MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 90/14 Formannskapet

Transkript

1 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: M41 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 90/14 Formannskapet Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, miljøvernkonsulent 23/136 SØKNAD OM UNNTAK FRA BESTEMMELSE OM FORBUD MOT TETT TANK I LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG I LUNNER KOMMUNE Lovhjemmel: Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune Klageadgang: Ja Formannskapets vedtak: Det gis ikke tillatelse til å benytte tett tank som avløpsløsning for alt avløpsvann på fritidseiendommen 23/136 som erstatning for eldre tett tank. Avslaget begrunnes med at en ikke kan se at det på en fritidseiendom som denne er særlige grunner for å tillate tett tank som unntak fra Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune. Vedtaket kan påklages i henhold til forskrift om begrensning av forurensning 12-15, jf Forvaltningslovens kap. IV. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningsloven 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningsloven 36. Behandling og avstemming: Lasse Lehre (H) fremmet følgende vedtaksforslag: «Det innvilges unntak fra bestemmelsen om forbud mot tett tank i Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune siden fritidseiendommer som fra før har tett tank som er gammel eller ødelagt, står i en særstilling og det er vanskelig å etablere alternative løsninger for utslipp. Administrasjonen gis fullmakt til å innvilge søknad om tett tank for alt avløpsvann på eiendommen 23/136. Administrasjonen forbereder sak om endring av lokal forskrift når det gjelder bytte av tett tank på fritidseiendommer i Lunner.» Ved rådmannens innstilling satt opp mot Lasse Lehres vedtaksforslag, ble rådmannens innstilling vedtatt med 6 stemmer mot 1 stemme avgitt for Lasse Lehres vedtaksforslag.

2 Rådmannens innstilling: Det gis ikke tillatelse til å benytte tett tank som avløpsløsning for alt avløpsvann på fritidseiendommen 23/136 som erstatning for eldre tett tank. Avslaget begrunnes med at en ikke kan se at det på en fritidseiendom som denne er særlige grunner for å tillate tett tank som unntak fra Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune. Vedtaket kan påklages i henhold til forskrift om begrensning av forurensning 12-15, jf Forvaltninglovens kap. IV. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningsloven 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningsloven 36. Sammendrag: Det søkes om å benytte tett tank som avløpsløsning for alt avløpsvann fra fritidseiendommen 23/136 ved Kalrasen. Det er eksisterende tett tank på eiendommen som tiltakshaver ønsker å bytte ut siden tanken lekker. Lokal forskrift for utslipp av sanitært avløpsvann for mindre avløpsanlegg i Lunner kommune tillater ikke bruk av tett tank som avløpsløsning og saken behandles som søknad om unntak fra bestemmelsen i lokal forskrift. En kan ikke se at det i denne saken er så spesielle forhold at en bør fravike bestemmelsen i lokal forskrift. Saksutredning: FAKTA: Hjemmelshaver av fritidseiendommen 23/136, Thor Gunnar Abelvik, søker i brev datert om å få benytte tett tank som avløpsløsning for alt avløpsvann som erstatning for gammel tett tank på eiendommen. Abelvik har funnet ut at dagens tette tank på eiendommen ikke fungerer som den skal og antagelig ikke er tett lenger. Fritidseiendommen ligger i området sør for Myllavegen ved innsjøen Kalrasen utenfor byggeforbudsona til innsjøen. Eiendommen er avsatt til fritidsformål og er markert med rød pil på kartutsnittet under.

3 Utslipp til tett tank er en løsning som ikke tillates for fritidsbebyggelse i følge Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune vedtatt og vedtatt endret Følgende tekst står i Lokal forskrift: Tillatte renseløsninger i prioritert rekkefølge: 4.1 Sone 1 I prioritert rekkefølge tillates etter denne forskrift følgende renseanlegg benyttet: Ny boligbebyggelse: 1) Slamavskilling med påfølgende infiltrasjon i grunnen. 2) Slamavskilling og jordhauginfiltrasjon. 3) Våtmarksfilter. 4) Minirenseanlegg For våtmarksfilter må det benyttes filtermedier med høy bindingsevne for løst fosfor, i henhold til VA/Miljøblad nr. 49. Eksisterende boligbebyggelse: Avløpsløsninger tillates i prioritert rekkefølge, som for "Ny boligbebyggelse". I tillegg aksepteres tett tank for svartvann som prioritet nr 5. Alarm for høy vannstand skal være montert. Volum på tanken skal være minst 6m³.

