Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.06.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 32 15 00 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE 52/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 07.05.2015.... 3 53/15 BUDSJETT 2015: TERTIALRAPPORT 30.04.15... 4 54/15 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT PR.30.04.15... 6 55/15 KOMMUNEDELPLAN FOR SPRENGSTOFFLAGER HAMREMOEN, 2. GANGS BEHANDLING... 14 56/15 DETALJREGULERING EKSPLOSIVLAGER, HAMREMOEN 2. GANGS...BEHANDLING... 16 57/15 REGULERINGSPLAN ØVRE RUUD BOLIGFELT,- ANDRE GANGS...BEHANDLING... 18 58/15 FØRSTEGANGSBEHANDLING DETALJREGULERING AV DEL AV BYÅSEN,...KRØDEREN... 25 59/15 FORESPØRSEL KJØP AV LAGERTOMT... 27 60/15 DISPENSASJONSSØKNAD BYGGING AV HYTTEVEI GNR.223,BNR.79... 32 61/15 KOMMUNESTRUKTURREFORM - SØKNAD OM SKJØNNSMIDLER... 36 62/15 SØKNAD - TIDSAVGRENSET LØYVE TIL MOTORISERT FERDSEL PÅ...NOREFJELL... 39 63/15 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL KRYLLINGSPRELL 2015... 41 64/15 SKJENKEBEVILLING HEISHUSET/LAVO 2012-2016... 43 65/15 SØKNAD OM SKJENKELØYVE - KRYLLINGSPRELL AS... 45 66/15 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - KRØDEREN CAMPING AS... 47
67/15 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2014 FOR NVA... 49 68/15 ÅRSMELDING 2014 RINGERIKE INTERKOMMUNALE LEGEVAKT... 51 69/15 FORSLAG - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN SAKEN ETTERSENDES. 52 Noresund, 03.06.2015 Olav Skinnes ordfører 2
52/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 07.05.2015. Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/498 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/15 FORMANNSKAPET 10.06.2015 Vedlegg: ingen Saksopplysninger: Administrasjonen har ikke mottatt innvendinger mot utsendt protokoll. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Protokollen godkjennes. 3
53/15 BUDSJETT 2015: TERTIALRAPPORT 30.04.15 Saksbehandler: Anne K. Jokerud Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/463 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/15 FORMANNSKAPET 10.06.2015 Vedlegg: Tertialrapport pr. 30.04.15 Saksopplysninger: Det vises til vedlagte tertialrapport med følgende innhold: Kommentarer Skatteinngang Hovedoversikt budsjett/regnskap Talloversikt pr. sektor Investeringsprosjekter m/kommentarer Likviditetsgrad m/kommentarer Det meldes ikke om store avvik fra sektorene. Sektorenes budsjetter er stramme men det gjøres en god oppfølgingsjobb i forhold til å holde budsjettene. Skatteinngang/ inntektsutjevning ligger betydelig under budsjett, selv etter at man kompenserer for deler av skattesvikten slik regjeringen har foreslått. Korrigert for kompensasjon for skattesvikt foreslått i revidert nasjonalbudsjett og tall for inntektsutjevning de tre første månedene i 2015, ligger skatteinngangen/inntektsutjevning for Krødsherad kommune om lag en mill. kroner under budsjett. KS har også gjort beregninger som indikerer at skattesvikten i kommunesektoren blir enda høyere enn det som er anslått i revidert nasjonsbudsjett. Til formannskapets møte i juni vil skatteinngangen for mai måned (stor skattemåned) samt inntektsutjevningen for de fire første månedene være tilgjengelig. Utviklingen følges fortløpende og en vil komme tilbake til behov for eventuelle tiltak i neste tertialrapport. Da vil man også ha bedre grunnlag for å kunne si noe om kostnaden knyttet til konsekvenser av lønnsoppgjøret for Krødsherad kommune og utvikling i renter og avdrag sett opp mot budsjett. Aktiviteten i sektorene herunder omstillingstiltak gjennomføres i all hovedsak i tråd med budsjettforutsetningene. Når det gjelder oppvekstsektoren har en valgt å iverksette andre innsparingstiltak enn en samling av klassetrinn med få elever fra høsten 2015 for bl.a. å utrede mer prosedyrer og handlingsrom. En mer fleksibel bruk av ressurser i skolen er etter administrasjonens mening i første rekke et alternativ til å kunne gi et best mulig tilbud uten å 4
endre skolestruktur, og av den grunn viktig å arbeide videre med slik at man har alternative valg. Saker som krever vedtak. Kjøp av bil Sektor TNM har leaset en bil (Caddy) i 3 år og leasingavtalen utgår 1.juli 2015. Sektorleder har vurdert at det er mest fornuftig å kjøpe ut bilen i stedet for å betale for utbedring av skader og tegne leasingkontrakt på ny bil. Kjøp av bilen vil bli finansiert ved bruk av midler fra sektorens disposisjonsfond. Bilkjøpet må føres i investeringsregnskapet da gjenværende levetid etter kommunal regnskapsforskrift er 7 år. Nye prosjekter i investeringsregnskapet krever vedtak i kommunestyret selv om finansieringen ligger innenfor sektorens delegasjon. Bilen koster 166 000 ferdig registrert (inkl mva). Sak om skolestruktur Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandling av budsjettet for 2015 at sak om skolestruktur skulle legges frem for kommunestyret våren 2015. Av kapasitetsmessige årsaker/arbeid med andre saker har en ikke rukket en tilfredsstillende behandling av denne saken herunder avholdelse av folkemøte. I samråd med ordfører foreslås at saken utsettes til nytt kommunestyre er valgt. Regulering/utbygging av boliger ved Krøderen skole Arbeid med reguleringsplan og kontakt med utbyggere pågår og sak vedrørende regulering vil bli fremmet for formannskapet enten i ekstraordinært formannskap før sommeren eller i møtet i august. En tar også sikte på å legge frem sak vedrørende utbygging og kommunalt kjøp av boliger i området etter sommerferien. Etter oppmoding fra ordfører fremmes forslag om at en for ordens skyld vedtar riving av de byggene som står på tomten i dag. Kostnader og finansiering av riving av byggene vil bli innarbeidet i sak som legges frem i august. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: 1. Tertialrapporten tas til orientering. 2. Det foretas kjøp av leaset bil innen teknisk sektor. Kjøpet finansieres av disposisjonsfond teknisk innenfor en ramme på kr. 166.000. 3. Sak som skolestruktur utsettes til nytt kommunestyre er konstituert. 4. Byggene på kommunal tomt ved Krøderen skole rives. 5
