Demokrati og medier En oppgave i medier, kultur og samfunn ved Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta Henriksen

Demokrati og medier En oppgave i medier, kultur og samfunn ved Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta Henriksen

Innledning I denne oppgaven har vi som mål å bli kjent med medienes rolle og innflytelse på offentligheten og vårt demokrati og spesielt sette dette i sammenheng med den kulturelle, kapitalistiske, politiske og teknologiske utviklingen. Hvorfor spiller mediene en så viktig rolle i et demokratisk samfunn, og hvordan har etableringen av internett og digitale medier påvirket denne rollen? Denne problemstillingen er interessant nettopp fordi den setter fokus på et særdeles viktig tema som angår oss alle. Vi er alle samfunnsborgere som prøver å finne vår plass i samfunnet og har alle et ønske om og på en eller annen måte realisere oss selv og bety noe. Til denne oppgaven har jeg hentet informasjon fra Mediekultur, mediesamfunn av Jostein Gripsrud hvor jeg har lagt vekt på hvilken betydning arena for meningsdannelse har hatt som utgangspunkt fra diverse medier, og Digitale medier av Gunnar Liestøl og Terje Rasmussen med fokus på internett som fremmer demokratisynet. Hoveddel For å i det hele tatt ta noen stilling til denne problemstillingen er det viktig å vite hva vi mener med medier og demokrati, men også elementer som er med på å definere begrepene. «Offentlighetens rolle eller funksjon er å være et sted der borgernes ønsker og meninger kommer til uttrykk (Gripsrud 2007:232). Det offentlige rom er ikke et rom i den bokstavlige forstand, det er et abstrakt begrep om et sted der mennesker kan snakke, diskutere, fremme forslag og fatte beslutninger i felleskap. Motparten til dette begrepet er et privat rom der utvalgte mennesker foretar de samme handlingene. Det har ikke alltid vært liberalt lik at alle og enhver er likeverdige individer med lik rett til å delta i offentlige debatter, særlig da ikke når det gjelder spørsmål av politisk karakter. Det har da dreid seg om dannelse som et kriterium for å delta, altså det å ha litterær kunnskap og utdannelse men også kanskje eiendom. Ifølge Habermas var markedsøkonomien drivkraften for en borgerlig offentlighet(gripsrud 2007:233), det var behov for private næringsdrivende å snakke om sine frustrasjoner angående Konger og grever som endret spillereglene underveis til sin egen fortjeneste. Det var først og fremst i den kulturelle offentligheten at kvinner og andre samfunnsborgere uten eiendom fikk lov til å delta. Demokrati handler om at landet er styrt av folket, noe som er tilfellet der land stemmer frem representanter som fronter de interessene som er viktig for folket å ivareta. I dag har vi en rekke politiske partier, noen med ganske likt syn på næringsliv, kulturliv, helseomsorg, utdanning, innvandring og internasjonale verv, andre svært forskjellige syn. Det viktigste er at alle grupper i samfunnet er representert og har en mulighet til å bli hørt, da er det rettferdig nok opptil flertallet å bestemme hva som blir vedtatt. «Offentligheten er, når den fungerer som den skal, et grunnleggende element i det liberale demokratiet i kapitalistiske land»