4 Ny og eksisterende fritidsbebyggelse: 1) Slamavskilling med påfølgende infiltrasjon i grunnen. 2) Slamavskilling og jordhauginfiltrasjon. Avløpsfrie toalettløsninger: I kombinasjon med godkjent løsning for gråvann tillates biologisk toalett benyttet for all boligog fritidsbebyggelse. I kommentarer til ovennevnte forskrift står følgende: «Unntaksbestemmelsen i 4.3 gjelder helt spesielle tilfeller eller ved nye tekniske renseløsninger på markedet. Eksempelvis vil ikke en søknad om tett tank for hytte komme inn under bestemmelsen om unntak. Under betegnelsen tett tank inngår også vakuumtoalett der avløpet går til tett tank som må tømmes av tømmebil.» Oppsummert er det ikke lov å benytte tett tank for avløp fra eksisterende fritidsbebyggelse (heller ikke for boligbebyggelse). Lovlige løsninger er slamavskilling med påfølgende infiltrasjon i grunnen eller jordhauganlegg. Det ble gitt byggetillatelse til hytte på eiendommen den , men i søknaden framkommer det ikke at det ble lagt vann inn i hytta, kun at det skulle etableres tørrklosett. Det er derfor usikkert når det ble lagt inn vann i hytta og når den tette tanken ble satt ned. Søknad om unntak fra lokal forskrift begrunnes fra tiltakshavers side bl.a med følgende: - De regner med at dagens tette tank på eiendommen lekker og de vil utbedre dette med å sette ned en ny tett tank - De har hatt rørlegger på stedet til å forhåndsvurdere mulige løsninger for utslippsløsning og det er foreløpig konkludert med at det er vanskelig å få til en løsning med fullt utslipp som skal renses i grunnen pga nærhet til tiltakshavers egen drikkevannskilde, vanskelige grunnforhold og sparsomt med plass - De mener tett tank er en sikker løsning og den eneste riktige løsningen - Tiltakshaver har vurdert å installere forbrenningstoalett, men det viser seg at det ikke er plass til dette i hytta uten å gjøre bygningsmessige endringer - Tiltakshaver opplever det som vanskelig å få til en løsning for utslippet utenom tett tank - Nesten alle kommuner i Norge tillater lukket tank Søknad om tett tank med begrunnelsene i sin helhet er lagt ved saken. I Lokal forskrift om utslipp 4.3 står det at kommunen kan tillate andre tekniske renseløsninger enn beskrevet i 4.1 og 4.2. Denne søknaden blir å behandle etter 4.3 og siden saken er prinsipiell, behandles den på politisk nivå.

