Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE



Like dokumenter
Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier Kristiansund

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Lindrende behandling

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Omsorg og behandling ved livets slutt

Lindrende behandling ved livets slutt

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem


Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Når er en pasient døende?

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

Når er pasienten døende?

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

LCP fra legens ståsted

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Pasientsikkerhetskampanjen

FORLENGER VI LIVET ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Liverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende

Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Kurs i Lindrende Behandling

Bakgrunn Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Prosjektplan LCP lindrende behandling i kommunehelsetjenesten (revidert januar-2011)

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Nettverkskart Innkomst samtale Palliativ plan Etterlatte samtaler Barneark

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Ditt medmenneske er her

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Refleksjonsoppgaver modul C

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Behandling når livet nærmer seg slutten

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Borte bra, men hjemme best?

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Prosjektoppgave i palliasjon, videreutdanning.

ALVORLIG SYK: BEHOV FOR INFORMASJON OG SAMTALE Fra legens ståsted, med vekt på pasienten. Fosen 2015

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

INDIVIDUELL PLAN FOR

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Livets siste dager ved kognitiv svikt

Transkript:

Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council for Palliative Care (2006) Changing Gear: Guidelines for Managing the Last Days of Life in Adults. London: The National Council for Palliative Care. Ellershaw JE, Wilkinson S, eds. (2011). Care of the dying: A pathway to excellence. Second edition. Oxford: Oxford University Press. Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen (rev. utgave 2013). Oslo: Helsedirektoratet. Nettsider: www.sii-mcpcil.org.uk/lcp.aspx og www.helse-bergen.no/palliasjon Bruksveiledning: 1. Alle mål er skrevet med uthevet skrift. Tiltak, som er en hjelp til å nå målene, er skrevet med vanlig skrift. 2. Retningslinjer for symptomlindring er trykket på de siste sidene i skjemaet. Vær snill og henvis til disse når det trengs. Helsepersonell står fritt til å gjøre sine egne faglige vurderinger, men enhver endring i forhold til de anbefalte retningslinjene i tiltaksplanen skal dokumenteres som et avvik på siste side. Kriterier for å bruke denne tiltaksplanen for omsorg til døende: Alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert. Det tverrfaglige teamet er enige om at pasienten er døende. To av følgende kriterier vil vanligvis være oppfylt: Pasienten er sengeliggende Pasienten er i lengre perioder ikke kontaktbar Pasienten klarer bare å drikke små slurker Pasienten kan ikke lenger svelge tabletter Når denne planen settes i gang, erstatter den all annen dokumentasjon og blir den eneste form for rapport som brukes. Dokumentasjon av medikamentforordning og -utlevering følger kommunens/bydelens vanlige retningslinjer. Dato/Klokkeslett: Sted: Lege: Sykepleier: Legehenvendelser utenom kontortid etter avtale med: Lege:.. Telefon:. Tilgjengelighet:.

Navn. Sted: Dato:. Del 1 Diagnose og personopplysninger Første vurdering (vurdering ved inklusjon) Hoveddiagnose: Personnummer: Kontakt etablert: Bidiagnoser: Mann Kvinne Nasjonalitet: Symptomer og funn Klarer ikke å svelge Våken Kvalme Bevisst Brekninger, oppkast Vannlatingsbesvær, UVI Obstipert Kateterisert Forvirret Surkling i luftveiene Urolig, agitert Dyspne Rastløs Smerte Anspent, engstelig Annet (f.eks. ødemer, kløe) Delmål ved første vurdering Mål 1 Aktuell medikasjon er vurdert og ikke-essensielle medikamenter seponert Hensiktsmessig peroral medikasjon er endret til subkutan, og subkutan pumpe er satt i gang hvis hensiktsmessig. Uhensiktsmessig medikasjon er seponert. Mål 2 Behovsmedikasjon til subkutan administrasjon er skrevet opp for følgende symptomer etter kommunens/bydelens prosedyrer: Smerter - smertestillende Uro, agitasjon - beroligende Surkling i luftveiene - antikolinergikum Kvalme og brekninger - kvalmestillende Dyspne - angstdempende/muskelavslappende Mål 3 Uhensiktsmessige tiltak seponeres Blodprøver ikke aktuelt Antibiotika ikke aktuelt Iv væske ikke aktuelt Journalført at hjerte-lungeredning ikke er aktuelt (HLR -) Deaktivering av implantert defibrillator (ICD) Kontakt pasientens kardiolog Henvis til lokale retningslinjer og prosedyrer Gi ev. informasjonsbrosjyre til pasient/pårørende ikke aktuelt Legens underskrift: Dato: Mål 3a Det er tatt en avgjørelse om å avslutte ikke- hensiktsmessige pleietiltak Skal en ha et regime for å snu pasienten, eller gjøre det bare ved behov, vurdere antidecubitusmadrass, vurdere huden, skal en fortsette med å ta BT, puls og temp, osv Mål 3b Smertepumpe er satt i gang innen 4 timer etter at den ble forordnet av legen ikke aktuelt Sykepleierens underskrift: Dato: Klokkeslett: LCP Nov 2005-version 11. Godkjent norsk oversettelse versjon 1, KLB 23.03.2009 UNDERVISNINGSUTGAVE 2

