Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1



Like dokumenter
Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

WTO.

Kurs i korn og kraftfôrpolitikk Handelsavtaler og importvern

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Handelspolitikk, landbruksvarer og forholdet til EØS-avtalen

Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet

Saksframlegg. UTTALELSE I FORBINDELSE MED VIDERE WTO FORHANDLINGER Arkivsaksnr.: 05/02197

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag

Frihandelsavtaler og norsk landbruk. MERCOSUR neste? Torbjørn Tufte AgriAnalyse

Internasjonal handel og handelsavtaler

Matvareimporten Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Presentasjon importørsamling KLF 10. mars Hans Kjetil Bjørnøy og Janna Bitnes Hagen. Colourbox.com

NMBU Johnny Ødegård

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming

Hvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA?

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Nødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked

Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler

PRESENTASJON TRØNDELAG

Nødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Bilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 18. april Landbruks- og matdepartementet

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim november 2018

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Ulike støtteordninger i WTO og handel med landbruksvarer

Grønn næring - muligheter for grønn vekst!

Landbrukspolitiske veivalg

Internasjonale rammevilkår. handelspolitikk. Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg

Landbrukspolitikk Berit Hundåla

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

IMPORT AV LANDBRUKSVARER. 22. september 2015 Arbresha Shamolli og Helene Isaksen Seksjon industriell bearb. (RÅK) Aslak Berg Seksjon import

JORDBRUKSÅRET 2016 STOR PRODUKSJON I NORGE OG INTERNASJONALT. 17. februar 2017

En sammenlignende studie av jordbruket i New Zealand og Norge

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Status for bruken av norske jordbruksarealer

HELSESJEKK OG EUs LANDBRUKSPOLITIKK SETT I FRA EIN NORSK SYNSVINKEL

Import av matvarer til Norge i Knut Erik Rekdal ker@virke.no

MOrrATI. 1 4 DES 2011 SLF ARKIVEr RETNINGSLINJER FOR EKSPORT AV OST MED STØTTE. Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo

Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer

Notat Mellom status quo og liberalisering: En konsekvensanalyse av. Klaus Mittenzwei NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Tollvernet forvitrar - Importvarer tek marknadsveksten. Torbjørn Tufte 17/2-2012

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Norsk landbrukspolitikk og WTO

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Importvern for norsk jordbruk: Status og utviklingstrekk

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug

Innspill fra Orkla til ny melding om jordbrukspolitikken

Fortid og framtid i landbruket muligheter og utfordringer i det 21. århundre. Foredrag på Valle og Gjøvik. Per Harald Grue

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr )

NMBU Johnny Ødegård

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar

CAP2013: Hva betyr det for norsk matindustri?

Handel med landbruksvarer 12

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

ANBEFALINGER FOR FASTSETTING AV KVOTER FOR KUMELK KVOTEÅRET 2019

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

Studieheftet Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke Nordland Bondelag

Her er EFTAs (og Norges) frihandelsavtaler

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økt matproduksjon og økt lønnsomhet er resepten «å slippe bonden fri?» Chr. Anton Smedshaug

Norsk meieripolitikk i lys av EU Elisabeth Morthen Konserndirektør

Problemstillinger knyttet til eksport av norske jordbruksprodukter

LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Tollvernet for animalske produkter

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

DETTE ER TINE SA NMBU oktober 2018

Utfordringer og muligheter

EØS-avtalen og norsk næringsmiddelindustri

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon

Mat- og drikkevareimporten Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling

22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt

Presentasjon ved. Jørn Rolfsen

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: Postboks 5472 Majorstuen E-post: N-0305 Oslo Web:

Status per utgangen av. Mars. Nøkkelparametere

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. mandag 24. februar kl (Møte nr )

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg 1

Transkript:

Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk Forpliktelser i henhold til eksisterende WTOavtale Ny avtale på jordbruk i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 2

Forhandlinger i WTO Ministerm øte Hovedrådsm øte Forhandlingskomite (TNC) Jordbruk TRIPS Markedsadgang Handelsfasilitering Regler Miljø Tjenester Tvisteløsning Handel og utvikling Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 3

Mandat for jordbruksforhandlingene Uten å forskuttere resultatet i forhandlingene skal en forsøke å få til: betydelige forbedringer i markedsadgang reduksjoner, med en målsetting om å fase ut all form for eksportstøtte betydelige reduksjoner i handelsforstyrrende intern støtte spesiell og differensiert behandling for u-landene En skal ta hensyn til ikke-handelsmessige forhold (NTC) i forhandlingene Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 4

Tidsramme for forhandlingene November 1999: 4. Ministerkonferanse i Seattle (ikke resultat) November 2001: Fastsetting av Dohamandatet Mars 2003: Fastsetting av modaliteter (ikke resultat) September 2003: 5. ministerkonferanse i Mexico (ikke resultat) Desember 2003: Fastsetting av rammeverket i Geneve (ikke resultat) August 2004: Rammeverket vedtatt i Geneve Desember 2005: Ministerkonferanse i Hong Kong 2007? Avslutning av forhandlingene Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 5