5 VURDERING/DRØFTING: 1. Forankring i aktuelt planverk/spørsmål om dispensasjon fra gjeldende plan Bakgrunnen for at tett tank for fritidsbebyggelse i Lunner ikke er en tillatt løsning, finner vi i saksvurderingen fra lokal forskrift ble vedtatt: Tett tank er i prinsippet en dårlig løsning siden en må frakte store mengder urensa kloakkvann over relativt lange avstander til et renseanlegg. Det er en dyr løsning for tiltakshaver siden tanken må tømmes ofte og det er krevende å holde tilsyn med at tette tanker til en hver tid er tette. Den beste løsningen både hygienisk og forurensningsmessig er å rense avløpsvannet i stedegne masser der det er mulig. Hvis ikke dette er mulig, bør en velge en løsning for svartvann hvor avløpet komposteres på stedet enten i form av en biodo, forbrenningsdo, utedo e.l. Det kan også argumenteres med at tette tanker er en sikker løsning siden en da samler opp kloakkvannet og frakter det til renseanlegg og på den måten ikke belaster resipienten i området hvor hytta ligger. Men skulle det skje at det går hull på tanken, så er de forurensningsmessige konsekvensene store siden en da ikke har noe kontroll på hvor urenset avløpsvann tar veien. Det åpnes i lokal forskrift 4-3 for å tillate andre renseløsninger enn det som i utgangspunktet er tillatt i forskrifta. Dette er for å ha muligheten til å kunne tillate nyutviklede renseløsninger som kommer på markedet og for å finne en akseptabel utslippsløsning i helt spesielle tilfeller. I dette tilfellet er det snakk om ei privat hytte som ligger i et område med sårbare innsjøer, det er drikkevannsbrønner i området og det er begrenset med løsmasser. Det er positivt at tiltakshaver ønsker å bidra til å redusere forurensningsfaren i området ved å bytte ut en renseløsning for utslipp som ikke fungerer lenger. Det er viktig at det velges en utslippsløsning som er hensiktsmessig og holdbar i lang tid. Etter at Lokal forskrift trådte i kraft er det innvilget kun ett unntak slik at en kunne etablere tett tank for alt avløpsvann i vaktbu som er i sporadisk bruk av vegvesenet. Dette ble vurdert som et spesielt tilfelle som ikke bidro til å skape presedens. Ved rehabilitering av avløpsanlegg for eksisterende boligbebyggelse gis det tillatelse til tett tank for svartvann der det er helt umulig å finne en annen løsning og det gis tillatelse til tett tank som midlertidig løsning for svartvann i områder hvor det skal legges offentlig kloakkledning, men hvor denne ikke er klar for påkobling ennå. Kommunen har ikke en praksis på at eldre tette tanker kan erstattes av nye tette tanker. Løsningen i de tilfeller hvor en skal erstatte tett tank, er å etablere infiltrasjonsanlegg enten med slamavskiller eller minirenseanlegg i forkant. Hvis ikke det er mulig å få til utslipp av alt avløpsvann (både gråvann og svartvann) kan en skille dette ved å etablere et infiltrasjonsanlegg for gråvann, som ofte er enklere å få til, og en toalettløsning i form av en biodo eller forbrenningsdo. Om det skal gis unntak fra lokal forskrift i dette tilfellet avhenger av om en definerer at situasjonen for avløpsanlegget for fritidsbolig på eiendommen 23/136 er så spesiell at en innvilgelse av søknaden ikke skaper presedens. Kommunen har, som nevnt over, kun i èn sak innvilget unntak fra Lokal forskrift i forhold til tett tank for alt avløpsvann. Det er ikke gitt tillatelse til tett tank for private hytter eller firmahytter i den perioden som Lokal forskrift har fungert. Det vises til sak 55/12 i formannskapet i møte hvor det

6 ble søkt om tett tank (Jetz-tank) for svartvann for firmahytte og hvor det ble gitt avslag siden en ikke anså at det forelå særlige grunner for at firmahytte skulle få lov til å ha tett tank. Vedtaket ble påklaget og avslaget ble opprettholdt av klagenemda i Lunner kommune i sak 1/13 i møte Tiltakshaver hevder at tett tank tillates i nesten alle kommuner i Norge. Det bemerkes til dette at Gran kommune har likelydende lokal forskrift som Lunner kommune og de tillater dermed ikke tett tank. Nittedal kommune tillater heller ikke tett tank. Videre kjenner vi til at det er stor forskjell på kommuner i Norge i forhold til natur, grunnforhold og sårbarhet og det kan derfor hende at det er vurdert i en kommune at tett tank er en god løsning utfra de forholdene som er der og at det i en annen kommune er vurdert slik at tett tank ikke er en god løsning. Det er ikke et krav at hytter må ha innlagt vann, det er det derimot for boliger jmf PBL kap 27. Lokal forskrift åpner ikke for bruk av tett tank for boliger og da vil det heller ikke være riktig å åpne for bruk av tett tank for hytter. Rehabilitering av eldre avløpsanlegg som bl.a består av tett tank, bør av forurensningsmessige hensyn, innebære at en bytter ut tett tank med infiltrasjonsanlegg eventuelt at første rensetrinn er et minirenseanlegg (enten for alt avløpsvann eller kun gråvann). 2. Tema for skjønnsutøvelse (politiske avveininger) Det må tas stilling til om hytter med tette tanker for alt avløpsvann er i en særstilling slik at de kan bytte ut eksisterende tett tank med ny tett tank. Åpner en for å tillate tett tank i dette tilfellet, enten kun for svartvann eller for alt avløpsvann, vil dette skape en presedens i forhold til mange saker av samme type som denne. Alternativt kan en vurdere om det er aktuelt å gjøre en forskriftsendring slik at tett tank tillates. 3. Alternative løsningsforslag 1. Det tillates bruk av tett tank for svartvann på fritidseiendommen 23/136 siden det er tett tank på eiendommen fra før som skal erstattes og siden det er vanskelig, uten bygningsmessige endringer, å etablere annen toalettløsning som f.eks biodo eller forbrenningsdo. Gråvann må renses i infiltrasjons-/jordhauganlegg i henhold til Lokal forskrift. Etablering av tett tank og gråvannsanlegg er søknadspliktig. 2. Det innvilges unntak fra bestemmelsen om forbud mot tett tank i Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune siden fritidseiendommer som fra før har tett tank som er gammel eller ødelagt, står i en særstilling og det er vanskelig å etablere alternative løsninger for utslipp. Administrasjonen gis fullmakt til å innvilge søknad om tett tank for alt avløpsvann på eiendommen 23/136. Administrasjonen forbereder sak om endring av lokal forskrift når det gjelder bytte av tett tank på fritidseiendommer i Lunner.

