik at den blir 76 m 2, og får møne på tvers av byggets lengderetning. Hensynet bak bestemmelsene vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene vurderes å være klart større enn ulempene, på følgende bakgrunn: Tiltakshaver har behov for stor garasje

Tiltakshaver har behov for høy garasjeport samtidig som garasjeplassering/tomt ikke gir mulighet for innkjøring fra garasjens kortside. Bygget har en lite synlig beliggenhet DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Søknad om tillatelse til tiltak, mottatt 19.5.2014 Tilleggsdokumentasjon, mottatt 27.8.2014 Øvrige dokument: 14/16866 109/112 -Erklæring vedr minsteavstand til nabogrense - Garasjeutvidelse. 14/16865 109/112 -Erklæring vedr minsteavstand til nabogrense - Garasjeutvidelse. 14/11948 109/112 - Etterspørring etter tilleggsdokumentasjon til søknad om garasjeutvidelse. 14/11069 109/112 - Foreløpig svar på søknad om garasjeutvidelse. Avsender:Jarle Skau Avsender:Britt Skau Avsender:Kåre Skau Avsender:Kåre Skau Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kåre Skau, Myllagrenda 8 2740 ROA, e-post: kaarskau@frisurf.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/1430-7 Ark.: M41 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 136/14 Kommunestyret 13.11.2014 109/14 Formannskapet 30.10.2014 90/14 Formannskapet 19.09.2014 Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, miljøvernkonsulent 23/136 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BESTEMMELSE OM FORBUD MOT TETT TANK FOR HYTTE Lovhjemmel: Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg Kommunestyrets vedtak: Klagen tas delvis til følge. I medhold av 4.3 i Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune gis det unntak fra bestemmelsen om forbud mot bruk av tett tank for svartvann på hytte. Begrunnelsen for å innvilge unntak fra bestemmelsen om tett tank i dette tilfellet, er at situasjonen er spesiell siden det er snakk om rehabilitering av et eldre, lovlig etablert anlegg og det er svært vanskelige grunnforhold og svært begrenset plass på tomta. Gråvannsanlegget på eiendommen fungerer ikke etter hensikten lenger og dette må rehabiliteres. Det gis ikke tillatelse til at gråvannet ledes til tett tank og det må prosjekteres et separat gråvannsanlegg. Hvis det viser seg at det er for liten plass til et gråvannsanlegg dimensjonert for boligbruk, gis det dispensasjon slik at det kan bygges et gråvannsanlegg dimensjonert for hyttebruk. Nedsetting av tett tank og etablering av gråvannsanlegg er søknadspliktig og administrasjonen gis fullmakt til å behandle søknad om etablering av tett tank og gråvannsanlegg. Vedtaket kan påklages i henhold til forskrift om begrensning av forurensning 12-15, jf Forvaltningslovens kap. IV. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningsloven 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningsloven 36. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Sammendrag: Formannskapet vedtok i møte 19.09.2014, sak 90/14 avslag på søknad om dispensasjon for bruk av tett tank for avløpsvann på hytte. Tiltakshaver har påklaget vedtaket og det er vurdert slik at forholdene på denne hytteeiendommen er så spesielle at det anbefales at vedtaket gjøres om slik at klager får delvis medhold ved at det gis unntak fra Lokal forskrift slik at svartvann kan føres til ny tett tank og at det må søkes om og etableres eget gråvannsanlegg. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den 14.08.2014 søknad om dispensasjon for bruk av tett tank for avløp fra hytte. Det er en eldre tett tank på eiendommen fra før som det er lekkasje fra og tiltakshaver ønsker å bytte ut den gamle tanken med en ny tett tank for å forhindre forurensning. Rørlegger har vært på stedet for å vurdere alternative løsninger til tett tank siden tett tank for hytter ikke er en løsning som er tillatt i følge Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune. Rørleggeren meddelte muntlig til tiltakshaver at det var vanskelig å få til noen annen løsning enn tett tank på eiendommen pga at det var sparsomt med løsmasser, nærhet til drikkevannsbrønn og myrlendt område. Fritidseiendommen ligger i området sør for Myllavegen ved innsjøen Kalrasen utenfor byggeforbudsona til innsjøen. Eiendommen er avsatt til fritidsformål og er markert med rød pil på kartutsnittet under. Formannskapet vedtok i sak 90/14 i møte den 19.09.2014 å avslå søknad om dispensasjon for bruk av tett tank på hytte på fritidseiendommen 23/136 som erstatning for eldre tett tank. Ordlyden i vedtaket var som følger: Det gis ikke tillatelse til å benytte tett tank som avløpsløsning for alt avløpsvann på fritidseiendommen 23/136 som erstatning for eldre tett tank. Avslaget begrunnes med at en ikke

kan se at det på en fritidseiendom som denne er særlige grunner for å tillate tett tank som unntak fra Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune. Vedtaket ble påklaget fra tiltakshavers side ved varsel pr telefon 07.10.2014 om at de kom til å klage innen klagefristens utløp og kommunen mottok formell klage vedlagt dokumentasjon fra fagkyndig den 09.10.2014. Utslipp til tett tank er en løsning som ikke tillates for fritidsbebyggelse i følge Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune vedtatt 01.02.2007 og vedtatt endret 24.04.2008. Følgende tekst står i Lokal forskrift: Tillatte renseløsninger i prioritert rekkefølge: 4.1 Sone 1 I prioritert rekkefølge tillates etter denne forskrift følgende renseanlegg benyttet: Ny boligbebyggelse: 1) Slamavskilling med påfølgende infiltrasjon i grunnen. 2) Slamavskilling og jordhauginfiltrasjon. 3) Våtmarksfilter. 4) Minirenseanlegg For våtmarksfilter må det benyttes filtermedier med høy bindingsevne for løst fosfor, i henhold til VA/Miljøblad nr. 49. Eksisterende boligbebyggelse: Avløpsløsninger tillates i prioritert rekkefølge, som for "Ny boligbebyggelse". I tillegg aksepteres tett tank for svartvann som prioritet nr 5. Alarm for høy vannstand skal være montert. Volum på tanken skal være minst 6m³. Ny og eksisterende fritidsbebyggelse: 1) Slamavskilling med påfølgende infiltrasjon i grunnen. 2) Slamavskilling og jordhauginfiltrasjon. Avløpsfrie toalettløsninger: I kombinasjon med godkjent løsning for gråvann tillates biologisk toalett benyttet for all bolig- og fritidsbebyggelse... 4.3 Unntak Kommunen kan tillate andre tekniske renseløsninger enn beskrevet i 4.1 og 4.2. Kapittel 12 (også 12-7 t.o.m 12-13) i forurensingsforskriften legges til grunn ved behandling av søknader om unntak. I kommentarer til ovennevnte forskrift står følgende: «Unntaksbestemmelsen i 4.3 gjelder helt spesielle tilfeller eller ved nye tekniske renseløsninger på markedet. Eksempelvis vil ikke en søknad om tett tank for hytte komme inn under bestemmelsen om unntak. Under betegnelsen tett tank inngår også vakuumtoalett der avløpet går til tett tank som må tømmes av tømmebil.» 1.2 Klagen Klagen er vedlagt saken i sin helhet. Hovedpunktene i klagen gjengis under: Tiltakshaver viser til at de tidligere har fått forsikringer om at eventuelle renseanlegg og nye bestemmelser ikke gjelder for hytter bygd i 1972 eller tidligere. De sier at det i 1969 ble boret etter vann og installert vannklosett på hytta og de viser til at det ikke var søknadspliktig og derved en helt lovlig installasjon. De mener det er helt urimelig, meningsløst og dypt urettferdig at noen skal kunne frata dem muligheten til å ha innlagt vann når de har hatt dette lovlig innlagt i 43 år. De mener at dette vil forringe verdien av hytta i vesentlig grad. Tiltakshaver synes det er urimelig at det ikke differensieres når det gjelder renseanlegg og evt tette tanker mellom en gammel, enkel hytte og nye hytter i luksusklasse.

