Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Like dokumenter
Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier Kristiansund

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Lindrende behandling

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Lindrende behandling ved livets slutt

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012


Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kurs i Lindrende Behandling

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Når er en pasient døende?

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim

Å gjenkjenne den døende fasen

Behandling når livet nærmer seg slutten

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Liverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Ditt medmenneske er her

Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Livets siste dager ved kognitiv svikt

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Når er pasienten døende?

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Bakgrunn Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

«Den gode død i sykehjem»

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Pasientsikkerhetskampanjen

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

FORLENGER VI LIVET ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?


Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Sluttrapport: Den siste fasen av livet

LCP fra legens ståsted

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)

ALVORLIG SYK: BEHOV FOR INFORMASJON OG SAMTALE Fra legens ståsted, med vekt på pasienten. Fosen 2015

Uhelbredelig. Og likevel.

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Refleksjonsoppgaver modul C

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Når livet går mot slutten

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

7 Helsearbeideren og døden 8 Jakten på dømmekraft. Døden i helsetjenesten. MAa

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

Omsorg i livets siste fase.

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

PROSJEKTRAPPORT. Forbredende samtale

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Transkript:

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.

Kriterier for å bruke tiltaksplanen: Alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert Det tverrfaglige teamet er enige om at pasienten er døende. To av følgende kriterier vil vanligvis være oppfylt: Pasienten er sengeliggende Pasienten er i lengre perioder ikke kontaktbar Pasienten klarer bare å drikke små slurker Pasienten kan ikke lenger svelge tabletter Ovennevnte punkter er IKKE regler, men ment som støtte i vurderingen!!!

3 deler av LCP 1.Første vurdering(ved inklusjon) 2.Fortløpende vurderinger 3.Ved dødsfallet-delmål etter dødsfallet

Når LCP settes i gang: Erstatter den all annen dokumentasjon og blir den eneste form for rapport som brukes (notater i EPJ v/ oppstart, revurdering, dødsfall) Dokumentasjon av medikamentforordning- og utlevering følger avdelingens vanlige retningslinjer Planen scannes inn i journalen etter dødsfallet Kommer som elektronisk mal

DEL 1 Første vurdering, behandling og pleie

Delmål ved første vurdering Mål 1 Aktuell medikasjon er vurdert og ikke essensielle medikamenter seponert Mål 2 Behovsmedikasjon til s.c. administrasjon er skrevet opp for følgende symptomer etter avdelingens prosedyrer 2.1 Smerter 2.2 Uro, agitasjon 2.3 Surkling i luftveiene 2.4 Kvalme og brekninger 2.5 Dyspne

Eksempel

Delmål ved første vurdering Mål 3 Uhensiktsmessige tiltak seponeres 3.1 Blodprøver 3.2 Antibiotika 3.3 Iv væske 3.4 Journalført at hjerte-lungeredning ikke er aktuelt 3.5 Deaktivering av implantert defibrillator (ICD) Mål 3a Det er tatt en avgjørelse om å avslutte ikkehensiktsmessige pleietiltak Mål 3b Smertepumpe er satt i gang innen 4 timer etter at den ble forordnet av legen

Innsikt og forståelse Mål 4 Evne til å kommunisere på norsk er vurdert som adekvat hos: 4.1 Pasienten 4.2 De pårørende (familie eller andre) Mål 5 Innsikt i pasientens tilstand er vurdert: Klar over diagnosen 5a1 Pasienten 5a2 De pårørende Klar over at han/hun er døende 5b1 Pasienten 5b2 De pårørende

Åndelig omsorg Mål 6 Åndelige/eksistensielle behov er vurdert hos 6.1 Pasienten 6.2 De pårørende

Kommunikasjon Mål 7 Mål 8 Mål 9 Mål 10 Mål 11 Hvordan pårørende skal informeres ved forandring i pasientens tilstand Pårørende er gitt informasjon om syke-hjemmet/-huset Pasientens (fast)lege er klar over pasientens tilstand Plan for videre behandling og pleie er forklart for og drøftet med: 10.1 Pasienten 10.2 De pårørende De pårørende gir uttrykk for at de forstår hva som er planen videre

Delmål ved første vurdering (Mål 4-11) følgende er vurdert/gjort Innsikt og forståelse Språk Innsikt i pasientens tilstand pasient/pårørende Åndelige/eksistensielle behov pasient/pårørende Pårørende Hvordan ved endring Praktisk orientering Plan videre forklart/drøftet og forstått Primærhelsetjenesten Orientere?