7 3. Det gis ikke tillatelse til å benytte tett tank som avløpsløsning for alt avløpsvann på fritidseiendommen 23/136 som erstatning for eldre tett tank. Avslaget begrunnes med at en ikke kan se at det på en fritidseiendom som denne er særlige grunner for å tillate tett tank som unntak fra Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune. 4. Konklusjon med begrunnelse Det gis ikke tillatelse til å benytte tett tank som avløpsløsning for alt avløpsvann på fritidseiendommen 23/136 som erstatning for eldre tett tank. Avslaget begrunnes med at en ikke kan se at det på en fritidseiendom som denne er særlige grunner for å tillate tett tank som unntak fra Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune. Vedlegg: Søknad om bruk at tett tank på hytte datert Kopi: Thor Gunnar Abelvik, Ole Messelts vei 96, 0676 OSLO

8 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: GNR 37/1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 91/14 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger 37/1 ULSRUD - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FRADELING AV KÅRBOLIG Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19. Formannskapets vedtak: Lunner kommune avslår søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bebygd parsell rundt eksisterende kårbolig til boligformål på eiendommen 37/1. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler mot at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelse for avslaget er at søknaden bryter med retningslinjer for dispensasjonspraksis i gjeldende kommuneplans arealdel, et samtykke vil skape uheldig presedens og samtidig undergrave kommuneplanen som forutsigbart styringsverktøy. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Lunner kommune avslår søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bebygd parsell rundt eksisterende kårbolig til boligformål på eiendommen 37/1. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler mot at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelse for avslaget er at søknaden bryter med retningslinjer for dispensasjonspraksis i gjeldende kommuneplans arealdel, et samtykke vil skape uheldig presedens og samtidig undergrave kommuneplanen som forutsigbart styringsverktøy. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI.

9 Sammendrag: Eier av eiendommen 37/1 Ulsrud søker dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å fradele en eksisterende kårbolig beliggende langs Blistenvegen sørøst for tunet på landbrukseiendommen. En dispensasjon i dette tilfellet vil bryte med kommuneplanens retningslinjer om avstand til dyrka/dyrkbar mark, nærhet til annen boligeiendom og avstand til driftsbygning på hovedbølet. Administrasjonen anbefaler at dispensasjon ikke gis grunnet faren for at saken danner presedens og at en dispensasjon undergraver en nylig rullert kommuneplan og dennes formål i forhold til medvirkning, opplysning og forutsigbarhet. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den 21. mai 2014 søknad om tillatelse til å dele fra eksisterende kårbolig fra eiendommen 37/1, Ulsrud. Ulsrud ligger på Raastadtoppen innerst i Blistenvegen i Nordre Oppdalen, nær grensa til Gran kommune. Begrunnelsen for søknaden er at det ikke er behov for kårbolig da søker ikke har arvtakere som vil ta over gården. Kartutsnittet til høyre viser eiendommens beliggenhet i Lunner kommune. 1.2 Planstatus Eiendommen 37/1 ligger i uregulert område og er i kommune-planens arealdel for Lunner avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde, LNF-område. Formålet med tiltaket, fradeling til bolig, er ikke i samsvar med gjeldende arealbruk. Under vises utsnitt av kommuneplanens arealdel og flyfoto for området rundt omsøkt parsell. Omsøkt parsell er vist med skravur. Det fremgår av plan- og bygningsloven 11-5, 2. ledd at kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og ramme og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene.

