Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2012

Transkript

1 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden og Linn Pettersen oktober 2012

2 Bransjens behov for statistikk Omsorgsbedriftene i NHO Service har i mange år sett behovet for en løpende statistikk som viser bransjens produktivitet, omfang, hva som er konkurranseutsatt etc. NHO Service igangsatte derfor i 2009 en statistikk som viser omsorgsbedriftenes omsetning fordelt på en rekke kundekategorier. Det foreligger lite offentlig data som sier noe om bedriftenes marked og virke. Til grunn for NHOs rapport ligger derfor tilgjengelige regnskapstall for bransjen fra Proff Forvalt supplert med spesialbestilte kjøringer fra Statistisk Sentralbyrå, Prognosesenteret og NHO Service sine egne beregninger basert på innsamlet data fra en representativ andel av bransjens aktører (våre medlemsbedrifter). I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa), praktisk bistand, samt pleie og service til beboere i sykehjem. Bransjestatistikken er basert på opplysninger innhentet fra Statistisk Sentralbyrå, KOSTRA, Helsedirektoratet, kommunenes hjemmesider, samt tall oppgitt direkte fra NHOs medlemsbedrifter. Marked nøkkeltall Kommunene utfører omsorgstjenester for ca. 69,8 milliarder kroner som fordeles på kostnader tilknyttet sykehjemsplasser, BPA brukere, mottakere av praktisk bistand og hjemmesykepleie. NHO Service har 16 medlemsbedrifter innen helse og velferd NHO Service sine medlemmer innen omsorgstjenester kunne i 2011 innrapportere en omsetning på 0,95 milliarder kroner (0,2 mrd. kr fra 2010). Fordeling aktiviteter innen bransjen Mottakere Milliarder kroner Antall Sykehjemsplasser totalt ,2 Antall BPA brukere ,8 Antall personer som mottar praktisk bistand ,9 Antall personer som mottar hjemmesykepleie ,9 Totalt antall brukere ,8 Tabell 1: Oversikt over brukere, kostnader og totalmarkedet. (antall mottakere er hentet fra KOSTRAtabellene: 04686,06971 og Kostnader pr. bruker er ganget med antall mottakere for å beregne totalkostnad pr. tjeneste. Kostnad pr sykehjemsplass er hentet fra tabell i KOSTRA, kostnad BPAbrukere er beregnet på bakgrunn av omsetning og andelseiere i ULOBA, Praktisk bistand og hjemmesykepleiekostnader er beregnet på bakgrunn av gjennomsnittlig vedtakstid pr. bruker (hentet fra KOSTRA tabell (04905 for hjemmesykepleie og spesialbestilt kjøring fra SSB på praktisk bistand) ganget med estimert timespris for hver time med ansikttilansikt tid. 90,5 % av norsk sykehjemsdrift utføres av kommunene selv (+0,6 % fra 2010), de resterende 9,5 % som leveres av eksterne tilbydere er delt 40/60 mellom private og frivillige organisasjoner. Til sammenlikning er kun 3,4 % av praktisk bistand og 0,4 % av hjemmesykepleie levert av eksterne tilbydere. Praktisk bistand og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er de mest konkurranseutsatte tjenestene i bransjen. 3,4 % av den praktiske bistanden som ytes i landet er konkurranseutsatt, for BPA har ulike private aktører 3.4 % av markedet, mens andelslaget ULOBA har en markedsandel på 33,5 %.

