Kantine - Bransjestatistikk 2012

Transkript

1 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012

2 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene leverer og utvikler innovative konsepter som inkluderer varme og kalde retter til lunsj, middag, overtidsmat, møtemat og selskapsmat. Leveransene omfatter i de fleste tilfeller også organiseringen av leveransen inkl. innkjøp, personale og utstyr. Kantinebedriftene i NHO Service har i mange år sett behovet for en løpende statistikk som viser bransjens produktivitet, omfang, hva som er konkurranseutsatt etc. NHO Service igangsatte derfor i 2009 en statistikk som viser kantinebedriftenes omsetning fordelt på en rekke kundekategorier. Sammenholdt med data fra annet prognostiseringsverktøy NHO Service har fått utviklet, har vi oversikt over markedsutviklingen i bransjen. Medlemsbedriftene får tilgang til sine tall sammenlignet med resten av markedet. Det foreligger lite offentlig data som sier noe om bedriftenes marked og virke. Til grunn for NHOs rapport ligger derfor tilgjengelige regnskapstall for bransjen fra Proff Forvalt supplert med spesialbestilte kjøringer fra Statistisk Sentralbyrå, Prognosesenteret og NHO Service sine egne beregninger basert på innsamlet data fra en representativ andel av bransjens aktører (våre medlemsbedrifter). Nøkkeltall marked Potensielt totalmarked er beregnet til 6.2 mrd. kr Brønnøysundtallene viser netto 3,9 mrd. kr u/ Samskipnadene og egenregi dette er det konkurranseutsatte markedet Bransjen består av om lag 2600 kantiner med over årsverk. Av disse er kantiner konkurranseutsatt. kr Fordeling av totalmarked 6,2 mrd. kr kr kr kr kr NHO medlemmer Andre AS Enkeltmannsforetak Studensamskipnaden Egenregi Figur 1: Fordeling av det totale kantinemarkedet (Sammenstilling av resultat fra proff forvalt og prognosesenteret).

3 Det er gjort følgende forutsetninger i beregningen av totalmarkedet: 15 % av alle bedrifter med ansatte har kantine. 90 % av alle bedrifter med mer enn 100 ansatte har kantine. Det er gjennomsnittlig 150 gjester pr. kantine, kr. 45, i omsetning inkl. driftsstøtte og 260 dager pr. år. Snittomsetning pr. årsverk blir kr Studentsamskipnadens tall er beregnet på grunnlag av kjente tall fra Studentsamskipnaden i Trondheim Kantinebedriftene i NHO Service omsatte i fjor for 3,3 milliarder (+0,2 fra 2010). og har dermed en markedsandel på 86 % i forhold til hva som er konkurranseutsatt Fordeling kantiner ca stk NHO medlemmer Andre AS Enkeltmannsforetak Studensamskipnaden Egenregi Figur 2: Fordeling av kantiner i totalmarkedet (Prognosesenteret, Proff og NHO Service). Beregninger foretatt av NHO Service viser at det er konkurranseutsatt ca kantiner og at gjennomsnittskantinen har en omsetning på ca. 2,6 millioner kroner pr. år. Våre beregninger viser samtidig at antall brukere pr. kantine er ca. 276 i våre medlemsbedrifter og at det daglig er ca brukere som spiser i disse kantinene. Om lag personer eller ca. 19 % av alle sysselsatte arbeider i en bedrift med betjent kantine. I tillegg kommer ca studenter ved alle norske høgskoler og universitet som også har tilgang til kantiner på studiestedene.

4 Geografisk segmentering av markedet Det er store geografiske forskjeller på næringsstrukturen og bedriftsstørrelser i Norge. Dette gir seg selvsagt også utslag i det potensielle markedet for kantinebedriftene, spesielt når man ser på den fylkesmessige fordelingen. Geografisk fordeling av potensielt kantinemarked uten studentkantiner (5,8 mrd. kr) Oslo Hordaland Rogaland Akershus SørTrøndelag Østfold Buskerud Møre og Romsdal Vestfold VestAgder Nordland Hedmark Troms Telemark Oppland NordTrøndelag AustAgder Sogn og Fjordane Finnmark Figur 3: Geografisk fordeling av totalmarkedet (5,8 mrd. kr) uten studentkantinene (0,4 mrd.kr). (Prognosesenteret, Proff og NHO Service).

