Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald



Like dokumenter
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

Kurs i Lindrende Behandling

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier Kristiansund

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Lindrende behandling

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

LCP fra legens ståsted

Sluttrapport: Den siste fasen av livet

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Når er en pasient døende?

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliation i en international kontekst

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Lindrende behandling ved livets slutt

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Skrøpelige syke eldre

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Ditt medmenneske er her

7 Helsearbeideren og døden 8 Jakten på dømmekraft. Døden i helsetjenesten. MAa

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Fra medikamentskrin til LCP og

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Aldersutvikling - Norge

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?


Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

First Hotel Ambassadør, Drammen

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Aart Huurnink Sandefjord

Omsorg for døende i samhandlingens tid. Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012

PROSJEKTRAPPORT. Forbredende samtale

Prosjekt lindrende behandling Odda Kommune Rett kompetanse på rett sted til rett tid

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Prosjektplan LCP lindrende behandling i kommunehelsetjenesten (revidert januar-2011)

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Behandling når livet nærmer seg slutten

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Omsorg i livets siste fase.

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Transkript:

* Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald

Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva som forårsaker smerte og plager, og hvordan vi kan behandle disse plagene effektivt. Det som skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg» ( UiB) One Chance to get it Right. The database represents an invaluable tool for those seeking information about the existing research evidence for palliative and end of life care. Marie Curie Palliative Care Institute Liverpool Cancer Research Centre University of Liverpool 200 London Road Liverpool L3 9TA

KUN EN SJANS - å gjør det riktig! «Optimal behandling, pleie og omsorg for døende og deres pårørende fordrer kunnskap, kompetanse, empati og engasjement hos alle involverte parter. Bruk av standardiserte tiltaksplaner i tillegg kan bidra til kvalitetssikring» UiB

Liverpool Care Pathway internasjonal anerkjent tiltaksplan for å kvalitetssikre omsorgen til døende og deres pårørende. Planen gir evidensbasert veiledning til de ulike aspektene ved omsorg for døende (2). LCP tiltaksplan fungerer som retningslinjer for pleie og omsorg, og som dokumentasjonsverktøy (3). UiB

Behovet for optimal symptomlindring i livets sluttfase er ikke et nytt tema, men innføring av LCP har gitt økt bevissthet på temaet. Personalet har blitt skolert i måter å lindre symptomer på, blant annet at de anbefalte behovsmedisinene må være tilgjengelig, og hvordan man administrerer disse. Andre synlige konsekvenser av LCPimplementeringen er en større bevissthet på kommunikasjon og de viktige samtalene med pasient og pårørende. I tillegg bedre lindrende behandling på alle avdelinger, blant annet fordi helsepersonell blir påminnet viktige observasjonsområder. Personalet på langtidsavdelinger for somatikk og demens har nå mer fokus på optimal lindring i livets sluttfase for disse pasientgruppene.

The Economist Intelligence Unit Ranking Quality og Death Across The World 2015

The Economist Intelligence Unit Ranking Quality og Death Ac The World 2015

After many years of advocacy, 2014 marked a major step forward for palliative care when, at the 67th World Health Assembly (WHA) in May, the body adopted a resolution titled: Strengthening of palliative care as a component of comprehensive care throughout the life course. The Economist Intelligence Unit Ranking Quality og Death Across The World 2015

*Erfaringer ved Valhalla *Oppstart LCP 2013 *Opplæring i forkant *Hoved pasient gruppene:- *Canser *ALS/nevrologiske sykdommer * Hjertesvikt *KOLs *Nyresvikt * delir/ demens * leversvikt

* * Å overføre en helhetlig omsorg som den døende og familien blir møtt med på en lindrende enhet, til andre deler av helsetjenesten * Å gi et tilnærmet likt tilbud til alle døende, uavhengig av diagnose og oppholdssted * Å skape gode strukturer i terminalfasen; * omsorgen og behandlingen blir mer systematisk og planmessig samt mindre personavhengig.