3 Markedsandeler kommunal eldreomsorg Kommunens. egen regi Private Frivillige organisasjoner Sykehjemsdrift 90,5 % 3,5 % 5,9 % BPA 64,7 % 2,7 % 32,7 % Praktisk bistand 96,9 % 3,1 % 0,0 % Hjemmesykepleie 99,7 % 0,2 % 0,1 % Tabell 2: Markedsandeler av total omsetning, for private, offentlige og frivillige aktører. Den store markedsandelen i BPA kan forklares med at ULOBA er oppført som ideell organisasjon. Ser vi bort fra BPA, hadde 17 av landets 429 kommuner konkurranseutsatt hjemmebaserte helse og omsorgstjenester ved årsskiftet, bare 10 kommuner valgte å konkurranseutsette sykehjemsdrift. Blant disse er Oslo, Bergen, Asker, Bærum, Oppegård, Askøy, Ålesund, Kristiansand, Os og Austevoll. Debatten om privat sektors rolle for kommunale velferdstjenester, var helt sentral foran kommunevalget i Spørsmål om velferdens organisering og bærekraftighet blir ikke mindre aktuelt frem mot neste års stortingsvalg. Kommunene er en sentral målgruppe for arbeidet NHO Service gjør for vise potensialet for bedre velferdsløsninger gjennom økt samarbeid mellom kommunene og næringslivet. NHO Service bistår kommunene med rådgivning om hvordan de skal lykkes ved samarbeid med våre medlemsbedrifter. I tillegg er vi engasjert i forkant av vedtak om konkurranse ved å peke på muligheter. Gjennom aktivt bruk av lokale medier, møter med beslutningstagere og forvaltningen i kommunene, formidler vi argumentasjon for bruk av konkurranse i kommunene. Kommuneanalysene, utført for de 200 største kommunene i landet, står helt sentralt i dette arbeidet. Omsorgstjenester Et overblikk tjenestene sett under ett Sykehjemsdrift er den helt klart største enkelttjenesten, etterfulgt av mottakere av både hjemmesykepleie og praktisk bistand. At ressursene som nedlegges i tjenesten er proporsjonal med hvor pleietrengende brukeren er, er logisk. Hjemmesykepleie 38 % Sykehjem 46 % Praktisk bistand 13 % BPA 3 % Figur 1: Fordeling av kommunale omsorgskostnader (69,8 mrd. kr) fordelt på de ulike omsorgstjenestene (Kilde: NHO Service).

4 Selv om den største enkelttjenesten innen bransjen er sykehjem er det i de hjemmebaserte tjenestene, som hjemmesykepleie og praktisk bistand at beste praksis kan vise til de største potensielle offentlige effektiviseringsgevinstene. Dette sier vi mer om i avsnittet "Vi kan skape mer velferd for de samme ressursene om vi samarbeider". Hjemmebaserte tjenester er i mindre grad konkurranseutsatt, enn institusjonsbaserte tjenester (Sykehjem), som det fremgår av figur 2. Frivillige organisasjoner er knapt representert her, men har betydelig andel innen BPA der ULOBA har en vesentlig markedsandel. Figur 2: De ulike tjenestene varierer i grad av konkurranseutsetting (Kilde: NHO Service) Sykehjem Sykehjem utgjør en viktig del av det kommunale velferdstilbudet. En relativt stor andel av kostnadene i kommunene går til drift av sykehjem. Regjeringen har lovet å bygge sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 for å sikre full sykehjems dekning. Det er et viktig velferdsmål på linje med barnehageutbyggingen. Slik private barnehager har bidratt til å nå målet om full barnehagedekning, kan private leverandører innen eldreomsorg bidra til å nå målet om en verdig eldreomsorg for alle som trenger det. Våre eldre vil bli flere og det vil kreve mer ressurser i årene fremover. Vi vet at flere i fremtiden vil kreve økt valgfrihet. Mange vil ta en slik valgfrihet for gitt. Økt valgfrihet for brukerne og større mangfold av tilbud i eldreomsorgen bør være et sentralt velferdsmål. De fleste som bor på sykehjem er eldre over 80 år og er plaget av sykdommer som vi gjerne forbinder med alder. Sammen med økt levealder stiger også andelen demente og personer med kompliserte sykdomsbilder. Forøvrig er det stor likhet mellom sykdomsbildet og dermed pleiefaktoren til de som bor i kommunale, frivillige og privatdrevne sykehjem. Viktige egenskaper ved private aktører Sterk vektlegging av god ledelse flatere struktur og delegering av ansvar. Lavere sykefravær gir bedre trivsel og mer nærvær med beboere. Profesjonelle leverandører med erfaring på tvers av kommunegrenser utveksler gode løsninger.