54/15 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT PR.30.04.15 Saksbehandler: Anne Berit Narum Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 15/481 Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/15 FORMANNSKAPET 10.06.2015 Vedlegg: Et samlet vedlegg for talloversikt Likviditetsutvikling 2015 og Låneoversikt pr 30.04.15. Saksopplysninger: TERTIALRAPPORT FINANSFORVALTNING 30.04.2015 - Krødsherad kommune og Krødsherad Everk KF Samordnet finansreglementet for kommunen og Krødsherad E-verk er iht. K-102/09 vedtatt og gjort gjeldende fra 01.01.2010. Iht. reglementet skal rapportering av finansforvaltning skje minst 2 ganger i året i tillegg til rapportering ved utgangen av året (31.12). Finansreglementet til Krødsherad kommune har en lav risikoprofil og tillater ikke pengeplasseringer i aksjer og kompliserte plasseringsprodukter der risiko tas for å oppnå høy avkastning. Eventuelle plasseringer utover reglementets bestemmelser skal legges fram for kommunestyre som enkeltsak i forkant. Finansforvaltningen er dermed i stor grad begrenset til å få til gode betingelser for plassering i bankinnskudd og gode lånerentebetingelser. I. Krødsherad kommune AKTIVA 1. Plassering av likviditet / betingelser Kommunens disponible bankinnskudd på til sammen kr 46,55 mill er iht. kontoutskrifter fra banker pr 30.04.15 plassert i; DnB 22,99 mill. kr. (herav 6,16 mill i fondsmidler) Skue Sparebank 23,46 mill. kr. (fondsmidler) KLP-bank 0,10 mill. kr. 6
Gjennomsnittlig NIBOR-rente (månedlig) Vilkår for flytende rente Mnd. DnB Renter ansv.lån E-verk. Skue Klp-bank JF. K-100/08 Sparebank (1 mnd NIBOR nom+0,38 ) (3 mnd NIBOR nom+0,5) (årsrente særvilk) (årsr. særvilk) Jan 1,41 0,38 1,79 1,39 0,50 1,89 2,55 2,80 Feb 1,43 0,38 1,81 1,38 0,50 1,88 2,55 2,80 Mar 1,40 0,38 1,78 1,38 0,50 1,88 2,05 2,45 Apr 1,48 0,38 1,86 1,47 0,50 1,97 2,05 1,80 Sum 1,810 1,905 2,300 2,463 Vilkårene for innskudd iht. hovedbankavtalen med DnB er 1 mnd NIBOR + 0,38 med kapitalisering hvert kvartal. Kommunens gjennomsnittsrente på bankinnskudd i DnB har for første tertial 2015 vært på 1,81 %. NIBOR rentene har holdt seg lave over lang tid. Kommunen har også fondsmidler i Skue Sparebank uten bindingstid og løpende tilgjengelighet med løpende særvilkårsrente; gjennomsnittlig 2,30% for første tertial 2015. Midler has også i KLP-banken, som også er løpende tilgjengelig/uten bindingstid med gjennomsnittlig rente på 2,46% betinget innskudd over kr 100.000,-. Kontoen benyttes til midlertidig plassering av driftsmidler dersom driftskontoen i DnB har stort beløp. Krav om konkurranseutsetting av hovedbankavtale Iht. lov om offentlig anskaffelser plikter kommunen jevnlig å konkurranseutsette hovedbankavtalen. Kommunen har i april/mai startet en prosess for dette der tilbudsfrist vil settes til etter sommerferien. Etter en forhandlingsrunde med banker som har gitt tilbud vil det fremgå hvorvidt kommunen må skifte hovedbank. Dersom bankskrifte blir resultatet vil dette fordre implementeringsaktiviteter høsten 2015. Likviditetsutvikling Likviditetsgrad i form av mest likvide midler delt på kortsiktig gjeld har for 1. tertial svinget mellom 1,5 og 2 for kommunen (jf. Vedlegg 1; Likviditetsutvikling 2015). Normen sier at denne likviditetsgraden helst burde være over 1. Likviditetsgraden pr 30.04.15 er på 1,52. Periodisering av inntekter, aktivitetsnivå og betalingsforpliktelser til leverandører mv. spiller inn på den løpende likviditetssituasjonen. I mest likvide midler er i tillegg til ordinær driftskonto også fondsmidler inkludert. Fondsmidler brukes løpende til oppdekking av utbetalingstransaksjoner i form av øremerking og kommunestyrevedtak. Videre ligger lånemidler som en del av driftskontoen som løpende medgår til pågående investeringsprosjekter. I forbindelse med teknisk føring av premieavvik knyttet til pensjonsutgifter ligger en fare for at kommunens likviditet svekkes. Selv om pensjonspremiene i sin helhet har blitt betalt har kommunen iht. gjeldende regelverk måtte teknisk redusere belastningen knyttet til dette i form av regnskapsmessig føring av aktuarberegnede positive premieavvik. Med et forfinet regnskapsmessig årsresultat og disponering av dette til nye aktiviteter, bruker i realiteten kommunen midler/likvider som ikke finnes. Positive premieavvik pensjon bør derfor ikke disponeres til bruk, men avsettes til utjevningsfond premieavvik. Pr. 31.12.14 stod kr 7
3.115.000 på utjevningsfond. Kommunestyret vedtok i møte 21.5.15 ved behandling av regnskapsresultatet for 2014 å avsette ytterligere 2 mill. kroner til utjevningsfond. Akkumulert netto positive premieavvik inkl. arb.g.avg. er på til sammen 12,98 millioner. Av dette er 7,67 millioner uten likviditetesmessig dekning. Vurdering av alternativ plassering Iht. kommunens finansreglement kan driftslikviditet (inntil 10%) og fondsmidler som ikke skal benyttes i løpet av de 6 nærmeste måneder, vurderes plassert i pengemarkedsfond som et alternativ til bankinnskudd. Pengemarkedsfond synes fortiden ikke å gi bedre avkastning enn bankrente og har ikke blitt sett som aktuelt. Fastrenteavtaler kan gi litt bedre rentebetingelser, men krever bindingsperioder og er ikke valgt å gå inn på mht. tilgjengelighet. Kommunens likvider er plassert på bankkonti uten bindingstid. Foruten bankinnskuddene i DnB, som er vår hovedbank for betalingstransaksjoner, er det plassert midler på konto i Skue Sparebank til bedre rentevilkår, men allikevel uten bindingskrav. Kommunen har hittil unngått å måtte ta opp kassekreditt. Lett tilgjengelighet til våre bankkonti er praktisk i de daglige transaksjoner mellom driftskonto og fondskonti. Innskuddsplasseringer av midler som ikke skal brukes den nærmeste tiden er vurderinger som bør gjøres løpende. I lys av uroen i finansmarkedene i Europa og muligheter for spredning av problemer til banker i Norge, kan det være lurt å ha penger i flere banker for å spre risikoen. Bankenes sikringsfond stiller 2 millioner som et garantitak til innskyter vedrørende innskudd i banker som er medlem av sikringsfondet. DnB som en bank med statlige eierandeler anses imidlertid blant de sikreste banker dersom norske banker skulle få alvorlige problemer. 