*Liverpool Care Pathway *Integrated Clinical Pathway ( UK) * Marie Curie Palliative Care Institute Liverpool Cancer Research Centre University of Liverpool Livets Siste Dager

The Model ICP Documentation is tailored to the person s individual needs and includes a consideration of their physical, social, spiritual and psychological needs. It requires senior clinical decision making, communication and a management plan and regular reassessment. The Model ICP is not a treatment in itself but a framework for good practice it aims to support but does not replace clinical judgement Marie Curie Palliative Care Institute Liverpool Cancer Research Centre

* * Tverrfaglig vurdering om pasientens tilstand * Unødvendige tiltak seponeres * Unødvendige medikasjoner seponeres * Rutiner i forkant av døden er sikret * Seponering av sonde ( unntak ventrikkelsonde ved subileus/ ventrikkel retensjon) * Deaktivering av ICD * Åndelige behov * Pårørende er varslet * Blir påminnet om fjerning av ICD/pacemaker/ nevrostimulator post mortum * Rutiner ved dødsfall for Muslimer, Jøder, Hinduer, Buddister

* *Samtale med pasient og pårørende i forkant *Samtale med pasient og pårørende ved plutselig uventede endringer i AT og pasienten er døende ( sepsis / hjertesvikt ) *Demens sykdom med eller uten delir når bikker det over fra marginal almenntilstand til terminal?

* *Er pasienten moden for det? *Er pårørende moden for det? *Skal det gjøres i «felleskap» eller en av partene om gangen *Krever * God informasjon om hele pasienten og tilstanden inkludert utviklingen og prognose * Empati og medfølelse med faglig integritet * Tid * Må gjerne ta «små drypp» om gangen x flere

* *Rask håndtering *Faglig trygghet i håndteringen - både praktisk og ved samtale ( pasient og pårørende) *Etablerte rutiner for håndtering av terminale situasjoner *Utfordring skape ro hos pasient og pårørende

* *Vanskelig å bruke de vanlige parametere for terminal tilstand * Pasienten er slapp,søvnig, apatisk, mye sengeliggende, har vansker med kommunikasjon og har ernæringsvansker i utgangspunkt * Der blir lett en glidende overgang til terminal fase - - begge veier (både inn og ut av terminal fase) * Er en krevende faglig utfordring å vurdere overgangen til terminal fase * Husk «det er ingen skam å snu» og avslutter LCP pga opphørt indikasjon! * LCP må, kan, og skal revurderes underveis

Hvis dette skjer så er det AVVIK!!!

Navn sykehjem 2015 Med 2015 Uten Totalt siden oppstart - med Totalt - uten Valhalla 3 etg 8 1 37 3 Blandet gruppe pasienter Valhalla 4 etg 32 9 70 20 Terminal syke pasienter Valhalla 2 etg 8 2 23 4 Pasienter med kognitiv svikt Valhalla Tot 48 12 130 27

Navn sykehjem 2015 Med 2015 Uten Totalt siden oppstart - med Totalt - uten Strømme 4 1 Grimtunet avd 1 6 2 Bokollektivet Grim 1 1 Bispegra 2 etg 9 4 4 Ternevig, 3 etg Ternevig, 2 etg 3 9 7 2 (8) 6 11 (7) 15 4 Ternevig totalt 12 9 17 19 Elvegata 7 2 7 16 Presteheia avd C (2) (Oppst juni 14) 6 0 12 1 Randesund sykehjem 3 0 7 3

* *Opplæring og kunnskap om metoden/ redskapet * For leger og for pleiepersonalet *Dialog mellom fagpersoner ifm implementering av LCP (og pårørende/ pasient ) * Legen spesielt, men også fagpersonalet *Våge å sette på LCP men våger også å ta av LCP (særlig hos hjertesvikt pasienter) * Lege oppgave

* *Pårørende føler seg trygge og godt ivaretatt *Personalet har en trygghet i håndtering og rutine *Fokus på «keep it simple» *forenkling av medisin lister *tydeligere rutiner *fokus på lindrende omsorg *Pasient / pårørende - åndelig ivaretagelse *Ivaretar pårørende etter dødsfallet

*Understøtter forsvarlig og omsorgsfull praksis, men ikke erstatter den * *Bruk av LCP betyr / medfølger at avdelingen har grunnleggende palliativ kompetanse og kultur * MEN : *Der trengs en kontinuerlig oppfølgings og støtte system

*