5 Mulighet til å stille aktører til ansvar og raskt å skifte ut leverandører. Hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie, praktisk bistand og BPA) Tjenester som leveres til innbyggere som ikke bor på sykehjem/institusjon regnes gjerne som de hjemmebaserte tjenestene. Ved hjelp av nye verktøy og mer effektiv styring blir mer av de ansattes tid brukt ansikttilansikt med den enkelte bruker. Med andre ord kan man øke kvaliteten. Et samspill mellom private (frivillige og kommersielle) og kommunale krefter kan både fornye og forbedre innsatsen lokalt. Det gir muligheter til at flere kan få tilbud om hjemmetjenester av god kvalitet innenfor dagens kostnadsnivå. Viktige egenskaper ved private aktører Benytter moderne velferdsteknologi. Kunnskap og erfaring gir effektiv logistikk det gir kvalitet gjennom reduksjon i andel av arbeidstid som brukes til reising og administrasjon per besøkstime (vedtakstime). Bedre utstyr til renhold og hjelpemidler hos den enkelte gir mer tid til omsorg. Reell valgfrihet for den som skal nytte seg av tjenesten Geografisk segmentering av mottakere Landets sykehjemsplasser fordeler seg på følgende måte: Sykehjemsbeboere (2011) fylkesvis Oslo Hordaland Akershus Rogaland SørTrøndelag Møre og Romsdal Nordland Hedmark Østfold Oppland Buskerud Vestfold Telemark Troms VestAgder Sogn og Fjordane NordTrøndelag AustAgder Finnmark Figur 3: Sykehjemsbeboere etter fylke, hentet fra KOSTRAtabell for 2011.

6 Mottakere av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Mottakere av bare praktisk bistand Mottakere av bare hjemmesykepleie Mottakere av både praktisk bistand og hjemmesykepleie Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 3: Fordeling av hjemmebaserte tjenestemottakere, fylke (KOSTRA tabell for BPA og KOSTRA tabell for praktisk bistand og hjemmesykepleie, tall for 2011). NB! Kategoriene er ikke overlappende, så for å se totalt antall mottakere av praktisk bistand må mottakere av både praktisk bistand og hjemmesykepleie legges til antallet mottakere av bare praktisk bistand. Det samme gjelder dersom man ønsker å beregne totalt antall mottakere av hjemmesykepleie. Bransjens ansatte NHOs medlemsorganisasjoner sysselsetter ca årsverk. Offentlig sektor har ca kommunale årsverk innen pleie og omsorg (KOSTRA 07790). Det er i alt årsverk innen pleie og omsorg på kommunenivå. (KOSTRA 07790). Trivsel og arbeidssituasjon Konkurranseutsetting leder ofte til effektivisering. Det betyr ikke at man må løpe fortere eller øke belastningen på kroppen. Mange opplever økt trivsel når de får ny arbeidsgiver. Viktig i denne sammenheng er at private bedrifter ofte har kortere vei fra ansatt til ledelse, og det gir den enkelte økt innflytelse og kontroll over egen arbeidssituasjon. Mer utfordrende arbeidsoppgaver og økt samarbeid med kolleger er også ofte resultatet for arbeidstakere som går fra offentlig til privat virksomhet. Betraktninger rundt lønn og pensjon Når private overtar ansvar for driften av et sykehjem, vil dette ofte skje som en virksomhetsoverdragelse. De ansatte beholder jobbene og deres betingelser forblir uendret frem til neste tariffoppgjør. Disse forhandlingene skjer på samme måte i privat som i offentlig sektor.