10 Et avvik fra kommuneplanen må behandles som en dispensasjonssak i h.h.t. reglene i plan- og bygningsloven kapittel 19. Nedenfor vises utsnitt av arealressurskart (AR5 med dyrkingsjord) hvor mørk gul farge viser fulldyrka jord, lys gul farge viser innmarksbeite og grønnfargene viser skog av ulik bonitet. Nedenfor er det klippet inn to bilder som bl.a. viser del av låven på hovedbølet og parsellen med eksisterende hvit kårbolig. 2. VURDERING/DRØFTING 2.1 Lovanvendelsen Etter pbl andre ledd kan dispensasjon ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Kommunen har myndighet til etter søknad å dispensere fra bestemmelser i loven, forskrifter eller planer gitt i medhold av loven. Vedtak i dispensasjonssak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 1-6 i plan- og bygningsloven slår fast at

11 forvaltningsloven gjelder for saker som behandles etter loven. Det innebærer at det foreligger plikt til å begrunne vedtak om å gi eller å avslå søknad om dispensasjon. Begrunnelsen skal som hovedregel gis samtidig med at vedtaket treffes, jf. 24 i forvaltningsloven. Det skjønn kommunene skal utøve når de vurderer om dispensasjon skal gis er underlagt omfattende begrensninger, se omtale nedenfor. Det er derfor viktig at kommunen gir en utfyllende begrunnelse for vedtak om dispensasjon. Dispensasjon kan gis varig eller midlertidig. En dispensasjon endrer ikke en plan, men gir tillatelse til å fravike planen for det aktuelle tilfelle søknaden gjelder. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjon må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i plan prosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Dette er likevel ikke til hinder for at det for eksempel dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. Når kan dispensasjon gis? Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Utdyping Som angitt i paragrafkommentarene i ny lov vil vurderingen av omsøkte tiltak i forhold til lovens kriterier være rettsanvendelse. Det gjelder: Om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, Om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering Om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet Om det legges forutsatt vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål Om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. Om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt, vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være

12 aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en ev. klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Dette kan for eksempel være at de vil se saken i større sammenheng, eller at det har vært mange nok dispensasjoner i området og at det ev. bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak. Hvis kommunen mener at vilkårene for dispensasjon er til stede, følger det av kap. 19 ( 19-1) at fylkeskommunen og berørte statlige myndigheter skal ha mulighet til å uttale seg før det blir gitt dispensasjon. Dispensasjonshøring til regionale myndigheter er ikke gjennomført i denne saken. Kommuneplanens arealdel i Lunner I kommuneplan for Lunner er det nedfelt retningslinjer/forutsetninger for når nye boligeiendommer beliggende i LNF-områder skal kunne etableres (Del 2. Retningslinjer for dispensasjonspraksis, nr.2). Kriteriene er som følger: Avkjørselstillatelse fra offentlig veg skal være gitt. Tomta skal ikke berøre dyrka eller dyrkbar mark og heller ikke vanskeliggjøre driften av landbruksarealene i området. Tomta må ligge minst 30 meter fra dyrka eller dyrkbar mark (buffersone) og 100 m fra driftsbygning på en landbrukseiendom. Etablering av veg eller utbedring av eksisterende veg fram til boligen skal ikke berøre dyrka eller dyrkbar mark. Etablering av veg i LNF-områder er søknadspliktig etter både pbl og jordloven (omdisponering). Boligen kan kobles til offentlig avløpsnett eller utslippstillatelse for separat avløpsanlegg tilpasset helårsbolig er gitt. Vann og avløp skal være sikret i samsvar med plan- og bygningsloven 27-1 og Der det er behov for nytt separat avløpsanlegg, skal dette etableres på egen eiendom. Boligen skal ikke være lokalisert i byggeforbudssonene langs vassdrag slik disse er vist på plankartet eller i 50-meterssonen til elver og bekker med kontinuerlig tilløp (helårsvannføring). Boligen skal ikke berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner. Dersom det er kjent automatisk fredete kulturminner i nærheten må det planlagte tiltaket vurderes i forhold til kulturminnets nærmiljø og søknaden oversendes kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune som rette myndighet. Tomta skal ikke berøre områder med viktige naturtyper eller viktige arter. I hensynssone høgspent skal det dokumenteres at magnetfeltet ikke overstiger 0,4 mikrotesla. Boligen skal ligge utenfor kartlagte støysoner, jfr. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, støyretningslinje T-1442 (2012). Vegen mellom skole og bolig eller mellom bolig og nærmeste busstoppested skal ikke være definert som særlig trafikkfarlig av kommunen med hjemmel i opplæringsloven.