( Gripsrud 2007:231). Den er nettopp dette fordi vi må ha et sted å utrykke meninger for å enten finne likesinnede eller sine motparter. Jeg ønsker også å vise til to forskjellige men samtidig like syn på demokrati. I det klassisk-liberalistiske synet på demokrati legges mye vekt på valg og avstemninger som demokratiets kjerne (Liestøl og Rasmussen 2007:110), det handler rett og slett om vår mulighet for å kunne ytre oss og si vår mening. Et deliberativt demokratisyn er i hovedsak ganske likt som det klassisk-liberalistiske synet, men her står ønsket om å inkludere både diskusjon og problemløsningen i offentligheten sterkt, altså ikke bare selve beslutningene (Liestøl og Rasmussen 2007:111). Hvordan et deliberativt demokratysystem blir implementert skal jeg komme tilbake til senere i oppgaven. Medier er en fellesbetegnelse på kommunikasjonskanaler som vi ofte finner i tidsskrifter, TV, radio og internett. Medienes rolle i vårt samfunn er å holde samfunnsborgerne informert om hva som foregår rundt oss, holde et kritisk blikk på myndighetene, næringslivet og de personer som representerer oss, men også å formidle argumentasjon og være arena for den offentlige debatten, altså skape «det offentlige rom». De er et viktig kontrollorgan i vår «informasjonsalder». Kingkastingsmediene har som mål å være så objektive og nøytrale i sine fremstillinger av nyheter slik at samfunnsborgerne har et bedre utgangspunkt til å kritisk bearbeide informasjonen. Avisene var først og fremst brukt til annonser og etterlysning av arbeidskraft og politiske skildringer og kritikk sprang frem av omtale av teaterforestillinger med politisk engasjerende motiver(gripsrud 2007:234) og andre litterære tekster som tok opp samfunnsproblematikk, slik som Henrik Ibsens dikning. Senere, i etterkrigstiden har det oppstått flere aviser, i takt med etablering av flere politiske partier, både riksdekkende og lokale som hadde som mål å være et talerør for de politiske partier de støttet. Radio var et medium som hadde som formål å samle familien, gi familiens overhode tilskudd av følelsen av kontroll fra hjemmet, etablere en nasjonal identitet, samle folket, og selvfølgelig gi elementær samfunnsmessig informasjon, men også formidle underholdning (Grimsrud 2007:288). TV har nå overtatt denne rollen og har seg også slik at TV kanskje er et mer troverdig medium i forhold til radio, med tanke på bevistilførselen i form av bilder som styrker nyhetene som «sannheten». Internett har gått fra å være et militært redskap til å bli et multimedium i klasse med kringkastingsmediene. Også her handler det om behandling av informasjon, da gjerne ekstreme mengder informasjon og muligheten til å dele denne informasjonen på tvers av akademiske/forsker miljøer og landegrenser. Internett fikk sitt gjennombrudd som bruksområdet for allmennheten i 1991 da etableringen av world wide web var på plass. Internett distribuerer både fjernsyns- og radiokanaler, men også aviser og andre skriftmedier. «Internett bryter med kringkastingens tradisjonell grunnprinsipp ved at det åpnes for respons (...) - det er laget for toveis og ikke enveiskommunikasjon» (Gripsrud 2007:275).

Om dagens medier snakker man gjerne om tabloid-journalistikk, det vil si at de henvender seg til oss i større grad som opplevelseskonsumenter fremfor aktive samfunnsborgere (Gripsrud 2007:240). Dette henger sammen med våre ønsker om å bli underholdt når vi foretar oss noe eller som Habermas uttrykker «Det kulturelt resonerende publikum har i stor grad på ulike måter blitt underholdningshungrige konsumenter. Offentligheten er dermed ikke lenger så mye et rom der meninger dannes, den er blitt et rom der meninger - og makt vises frem etter at de er blitt til i lukkede rom» (Gripsrud 2007:240). Med dette kan vi lure på om den egentlige funksjonen mediene skal ha i samfunnet er tilstede, om det vi leser i avisene bare virker fordummende på oss? Blir vi klokere av referater fra politiske debatter der verbale slagsmål utspiller seg? Eller hadde vi hatt fordel av å vite mer om hvilke saker og argumenter som lå oppe til diskusjon slik at vi har et grunnlag for å danne oss en selvstendig politisk mening? Diskusjon Hvorfor er mediene viktig i et demokratisk samfunn? Først og fremst handler det om tilgangen til informasjon og bortfall av sensur. Det handler om at eierskap ikke skal ha innflytelse på nyhetenes innhold, ei heller redaktører eller subjektivitet hos den enkelte journalist. Generelt også at eiendom eller «dannelse» ikke lenger bestemmer hvem som får delta. Alt skal foregå på et nøytralt plan hvor alle myndige mennesker i et demokratisk samfunn skal ha lik mulighet og rett til å underrettes og deretter fritt kunne uttrykke seg. Jeg vil særlig trekke frem viktigheten av tilgangen på informasjon, som jo er et grunnleggende element for å kunne ta del i en diskusjon. Kunnskap og viten er nøkkelen til en fornuftig offentlighet. Dersom vi ikke hadde hatt TV, Aviser eller radio så hadde det også vært svært vanskelig å etablere et representativt demokrati som vi har i dag. Det er viktig at det finnes en kommunikasjonskanal mellom velgergrunnlaget og politikere, og ikke minst at vi kan følge med på at våre verdier, interesser og argumenter blir behandlet. En problemstilling i denne sammenheng er jo at massemediene gjerne kritiserer politikernes person og ikke sak, nyheter av denne formen er individbasert og politikere kan benytte denne muligheten til å holde popularitet oppe frem til et nytt valg og at kontakten politiker og folket seg imellom har kun er symbolsk(liestøl og Rasmussen 2007:119). Dette strider i utgangspunktet med den klassisk-liberative demokratisynet om at det private og det offentlige skal holdes adskilt. Hva slags virkning har etablering av internett fått i det demokratiske samfunnet? Internett kan som tidligere nevnt sammenlignes med kringkastingsmediene, grunnet distribusjon av både lett oppdaterbare aviser, tv og radio. En stor fordel med internett i disse sammenhenger er at nyhetene når ut til alle veldig raskt og informasjon i forhold til en nyhetssak som kommer til kunnskap etter første publisering kan lett oppdateres og holder seg rykende ferske.

