Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010



Like dokumenter
Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene

Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS

Nettleien Oppdatert august 2016

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett

Nettleien 2011 Oppdatert

Nettleien Oppdatert EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Utkoblbar kraft - hvilke alternative løsninger har vi?

Presentasjon av Distriktsenergis «Effektivitetsmodell» for likere nettleie

Nettleien 2010 Oppdatert

Hvordan virker reguleringsmodellen

Rapporterte data om utkoblbare overføringer 2005

Tillegg til kontrakt om tilknytning og bruk av sentralnettet. Mellom. heretter kalt Nettselskapet. STATNETT SF heretter kalt Statnett

Framskriving av nettleie for husholdninger. Beskrivelse av modell for framskriving av nettleie for perioden

Strømnett og omdømme. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Norges vassdrags- og energidirektorat

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

EN MULIG MODELL FOR Å JEVNE UT NETTLEIE. Patrick Narbel, PhD, Prinsipal Christian Børke, Analytiker

Norges vassdragsog energidirektorat

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 03/

Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS

Endringer i forskrift 11 mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer - Utkoblbart forbruk

Anleggsbidrag Nettregulering

Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS

KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014

Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen. Overføringsnettet. Innledning. Monopolkontrollen

Konsern analytisk informasjon

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/ av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

LailaBerge(e.f.) i;. f? DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT :*_'í`

6Overføringsnett. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember

Sentralnettariffen 2013

Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra Næringspolitisk Verksted Svein Sandbakken

OVERFØRINGSTARIFFER FOR FRITIDSBOLIG - SØR AURDAL ENERGI

PRISER. for. Nettleie. Fra

Veiledning til beregningsgrunnlag for fastsettelse av inntektsramme

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

Norges vassdrags- og energidirektorat

Anleggsbidrag Nettregulering

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

SOLENERGI I LANDBRUKET

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering september Svein Sandbakken

«Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang

Kurs i NVE-rapportering

NVEs vurdering i klage på avslag om avregning som KII vedtak

Analytisk informasjon

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE

Tariffer for utkoblbart forbruk

Norges vassdrags- og energidirektorat. Næringspolitisk verksted - distribusjonsnettariffer Aktuelt om tariffering 4. juni 2009

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Deres ref.: 16624/ Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

Overføringsnett. Master ved Rjukanfoss

Nettregulering - rammebetingelser

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

Norges vassdrags- og energidirektorat

- Innledning - Monopolkontrollen - Virkninger for miljøet ved - transport av elektrisitet

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Analytisk informasjon Konsern

Framtidige endringer i nettreguleringen

Overføringsnett. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet

3cs. 03, 2012 Vår dato: Vår ref.: NVE ep/laek Arkiv: 623

Småkraft og nettregulering

Sentralnettstariffen 2011

Konsern analytisk informasjon

Erfaringer med og tilpasninger til nye inntekstrammer Per Kristian Olsen Konserndirektør Varme og Infrastruktur, Hafslund ASA. Paris 4.

Overføringsnettet. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

NVEs vurdering i klage på økning av nettleie - vedtak

Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge

PRISER. for. Nettleie. Fra

Hvordan virker reguleringsmodellen

Smart strømmåler innen 2019

Deres ref.: NVEs vurdering i Idage på stenging av strøm og brudd på leveringsplikt til Jøa Gjestegård NTE Nett

Beretning fra Styret knyttet til foreløpig regnskap 2013 for TAFJORD konsernet

Om den nye reguleringsmodellen

Strømforsyning til elektrifisering. Hvordan få til gode løsninger og prosesser for strøm til ferger og skip? 4.Mai 2017, Ulf Møller, Energi Norge

NVEs vurdering i klage fra Gunnulf Melgaard på Uvdal Kraftforsynings tariffpraksis- vedtak

NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak

Vedtak i sak om klage på Statnetts avregning og tariffering av reaktiv effekt i sentralnettet

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak

Hvordan virker reguleringsmodellen

HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering oktober Svein Sandbakken

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU.

Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.)

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune.

Nettregulering - rammebetingelser

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013

Nettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

EBL næringspolitisk verksted - Sammenlikning av nordiske nettariffer -

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester

Transkript:

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag NTE NETT Nett AS ENERGI Østersund 17.02.2010 Konsernsjef i NTE og styreleder i Torbjørn R. Skjerve

Nett NTEs fire pilarer Energi Marked Forr.utvikl. Leveringssikkerhet Infrastruktur Forvaltning Vann Vind Gass Andre energiformer Sluttbrukermarked Merkevare Kunder/ mersalg Kapital Kompetanse Kundebase Organisasjonsutvikling

Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 13 000km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter 99,97 % oppetid i nettet kundene er fornøyd med kvaliteten Kjemper for lik nettleie i hele landet

Nettselskapets økonomi 2007-2009 (mill. kroner) 600000 500000 400000 300000 200000 Resultat før skatt Netto finans Driftskostnader Avskr Sentralnett Nettap 100000 0 2007 2008 2009

100 års reinvesteringsplan for strømnettet

Naturlig monopol Energiselskapenes nettvirksomhet er en naturlig monopolvirksomhet, og er derfor regulert av myndighetene. Regulator for nettvirksomheten er Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Nettleie er det kundene må betale for frakt av strømmen ut til hjem og bedrifter.