13 Øvrige relevante krav fra forskrifter og lovverk, herunder den til enhver tid gjeldende teknisk forskrift (TEK). Tomta skal ha felles grense med eksisterende bebygd(e) boligeiendom(mer). Tomta skal ligge innenfor bygdagrensa. Det tillates fradelt maksimalt 2 tomter fra den enkelte eiendom i planperioden. Den omsøkte parsellen ligger nærmere enn 30 meter fra dyrka/dyrkbar mark og nærmere enn 100 meter i luftlinje fra driftsbygningen på hovedbølet. Den har ikke felles grense med eksisterende boligeiendommer. En innvilging av søknaden vil medføre at retningslinjene for dispensasjonspraksis blir vesentlig tilsidesatt. Det vil også undergrave kommuneplanen som informasjons- og beslutningsgrunnlag og hensynene til medvirkning og forutsigbarhet. Etter en samlet vurdering vurderes fordelene ved å gi dispensasjon ikke som klart større enn ulempene. 2.2 Nabomerknader Naboer er varslet med nabovarsel, men ingen har kommet med merknader til saken. 2.3 Landbruksfaglige opplysninger Landbrukskontoret for Hadeland har gitt fradelingssamtykke etter jordloven. Saksframlegg og vedtak ligger vedlagt. 2.4 Naturinteresser, friluftsliv, landskaps- og estetiske hensyn: Kommunen skal sikre god arkitektonisk utforming jfr. plan- og bygningsloven 29. Etter samme lovs 29-2 skal kommunen se til at tiltak som omfattes av loven innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Tiltaket strider ikke mot disse hensynene. 2.5 Kulturminner Kommunen er ikke kjent automatisk fredede kulturminne eller nyere tids kulturminner på denne del av eiendommen. 2.6 Naturmangfold Saken dreier seg om fradeling av en eksisterende kårbolig og kommunen kan ikke se at tiltaket vil påvirke naturmangfold. 2.7 Infrastruktur Etter plan- og bygningsloven 27-4 kan eiendom bare deles eller bebygges dersom byggetomta enten er sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst eller på annen måte er sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jfr. vegloven.parsellen trenger

14 tinglyst vegrett over hovedbølet fra Blistenvegen. Det må også foreligge bekreftelse fra styret i det private veganlegget «Blistenvegen», om vegrett til Blistenvegen. Lunner kommune er vegmyndighet når det gjelder avkjøringstillatelse fra kommunal veg Raastadbakka. I plan- og bygningsloven 27-2 heter det at før tomt fraskilles eller oppføring av bygning blir satt i gang, skal bortledning av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensningsloven. Kårboligen har tilfredsstillende utslipp. 2.8 Trafikksikkerhet Det er skoleskyss til Lunner barneskole fra krysset Blistenvegen/Raastadbakka. 3. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG Alternativ 1: Lunner kommune avslår søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bebygd parsell rundt eksisterende kårbolig til boligformål på eiendommen 37/1. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler mot at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelse for avslaget er at søknaden bryter med retningslinjer for dispensasjonspraksis i gjeldende kommuneplans arealdel, et samtykke vil skape uheldig presedens og samtidig undergrave kommuneplanen som forutsigbart styringsverktøy. Alternativ 2: Lunner kommune er positiv til å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bebygd parsell rundt eksisterende kårbolig til boligformål på eiendommen 37/1. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelsen for dette er følgende: Før dispensasjon evt. kan gis, sendes saken på dispensasjonshøring til regionale myndigheter. Dersom regionale myndigheter ikke har innvendinger til saken, fattes det administrativt vedtak i saken. 4. KONKLUSJON Lunner kommune avslår søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bebygd parsell rundt eksisterende kårbolig til boligformål på eiendommen 37/1. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler mot at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelse for avslaget er at søknaden bryter med retningslinjer for dispensasjonspraksis i

15 gjeldende kommuneplans arealdel, et samtykke vil skape uheldig presedens og samtidig undergrave kommuneplanen som forutsigbart styringsverktøy. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Landbrukskontorets vedtaksbehandling etter jordloven. Øvrige dokument: 14/ /1 Søknad om fradeling og oppmåling. Avsender:Landbrukskontor et 14/ /1 - Administrativt vedtak - Deling av Avsender:Landbrukskontor grunneiendom - fradeling av kårbolig. 14/15223 Høring - 37/1 Ulsrud - Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. et for Hadeland Avsender: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oppland fylkeskommune, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Anders Kasper Raastad, Blistenvegen LUNNER Henning Raastad, Blistentoppen LUNNER Dag Morfelt, Skogfaret 10 D 0382 OSLO Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær