GRATIS SKOLEFROKOST FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I ROGALAND

Like dokumenter
KANTINEDRIFT PÅ VÅRE VIDEREGÅENDE SKOLER OG TILTAK SOM KAN UTVIKLE KANTINENE

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato

12. Desember Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

Kantineprosjekt ved Steinkjer videregående skole Vårmøte Folkehelsealliansen Nord-Trøndelag 30. mars 2017

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, pr

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Saksframlegg. Prøveprosjekt skolemåltid Rådmannens forslag til vedtak. Bakgrunn. Hovedutvalg Folk Formannskapet Kommunestyret

STRAUME SKOLE EN HELSEFREMMENDE GRUNNSKOLE

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Retningslinjer for skolemåltidet

MØTEINNKALLING Ungdomsrådet

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Regionalplan for folkehelse

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.

Prosjektet: Sunnere mat og drikke i elevkantina ved Steinkjer videregående skole få elevene til å velge sunnere

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Ernæring i Nordland fylke

Sammendrag. Fylkesrådmannens innstilling. Saksframlegg. Sakens gang

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

Folkehelsekonferansen

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Helsefremmende barnehager og skoler

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Saksframlegg. Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Julie Margaret Eliassen Avdeling: Seksjon for opplæring i skole

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del

Skolemåltid i Trøndelag et fyrtårn i 0-24 satsingen

Helsefremmende skoler

Planprogram for rullering av Regional plan for folkehelse. Planprogram vedtatt i juni Mulighetenes Oppland

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Høringssvar fra Helsedirektoratet til Kunnskapsdepartementet - NOU 2012:1 - Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene

læring lek glede trygghet REIPÅ BARNEHAGE En helsefremmende barnehage

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Kantinesamling

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune

FORSØK OM SØKING PÅ TVERS AV FYLKESGRENSEN ROGALAND OG HORDALAND

Handlingsprogram

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

29. desember Prosjekt fysisk aktivitet og måltider i skolen

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

God folkehelse, livskvalitet og trivsel for barn og unge i helsefremmende barnehager, skoler og lokalsamfunn i Oppland

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Navneliste/kontaktinfo på 11. AUF-ere + sørge for at de er klare til utspillet denne dagen - Silje

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

Program for folkehelsearbeid i kommunene. Innlegg for kommuner i Møre og Romsdal - Partnerskapsforum Kristiansund

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Behandling av søknader til tilskuddsordningen Ung nærmiljøarena

Folkehelse et samfunnsansvar

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Helsefremmende skoler

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdalkartlegging,

Program for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad om å bli programfylke fra Aust-Agder og Vest-Agder

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 18.november 2017

Hvor er vi? Hvor skal vi?

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

,l Høringssvarrammep IBH2005.doc (...

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Skolematprosjektet. Verdalsøra ungdomsskole. January 10, Skolematprosjektet, Verdalsøra ungdomsskole..notebook.

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Tilleggsbevilgning NDLA for gjennomføring av fagfornyelsen og langtidsbudsjett

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 6.desember 2017

Politisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010

Mål&der i ungdomsskolen. Unn Karin Olsen, daglig leder

Arbeid med å fremme psykososialt

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Møtebok Saksframlegg. Fordeling av regionale folkehelsemidler 2019

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

SOSIAL HANDLINGSPLAN DØNSKI VIDEREGÅENDE SKOLE 2017

Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke forsøksordning med skolemåltid i grunnskolen i Vefsn.

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

Helsefremmende barnehager og skoler

Kantineundersøkelse 2017

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Aktuelt fra Fylkesmannen 15.november 2012

HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Saksframlegg. Ark.: A27 &13 Lnr.: 13199/18 Arkivsaksnr.: 18/1995-2

Kantine - Bransjestatistikk 2012

FISKESPRELL - ET NASJONALT KOSTHOLDSPROGRAM

Regional plan og samarbeidsavtalene

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Transkript:

Saksutredning: GRATIS SKOLEFROKOST FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I ROGALAND Behandlinger: FRF, UFT, OU, FT Vedlegg: Nei Andre henvisninger: 1. Bakgrunn: Kantinedriften ved de videregående skolene er behandlet fire ganger i opplæringsutvalg, fylkesutvalg og fylkesting siden 2015: FU- Sak 187/15 FU- sak 30/17 FU- sak 107/17 FU- sak 29/18 Under behandling av FT sak 29/18 ble følgende vedtatt: 1 Sak om kantinedrift ved de fylkeskommunale videregående skolene tas til orientering. 2 Som hovedregel skal skolene selv ha ansvar for kantinedriften for å sikre et sundt, godt og variert varesortiment. Det må legges til rette for at elevrådet og kantineleder får et godt samarbeid slik at elevene kan være med å påvirke sortimentet i kantinene. 3 Kantiner som driftes av skolen skal ha som mål å drive uten underskudd. Et eventuelt underskudd ved kantinedrift i egen regi dekkes av skolen. 4 I behandlingen av 2019 budsjettet vil fylkestinget vurdere å dekke inn et subsidiebeløp for kantineansatt (alt. pr elev) for å sikre eleven et godt vareutvalg til fornuftige priser. 5 De fylkeskommunale videregående skolene som har kantiner skal utarbeide en opptrappingsplan for hvordan skolen skal fortsette å stimulere til gode rammer for måltidene og ernæringsmessig kvalitet på tilbudet uavhengig av driftsform- Basert på nasjonale anbefalinger. 6 Fylkesrådmannen bes fremme sak til fylkestinget om mulighetene og økonomiske konsekvenser av å tilby gratis frokost til alle elevene i våre skoler. 7 For å bidra til mindre plast, ønsker fylkestinget at bruk av plast fases ut der det er mulig fra alle fylkeskommunale kantiner. 8 Allergihensyn må tas i mattilbudet som tilbys i våre kantiner. 9 Dersom begrensinger på kantinene sitt varesortiment viser seg å være til ulempe for utviklingen av kantinene som sosial arena eller begrenser elevens mulighet til medvirkning, så er fylkestinget åpne for at sukkerholdig drikke kan inngå i kantinens sortiment.

Med bakgrunn i vedtakspunkt 6 legger fylkesrådmannen frem denne saken, men vedtakspunkt 4 vil også bli omtalt. 2. Problemstilling: Fylkesrådmannen ønsker i denne sak å orientere om mulighetene for og de økonomiske konsekvensene av å tilby gratis skolefrokost/havregrøt til alle våre elever i den videregående skole i Rogaland. For at skolene skal kunne gjennomføre dette må skolene tilføres økonomiske ressurser ut over det skolene får tildelt i dag. Inntekter fra salg i kantinen dekker blant annet lønn til kantineansatte. 3. Saksopplysninger: 3.1. Nasjonale føringer: Det er en rekke nasjonale føringer som ligger til grunn for arbeid med sunne kantiner i våre fylkeskommunale skoler: Opplæringsloven 9a sier at: «Elevene har rett på et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.» Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) gir fylkeskommunen bl. annet følgende ansvar: «Fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som FK er tillagt. Fremme et godt læringsmiljø og helse gjennom blant annet tilrettelegge for fysisk aktivitet, tilgjengelighet av sunn mat og drikke, tiltak for å forebygge tobakksbruk, alkohol og annen rusmiddelbruk, mobbing mm.» Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 11 Måltid: «Tilrettelegging for gode måltider og et sunt mat- og drikketilbud på skolen vil bidra til at barn og unge får gode muligheter til å etablere et helsefremmende kosthold som de tar med seg videre i livet». God praksis: «Helsedirektoratets gjeldende anbefalinger for mat og måltider i skolen legges til grunn ved matservering og planlegging av et sunt kosthold». 3.2. Dagens situasjon i de videregående skolene: 3.2.1. DRIFT: De videregående skolene kan i dag selv velge om de vil ha kantine og hvilken driftsform (i egen regi eller eksterne aktører) de ønsker. Det er kun lovpålagt å ha spiserom. 11 av de fylkeskommunale videregående skolene driver kantinene ved hjelp av eksterne aktører, mens 13 av skolene driver sine kantiner selv. Dagens praksis er at de kantineansatte ikke lønnes som en del av skolens budsjett, slik som andre ansatte (lærere, vaktmestre, renholdere etc.). Lønnen til de ansatte i de skole-eide kantinene dekkes av salgsinntektene i kantinen. Driftsresultatet til kantinene, og stillingene til kantineansatte blir derfor påvirket av endringer som kan påvirke salget. Skolene har ulikt antall elever og ulik konkurranse fra nærbutikker og kiosker. De videregående skolene skal utarbeide en opptrappingsplan (FT-sak 29/18) for hvordan skolen skal fortsette å stimulere til gode rammer for måltidene og ernæringsmessig kvalitet på tilbudet uavhengig av driftsform- basert på nasjonale

