Kartleggingsverktøy ved depresjon hos eldre. Overlege og PhD Tom Borza Alderspsykiatrisk avd, Sykehuset Innlandet, Sanderud

Like dokumenter
Depresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.

Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Særtrekk ved eldres depresjon forskjellig fra den hos yngre voksne?

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

Kognitiv svikt og angst ved depresjon. Knut Engedal

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Behandling av depresjon i sykehjem

Måleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

Kognitiv svikt og angst ved depresjon. Knut Engedal

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD

smertekartlegging blant

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Depresjon hos eldre. Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Cornell/ CSDD.

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

CGAS Children s Global Assessment Scale

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Beck Depression Inventory 2.

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

v. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF,

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Beck Depression Inventory 2. utgave (BDI II)

Depresjonsbehandling i sykehjem

Å hjelpe seg selv sammen med andre

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

Vedlegg I, Klinisk studie

Din rolle som veileder

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist

Prevalens av depresjon hos eldre: en kort oversikt basert på erfaringer med epidemiologisk forskning fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet

Depresjon ved demens en faglig utfordring

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

Antidepressiva virker ikke på alt!

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Hva er demens - kjennetegn

Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Depresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013

Avdekking av depresjon i sykehjem - Vurdering av screeningverktøy

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Modul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan?

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Maria Barca, PhD, fagsjef Alderspsykiatri Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Kurs Eldre og depresjon Diakonhjemmet sykehus

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Affek%ve lidingar Nyansa2- kurs Psykiatriveka Overlege Jeane2e Bjørke- Bertheussen, post A2

Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI

nye PPT-mal barselkvinner

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Diagnostiske biomarkører ved demens

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

GURO H. BJØRKLØF STIPENDIAT

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?

Psykisk sjukdom i eldre år med fokus på depresjon.

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) Psykometrisk vurdering

Transkript:

Kartleggingsverktøy ved depresjon hos eldre Overlege og PhD Tom Borza Alderspsykiatrisk avd, Sykehuset Innlandet, Sanderud

Disposisjon: Hva kjennetegner en godt kartleggingsverktøy/skala? Aktuelle skalaer GDS/MADRS/Cornell

2009

«Som et supplement til det kliniske intervjuet anbefales bruk av standardiserte hjelpemidler for vurdering av depresjonsdybde, og som hjelpemiddel til å følge opp en behandling. Eksempler er Montgomery Å sberg Depression Rating Scale (MA DRS), og Becks depresjons inventorium-ii (BDI) og hos eldre Geriatric Depression Scale (GDS). Disse måleinstrumentene er også nyttige som evaluering underveis, for å få innblikk i endringer av symptomer og i funksjonsnivå, og for å justere behandlingen. Hospital A nxiety and Depression Rating Scale (HA D), som er spesielt tilrettelagt for bruk ved samtidig somatisk sykdom, anvendes også av mange primærleger. HA D kan være et nyttig verktøy, men man må være klar over at en høyere skåre for angst enn depresjon»

Kartleggingsverktøy ved depresjon hos eldre Forståelig (for pasient og rater), anvendbar og tilpasset konteksten Måle det som er ment å måles (depresjon); Validitet (gyldighet). Pålitelig; Reliabilitet Samsvar mellom ulike ratere (Inter-rater reliabilitet) Repeterbarhet (Intra-rater/test-retest reliabilitet) Delspørsmål/items skal fange opp samme underliggende konstrukt/begrep og korrelere med hverandre (indre konsistens)

Aktuelle skalaer ved depresjon hos eldre Skalaer basert på klinisk intervju med pasienten: The Hamilton Rating Scale for Depression (HAM- D/HDRS) The Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) The Inventory of Depressive Symptomatology (IDS-C)

Aktuelle skalaer ved depresjon hos eldre Skalaer basert på selvutfylling: The Inventory of Depressive Symptomatology Self Report (IDS-SR) The Geriatric Depression Scale (GDS) The Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) Becks Depression Inventory (BDI)

Aktuelle skalaer ved depresjon hos eldre Proxy basert (komparent informasjon) The Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD)

Aktuelle skalaer ved depresjon hos eldre The Hamilton Rating Scale for Depression (HAM-D) The Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) The Inventory of Depressive Symptomatology (IDS-C) The Inventory of Depressive Symptomatology Self Report (IDS-SR) The Geriatric Depression Scale (GDS) The Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) Becks Depression inventory (BDI) The Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD)

Forekomsttall av depresjon hos eldre Diagnosenivå 2-5 % (DSM-5 og ICD-10, «gullstandard») Selvutfylling: Generelt høyere prevalenstall, 10% +, avhengig av cut-off