Intern støtte Rammeverket Harmonisering av gul støtte. Tak på støtte til hvert enkelt produkt Blå støtte fastsettes til 5 % av produksjonsverdien. Noe fleksibilitet for land med spesiell høy blå støtte (Norgesparagrafen) Gjennomgang av kriterier for grønn støtte Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 6

Rammeverket Totale reduksjoner i intern støtte Den totale støtten skal i løpet av første implementeringsår reduseres til 80 prosent av gul støtte, forhandlet blå støtte og de minimis Den totale gule støtte, blå støtte (i en fastsatt periode) og de minimis vil bli harmonisert i henhold til en lagdelt formel i løpet av implementeringsperioden Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 7

Rammeverket Markedsadgang En felles lagdelt formel for i-land og u-land Med unntak for sensitive produkter vil det bli størst tollreduksjoner utfra bundne tollsatser for de produkter med høyest tollsatser Det må gis vesentlig forbedret markedsadgang for alle sensitive produkter ved hjelp av reduserte tollsatser og økte tollkvoter på MFN-basis Balansering av resultatet ved hjelp av reduserte tollsatser innenfor tollkvotene og bedre tolladministrering Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 8

Eksportkonkurranse Rammeverket Fastsette sluttdato for bruk av eksportstøtte Eksportkredittprogrammer med varighet på mer enn 180 dager skal avvikles innen samme dato Handelsforstyrrende elementer knyttet til eksportkredittprogrammer med varighet på mindre enn 180 dager skal fjernes Ytelser av matvarehjelp som ikke er i samsvar med fastsatte disipliner skal avvikles Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 9

Rammer for intern gul støtte (mrd kr) År Forpliktelser Forbruk 1995 13,8 9,8 1996 13,3 10,5 1997 12,9 10,5 1998 12,4 10,9 1999 11,9 10,8 2000 11,4 10,3 2001 11,4 10,7 Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 10

Markedsadgang Produkt Tollsatser i prosent/kr Kvote i tonn Storfekjøtt 344 1.084 Svinekjøtt 363 1.381 Hvete 347 (2,13) 239.000* Bygg 318 (1,74) 58.000* Havre 233 (1,52) 1.129* Gulrot (1.09-30.04) 38 (1,15) 2.564* * Eksisterende markedsadgangskvote Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 11

Eksportbegrensinger Produkt 1995 Beløp i mill. kr 1995 Volum i tonn 2000 Beløp i mill. kr 2000 Volum i tonn Kjøtt 255 8720 140 5969 Ost 538 22979 246 16208 Smør 78 7174 53 5873 Bearb. produkter 49,4 36,3 Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 12

Ny landbruksavtale i WTO Store endringer i gul og blå støtte Endringer i det norske målprissystemet En stor andel av blå støtteordningene må gjøres grønne (jordbruksoppgjøret 2004) Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 13

Ny landbruksavtale i WTO Reduserte tollsatser og kvoteøkninger Betydelige generelle tollreduksjoner Viktig å få til en akseptabel løsning for sensitive produkter (tollreduksjoner og økte tollkvoter) Stort problem om det skulle bli et tak på tollsatser Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 14

Ny landbruksavtale i WTO Eksportkonkurranse Mulige eksportbegrensinger for meieriprodukter kan medføre behov for 12 prosent (170 mill liter) mindre melk Reduserte muligheter for å drive med markedsregulering av kjøtt ved hjelp av eksport Næringsmiddelindustrien må bruke andre ordninger enn eksportsubsidier for å eksportere sine produkter Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 15

Kyr pr bruk i enkelte land 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Australia New Zealand Norge USA Frankrike Kyr pr bruk Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 16

Bruksstørrelse i enkelte land 250 200 150 100 50 Areal pr bruk 0 USA NZ Norge Danmark Frankrike EU15 Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 17

Avlingsnivå for hvete i enkelte land 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Holland Danmark Norge Finland Sverige Avling i kg pr dekar Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 18

Utslag for viktige nøkkelfaktorer i norsk landbruk Økt strukturrasjonalisering vil medføre vesentlig færre bruk Marginale jordbruksområder vil gå ut av produksjon Mindre prosentvis nasjonal produksjon av sentrale jordbruksprodukter Økt generell importkonkurranse for basis jordbruksvarer (lavere priser) Ikke muligheter for å gi eksportstøtte til eksport Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 19

Konsekvenser for norsk næringsmiddelindustri Mindre tilgang på norske råvarer Muligheter for vesentlig tøffere importkonkurranse for tradisjonell næringsmiddelindustri (kjøtt, meieri, kraftfor, mel) Ingen vesentlig endring i importkonkurransen for bearbeidingsindustrien (pizza, sjokolade, brød, kjeks) Reduserte muligheter for å bruke norske råvarer ved eksport Eksport av bearbeidede produkter kan opprettholdes ved andre ordninger (innenlandsk bearbeiding, drawback og tollager D) Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 20

Konsekvenser for norsk næringsmiddelindustri (protokoll 3-varer) Varenavn Prot 3 WTO Pizza 5,76 29,35 (285%) Syltetøy 5,89 8,34(86%) Sjokolade 3,44 7,69 (50%) Kjeks (Gjende) 1,23 7,62 (48%) Bakegjær 20,4% 21,0% Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 21