anbefalinger. Det skal legges til rette for utstrakt samarbeid med elevene, slik at de kan påvirke utvalget i kantinene. Som hovedregel er det ønskelig at skolene selv skal ha ansvar for kantinedriften, blant annet for å sikre et sunt og godt varetilbud, samt bruke kantinen for å bedre det psykososiale miljøet på skolen. Kantinen er en vesentlig arena for elevene med tanke på trivsel, fellesskap, sosialisering og tilhørighet. 3.2.2. GRATIS MÅLTID: Ni av de totalt 27 skolene i Rogaland tilbyr i dag et eller flere gratis måltider til elevene. Dette er havregrøt, frukt, grovt brød m/pålegg eller suppe. Noen skoler har gratis servering hver dag, mens andre et par ganger i uken. 3.2.3. TILSKUDDSORDNING: Det er mulig for skolene å søke tilskudd blant annet gjennom start-subsidier fra Folkehelse midlene: «Helsefremmende skoler». Tilskuddsordning er til støtte for helsefremmende og forebyggende tiltak i videregående opplæring (Sak: 18/17035). Tiltaket skolene søker midler til skal ta utgangspunkt i behovet på den enkelte skole og skal bidra til økt trivsel, samhold, fellesskap og inkludering, sunne levevaner og / eller forebygging av rusproblemer, doping, tobakk eller psykiske lidelser blant elevene. En betingelse for tildeling er at elevene er engasjerte og medvirkende. Ved fjorårets tildeling søkte 8 av i alt 22 skoler om støtte til skolefrokost, til en totalsum på kr 316 000. 7 søknader på skolefrokost ble innvilget, til en sum av kr 222 600. Dette er et signal fra våre elever om at gratis havregrøt er noe de ønsker. Det kommer frem i søknadene at elevene mener at dersom skolen tilbyr et gratis måltid vil det på sikt jevne ut sosiale helseforskjeller, skape fellesskapsfølelse som igjen medfører økt læringsutbytte og økt gjennomføring. 3.3. Situasjonen i andre fylkeskommuner: Skoler i flere andre fylker serverer havregrøt til elevene. En undersøking blant lærere og elever viser at dette har god effekt. Telemark og Hordaland fylkeskommuner tilbyr gratis skolefrokost/havregrøt. Hordaland fylkeskommune budsjetterer med ca. 6 mill. til dette tiltaket. Telemark har vedtatt (sak 32/17) at alle de elevene som ønsker det skal få gratis havregrøt, i tillegg skal de tilby elevene en enkel lunsj for 15 kr. Telemark fylkeskommune estimerer prisen til 4.2 mill. dersom alle elevene (5612) i fylket benytter seg av tilbudet. Østfold og Vestfold fylkeskommune tilbyr også gratis frokost. 3.4. Estimat - porsjonspris og omfang Erfaringer fra fylker som gir dette tilbudet viser at kostprisen for servering av havregrøt er om lag 5,20 kr. pr. porsjon. (Dette inkluderer utstyr, råvarer og lønn til kantineansatt for produksjon av grøten). Dette vil gi en årlig kostnad (190 skoledager) pr. elev på 988 kroner. Østfold fylkeskommune regner med at ca. 20% av elevmassen vil benytte seg av tilbudet med gratis havregrøt. Vestfold antar 8-10 % - og Telemark ca. 25% av elevmassen. Bruker vi et anslag på 20% gir det en kostnad på 3.4 mill i Rogaland