7 Bedriftene i NHO Service betaler tarifflønn og er lønnsledende i flere av bransjene. I mange bransjer er det knapphet på arbeidskraft og derfor må bedriftene tilby konkurransedyktige betingelser for å få den bemanning de ønsker. Ved konkurranseutsetting får arbeidstakere flere arbeidsgivere å velge i slik at det oppstår en positiv konkurranse om lønns og arbeidsvilkår til de ansattes fordel. NHO Service har gått i bresjen for økt lønn for ulike yrkesgrupper. Et eksempel er vårt engasjement for innføring av vikarbyrådirektivet som generelt gir økt lønn og bedre betingelser for alle vikarer i Norge. Arbeidstakere i privat sektor som har innskuddsbasert pensjonsordning kan få betydelig mer i pensjonsutbetaling når de går av med pensjon ved 67 år enn de som jobber i offentlig sektor. Det gjelder både for ansatte som starter sin karriere i offentlig sektor og som senere går over til privat, og de som har jobbet i privat sektor hele livet. Det viser en beregning utført av en pensjonsekspert i Norwegian Insurance Partner (NIP), som er representert i Banklovkommisjonens Pensjonsutvalg og Pensjonsutvalget i Norsk Regnskapsstiftelse. NIP har sammenliknet den offentlige ytelsespensjonen med privat innskuddspensjon ved henholdsvis 2, 4 og 5 prosent innskudd, og selv ved kun 2 prosent innskudd kommer privat pensjon best ut dersom arbeidstaker går av ved pensjon ved 67 år i disse eksemplene. Et flertall av omsorgsbedriftene i NHO Service har 4 prosent innskudd på de private pensjonsordningene. Da blir forskjellene betydelige i favør av privat pensjon ( 2012). Mange får problemer med AFP fordi det private er utestengt fra å videreføre den offentlige AFPordningen. Det er gjennomført en pensjonsreform i privat sektor med sikte på å få en bærekraftig ordning for fremtiden. I privat sektor har man fulgt lojalt opp for å tilpasse pensjonssystemet til føringer lagt av et bredt politisk flertall i Stortinget. Denne såkalte arbeidslinjen skal sikre at velferdsordningene er robuste og bærekraftige også i fremtiden. Pensjonsreformens intensjoner om styrket arbeidslinje, økt fleksibilitet og mobilitet er så langt ikke gjennomført i offentlig sektor. Fagbevegelsen har motsatt seg endring i tjenestepensjonen og AFPordningen i offentlig sektor. Dette har skapt et pensjonssystem i ubalanse, og bidrar til å bygge barrierer for ansatte som ønsker å skifte mellom offentlige og private arbeidsgivere. Bransjens samarbeid med offentlig sektor Sammen for mer velferd Flere av landets kommuner samarbeider med private aktører for å tilby innbyggerne sine gode omsorgstjenester. Ser man på den lave graden av konkurranseutsetting nasjonalt, kan man likevel slå fast at det har vært liten politisk vilje til å ta i bruk en balansert konkurranseutsetting. Private leverandører innen eldreomsorg kan bidra til å nå målet om en verdig eldreomsorg for alle som trenger det, nå og i møte med eldrebølgen. Fortsatt et offentlig ansvar NHO Service ønsker i likhet med de fleste andre i Norge at eldre omsorg på samme måte som i dag skal være et offentlig ansvar, undergitt offentlig styring. Det skal være det offentlige som bestemmer omfang, innhold og mengde og som følger opp og kontrollerer at den enkelte får det tilbudet som er bestemt. Når det gjelder hvem som skal produsere tjenesten, tror vi på en fornuftig balanse og arbeidsdeling mellom intern og ekstern produksjon til beste for samfunnet og den enkelte borger. Når det gjelder hjemmebaserte tjenester så viser erfaring fra både Norge og Sverige at det er viktig med valgfrihet for den enkelte. Dette skjerper kvaliteten på tjenesten og fremmer utviklingen av nye løsninger.