I = 40% * K + 60% * (K * Eff) + JI + Δ Kap Hvor I = Årets inntektsramme K = Nettselskapets egne kostnader 2 år tidligere prisjustert med konsumprisindeks Eff = Nettselskapets effektivitet (100% = gjennomsnittlig effektivitet) JI = Tillegg for egenfinansierte investeringer 2 år tidligere Δ Kap = Endring i selskapets kapitalkostnader i løpet av de 2 siste år

Beregning av inntektsramme (prinsipp)

Fordeling forbruk på kundegrupper i 2009 Husholdning Fritidsbolig Gårdsbruk Mindre næring Diverse småkunder Høyspent levering Større næring lavspent Utkoblbart

Avgifter til staten 40 % Driftskostnad

Mer-/mindreinntekt

Spesielt om utkoblbart forbruk Formålet med utkoblbart forbruk er å kunne avlaste nettet ved at nettselskapet kan koble ut dette forbruket som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet, at utkoblbart forbruk kan bidra til en samfunnsøkonomisk effektiv utnyttelse av overføringskapasiteten, samt å stimulere til økt forbrukerfleksibilitet. Gjeldende bestemmelse vedrørende utkoblbar overføring, er en overgangsbestemmelse som gjelder fram til 01.07.2012, når denne bestemmelsen oppheves.

Noen kunder i fylket med utkoblbart forbruk Kommunene Kommunale bygg Skoler Alders- og sykeheimer Sykehusene Gartnerier Fylkeskommunen Fylkets hus Videregående skoler Private næringskunder

Utkoblbart forbruk i fylket Oppsummering ak.ve anlegg GWh Sum offentlig virksomhet (+ betales av det offentlige) 56 Veksthusnæringen/gartneri 49 Annen næring/ handelsvirksomhet*) 39 Primærnæringenes foredlingsindustri 30 NORMILK AS 17 *) Inklusive Södra Cell Folla

-----Opprinnelig melding----- Fra: utkoblbart@statnett.no [mailto:utkoblbart@statnett.no] Sendt: 6. januar 2010 16:31 Til: Driftssentralen Emne: Melding fra Statnett På grunn av anstrengt effektsituasjon og flaskehals inn mot Midt-Norge, ber Statnett om at alt forbruk med redusert tariff kobles ut. Forbruket kan kobles inn igjen på natt, mellom kl 2200 og 0600. Dette gjelder kunder med 15-minutters og 2-timers varslingsfrist. Varsel om innkobling sendes når situasjonen er bedret. Vennlig hilsen Statnett SF Landssentralen v/ Georg Rokne

Fra nr 129 i 2008 til nr 96 i 2010 NTE

Fra nr 100 i 2008 til nr 76 i 2010 NTE

Oppsummering fra rapporten Analysene av NTEs nett-tariffer kan oppsummeres til: hadde i 2008 en merinntekt i distribusjonsnettet lik 91 mill kroner. Dette medfører at faktisk gjennomsnittlig overføringspris for 2008 (27,7 øre/kwh) var 20% høyere enn gjennomsnittlig overføringspris beregnet ut fra tillatt inntekt (23,1 øre/ kwh).

En sammenligning av faktisk gjennomsnittlig overføringspris for husholdninger/jordbruk (35,5 øre/ kwh) med gjennomsnittlig overføringspris beregnet ut fra tillatt inntekt (23,1 øre/kwh), gir dermed et svært feilaktig bilde av prisnivået til ulike kundegrupper.

Faktisk gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk (35,5 øre/kwh) for 2008 var 28% høyere enn faktisk gjennomsnittlig overføringspris til hele kundemassen (27,7 øre7kwh). Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet (17%), men på samme nivå som flere sammenlignbare selskap.

har større andel av energioverføringen til utkoblbar overføring (lav pris) og lavere andel til fritidskunder (høy pris) enn de fleste av de sammenlignbare selskapene. Dette forklarer i stor grad at har en noe større forskjell mellom gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk og kundemassen samlet.

Det ikke grunnlag for å hevde at lar husholdninger/jordbruk betale høy pris for å subsidiere næringskundene. Det ikke grunnlag for å hevde at overføringskostnadene til er spesielt høye. Det er ikke grunnlag for å hevde at lar husholdninger/jordbruk betale høy pris for å subsidiere næringskundene.

Det faktum at (og alle andre nettselskap) har lavere overføringspris til utkoblbar overføring enn prioritert overføring, er i samsvar med prinsippene i NVEs Forskrift, og ikke en subsidiering av utkoblbar overføring. Det faktum at (og alle andre nettselskap) har lavere overføringspris til store næringskunder enn små kunder, er også i samsvar med prinsippene i NVEs forskrift (avtagende pris med økende kundestørrelse og lavere pris til kunder med høyspent uttak), og ikke en subsidiering av disse kundene.

Takk for oppmerksomheten