S.nr. 13/10376 11.desember 2013 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. Reguleringsplan Gbnr 72/8, 72/46, 72/65 Gulliksbakken 11, 13 og 13b. Frogn Kommune Kristin Orvik Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune
Innhold Innledning... 2 Landskap og kulturmiljø... 3 Berørte gårder... 4 Detaljkart... 5 Faste funn/løsfunn... 7 Oldsaksfunn på de berørte gårdene... 7 Metode... 8 Prøvestikking... 8 Strandlinjekurve... 8 Funn... 9 1
Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av 72 Tverkjegla /8 Furuly, 45, 65, Frogn kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Kristin Orvik den 29.10.13. Det ble ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner. Det ble benyttet 6,5 timer i felt og 7 timer til for- og etterarbeid, til sammen 13,5 timer. 2
Landskap og kulturmiljø Figure 1: Oversiktskart, utsnitt markert med rødt viser Kart 2. 3
Berørte gårder Oversikt over gårder berørt av reguleringsplanen ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CN039-5-1 72 Tverkjegla 8 Furuly, 46, 65 Planområdet består av to bolighus og en hytte, alle med tilhørende hage og innkjørsel. Terrenget stiger bratt mot sør og øst, og ytterste del av planområdet i disse områdene består av berg og ur. Hagepartiene rundt bolighusene er i stor grad bearbeidet og omrotet. Masser er fjernet eller tilført for å skape flate hagepartier. Veier og innkjørsler er asfaltert. Eiendommene har tidligere vært del av en gård og bolighuset tilhørende 72/8 er en påbygd gårdsstue. På grunn av vannsig fra sør og øst var massene i prøvestikkene fuktige. Massene besto av sand med en del runde småsteiner. I alle prøvestikk ble det gjort funn av moderne avfall som glass, takstein, porselen, plastikk og metall. Foto 1: Flyfoto over eiendommene berørt av planen. 4
Detaljkart Figure 2: Oversiktskart med nærmeste registrert kulturminne markert i rødt, og plangrense markert med sort stipletlinje. 5
Figure 3: Detaljkart over satte prøvestikk. 6
Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavn Tverkjegla. Gårdens navn har en usikker betydning. Det kan komme fra svensk eller dansk. Gården ble skilt ut fra Holter gård (gbnr 16) i 1747. 1 Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne b.2, s.84 72. Tverkjegla. Udt. tvæ2rkægg a. Her kan maaske henvises til det i svenske og danske Bygdemaal forekommende kegla, sætte i Stak. Faste funn/løsfunn I Drøbak sentrum er det gjort funn av kulturminner fra etterreformatorisk tid. I området rundt er det gjort funn av bosetningsspor, både fra steinalder, jernalder og nyere tid. R-nr. Funntype Datering Gbnr./-navn 138787 Laftet bygg og brostein Nyere tid, 1600 tallet. 86/87 113099 Handelsanlegg Nyere tid. 86/87 Askautrudgården Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det er funnet en steinøks på gården Tverkjegla gnr 72. 1 Knut Dørum 1999 Frogn Bygdebokverk. Bind II. Gjenreising og nye muligheter (ca. 1550- ca. 1825). s. 262, Frogn Kommune. 7
C- nr./r. nr. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog Funnsted Datering 23707. Spissnakket steinøks av gråbrun kornet bergart. Stykket er oprinnelig omhyggelig forarbeidet. Den har tydelige smalsider og er avglattet ved slipning over størstedelen av bredsidene. I gammel tid er øksen skadet ved bruk, idet fliser er sprunget av på begge sider av eggelinjene og et stykke oppover den ene smalside, likesom det øverste av banen er slått av. Lengde 17 cm. Funnet på Tverkjegla, Frogn s., Drøbak pgd., Akershus. Ved opprenskning av en brønn for ca. 10 år siden fantes bl. a. en del stein som ble lagt ved siden av brønden. Ved opptagelsen av en del nesler på dette sted støtte finneren på øksen som lå i en leirklump. Finnestedet ligger ca. 80 m over havet og ca. 80 m vestenfor den nåværende hovedbygningen. Gave fra konsul Thos. B. Chalmer, Oslo. 72 Tverkjegla Steinalder Metode Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet sætre eller ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Det ble satt 10 prøvestikk. Alle var negative. Strandlinjekurve Et hjelpemiddel som benyttes i forbindelse med arkeologiske registreringer er strandlinjekurver. Som følge av havstigning og landheving har havnivået endret seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon av havnivået som har vart helt frem til i dag og som fortsatt er i virke, om enn med forminsket 8
styrke. I Akershus ligger de forhistoriske strandlinjene derfor alltid høyere enn dagens havnivå. Funn Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete eller nyere tids kulturminner. 9