8 Basert på informasjon om ressursbruk tilknyttet kommunal og privat drift av helse og omsorgstjenester hentet ut fra KOSTRA, SSB og våre medlemsbedrifters regnskap, hevder vi at det finnes et effektiviseringspotensial for offentlige omsorgstjenester på hele 16,5 % eller 11,2 milliarder kroner. Denne gevinsten kan hentes ut ved konvertering til drift etter beste praksis, enten gjennom hel eller delvis konkurranseutsetting. Gevinsten kan brukes til å øke antall mottakere av omsorgs tjenester og øke kvaliteten på tjenestene som tilbys. Vi kan skape mer velferd for de samme ressursene om vi samarbeider Sykehjem Tabellen under viser en beregning av mulig kapasitetsøkning innen sykehjemsdrift. Kostnader rapportert av kommunen er sammenlignet med beste praksis. Differansen er multiplisert med antall sykehjemsplasser i kommunen. Kostnader i dag er beregnet til 32,2 milliarder kroner, ( kr pr plass) NB! Korrigerte brutto driftskostnader er hentet fra tabell i KOSTRA, tallene er nedjustert 10 prosent. Justeringen med 10 prosent er foretatt som en korrigering for at kostnadene til drift av institusjonsbygg er inkludert i nøkkeltallet. Satsen på 10 prosent er fastsatt etter diskusjoner med SSB. Kostnad beste praksis er beregnet til 26,9 milliarder kroner ( kr pr. plass). Flere kommuner (gjennomsnittet av de 40 mest effektive) og våre medlemsbedrifter holder dette kostnadsnivået. Differansen på 5,3 mill. kr tilsvarer ca nye sykehjemsplasser ved beste praksis Hadde man konkurranseutsatt 20 %, slik som i Sverige ville man kunne tilby befolkningen i underkant av nye sykehjemsplasser, ved beste praksis. Hjemmebaserte tjenester Hjemmetjenester leveres til mottakere basert på antall vedtakstimer. Kommunen oppgir hvor mange slike vedtakstimer som produseres, men ikke hvor mye ressurser som direkte benyttes til å produsere disse tjenestene. Den kommunale kostnaden per vedtakstime er beregnet av NHO Service. Denne kostnaden er sammenlignet med oppnådde priser i anbudsrunder. Kostnader i dag er beregnet til 35,8 milliarder kroner for hjemmesykepleie og praktisk bistand. Kostnad beste praksis er beregnet til 29,8 millioner kroner for hjemmesykepleie og praktisk bistand. Differansen på 6 milliarder kroner tilsvarer ca nye sykehjemsplasser. Pengene kan også brukes til å øke antall mottakere av hjemmebaserte tjenester, og/ eller ansikttilansikt tiden eksisterende mottakere har. I dag har mottakere praktisk bistand og/eller hjemmesykepleie (KOSTRA tabell 07790) En 20 % konkurranseutsetting ville kunne resultert i at man kunne tilby ca nye sykehjemsplasser, ved beste praksis.

9 Vedlegg: Dokumentasjon av beregninger og analysen Tallgrunnlag beregninger for sykehjem Definisjon og kilder: Tallene som er benyttet i denne analysen gjelder for 2011 der annet ikke er oppgitt Omfang av tjenester: Antall kommunale sykehjemsplasser tabell SSB KOSTRA Kostnad per kommunal sykehjemsplass o o Korrigerte brutto driftskostnader er hentet fra SSB KOSTRA, tallene er nedjustert 10 prosent. Justeringen med 10 prosent er foretatt som en korrigering for at kostnadene til drift av institusjonsbygg er inkludert i nøkkeltallet. Satsen på 10 prosent er fastsatt etter diskusjoner med SSB. Beste praksis tilsvarer kostnadsnivået i de kommunene som leverer sykehjemsplasser til en lav kostnad. Dette kostnadsnivået tilsvarer prisområde som oppnås ved bruk av private leverandører. Disse kostnadsnivåene er oppnådd for drift av sykehjem i Oslo og Bergen. Mulige feilkilder og korrigeringer: Kommunene rapporterer kommunale sykehjemsplasser i drift per i driftsåret. Kommunale kostnader er rapportert på årsbasis. Ved endring av antall kommunale sykehjemsplasser i løpet av året vil kostnadene til plasser som er i drift deler av året kunne påvirke beregnet kostnad per kommunale sykehjemsplass. Trenden de siste årene har imidlertid vært en vekst i kommunale sykehjemsplasser, noe som medfører at analysen undervurderer kommunale kostnader per sykehjemsplass og dermed potensialet for frigjøring av ressurser. Kommunene rapporterer individuelt informasjon om kostnader og kapasitet i sykehjem per sykehjem til IPLOS systemet. Et generelt problem med all rapportering som er organisert på denne måten er at forskjellig praksis hos den som rapporterer eller forskjellige forståelse av hva som er korrekt praksis kan medføre ulik rapportering av tilsvarende tall. SSB og KRD har over tid utviklet brukervennlige og nøyaktige skjema og veiledninger for å redusere denne feilkilden. Korreksjoner i datasett er kommentert i kostnadsanalysen til den påvirkede kommunen