4. Fylkesrådmannens vurderinger: Fylkesrådmannen ser at det å innføre gratis skolefrokost/havregrøt for alle våre elever i videregående skole vil ha noen økonomiske konsekvenser for kantinene. De fleste skolekantinene har både utstyr og rom nok til å få det til. De aller fleste skolene har kantine/spiserom og et kjøkken knyttet til, med unntak av Stavanger Katedralskole. I politisk sak, «rullering av skolebruksplan», beskriver fylkesrådmannen de utfordringene vi står overfor når det gjelder spiserom ved Stavanger Katedralskole. Tildelingen fra de «Helsefremmende tilskuddsmidler» er midlertidig og begrenset (600 000 kroner er rammen for skoleåret 2018/2019), og vil på langt nær være tilstrekkelig for at skolene skal få til en stabil ordning med gratis havregrøt til de elevene som ønsker det. Tilskuddsordningen er dessuten under evaluering og vurderes avviklet. Fylkesrådmannen mener at et økonomisk tilskudd vil være avgjørende for om skolene skal kunne tilby elevene havregrøt før skolestart. Fylkesrådmannen foreslår at skolene får tildelt 3 mill. kroner til subsidiering av gratis skolefrokost/havregrøt. Dette utgjør ca.165 kr pr elev. 3 millioner fordeles derfor på skolene med bakgrunn i antall elever. Skolene forplikter seg til å servere gratis skolefrokost/havregrøt for elever som ønsker det. Beløpet overføres skolen som generell driftstøtte til kantinedriften. (Jfr. FT-sak 29/18-vedtakspunkt 4). Fylkesrådmannen mener at skolene selv kan disponere beløpet de får tilført i form av driftsstøtte. Fylkesrådmannen vurderer at det å subsidiere kantinedriften vil kunne gi kantinen kapasitet til å tilby gratis skolefrokost /havregrøt til elever som ønsker det. Dette vil etter fylkesrådmannens vurdering sikre at kantinene ikke får økt underskudd på grunn av gratis skolefrokost. I tillegg vil dette bidra til å trygge de kantineansattes stilling, og dermed motivasjon for å lage en opptrappingsplan for å implementere retningslinjer for sunne måltider med god ernæringsmessig kvalitet. (Jfr. FT- sak 29/18 vedtakspunkt 5) 5. Konklusjon: De nasjonale retningslinjene for mat og måltider i skolen gir føringer for mat- og drikke tilbudet i kantinen, og legger samtidig vekt på kantinens viktige funksjon som en sosial og trivselsfremmende møteplass for elevene. Skolene skal arbeide aktivt og kontinuerlig med å fremme elevenes helse, opplæring og trivsel uavhengig av kantines driftsform. Nasjonal Handlingsplan for kosthold 2017-2021 har kvantitative mål om å øke andelen frokoster blant landets 15-åringer med 40% innen 2021. Nasjonale tall viser at kun 59 % av landets 15 åringer spiser frokost før de går på skolen. Gjennom tilrettelegging for velorganisert og sunne måltid som inkluderer alle, kan skolen bidra til at unge får gode muligheter til å etablere et helsefremmende og

godt kosthold som de tar med seg videre i livet. Gratis skolemåltid vil kunne øke andelen av elever som får i seg frokost hver dag. Fylkesrådmannen har derfor lagt inn 3 millioner kroner i forslag til budsjett for 2019 med bakgrunn i vedtakspunkt 4 (FT-sak 29/18) «I behandling av 2019 budsjettet vil fylkestinget vurdere å dekke inn et subsidiebeløp for kantineansatt (alt. pr. elev) for å sikre eleven et godt vareutvalg til fornuftige priser.» Forslag til vedtak: 1) Det vurderes å sette av 3 millioner kroner som et subsidiebeløp til kantinedriften i budsjettet for 2019. 2) Beløpet fordeles skolene etter antall elever som beskrevet i saksforelegget. 3) Skolene bestemmer selv hvordan beløpet anvendes, men må være til det beste for elevene, kantineansatte og skolens kantinedrift. 4) Skolene må forplikte seg til å gi skolefrokost /havregrøt til de elevene som ønsker det. 5) Subsidieordningen evalueres etter to år av elevrådet, kantineansatt og skolens ledelse. Trond Nerdal fylkesrådmann Joar Loland fylkesdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.