2. Utlån til Krødsherad E-verk I henhold til kommunestyrevedtak K-107/03 ble det etablert et ansvarlig lån til Krødsherad Everk på 35 millioner kroner fra 01.01.2003. Iht. K-100/08 framgår at rentesats for året skal være 3 mnd NIBOR + 0,5. Hittil for 2015 utgjør dette en gjennomsnittlig rente på 1,91%. Dersom dette blir gjennomsnittsrenten for året vil det utgjøre kr 668.500 i renteinntekter til kommunen. Budsjettert beløp for 2015 er kr 800.000. 3. Plassering i aksjer/ andeler Iht. kommunens finansreglement skal aksjekjøp kun skje ved deltakelse i langsiktige investeringer der formålet er kommunal støtte til virksomheter. Kommunen har således ikke anledning til å spekulere i aksjer/obligasjoner i håp om god avkastning/ gevinst. Aksjene Krødsherad kommune innehar er alle ført via investeringsregnskapet og er klassifisert som finansielle anleggsmidler. Disse vurderes til anskaffelseskost med betinget nedskrivingsog reverseringsplikt. Dersom markedsverdien er lavere enn anskaffelseskost, er dette normalt å se på som ikke forbigående verdiendring som medfører nedskriving. Eventuell nedskriving skal kun føres mot kapitalkonto i balansen. Eventuelt tap ved salg/ nedskriving påvirker ikke 8
kommunenes driftsresultat fordi transaksjonene kun skjer i investeringsregnskapet og/eller i balansen. Sum balanseført totalverdi pr 30.04.15 for aksjer og andeler er kr 3.816.021, dvs. ingen endring siden årsskiftet. Andelsverdi kr 3,64 millioner for pliktig egenkapitalinnskudd i KLP som pensjonsleverandør utgjør hele 96% av totalt balanseført verdi for aksjer og andeler. Aksjer og andeler SELSKAP (Balansen 2.21) EIERANDEL BALANSEFØRT BALANSEFØRT VERDI 31.12.14 VERDI 30.04.15 KLP Forsikring egenkapitalinnskudd 3 644 521 3 644 521 Bergensbanens forkortelse 5 000 5 000 Biblioteksentralen 3 andeler 900 900 Modum industri 9 aksjer 9 000 9 000 Norsk Jernbaneklubb 5 andeler 2 500 2 500 A/S Kryllingen 51 aksjer 5 100 5 100 Norefjell Golfklubb 8 aksjer 100 000 100 000 Norefjell Vann og Avløpsselskap AS 15000 aksjer 15 000 15 000 Buskerud Kommunerevisjon 12 000 12 000 Norefjell Destinasjon 22 aksjer 22 000 22 000 SUM BALANSEFØRT VERDI : 3 816 021 3 816 021 9
PASSIVA 4. Innlån (Lånegjeld, låneinstitusjon og renteforhold ) Gjeldsporteføljen og innhenting av lånetilbud Kommunen har total lånegjeld pr 30.04.15 på 87,58 mill kroner, dvs 11 lån i Husbanken (11,37 mill kr), 39 lån i Kommunalbanken (75,86 mill kr) og ett lån i DnB (0,35 mill kr). (jf. vedlegg 2; Låneoversikt pr 30.04.15 ). De fleste lånene er serielån der avdragsbeløpet er likt pr år i lånetiden og total rentebelastning er mindre enn om vi hadde hatt annuitetslån. Tre lån knyttet til skolerehabilitering har 5 års avdragsfrihet fra låneopptakstidspunkt i samsvar med kompenseringsberegningen fra staten. Startlånene i Husbanken er annuitetslån i samsvar med utlånte midler. Låneporteføljen er sortert på opptaksår / formål og vedtatt løpetid iht. kommunestyrevedtak. Dette gir en god oversikt. Refinansiering og sammenslåing er ikke funnet nødvendig. Kommunalbanken som vår største långiver tar ikke ekstra termin-/adm.gebyr/ ved flere lån. Hittil i 2015 er det ikke tatt opp nye lån, men iht. K-108/14, opprinnelig årsbudsjett 2015, er det budsjettert med 8,1 millioner i nye låneopptak for 2015. Av dette er 2,2 millioner knyttet til boligtomter og opparbeiding industritomt som krever ytterligere politisk behandling før igangsettelse. Krødsherad kommune er sammen med en rekke kommuner deltaker i inngåtte rammeavtaler for låneopptak gjennom BTV-samarbeidet. Ny rammeavtale er inngått i 2014. Kommunalbanken kommer så si alltid ut med det beste lånetilbudet. Overvåkning av renteutvikling ad. innlån Flytende lånerenter hos våre låneleverandører i 2015 Mnd. Kommunalbanken Husbanken DnB nominell effektiv nominell effektiv nominell effektiv Jan 2,000 2,010 2,276 2,376 2,030 2,055 Feb 2,000 2,010 2,276 2,376 1,890 1,915 Mar 2,000 2,010 2,276 2,376 1,880 1,905 Apr 2,000 2,010 2,276 2,376 1,970 1,995 Gj.snitt pr 30.04.15 2,000 2,010 2,276 2,376 1,943 1,968 Kommunen har 87 % av sin lånegjeld i Kommunalbanken. Banken gir med sine rammebetingelser for utlån til en sikker offentlig sektor gode rentebetingelser. Dialogen med kommunens kundekontakt i banken er god. 10
Den flytende lånerenten hos Kommunalbanken har vært stabil på samme nivå i 2015 etter en nedjustering ved årsskiftet. Den nominelle (og effektive) gjennomsnittsrenten pr 30.04.15 har vært som følger hos våre bankforbindelser: Kommunalbanken 2,0% (2,01%), Husbanken 2,28% (2,38%) og DnB 1,94% (1,97%). For 2014 var de effektive gjennomsnittsrentene henholdsvis 2,26%, 2,41% og 2,24%. Renteutviklingen følges løpende. Pr 30.04.2015 er 8,55 millioner kroner fastrentelån og 79,03 millioner kr lån med flytende rente. I Kommunalbanken har alle lånene flytende rente bortsett fra 3 lån med fastrente og restgjeld pr 30.04 som følger; -Lån Sundestugua (2003) med restgjeld 3,7 mill og fastrente 3,51% (til nov.2016) -Lån skolerehabilitering (2006) med restgjeld 3,29 mill og fastrente 3,49% (til des.2016) -Lån omsorgsboliger (2007) med restgjeld 1,56 mill og fastrente 3,05 % (til nov.2017) Lånene i Husbanken og DnB er alle med flytende rente. Imidlertid har 3 av lånene i Husbanken (lån knyttet til Kryllingtun med restsaldo totalt 0,76 mill) flytende særrente, dvs flytende rente minus 1%. Valg av en kombinert rentepolitikk med flytende og fast rente gir større forutsigbarhet samtidig som man kan ta del i de positive/negative rentesvingningene som markedet gir. Optimale tidspunkt for fastrentebinding oppleves imidlertid vanskelig å treffe. Sett i lengre perspektiv er flytende rente mest lønnsomt og kommunen har i stor grad valgt dette. 5. Oppsummering/ effekt på kommunens økonomi Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og lånebetingelser. Utvikling i styringsrenten er derfor en viktig indikator på kommunens rammevilkår vedrørende renter. Styringsrenten har holdt seg uendret på 1,5 % fra mars 2012 til desember 2014. Rentemøtet 11.12.2014 besluttet å sette styringsrenten ytterligere ned til 1,25 % noe som ble videreført i rentemøtet 19.03.15 og rentemøtet 07.05.15. Fallet i oljeprisen, svekkede utsikter for vekst i norsk økonomi og styringsrenter tilnærmet lik null samt moderat vekst hos våre handelspartnere, er momenter som tilsier en lav styringsrente i Norge. Analyser fremover anslår utsikter til en ytterligere redusering i styringsrenten og en lav rente fram mot slutten av 2016. Sett opp mot kommunes lånegjeld på 87,58 millioner (der 8,55 millioner imidlertid er bundet til fastrente) virker en lav rente positivt inn på kommunens renteutgifter. Det er i budsjettet for 2015 beregnet lånerenter med utgangspunkt i en rente på 3,5 %. Lav rente virker imidlertid negativt inn på kommunens renteinntekter. 11
II. KRØDSHERAD EVERK KF RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR- 30.04.15 KRØDSHERAD EVERK KF A K T I V A Plassering av likviditet/betingelser I følge kontoutdrag fra bankene har everket følgende bankinnskudd pr. 30.04.15: BANK DNB Nor kr 2,42 mill - 1,50 % (fra 30.01.15) Skue Sparebank kr 0,05-2,60 % (fra 23.03.15: 2,10%) Modum Sparebank kr 3,82-2,90 % Ringerikes Sparebank kr 0,03-1,00 % Sum bankinnskudd kr 6,32 mill AKSJER/AKSJEFOND Balanseført verdi 31.12.14 Balanseført verdi 30.04.15 Odin Norden 2 746 304 3 199 635 KLP fondsforvaltning 6 709 748 6 653 215 Norsk Enøk og Energi 50 000 50 000 KLP egenkapitalinnskudd 500 179 500 179 Sum aksjer/aksjefond 10 006 231 10 403 029 P A S S I V A Ansvarlig lån Krødsherad kommune 35 mill. Rentebetingelser er 3 mndr NIBOR + 0,5 12
VURDERING Renten på bankinnskudd blir jevnlig sjekket. Når det gjelder plassering i Odin Norden og KLP fondsforvaltning er dette langsiktige plasseringer som everksjefen vurderer som sikre og gode. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Finansforvaltningsrapport pr 30.04.2015 tas til orientering. 13
55/15 KOMMUNEDELPLAN FOR SPRENGSTOFFLAGER HAMREMOEN, 2. GANGS BEHANDLING Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: M78 Arkivsaksnr.: 14/470 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/15 FORMANNSKAPET 10.06.2015 Vedlegg: Saksframlegg førstegangsbehandling Høringsinnspill Fylkesmannen i Buskerud Høringsinnspill Buskerud Fylkeskommune Plankart datert 15.1.2015 Bestemmelser og retningslinjer datert 15.1.2015 Planbeskrivelse med KU datert 15.1.2015 Saksopplysninger: Formannskapet behandlet i sak 17/15 den 5.3.2015 førstegangsbehandling for kommunedelplan sprengstofflager på Hamremoen, og følgende innstilling ble fattet: Kommunedelplan for sprengstofflager Hamremoen legges ut til offentlig ettersyn ihht plan- og bygningslovens 11-14. Planforslaget består av følgende dokumenter datert 15.1.2015: Bestemmelser og retningslinjer, plankart og planbeskrivelse med KU. Planen var ute til offentlig ettersyn i perioden 16.3.2015-30.4.2015 Det kom kun inn to innspill til planen: 1: Fylkesmannen i Buskerud Forutsetter at «Storulykkeforskriften» følges i sin helhet, forøvrig ingen merknader 2: Buskerud fylkeskommune Mener at bestemmelser og retningslinjer bør justeres. Administrasjonens vurdering: Gjennom prosessen har Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap blitt løpende orientert, og kommunen har mottatt rapporter knyttet til etablering av midlertidig sprengstofflager som allerede er etablert i området. «Storulykkeforskriften» følges opp fra deres side. I forhold til bestemmelser- og retningslinjer har administrasjonen forsøkt å lage et rammeverk som samsvarer med kommuneplanens arealdel for øvrig. I kommunedelplanen har vi vedtatt 14
forskjellige retningslinjer til LNF- områdene, og kategorisert disse i tre forskjellige soner. Dette er å anse som administrative retningslinjer, og formålet med disse er å gi en mer forutsigbar behandling av dispensasjonssøknader. Buskerud Fylkeskommune har rett når de sier at dispensasjonssaker er regulert gjennom kapittel 19 i plan- og bygningsloven, men disse retningslinjene er likevel utfyllende. Administrasjonen viser til saksframlegget fra 1.gangs behandlingen knyttet til problemstillingen, og har etter en ny vurdering funnet at retningslinjene bør beholdes som i høringsutkastet. Det anbefales at kommunedelplanen godkjennes uten endringer i forhold til høringsutkastet. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Kommunedelplan for sprengstofflager, Hamremoen vedtas ihht plan- og bygningslovens 11-15. Kommunedelplanen består av følgende dokumentert datert 15.1.2015: Bestemmelser og retningslinjer, plankart og planbeskrivelse med KU. 15
56/15 DETALJREGULERING EKSPLOSIVLAGER, HAMREMOEN 2. GANGS BEHANDLING Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/66 Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/15 FORMANNSKAPET 10.06.2015 Vedlegg: Saksframlegg 1. gangs behandling Høringsinnspill, Hans Terje Hamremoen Høringsinnspill, Fylkesmannen i Buskerud Plankart datert 15.1.2015 Bestemmelser og retningslinjer, sist revidert 28.5.2015 Planbeskrivelse datert 15.1.2015 Saksopplysninger: Formannskapet behandlet i sak 18/15 den 5.3.2015 førstegangsbehandling av detaljregulering for eksplosivlager Hamremoen. Følgende ble vedtatt: Detaljregulering for eksplosivlager Hamremoen, plan ID 86 legges ut til offentlig ettersyn ihht plan- og bygningslovens 12-11. Planen omfattes av bestemmelser og retningslinjer datert 15.1.2015, plankart datert 15.1.2015 og planbeskrivelse datert 15.1.2015. Planen var ute til offentlig ettersyn i perioden 16.3.2015-30.4.2015 Det kom kun inn to innspill til planen: 1: Fylkesmannen i Buskerud Har ingen merknader til planforslaget. 2: Hans Terje Hamremoen Påpeker at innregulerte vegetasjonsskjerm med bestemmelser knyttet til skogsdriften ikke er hensiktsmessig, siden planområdet for industritomt/lager er langt større enn hva som er tenkt benyttet i første omgang. Området avsatt til vegetasjonsskjerm vil derfor være en sone midt i øvrig skog. Administrasjonens vurderinger rundt innkomne merknader Administrasjonen er enig med Hans Terje Hamremoen, at restriksjoner rundt skogsdrift i innregulerte vegetasjonssone ikke har noen viktig effekt i forhold til sikring av området, og at 16
normal, sunn skogsdrift er tilstrekkelig skogskjøtsel og også i dette området. Bestemmelsene i 6.1 foreslås derfor endret til følgende: 6.1 Vegetasjonsskjerm Normal skogsdrift er tillatt innenfor vegetasjonsskjermen. For øvrig foreslås det ingen endringer i forhold til høringsutkastet. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Detaljregulering for eksplosivlager Hamremoen, plan ID 86 vedtas ihht plan- og bygningslovens 12-12. Planen omfattes av bestemmelser og retningslinjer datert 28.5.2015, plankart datert 15.1.2015 og planbeskrivelse datert 15.1.2015. 17
57/15 REGULERINGSPLAN ØVRE RUUD BOLIGFELT,- ANDRE GANGS BEHANDLING Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/444 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/15 FORMANNSKAPET 10.06.2015 Vedlegg: Saksframlegg førstegangsbehandling Høringsinnspill Krødsherad ungdomsråd Høringsinnspill Hans Erik Johnsen Høringsinnspill Solveig Sæta Høringsinnspill Drammensdistriktets brannvesen Høringsinnspill Fylkesmannen i Buskerud Høringsinnspill Statens vegvesen Høringsinnspill Buskerud fylkeskommune Plankart datert 26.5.2015 Bestemmelser datert 28.5.2015 Planbeskrivelse datert 30.10.2014 Vegprofil gang- og sykkelveg Saksopplysninger: Formannskapet behandlet i sak 101/14 den 13.11.2014 førstegangsbehandling for detaljregulering av Øvre Ruud boligfelt. Følgende ble vedtatt: Forslag til detaljregulering av Øvre Ruud boligfelt, som vist i plankart datert 24.10.2014 med planbeskrivelse og bestemmelser datert 30.10.2014, legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens 12-10. Planen var ute til offentlig ettersyn i perioden 20.1.2015-9.3.2015 Det har totalt kommet inn 6 høringstillatelser. Sammendrag av merknader og administrasjonens vurdering foreligger i tabell nedenfor: Krødsherad ungdomsråd. Positive til planforslaget, men mener følgende bør vurderes: - Mer helhetlige bestemmelser knyttet Administrasjonens vurderinger: - Estetikk er vurdert, og bestemmelser innarbeidet. Disse åpner for flere forskjellige utrykk, men krever enhetlig byggeskikk innen hver tomt. 18
til estetikk - Sikre at vann- og avløp ivaretas - Adkomst- og trafikksikkerhet. G/S vegen føres ned til en skoleveg som i dag ansees som dårlig sikret. Sterk anmodning om at G/S vegen videreføres ned til Norefjellporten. Hans Erik Johnsen, eier av gbnr 188/177 Hevder at hans tomt ikke er omfattet av begrensninger til utnyttelse av tomten, og ønsker derfor ikke at det skal innføres restriksjoner på denne. Hevder også at tomten i dag kan benyttes som både næringstomt og boligtomt. Ønsker derfor at denne tomten fjernes fra reguleringsplanen. Påpeker også at eier selv har betalt veg, vann og strøm til sin tomt, og ønsker ikke å belastes med dette en gang til. Solveig Sæta eier av gbnr 188/ - Vann- og avløp ivaretas. - I forhold til trafikksikkerhet er dette en god tilbakemelding. Skolevegen/ G/S vegen føres helt riktig til en kommunal veg som både er bratt og ikke tilrettelagt som gangveg. Den tilrettelagte gangvegen går lenger syd, og krysser under fv. 280 ved Shell. Problemet med den tilrettelagte G/S vegen er at denne er lenger, og de fleste går korteste veg. Det er mulig å opparbeide et gangfelt langs den kommunale vegen ned til Norefjellporten uten ytterlige reguleringsprosess. Dette er derimot et budsjettspørsmål og politisk prioritering. Det er også mulig å bygge ny adkomstveg opp til eksisterende boligfelt, Fagernes og Rud og omdefinere dagens kjøreveg til gangveg. Dette er en omfattende prosess. Administrasjonen ønsker ikke å endre innkoplingspunktet for G/S veg ved kommunal veg. Dette er en mye brukt turveg som vil opparbeides ytterligger, og hvor fastboende og skoleunger mm. må lære seg å bruke skolevegen på en forsvarlig måte. Dagens gangadkomst er tilrettelagt, og det oppfordres til å bruke denne selv om dette er en lenger veg. Administrasjonen valgte å invitere Johnsen og Sæta til et eget møte angående reguleringsplanen, for å avklare misforståelser. I forhold til dagens mulighet for å bebygge eiendommene tar Johnsen og Sæta feil når de hevder at det ikke foreligger begrensninger knyttet til utnyttelsen av tomtene. Når det ikke er gjennomført reguleringsprosess er det kommuneplanens bestemmelser som er gjeldende. Bestemmelsene knyttet til reguleringsplanen åpner for større utnyttelse enn ved de generelle bestemmelsene i kommuneplanen. 19
Hevder på lik linje som Johnsen at hennes eiendom ikke er omfattet av begrensinger knyttet til på utnyttelse av tomten, og at foreslåtte bestemmelser medfører en reduksjon av hennes rettigheter. Sæta stiller også spørsmålstegn ved hvorvidt planlagte adkomstveg kan tillates etablert såpass nære hennes eiendomsgrense som her planlegges, og krever denne flyttet 4 meter fra eiendomsgrensen. Videre ønsker ikke kommunen at dette området skal reguleres til næringsformål. Det betyr ikke at man ikke kan utøve næringsvirksomhet innenfor området, men denne næringsvirksomheten må ikke medføre stor trafikk eller sjenanse for nabolaget. Gjennom møtet kom det frem at det kan være ønskelig å dele disse tomtene, slik at f.eks. barn kan få ei tomt i fremtiden. Dette anser administrasjonen som uproblematisk, og endrer bestemmelsene for BFS2, slik at det tillates deling av disse tomtene. I forhold til adkomstvegen til boligfeltet var det et vilkår ved salget av tomten til Sæta at det skal føres veg videre gjennom området til nytt boligfelt: Veien som føres fram til tomten skal skje i ytterkant av tomteområdet, og skal være bygget etter Vegvesenets håndbok 017 for nye veier i boligfelt. Der veien krysser eksisterende vannledning må denne sikres. Kommunen overtar vederlagsfritt veien som kommunal når evt. ytterligere utnytting av boligfeltet finner sted. Inntil dette tidspunkt er veien å betrakte som privat. Administrasjonen har vurdert andre vegløsninger, men ikke funnet at det er forsvarlig å flytte denne lenger vekk fra tomten, siden dette vil medføre ytterligere terrenginngrep og fordyre prosjektet vesentlig. På møtet ble det også fremmet ønske om å åpne for større garasjer/uthus enn hva reguleringsplanen åpner for. Etter en vurdering har administrasjonen kommet frem til at det ikke er ønskelig. Planen åpner for å kunne bygge inntil 50 m2 store garasjer, og at disse kan bygges sammen med naboer dersom det er hensiktsmessig slik at total størrelse på bygget er 100 m2. 20
Drammensregionens Brannvesen: Viser til deres veileder for tilrettelegging for brannvesenets innsats, og ber kommunen være klar over at det må være tilstrekkelig slokkevann og akseptabel responstid fra nærmeste brannstasjonen. Fylkesmannen i Buskerud: Anbefaler at opparbeidelse av gang- og sykkelveg sikres gjennom rekkefølgebestemmelser For øvrig ingen merknader Statens vegvesen Påpeker at avkjøringen fra Hanserudvegen til fv. 280 ikke tilfredsstiller Statens vegvesens krav til kryss, og anbefaler at det settes krav om rekkefølgebestemmelse i planen for å utbedre dette krysset. Anbefaler videre at det innarbeides rekkefølgekrav som sikrer at gang- og sykkelveg blir bygget. Påpeker også at planen ikke er i samsvar med rikspolitiske retningslinjer for Areal og transportplanlegging med hensyn til avstander til skole og kollektivknutepunkt. Påpeker også at bilvegene er brattere enn de anbefaler, og synes det er uheldig at ikke gang- og sykkelvegen utformes med universell utforming. Buskerud fylkeskommune og Kulturhistorisk museum Det befinner seg en gammel hulveg innenfor planområdet som er vurdert av Buskerud Fylkeskommune, Kulturhistorisk museum og Riksantikvaren. Det er ikke behov for utgraving av kulturminnet, men det bes om at følgende bestemmelse innarbeides i planen: DRBVs veileder er kjent for kommunen. Adkomstvegen er relativt bratt, (10,2 %), men deres krav er satt til 12,5 %. Slokkevann og responstid er akseptable, siden det befinner seg høydebasseng i området og nærmeste brannstasjon er i Noresund. Administrasjonen har innarbeidet rekkefølgefølgebestemmelse knyttet til opparbeidelse av gang- og sykkelveg. Krysset ved Hanserudvegen kan med fordel utvides, men administrasjonen anbefaler ikke at dette settes som et vilkår i reguleringsplanen. Dette behovet spilles inn i prioriteringslisten knyttet til investeringer på kommunale veger. Rekkefølgekrav for opparbeiding av gangog sykkelveg innarbeides i bestemmelsene. Krødsherad kommune er klar over at området både er bratt, og befinner seg et stykke fra sentrum, men området oppfattes som attraktivt med god solgang og utsikt. Gang og sykkelvegen er justert vesentlig, se egen vurdering senere i saksframlegget. Administrasjonen har lagt inn begge bestemmelsene i revidert forslag til bestemmelser. "Det er ikke stilt vilkår om arkeologiske undersøkelser forbundet med dispensasjon av de berørte 21
delene av den automatisk fredete hulveien (id 177065), som er markert som bestemmelsesområde #1 og #2 i plankartet. Tiltak iht. planen er tillatt." Den delen av hulveien som blir bevart i planen skal sikres med hensynsynssone, d) og følgendebestemmelse knyttes til denne: "Båndlagt etter kulturminneloven av 1978, innenfor gjeldende område (H730) ligger automatisk fredet kulturminne. Det må ikke forekomme noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innenfor dissesonene uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene." Øvrige justeringer av planforslaget: Gang- og sykkelveg: Formannskapet anmodet administrasjonen om å vurdere alternative traseer for gang- og sykkelvegen som fører ned til Noresund sentrum. Dette er gjort, og ny trase er innarbeidet i plankartet. Også denne er for bratt for å tilfredsstille kravet om universell utforming, og på det bratteste er denne nesten 20 %. Men ved en god opparbeiding av selve traseen, vil denne vegen enkelt kunne vinterbrøytes. Vegprofil er vedlagt. Administrasjonen har forsøkt å finne akseptable løsninger på egen eiendom, men ikke klart å få til dette. For å kunne opparbeide denne vegen er kommunen avhengig av en avtale med privat grunneier, Truls Erik Hennum, og har gjennomført forhandlinger med han. Det er enighet om at gang- og sykkelvegen skal opparbeides i skogsbilklasse 7, tyngre traktorveg, med nødvendig breddeutvidelse i krappe kurver for å komme frem med lassbærer ved tømmerhogst. Kommunen påtar seg alt vedlikehold av vegen, både brøyting og sommervedlikehold, samt at kommunen betaler en årlig kompensasjon på 5000 kr i året. Dette er heftelser som skal tinglyses så lenge kommunen benytter vegen som gang- og sykkelveg. Administrasjonen ber om fullmakt til å inngå bindende avtale med Hennum gitt disse vilkårene. 22
Opparbeiding av boligfeltet, salg av tomter: Det kreves en del opparbeiding før boligfeltet kan bebygges. Foreløpige anslag antyder en total kostnad på i størrelsesorden 7,5 8 millioner kroner for veg, vann og kloakk. Dette er foreløpige kostnader, og usikkerheten er stor inntil kommunen får bindende anbud på plass. Anbudsdokumenter er under utarbeidelse, men detaljer rundt anbudsrunden er ikke klarlagt. Totalt er det 15 tomter innenfor det nye tomtefeltet, med totalt tomteareal på 21.076 m2. Dette blir et flott boligområde med høy attraktivitet. Kvaliteten på tomtene varier, og det er naturlig å differensiere prisen på tomtene. En bør også vurdere å selge til høystbydende men med en nedre minimumspris. Tomt 8,9,10 og 11 har best beliggenhet, mens tomtene 6 og 7 har lavere kvalitet. Salg av boligtomter må som et minimum har som grunnlag selvfinansiering slik at en ikke må redusere på kommunale tjenester for å dekke kostnadene. Med råtomtkostnader samt opparbeidingskostnader som på usikkert grunnlag er angitt til 8 mill. kr., vil tomtekostnaden i dette feltet pr. m2 ligge på rundt 600 m2 for de mest attraktive tomtene mens tomtene med lavere kvalitet vil kunne prises ned mot 400 m2. Dette vil gi et prisnivå som er klart lavere enn i mer sentrumsnære strøk gitt områdets kvaliteter med utsikt mv. Videre prosess i forhold til utbygging av området. Administrasjonen vil arbeide videre med anbudsgrunnlag, prosess samt en bevilgningssak for opparbeidingskostnader til formannskapet den 18.8/kommunestyret 27.8.15. Vi snakker her om en betydelig kostnad som kommunen må forskuttere frem til boligtomtene er solgt og som er betydelig høyere enn det som er lagt inn i budsjett- og økonomiplan. Prosjektet vil deretter bli lagt ut på DOFFIN med de frister og krav som gjelder for offentlige anskaffelser. Prosessen med anbud, klagefrister og evaluering tar 2-3 mnd. Tidsforløpet med gjennomføring av utbyggingen må avveies opp mot at en ikke påfører prosjektet og dermed tomtekjøperne uforholdsmessig økte utgifter. Dette vil således først bli endelig avklart i forbindelse med anbudsprosessen. Administrasjonen/teknisk er for tiden underbemannet, og flere tunge prosjekter som svømmehall, ny ambulansesentral, utbygging av VA på Norehammeren, vannprosjekter for Noresundområdet, er under gjennomføring eller utarbeidelse i tillegg til daglig drift og flere mindre prosjekt. Selv om man hyrer inn entreprenører til å gjennomføre prosjektet må byggherre følge prosjektet. Det er også en gjensidig avhengighet i vannprosjektene på Noresund og utbygging av Øvre Ruud så her er det viktig at ting skjer i riktig rekkefølge slik at Øvre Ruud prosjektet ikke stopper opp pga manglende gjennomføring av andre prosjekter. Feilprioritering av ressursinnsats vil også kunne føre til økte kostnader på andre prosjekt. 23
Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Forslag til detaljregulering av Øvre Ruud boligfelt vedtas ihht plan- og bygningslovens 12-12. Planforslaget består av følgene dokumenter: plankart datert 26.5.2015, bestemmelser datert 28.5.2015 og planbeskrivelse datert 30.10.2014. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Truls Erik Hennum om opparbeidelse av gangog sykkelveg til boligfeltet på de vilkår som er beskrevet i saksframlegget. 24
58/15 FØRSTEGANGSBEHANDLING DETALJREGULERING AV DEL AV BYÅSEN, KRØDEREN Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/531 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/15 FORMANNSKAPET 10.06.2015 Vedlegg: Saksframlegg vedtak om oppstart av regulering Plankart datert 23.2.2015 Bestemmelser 23.2.2015 Planbeskrivelse 23.2.2015 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 64/14 den 28.8.2014 følgende: Krødsherad kommune vedtar oppstart av detaljregulering av del av Øvre Byåsen, Krøderen i henhold til plan- og bygningsloven 12-8. Kostnaden dekkes av avsetning til planlegging i driftsbudsjettet. Kommunen varslet oppstart av reguleringsplanen etter dette, og har fått tre innspill til varslet. Disse er sitert i planbeskrivelsen. Det har videre vært befaring i planområdet, hvor partene i aktuell klagesak vedrørende bygging av garasje og støttemur var til stede. Det er også gjennomført nøyaktig oppmåling av disse objektene, og eksisterende eiendomsgrenser er rekonstruert i terrenget. Kort om selve planforslaget Formålet med planarbeidet er å rette opp uoverensstemmelser mellom dagens reguleringsformål og eksisterende bruk av området, samt regulere fremtidig utvikling av området med hensyn til bl.a. byggegrenser, utnyttelsesgrad og høyder. Området er i dag regulert til offentlig formål, mens deler er utbygd med boligbebyggelse. Gjennom planarbeidet har administrasjonen funnet det hensiktsmessig å redusere planområdet i forhold til varslet planområde. Videre er bestemmelsene basert på eksisterende bebyggelse, og det legges ikke opp til at utnyttelsen av tomtene skal økes vesentlig fra dagens faktiske bebyggelse. Hovedsakelig er eksisterende infrastruktur lagt til grunn, men det åpnes for mindre justering av noen adkomstveger for å bedre stigningsforhold inn i området. Det er også regulert inn ny renovasjonsplass i området. 25
Administrasjonen henviser for øvrig til planbeskrivelsen, som gir en mer detaljert beskrivelse av hvordan planen er bygget opp. Forholdet til konkret klagesak Reguleringsforslaget er utarbeidet uavhengig av klagesaken, og bestemmelser og plankart er forsøkt utarbeidet for å fremme en best mulig helhet i området ut fra dagens situasjon. Konsulenten har lagt inn forslag til bestemmelser knyttet til murer og gjerder, som vil bli avgjørende for klagesaken. Disse er åpne for skjønnsmessige vurderinger. Administrasjonen har vurdert å konkretisere disse, men etter en vurdering funnet det riktig å legge ut konsulentens forslag til offentlig ettersyn. Administrasjonen har også formidlet et forslag til vedtak for selve klagesaken til partene. Endelig behandling av klagesaken kan ikke gjennomføres før reguleringsplanen er egengodkjent av kommunestyret, men administrasjonen syntes det var ryddig å presentere våre foreløpige vurderinger i klagesaken for disse aktørene allerede nå, slik at de får et bedre grunnlag til å vurdere reguleringsplanen. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Krødsherad kommune legger ut forslag til detaljregulering av del av Øvre Byåsen, Krøderen til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens 12-11. Planforslaget består av følgende dokumenter datert 23.2.2015: Plankart, bestemmelser og planbeskrivelse 26