En stor forskjell mellom internett og andre kringkastingsmedier er at internett åpner for toveiskommunikasjon, dialoger og meningsutveksling mens du i TV, radio og aviser har enveiskommunikasjon. Enkelte ganger kan du sloss om spalteplass, men selv da blir gjerne de med ekstreme meninger eller fokus på munnhuggeri og personangrep prioritert fremfor «den vanlige mannen i gata», noe som selvfølgelig henger sammen med tabloidiseringen. Internett åpner for en helt ny arena for meningsdannelse og en helt ny offentlighet med muligheter for å skape store interaktive samfunnsgrupper med felles interesser. Spørsmålet da er om disse gruppene, da gjerne i form av forum, finnes store nok til å kunne være en form for «offentlighet»? Eller er det her man ser igjen etablering av deloffentligheter? Mindre interessegrupper? Jeg tror absolutt at vi gjennom internett har en større mulighet for å bli sett og hørt, men på en annen side så tror jeg effekten av det vi prøver å si på nettet er mindre virkningsfull enn om den samme meningen hadde kommet til uttrykk på TV, avis eller radio. Dette mener jeg henger sammen med den troverdigheten kringkastingsmediene har fått i form av retorikk og ikke minst det felles fokus og samlende effekt de har. Det har også en sammenheng med at internett ikke respekterer grensen mellom offentlige og private temaer, noe som igjen hindrer saklig debatt (Liestøl, og Rasmussen 2007:114). Det er slik at anonymiteten på virtuelle diskusjonsfora gjør det mulig å bryte ned en saklig debatt, og også tidspress gjør det vanskelig å ytre grundig gjennomtenkte argumenter og bidra til en konstruktiv problemløsning. Hva med anarki spør jeg da. Er anarkisme noe som forekommer på nettet? Jeg vil påstå at dette er noe som skjer i stor grad. Anarkisme står jo for alle de motsatte prinsippene til demokrati og diktatur, nemlig liten eller ingen maktstruktur og er gjerne synonymt med kaos og lovløsheter (Wikipedia, 2010). Selv om vi i et demokratisk Norge har fri presse, de kan altså trykke nesten hva de vil så lenge de holder seg innenfor de rammer som Redaktør-plakaten og Vær varsom plakaten gir, så begrenses ytringene (også på nett) i motsetning til publikasjoner på nett i form av blogger, hjemmesider, forum og generelle nettsamfunn. Vi er alle tjent med en objektiv fremstilling av virkeligheten, men på internett regjerer subjektiviteten så sterkt som også kompliserer forholdet mellom menneskers sikkerhet, etikk og personvern. Men det finnes også fordeler med internett og digitale medier som fremmer demokratiet. I motsetning til kringkastingsmediene så får vi på internett i stor grad bestemme hva som skal være dagsordenen og samtaleemnet. Det finnes ikke krav om korrekte debattformer, så her har vi fri utfoldelse. Dette bidrar til å sette søkelys på saker som kringkastingsmediene ser på som uinteressante og mannen i gata har plutselig en helt egen stemme å snakke med. Også relativt tause grupper i samfunnet, som umyndige, lite politisk engasjerte eller sofaslitere har nå også en mulighet til å påvirke meningsdannelsen. Internett gjør det mulig å kunne henvende seg til andre grupper i samfunnet og få dem engasjert slik at røsten fra folket underbygges av et større flertall. Fora for meningsdannelse på nett er svært viktig og noe jeg ser på som en høyst nødvendig ressurs for diskusjon, selv om vi kanskje ikke samles som «ett» og en nasjon så bidrar det i alle fall til opprettholdelse av våre demokratiske verdier som stor tilgang på usensurert, uredigert informasjon og ytringsfrihet og ikke minst engasjerer oss på måter som ikke hadde vært mulig ute i den håndfaste virkelighet.

Referanser Artikkel om Anarkisme Tilgjengelig fra : http://no.wikipedia.org/wiki/anarkisme [lest: 14. september 2010] Gripsrud, Jostein (2007) Mediekultur, mediesamfunn. Oslo, Universitetsforlaget Liestøl, G. og Rasmussen, T. (2007) Digitale medier, En innføring. Oslo, Universitetsforlaget