10 Tallgrunnlag beregninger for hjemmetjenester Kostnader til hjemmetjenestene er beregnet per leverte time med tjeneste basert på en analyse utført av NHO Service. Tallgrunnlaget og beregningene er tilgjengelig i dette vedlegget. Kommunene fører kostnader til hjemmetjenestene sammen med andre tjenester knyttet til leveranse av tjenester i hjemmet. Av den grunn har det vært vanskelig å skille ut kostnader direkte fra kommunenes regnskapstall. Antall mottakere av de ulike hjemmetjenestene regnes per leverte tjenestetype til en bruker. Brukere som mottar både hjemmesykepleie og praktisk bistand vil derfor regnes som mottaker av to typer hjemmetjenester. Definisjon og kilder: Omfang av hjemmetjenestene o Tallene som er benyttet i denne analysen gjelder for 2011 o Gjennomsnittlig antall vedtakstimer praktisk bistand spesialkjøring SSB Kostra o Gjennomsnittlig antall vedtakstimer hjemmesykepleie tabell SSB Kostra o Antall mottakere av hjemmetjenester tabell SSB Kostra o Fordeling av brukere mellom ulike typer hjemmetjenester tabell SSB. Kommunale kostnader per leverte vedtakstime innen hhv. praktisk bistand og hjemmesykepleie er beregnet basert på vedlagte NHO Service oppsett. Denne beregningen er laget på grunnlag av den siste runden med tjenestekonsesjoner for fritt brukervalg i Oslo kommune. Kostnadstallene ved beste praksis er basert på pris som oppnås ved bruk av private leverandører i denne type tjenesteleveranser. Denne beregningen er laget på grunnlag av den siste runden med tjenestekonsesjoner for fritt brukervalg i Oslo kommune. Mulige feilkilder og korrigeringer: NHO Service sin beregning av kostnader i kommunen legges til grunn for alle kommunene i kostnadsanalysene. Variasjoner i geografi, type brukere og gjennomsnittlig antall vedtakstimer vil kunne påvirke for eksempel kjøretid mellom oppdrag, gjennomsnittlig ansikt til ansiktstid pr. oppdrag samt tid til rapportskriving. Korreksjoner i datasett er kommentert i kostnadsanalysen til den påvirkede kommunen.