Tiltakshaver synes det er helt urimelig og veldig urettferdig at for å få til en lovlig løsning for svartvann og gråvann fra deres enkle hytte, skal måtte bruke omtrent det de har av sparepenger for å tilfredstille kommunens krav. Hytta vil også synke i verdi om de må bytte ut vannklosett med en annen løsning. Hvis de skal installere biodo e.l, må de bygge ut hytta for å få plass til dette. Videre påpeker tiltakshaver at hytta brukes lite (maks 4-5 helger i året). De mener prisen på et renseanlegg i størrelsesorden 150 000,- for den lille mengden vann som slippes ut, virker urimelig. Et minirenseanlegg er avhengig av et jevnt tilsig med vann for å fungere optimalt, noe de mener ikke vil være tilfellet her da hytta brukes lite. Den lukkede tanken som er på eiendommen i dag er på 3,5 m 3 og ble tømt én gang i året. En lukket tank på 9 m 3 (som de nå tenker å benytte), vil etter all sannsynlighet måtte tømmes i høyden hvert tredje år, så en voldsom belastning i forhold til frakting til renseanlegg kan det ikke være snakk om, mener tiltakshaver. Uttalelse fra fagkyndig Carsten Blekkerud vedlagt klagen: Det foreligger en skriftlig befaringsrapport med vurdering av avløpsløsning fra fagkyndig C. Blekkerud datert 07.10.2014: Tiltakshaver har oppdaget at eksisterende tett tank for svartvann ikke lenger er tett. Det er derfor ønskelig å rette opp feilen enten ved å skifte ut eksisterende tank med en ny, eller forsøke å tette lekkasjen i kummen. Tanken på 3,5 m 3 ble satt ned i forbindelse med bygging av hytta i 1969/1970. Det ble borret etter vann på 40m dybde rett ved siden av den tette tanken, og lagt inn vann på samme tid. Gråvannet, fra vask på bad og kjøkken går ut i ei lita myr mellom fritidsboligen og Myllavegen. Det er ikke dusj eller vaskemaskiner i hytta. Hytta blir lite brukt av dagens eiere, maks 4-5 helger i året. Ved befaring på eiendommen er det registrert vanskelige grunnforhold og lite tilgjengelig plass til bygging av infiltrasjonsanlegg. Området består av fjell dekket med tynt lag av torv og blåbærlyng, bart fjell og myr. Myra på nedsiden av eiendommen drenerer gjennom et overvannsrør gjennom Myllavegen og ned til vannene Kalrasen og Beltern. Siden hytta helt fra den ble bygget har hatt innlagt vann og vanntoalett, og med dagens lille bruk, blir det vanskelig å få til en brukbar avløpsløsning utenat svartvannet fortsatt kan føres til tett oppsamlingstank. Hverken slamavskiller eller minirenseanlegg før infiltrasjon i overkant av myra, er gode nok renseløsninger for både svartvann og gråvann her. Eksisterende gråvannsløsning er ikke tilfredsstillende og må utbedres. Gråvannet kan enten føres til tett tank sammen med svartvannet eller til et gråvannsrenseanlegg med biofilter og infiltrasjon i et jordhauganlegg i overkant av myra. På grunn av liten tilgjengelig plass på tomta bør det her benyttes et anlegg dimensjonert for hytteforbruk, ikke for boligbruk. 2. KLAGEBEHANDLINGEN: Det foreligger skriftlig klage fra tiltakshaver Thor Gunnar og Astrid Abelvik mottatt 09.10.2014 og dette er innen klagefristens utløp på 3 uker etter at vedtaket ble gjort kjent. 2.1 Administrasjonens vurderinger og kommentarer til klagen Tiltakshaver mener at de har fått forsikringer om at eventuelle renseanlegg og nye bestemmelser ikke gjelder hytter bygd i 1972 eller tidligere. Saksbehandler kjenner ikke til at det er gitt slike forsikringer, men det stemmer at det ikke var søknadsplikt for å etablere avløpsanlegg på den tida hytta ble bygd og således er avløpsanlegget på eiendommen lovlig etablert. Et lovlig etablert avløpsanlegg vil det også være lovlig å rehabilitere etter søknad når det har blitt gammelt og ikke fungerer lenger eller bidrar til forurensning. I dette tilfellet mener tiltakshaver at tett tank på