Navn. Sted. Dato:. Del 1 Innsikt/forståelse Åndelig omsorg Første vurdering fortsettelse Mål 4 Evne til å kommunisere på norsk er vurdert som adekvat hos pasienten hos de pårørende (familie eller andre) Mål 5 Innsikt i pasientens tilstand er vurdert: Pasienten er klar over diagnosen De pårørende er klar over diagnosen Pasienten er klar over at han/hun er døende De pårørende er klar over at pasienten er døende Mål 6 Religiøse/åndelige behov er vurdert hos pasienten hos de pårørende Pasienten eller de pårørende kan være engstelige for seg selv eller andre. Vurder spesielle behov i forhold til familiens kulturelle bakgrunn. Vurder støtte fra prest eller annen åndelig veileder. Pas. trosretning eller livssyn er kjent ikke aktuelt Hvis ja, hvilken/hvilket: Gitt tilbud om kontakt med prest /annen kontaktperson Navn: tlf:.. dato:. Kommentarer (spesielle behov nå, i forbindelse med dødsfallet, etter dødsfallet): Kommunikasjon med de pårørende Mål 7 Det er avtalt hvordan pårørende skal informeres ved forandring i pasientens tilstand - uansett tidspunkt på døgnet - ikke om natten - pårørende overnatter Nærmeste pårørende: tlf: Relasjon til pasienten: Evt. annen pårørende: tlf: Relasjon til pasienten: Mål 8 Ikke aktuelt i hjemmesykepleien Kommunikasjon i primærhelsetjenesten Sammendrag Mål 9 Pasientens fastlege er klar over pasientens tilstand Andre som evt. bør informeres, hvem. Mål 10 Plan for videre behandling og pleie er forklart for og drøftet med pasienten de pårørende Mål 11 De pårørende gir uttrykk for at de forstår hva som er planen videre De pårørende er klar over at videre behandling og pleie har fokus på at pasienten er døende. De pårørende har fått komme frem med sine ønsker og bekymringer og disse er dokumentert. Pårørende deltagelse i pleien. Det er diskutert å ikke ringe 113. Det er diskutert å ikke gjenopplive. Tilgjengelig telefon nummer til hjemmesykepleien/andre hele døgnet. Hvis du har svart " nei" på et av delmålene, bør du utdype svaret på siste side. Stilling: Dato:.. LCP Nov 2005-version 11. Godkjent norsk oversettelse versjon 1, KLB 23.03.2009 UNDERVISNINGSUTGAVE 3

Navn. Sted. Dato:.. Del 2 Fortløpende vurderinger: Er målet oppnådd? Kryss ja (mål oppnådd) eller nei (mål ikke oppnådd). Fortløpende vurderinger Hvis svaret er nei, beskrives tiltak og resultat på siste side. Delmål Tilsett kl: Tilsett kl: Tilsett kl: Tilsett kl: Tilsett kl Tilsett kl: Smerter Mål: Pasienten er smertefri - Pasienten sier det (dersom ved bevissthet) - Pas. er smertefri ved bevegelse - Pas. virker fredfull Uro/forvirring Mål: Pasienten er rolig og avslappet - Pasienten frembyr ikke tegn på delirium, dødsangst eller rastløshet ( plukker ) - Utelukk urinretensjon som årsak Surkling i luftveiene Mål: Pasienten er ikke plaget med uttalt surkling - Medikament skal gis så snart symptomer oppstår - Symptomet er drøftet med de pårørende Kvalme og oppkast Mål: Pasienten er ikke kvalm og kaster ikke opp - Pasienten sier det (dersom ved bevissthet) Dyspne (tung pust) Mål: Pasienten er ikke plaget av tung pust - Pasienten sier det (dersom ved bevissthet) Andre symptomer (f eks ødemer, kløe).. Behandling/prosedyrer Munnstell Mål: Munnen er fuktig og ren - Se retningslinjer for munnstell - Munnen vurderes minst hver 4. time - Pårørende deltar i munnstell Vannlatingsbesvær Mål: Pasienten er ubesværet - Legg inn kateter hvis retensjon - Bruk kateter eller bleier hvis pas. generelle tilstand fører til inkontinens Medikamenter Mål: Alle medikamenter er gitt korrekt i forhold til legens forordning - Smertepumpe kontrollert minst hver 4. time Bruk et nytt ark for hvert døgn LCP Nov 2005-version 11. Godkjent norsk oversettelse versjon 1, KLB 23.03.2009 UNDERVISNINGSUTGAVE 4