5 Bransjens ansatte Per sysselsatte kantinebransjen: Kantinebransjen i Norge sysselsetter årsverk. Offentlig sektor har ca årsverk knyttet til kantine, mens private bedrifter tilsammen har ca årsverk. kantinebransjen i NHO Service årsverk. Enkeltmannsforetak i renhold sysselsetter ca. 90 årsverk 690 årsverk arbeider i aksjeselskaper utenfor NHO Service Fordeling av årsverk ca NHO medlemmer Andre AS Enkeltmannsforetak Studensamskipnaden Egenregi Figur 3: Fordeling av årsverk mellom offentlig og privat sektor (Proff Forvalt 2012, NHO Service medlemsinformasjon, NHO Service estimat for offentlig sektor). Bransjens samarbeid med offentlig sektor et ubenyttet potensiale Daglig serverer våre medlemsbedrifter om lag gode og næringsrike måltider i virksomheter innen offentlig og privat sektor. I tillegg kommer møtemat og overtidsbespisning. Bransjen identifiserer det største vekstpotensialet som offentlig sektor. Norge ligger godt bak Sverige og Danmark, som kan vise til langt større grad av konkurranseutsetting. Det generelle underskuddet på arbeidskraft kombinert med forventet behov for bedre arbeidsdeling innen ulike områder innen offentlig sektor og videreutvikling av nye tjenesteområder sannsynliggjør fremtidig vekst i bransje Bransjen vil gjerne bistå offentlig sektor med samarbeid om skolemat, samt matomsorg i kommunene og i Helseforetakene. Skolemat I mange år har norske barn spist tradisjonell matpakke. Debatten om varm skolemat kommer i kjølvannet av erfaringer med at flere unge ikke spiser matpakken sin, men heller bruker penger på å kjøpe usunne produkter. Man ser også at det er forskjell i hvor flinke foreldre er når det kommer til å sende med niste. Her ligger noen av de viktige argumentene for en skolemåltidsreform, god og næringsrik mat gir økt konsentrasjon og derigjennom økt læringsutbytte for elevene. Felles

6 skolemåltider kan også bidra til å utjevne sosiale forskjeller, lære barna sunne matvaner samt styrke det sosiale felleskapet på skolen. For noen år siden ble det ved 34 skoler i elleve kommuner gjennomført et forsøk med utvidet skoledag. Målgruppen var barn fra første til fjerde klassetrinn, i forsøket sto fysisk aktivitet og skolemat sentralt. Evalueringen viser at lærere og SFOansatte mener at et skolemåltid virker positivt på læringen på bakgrunn av effektene nevnt ovenfor ( Forutsetter vi at det er 190 skoledager i et kalenderår, og at et måltid koster 18,50 kr i innkjøpspris for kommunen ville landets barneskoleelver kunne spise varm lunsj til en kostnad av om lag 1,5 milliarder kroner pr. år. Grunnet færre elever enn i barneskolen (17 klasse) ville kostnaden for varm lunsj i ungdomsskole og videregående vært henholdsvis 0,6 og 0,7 mrd. kr pr. år. Tabellen under viser oversikt over elever og kostnader i landets fylker for barneskole, ungdomsskole og videregående skole (VGS). Barneskole ant. Elever Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard 166 Barneskole kostnad Ungdomskole ant.elever Ungdomskole kostnad Vgs. Ant. Elever Tabell 1: Oversikt over antall elever og kostnader forbundet med varm skolelunsj pr år for barne, ungdoms og videregående skole, etter fylke. Kilde: SSB og NHO Service Vgs. Kostnad Matomsorg i sykehjem

7 Det landsomfattende markedet for matservering i sykehjem har en estimert verdi på i underkant av 1,5 mrd. kr, forutsatt en pris pr. kostdøgn på 100 kr. hver dag, hele året. Fylke Potensielt marked matomsorg sykehjem Sykehjemsbeboere Pris pr. døgnporsjon Østfold kr kr Akershus kr kr Oslo kr kr Hedmark kr kr Oppland kr kr Buskerud kr kr Vestfold kr kr Telemark kr kr AustAgder kr kr VestAgder kr kr Rogaland kr kr Hordaland kr kr Sogn og Fjordane kr kr Møre og Romsdal kr kr SørTrøndelag kr kr NordTrøndelag kr kr Nordland kr kr Troms kr kr Finnmark kr kr Sum kr Antall dager Tabell 2: Oversikt over antall sykehjemsbeboere og kostnader forbundet med servering/mat, etter fylke. Kilde: SSB og NHO Service Matomsorg i helseforetak (HF) En mulighetsstudie fra Helse Nord fra 2009 avdekket et betydelig effektiviseringspotensial ved å strukturere og samordne ikke medisinske tjenester. Ikke medisinske tjenester er anslått til å utgjøre mellom 7 og 10 % av et helseforetaks kostnader De ikkemedisinske tjenestene omfatter en rekke støttefunksjoner; sentralt blant disse står måltidsservice inkl. vareforsyning samt kantine og kiosk. Undersøkelsen som ble gjennomført ved at Helse Nord la til grunn et felles kvalitetsnivå på de ikke medisinske tjenestene, for så å hente inn anbud for å ha noe å måle seg mot. Analysen avdekket et effektiviseringspotensial på mellom 15 og 16 % på ikke medisinske tjenester (Haug 2010). Effekten har vist seg i form av reduserte kostnader for ikke medisinske tjenester, som andel av sykehusets kostnader så vel som økt produktivitet i de medisinske tjenestene. Landets helseforetak representerer et potensielt marked på 0,3 mrd. kr, forutsatt et belegg på 75 % og 100 kr. pr. kostdøgn. HF kostnad antall brukere Sør Øst Vest Midt Norge Nord Sum

8 Tabell 3: Oversikt over antall brukere og kostnader i norske helseforetak, etter fylke. Kilde: SSB og NHO Service