DEL 2 Fortløpende vurderinger av pågående behandling og pleie

Fortløpende vurderinger av pågående behandling og pleie Er målet oppnådd? Smerter, uro/forvirring, surkling i luftveiene, kvalme og oppkast, dyspne

Er målet oppnådd? (= Har pasienten det bra?) Svar ja/nei Hvis svaret er nei, beskriv: Tiltak for å oppnå målet Effekt/resultat av tiltaket Gir rom for diskusjon og refleksjon av praksis

Fortløpende vurderinger av pågående behandling og pleie Hver 4. time dokumentere: Hver 12.time dokumentere: Munnstell Tilsyn så ofte den enkelte pasient Liggestilling har behov for det Beskriv nye problemstillinger fortløpende på de siste sidene Vannlating i dokumentet Tarmfunksjon Medikamenter gitt korrekt i forhold til legens forordning Smertepumpe kontrollert (hvis pumpe aktuelt) Forståelse/innsikt Åndelig omsorg Ivaretakelse av pårørende

x

Pasienten har smerter brystet Morfin 5 mg x 1 Ble smertefri

Revurdering!!!

Er det tverrfaglige teamet fortsatt enige om at pasienten Vurdering: Hva taler for? Hva taler imot? Konklusjon: Fortsetter bruk av LCP ELLER Avslutter bruk av LCP Journalfør beslutningen! er døende? Revurder når: Pasientens bevissthetsnivå, funksjonsnivå, perorale inntak, mobilitet vurderes å være forbedret eller vedkommende klarer å utføre egenomsorg Bekymringer uttrykkes i forhold til behandlingsplanen, enten fra pasient, pårørende eller helsepersonell Når det er 3 dager siden forrige tverrfaglige totalvurdering

DEL 3 Omsorg ved dødsfallet- delmål etter dødsfallet

Delmål etter dødsfallet Mål 12 Mål 13 Mål 14 Mål 15 Mål 16 Mål 17 Mål 18 (Fast)legen er informert om dødsfallet Avdelingens prosedyrer ved mors og ved stell av døde er fulgt Avdelingens prosedyrer etter dødsfall er fulgt De pårørende er gitt informasjon om rutiner ved dødsfall Syke-husets / hjemmets prosedyrer vedr. pasientens verdisaker og eiendeler er fulgt Nødvendig informasjon er gitt til rette vedkommende Skriftlig informasjon til etterlatte er gitt til de pårørende

Etter dødsfall Rutiner rundt dødsfall; stell, verdisaker, båreandakt mm Etterlatte informasjon Informasjon til samarbeidsparter Vi gjør mye som aldri dokumenteres

Når målet ikke er oppnådd Når man svarer nei, utløser det begrunnelse av hvorfor på siste side Er IKKE en feil, men en varians Rom for diskusjon og refleksjon av praksis

Utfyllende kommentarer Kan brukes av alle yrkesgrupper Her kan følgende utdypes: spesielle hendelser Informasjoner samtaler osv

LCP : Skal KUN brukes til døende pasienter; i de siste timer & dager Blir bare så god som den som bruker den Skal ikke brukes uten undervisning & opplæring Skaper mulighet for god kommunikasjon i teamet og med pasient & pårørende Verken fremskynder eller utsetter døden Utelukker ikke hydrering Fordrer at vi stopper opp; refleksjon- vurdering- evt. endring Hindrer ikke individualitet Sagt av J. Ellershaw, nov. 2009

Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva som forårsaker smerte og plager, og hvordan vi kan behandle disse plagene effektivt. Det som skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg. Cicely Saunders