Navn. Sted. Dato:.. Del 2 Delmål Fortløpende vurderinger fortsettelse Er målet oppnådd? Kryss ja (mål oppnådd) eller nei (mål ikke oppnådd). Hvis svaret er nei, beskrives tiltak og resultat på siste side. Tilsett kl: Tilsett kl: Tilsett kl: Liggestilling/ trykkområder Tarmfunksjon Forståelse/ innsikt Åndelig omsorg Ivaretagelse av de pårørende Underskrift av sykepleier: Mål: Pasienten ligger godt i trygge omgivelser Klinisk vurdering av: Hud, ev. trykksår, behov for leieforandring, spesialmadrass, personlig hygiene, sengebad, stell av øynene Mål: Pasienten er ikke plaget av obstipasjon eller diaré Mål: Pasienten er klar over situasjonen - Pasienten får nødvendig informasjon og støtte gjennom ord, berøring og nærvær Mål: De pårørende er forberedt på at døden er nær forestående og at målet er fred og forsoning innfor døden - Vurder forståelsen hos de pårørende, inkludert barn og ungdom og de som ikke var til stede ved første vurdering - Forviss dere om at de forstår at pasienten er døende og hvilke tiltak som blir gjort for å lindre - Tilby støtte fra menighetsprest eller annen kontaktperson Mål: Behovet for åndelig omsorg er ivaretatt - Pasienten eller de pårørende kan være engstelige for seg selv eller andre - Støtte fra menighetspresten kan være til hjelp - Vurder spesielle behov i forhold til familiens kulturelle bakgrunn Mål: Pårørendes behov er ivaretatt - Vurder pårørendes behov for helsehjelp eller sosial støtte Dag: Kveld: Natt: Bruk et nytt ark for hvert døgn Utfyllende kommentarer om forløpet (fra alle yrkesgrupper): LCP Nov 2005-version 11. Godkjent norsk oversettelse versjon 1, KLB 23.03.2009 UNDERVISNINGSUTGAVE 5

Navn. Sted. Dato: Del 3 Ved dødsfallet Dato: Klokkeslett: Klokkeslett attestert av lege: Hvem var til stede: Rapport: Delmål etter dødsfallet Hvis svaret er nei, beskrives tiltak og resultat på siste side Mål 12 Fastlegen er informert om dødsfallet Ta kontakt neste arbeidsdag hvis dødsfallet skjer utenom arbeidstiden Andre som bør informeres, hvem. Mål 13 Kommunens prosedyrer ved mors og ved stell av døde er fulgt (spesielle religiøse/kulturelle behov ivaretatt ) Mål 14 Kommunens prosedyrer etter dødsfall er fulgt Sjekk følgende punkter: - syning av liket - fjerning av ev. pacemaker eller ICD pga kremasjon - obduksjon - registrering av dødsfallet / dødsattest fylt ut - journalen avsluttet - beskjed formidlet til ev. andre offisielle instanser Mål 15 De pårørende er gitt informasjon om rutiner ved dødsfall Brosjyre med praktisk informasjon ved dødsfall er gitt til de pårørende Mål 16 Ikke aktuelt i hjemmesykepleien Mål 17 Nødvendig informasjon er gitt til rette vedkommende - Heftet: Når en av våre nærmeste dør er utlevert Mål 18 Skriftlig informasjon til etterlatte er gitt til de pårørende - Informasjonshefte om sorg og aktuell oppfølging i lokalmiljøet delt ut ( etterlattemappe ) Dato: HUSK Å TA TILTAKSPLANEN MED TILBAKE TIL KONTORET FOR ARKIVERING/SKANNING!!! LCP Nov 2005-version 11. Godkjent norsk oversettelse versjon 1, KLB 23.03.2009 UNDERVISNINGSUTGAVE 6

Navn. Sted. Når målet ikke er oppnådd: Analyse av problem, tiltak og resultat: Hvilket delmål ble ikke oppnådd? Tiltak for å oppnå målet Effekt/resultat (Ble målet oppnådd?) LCP Nov 2005-version 11. Godkjent norsk oversettelse versjon 1, KLB 23.03.2009 UNDERVISNINGSUTGAVE 7