Geriatric Depression Scale (GDS) Utarbeidet av Yesavage & Brink 1983 30 ja/nei spørsmål (fra 100) Utviklet som screening-redskap, og spesielt utviklet til eldre GDS legger vekt på den psykologiske opplevelsen av depresjon og mindre vekt på somatiske symptomer Enkelt format; ja/nei Ikke «nødvendig» med omfattende klinisk undersøkelse av en eldre person Kan brukes hos pasienter med mild til moderat demens (pas. kan evt. hjelpes til å svare), men undersøkelsen kan være mindre valid

GDS Det er utviklet kortere versjoner: GDS-15, som brukes hos en del blant geriatere og allmennpraktikere (?) Det finnes også GDS-5, GDS-4, GDS-1: «Are you basically statisfied with your life?» Det foreligger mange validitetsundersøkelser, men GDS synes mindre brukt til å følge behandling av depresjon.

MADRS Montgomery&Åsberg; Br J Psychiatry, 1979 A depression scale «designed to be sensitive to change», dvs følge behandling Short and easy to apply Symptomene skulle 1) Være vanlige ved depresjon 2) Korrelere med «allmen endring» Adekvat interrater reliabilitet (mellom landene og forskjellige yrkesgrupper) og validitet (mål på depresjon).

MADRS MADRS er ikke et diagnostisk intervju fanger ikke opp manglende fysisk eller psykisk energi og psykomotorisk retardasjon («slowness of movement» var ikke på topp-10) MADRS fanger i beskjeden grad opp melankoli/somatisk syndrom (nedsatt energi, retardasjon, vekttap, forverring om morgenen, tidlig oppvåkning) Apetitt: Vektreduksjon er ikke spesifisert og økt appetitt er ikke med. Har få somatiske items, sammenlignet med HAM-D Kan brukes ved milde demenstilstander

Valideringsundersøkelse av MADRS hos eldre: 140 eldre pasienter uten demens (fra alderspsykiatrisk avd., sykehjem og geriatrisk avd.) MADRS ble målt opp mot DSM-IV kriteriene for depresjon som gullstandard (halvparten med ICD-10 også) «Blindet» design (DSM-IV og MADRS vurderingene ble gjort uavhengige av hverandre)

Resultater: En terskelverdi på 16/17 på MADRS skilte best personer med depresjon fra personer uten depresjon; med sensitivitet på 80% og spesifisitet på 82% En Receiver Operating Characteristic (ROC) analyse fant Arealet Under Kurven (AUC) til å være 0.86 med 95% konfidensintervall (0.79-0.93); (sier noe om nøyaktigheten på undersøkelsen hvor 0.5 er «kron/mynt» og 1 er «perfekt»)

Konklusjon: Resultatene viste at MADRS hadde god evne til å skille eldre personer med og uten depresjon.

Cornell Scale for depression in Dementia (CSDD)

Er depresjon ved demens annerledes enn depresjon uten demens?? «Blant pasienter med demens og depresjon kan humørendringene være forbigående, labile og ikke nødvendigvis så store/dype» (Sir Martin Roth 1955)

Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD) (Alexopoulos et.al; 1988, Biol Psychiatry) Ønske om å inkludere mer enn bare informasjon fra pasienten (pga konsentrasjonsvansker, hukommelsesvansker, redusert verbalisering og redusert vurderingsevne) 19 depresjons-items valgt av et alderspsykiatrisk ekspertpanel med ønske om å vurdere depresjonssymptomer ut fra observasjoner. Proxy basert, integrerer informasjon fra omsorgsarbeidere (eller pårørende), men inkluderer også egentlig et intervju med pasienten

CSDD Ikke et diagnostisk verktøy, men originalpublikasjonen beskriver god reliabilitet ved alle grader av demens og god validitet CSDD ble validert for bruk blant geriatrisk pasienter uten demens i en annen publikasjon samme år (Alexopoulos et al., J Am Geriatr Soc, 1988) En rekke publikasjoner har senere undersøkt de psykometriske egenskapene til CSDD, CSDD er også egnet til å følge behandlingseffekt Norske CSDD-studien (Barca et al., Dement Geriatr Cogn Disord 2010) Beskriver ulike cut-off verdier iht. ulike diagnosekriterier og studiepopulasjoner Med ICD-10 som gullstandard: 8/9 beste cut-off, 9/10 blant sykehjemspasienter.

CSDD Noen utfordringer: Cornell fanger opp «mye atferd» Komorbiditet (Kurlowicz et al., Am J Geriat Psychiatry 2002) Missing items i sykehjemsstudier: pessimisme, dårlig selvbilde, suicidalitet (Snowdon, Int Psychoger, 2010) Overrapporterer pleiere symptomer sml. med sykehjemspasienter? (Townsley et al., Aging&Mental Health, 2012) Er irritabilitet, vanligste symptom til stede på CSDD, depressivt? Agitasjon? (Borza et al., JAD, 2015) Items over 1 mnd., vektap siste mnd. og tap av energi over en mnd. Faktoranalyser av CSDD: (Barca IJGP 2010 og Barca et al., JAD 2015) Anbefaler å ha spesielt fokus på «mood-symptomer»: tristhet, tap av interesse, selvmordstanker, redusert selvtillit.

CSDD The best there is (ved depresjon og demens)

Komparativ validering-undersøkelse av MADRS og CSDD Identifisere depresjon med MADRS og CSDD (proxy) i en hukommelsesklinikk-populasjon 98 pasienter; gj. sn. alder: 67.4 år, gj.sn MMS: 25.5, gj. sn. MADRS: 8.5 og gj.sn. CSDD: 6.8. 41% hadde depresjon iht. ICD-10 (gullstandard) MADRS og CSDD samsvarte ikke veldig bra, men begge skalaene kunne brukes som screeningsverktøy for depresjon; MADRS var bedre enn CSDD (proxy) til å skille deprimerte fra ikke-deprimerte Underrapporterer pasienter med kognitiv svikt depressive symptomer og overrapporterer pårørende? (Knapskog et al., Dement Geriatr Cogn Disord, 2011)

Oppsummering: Det finnes mange aktuelle kartleggingsverktøy som anbefales brukt i vurderingen av depresjon hos eldre GDS, MADRS og CSDD er kartleggingsverktøy som er godt validerte for bruk hos eldre med depresjon Kartleggingsverktøyene må tilpasses til den kliniske konteksten og tolkes sammen med annen tilgjengelig informasjon

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

Table 2. Validity studies of the Montgomery and Asberg Depression Rating Scale (MADRS) in elderly study samples. Author Study sample n Reference standard Results Mottram et al. 2000 Depressed community residents aged 65+ Leentjens et al. 2000 Non-demented Parkinson patients; mean age 68 years Silbermann et al. Non-demented Parkinson 2006 patients; mean age 68 years Reijnders et al. 2009 Non-demented Parkinson patients; mean age 66 years Leontjevas et al. Early onset dementia patients in 2009 nursing home; mean age 59 years Sagen et al. 2009 Stroke patients; mean age 65 years Knapskog et al. 2011 Memory clinic patients; mean age 67 years Leontjevas et al. 2012 Nursing home residents with dementia; mean age 84 years 414 GMS/AGECAT Optimal cut-off value = 20/21 with sensitivity = 72% and specificity = 99%. AUC = 0.95. 63 DSM-IV Optimal cut-off value of 14/15 with sensitivity = 88% and specificity = 89% AUC = 0.90. 46 DSM-IV Optimal cut-off value = 9/10 with sensitivity = 56% and specificity = 96%. AUC = 0.84. 154 DSM-IV (SCID-D) Optimal cut-off value = 13/14 with sensitivity = 79% and specificity = 80%. AUC = 0.88. 63 PDC-dAD Proxy-based MADRS. Optimal cut-off value = 19/20 with sensitivity = 75% and specificity = 84%. AUC = 0.87. 104 DSM-IV (SCID) Optimal cut-off value = 8/9 with sensitivity = 85% and specificity = 71%. AUC = 0.91 98 DSM-IV and ICD-10 DSM-IV: Optimal cut-off value = 7/8 with sensitivity = 89% and specificity = 67%. AUC =: 0.84 ICD-10: Optimal cut-off value = 6/7 with sensitivity = 90% and specificity = 76%. AUC = 0.88. 101 PDC-dAD Proxy-based MADRS. Optimal cut-off value = 13/14 with sensitivity = 78% and specificity = 66%. AUC = 0.73. Portugal Mda et al. 2012 Outpatients with and without dementia; aged 65+ 95 DSM-IV, ICD-10 and PDC-dAD GMS = The Geriatric Mental State Examination; AGECAT = The Automated Geriatric Examination for Computer Assisted Taxonomy; AUC = Area under curve; SCID = Structured Clinical Interview for the DSM-IV PDC-dAC = Provisional Diagnostic Criteria for depression of Alzheimer s Disease DSM-IV: Optimal cut-off value = 9/10 with sensitivity = 83% and specificity = 60%. AUC = 0.75. ICD-10: Optimal cut-off value = 9/10 with sensitivity = 77% and specificity = 60%. AUC = 0.75. PDC-dAC: Optimal cut-off value = 8/9 with sensitivity = 75% and specificity = 75%. AUC = 0.80.