11 Estimering av kostnader og timepris for hjemmesykepleie Benyttes til å estimere reelle kostnader pr. effektiv vedtakstime. Beregnes ved at kommunen først beregner gjennomsnittlig besøkstid pr. besøk hos mottaker (NB, husk at dersom det er 2 personer som gjennomfører besøket så må dette hensyntas både på besøkstiden og kjøretiden. Deretter beregner man alle henførbare årsverk, lønn osv slik det fremgår av regnearket. Reell timekostnad pr. vedtakstime vil da bli beregnet. Til orientering kan det nevnes at Oslo kommune ligger på ca. 0,3 time pr. besøk på hjemmesykepleie og ca. 0,9 time på praktisk bistand. Bemanning Årsverk Andel som belastes Bruttolønn pr. årsverk Ledelse bedrift 1,0 100 % kr Ledelse team 5,0 50 % kr Kontor 1,0 50 % kr Prod. bemanning 50,0 100 % kr Produsjonsårsverk 53,0 Administrativ tid 4,0 Sum nettolønn kr Feriepenger 12,5 % kr Sykepenger 9,7 % kr Pensjon 20,0 % kr Arbeidsgiveravgift 14,1 % kr Sum brutto lønn kr Effektiv timepris kun lønnsrelatert kr 829 Driftskostnader Antall Enhetskostnad Kostnad Kommunikasjon (telefon pr. ansatt pr. mnd) 57 kr 500 kr IT (PC, linje) 1 kr kr Kostnad egne biler pr. bil pr. mnd 16 kr kr Kilometergodgjøring pr. ansatt pr. mnd 10 kr kr ,0 Husleie 1 kr kr Utstyr pr. ansatt pr. mnd 53 kr 400 kr Transport for øvrig (månedkort) 0 kr 570 kr Regnskap og revisjon pr. år 1 kr kr Sum driftskostnader kr Effektive driftskostnader pr. time kr 71 Sum kostnad kr Netto kost. pr time Inkl. dekningsbidrag Maksimale antall timer pr. år pr. ansatt 100 % kr 316 Virkelig effektive timer (utnyttelsesgrad) 35,1 % kr 900 kr 900 Sykefravær 0,0 % ,0 Dekningsbidrag 0,0 % ,0 0,00 Kalkulasjonsmodell effektivitet (alle tall i timer) Snitt tid pr. besøk 0,30 Reisetid 0,35 41 % Diverse tid pr. bruker 0,05 Rapport/nøkler diverse 1,00 19,2 % Antall besøk pr. dag 8,8 Antall timer pr. dag 7,5 Faktisk arbeidstid ute av kontoret 4,36 58,1 % Effektivitet (Ansikt til ansikt) 2,6 35,14 %

12 Estimering av kostnader og timepris for praktisk bistand Benyttes til å estimere reelle kostnader pr. effektiv vedtakstime. Beregnes ved at kommunen først beregner gjennomsnittlig besøkstid pr. besøk hos mottaker (NB, husk at dersom det er 2 personer som gjennomfører besøket så må dette hensyntas både på besøkstiden og kjøretiden. Deretter beregner man alle henførbare årsverk, lønn osv slik det fremgår av regnearket. Reell timekostnad pr. vedtakstime vil da bli beregnet. Til orientering kan det nevnes at Oslo kommune ligger på ca. 0,3 time pr. besøk på hjemmesykepleie og ca. 0,9 time på praktisk bistand. Bemanning Årsverk Andel som belastes Nettolønn pr. årsverk Ledelse bedrift 1,0 100 % kr Ledelse team 5,0 75 % kr Kontor 1,0 75 % kr Prod. bemanning 55,0 100 % kr Produsjonsårsverk 59,5 Administrativ tid 4,0 Sum nettolønn kr Feriepenger 0,0 % kr Sykepenger 9,7 % kr Pensjon 20,0 % kr Arbeidsgiveravgift 14,1 % kr Sum brutto lønn kr Effektiv timepris kun lønnsrelatert Driftskostnader Antall Enhetskostnad Kostnad Kommunikasjon (telefon pr. ansatt pr. mnd) 64 kr 500 kr IT (PC, linje) 1 kr kr Kostnad egne biler pr. bil pr. mnd 15 kr kr Kilometergodgjøring pr. ansatt pr. mnd 6 kr kr ,0 Husleie 1 kr kr Utstyr pr. ansatt pr. mnd 50 kr 200 kr Transport for øvrig (månedkort) 0 kr 570 kr Regnskap og revisjon pr. år 1 kr kr Sum driftskostnader kr Effektive driftskostnader pr. time kr 38 Sum kostnad kr Netto kost. pr time Inkl. dekningsbidrag Maksimale antall timer pr. år pr. ansatt 100 % kr 282 Virkelig effektive timer (utnyttelsesgrad) 54,7 % kr 515 kr 515 Sykefravær 0,0 % ,0 Dekningsbidrag 0,0 % ,9 0,00 Kalkulasjonsmodell effektivitet (alle tall i timer) Snitt tid pr. besøk 1,30 Reisetid 0,50 21 % Diverse tid pr. bruker 0,10 Rapport/nøkler diverse 1,00 17,5 % Antall besøk pr. dag 3,2 Antall timer pr. dag 7,5 Faktisk arbeidstid ute av kontoret 4,18 55,8 % Effektivitet (Ansikt til ansikt) 4,1 54,74 % kr 477