59/15 FORESPØRSEL KJØP AV LAGERTOMT Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/716 Saksnr.: Utvalg Møtedato 103/14 FORMANNSKAPET 13.11.2014 59/15 FORMANNSKAPET 10.06.2015 Vedlegg: brev fra Krødsherad e-verk Saksopplysninger: I formannskapsmøte 13.11.2014 vedtok formannskapet følgende: Formannskapet foreslår at Kjell Andersen og everket får kjøpe noe av tomta hver seg. Saken skal utredes ytterligere av administrasjonen før saken kommer tilbake til behandling i formannskap/kommunestyre På bakgrunn av dette vedtaket har administrasjonen vurdert hvilke utredninger som bør gjennomføres i forhold til å avklare konsekvensene av salg av en tomt som inneholder grunnforurensing. Videre har e-verket kommet med en tilbakemelding på vedtaket, som konkluderer med at de ikke ønsker å kjøpe tomten. Vurderinger: Gjeldende tomt inneholder som kjent grunnforurensing fra den gamle søppelfyllingen på Braket. Før en tomt med kjent grunnforurensing kan bebygges må man foreta grunnundersøkelser for å kartlegge omfanget og betydningen av forurensingen. Dersom undersøkelsene viser at grunnen er forurenset må det utarbeides en tiltaksplan i henhold til forurensingslovens kapittel 2. Denne må godkjennes av forurensningsmyndigheten i kommunen før tiltak kan settes i gang. Dette er med andre ord et offentlig krav som vil falle inn over fremtidig utbygger av tomten. Administrasjonen ønsket opprinnelig å selge tomten, med den klausulen at kjøper er kjent med grunnforurensing, og at kjøper tar risiko knyttet til kostnader dette måtte medføre- i ytterste konsekvens sanering av forurensing. Så langt administrasjonen har undersøkt er ikke en slik klausul en tilstrekkelig ansvarsoverføring, og ny eier av grunnen vil kunne kreve at forurenser/gammel eier skal dekke kostnader som kommer frem gjennom grunnundersøkelsene. Dette er bl. a. redegjort for i høyesterettsdom 18.6.2012. Administrasjonen mener derfor kommunen må gjennomføre undersøkelser, og kartlegge omfanget av forurensingen før grunnen kan selges. 27
Kommunen har hentet inn både priser og metode fra konsulentselskapet COWI som kommunen har rammeavtale med for denne typen tjenester. De foreslår følgende metode for å kartlegge grunnforurensingen: Vi har gått gjennom forespørselen og dette kan vi løse på en grei og standardisert måte. Vanligvis gjør vi dette i 2 trinn, hhv. EDD (Enviromental Due Diligence) Fase 1 og 2. Fase 1 er en innledende gjennomgang av all tilgjengelig og relevant informasjon. Eksempel på dette er grunnbok, grunnforurensning, kommunens saksmappe på eiendom, etc., samt naturgrunnlaget f. eks. geologi, løsmassegeologi, flybilder, osv., osv. Vi gjennomfører også en detaljert befaring på lokaliteten. Samlet beskriver vi alle miljøkonflikter og miljøavvik som potensielt kan føre til en fremtidig kostnad All informasjon som er nødvendig for å lage en risikoprofil for objektet (eiendommen) blir presentert i et standard dokument som danner grunnlaget for en eventuell Fase 2. Dersom det er svært få eller ingen konflikter og eller avvik avsluttes EDDen. I motsatt fall vil mengden konflikter og avvik avgjøre omfanget på en grunnundersøkelse som en del av EDDprosessen. Fase 2 vil da være en fysisk undersøkelse av jordsmonn og i mange tilfeller også grunnvann. Konflikter kan være synlig avrenning, synlig forurensning, mm. Hensikten er å vurdere (avkrefte eller bekrefte) de konfliktene og avvikene vi har funnet. Resultatet av Fase 2 vil være en tradisjonell rapport, hvor ovenstående prosess dokumenteres og vi beregner den miljørelaterte økonomiske risikoen ved å eie/overta eiendommen. Gjennomføring av Fase 1 ligger normalt på NOK 25.000-35.000 og Fase 1 og Fase 2 samlet normalt NOK 85.000-120.000. Utfra nedenstående e-post vurderer vi at NOK 100.000 skulle la seg gjøre i dette tilfelle. Administrasjonen har kun innhentet ett tilbud på denne jobben, men vil forespørre ytterligere to dersom formannskapet bestemmer at vi skal gå videre med saken. Administrasjonen har fått tilbakemelding fra begge de navngitte kjøperne, og Kjell Andersen ønsker fortsatt å erverve tomt, mens Krødsherad e-verk har behandlet vedtaket i sitt styre, og fattet følgende vedtak: 28
Ut fra overstående vedtak har ikke administrasjonen arbeidet videre med eventuelt salg av dette arealet fra kommunen til e-verket. 29
I forhold til Kjell Andersen har administrasjonen markert ut et mulig område som kan selges i kartet ovenfor. Dette konkrete området er 1900 m2, men størrelsen kan justeres noe etter Andersens behov. Det er forøvrig viktig at området befinner seg utenfor ledningstraseene til kommunen, siden vi ønsker full tilgang på dette arealet også for fremtiden. Verdsetting av tomten Administrasjonen mener tomten må kunne selges som en ferdig tilrettelagt industritomt, med bade vann, veg og avløp rett ved tomtegrensen. Det er ikke mye historikk knyttet til salg av industritomter, men administrasjonen har i videre saksframlegg lagt til grunn en pris på 100 kr/m2, samt at kjøper bekoster fradeling og oppmåling. Salg av ferdig tilrettelagt industritomttomt a kr 100,-/m2. 190000 Grunnundersøkelser 100000 kommunalt overskudd 90000 Hele tomta er 14.300 daa, og ved tilsvarende beregning for hele tomta vil verdien fastsettes til 1 430 000 kroner. Hvorvidt det er mulig å selge tomten for denne prisen avhenger av konklusjonene på undersøkelsene som gjennomføres. Dersom det viser seg at tomta må saneres før bruk vil det være vanskelig å selge denne i det hele tatt. Kjell Andersen har i dialog signalisert at han ikke ønsker å betale såpass mye for tomten, men antyder at 40-50 kr m2 er mer riktig dersom det ikke kommer krav om sanering. Administrasjonens vurderinger For kommunen har det en verdi å kartlegge og avgrense fyllinga, men så lenge denne ligger i ro er det ikke noe krav til undersøkelser. Det er nå også iverksatt prøvetaking fra utløpsbekken for å få en bedre økologisk status i området. Dette er en regulert industritomt, med liten verdi slik den i dag fremstår. Dersom denne skal få en verdi som salgsobjekt må kommunen vurdere denne nærmere og ta noen kostnader ved undersøkelser. Risikoen for kostnader som påløper knyttet til grunnundersøkelser påligger kommunen. Ved næringsetablering kommer også andre samfunnsmessige fordeler frem, fordelene av dette må sees i sammenheng med ulempene. Administrasjonen presenterer to alternative forslag til vedtak i saken. Alt 1: Rådmannen gis i oppgave å undersøke eiendommen 208/165 for dennes miljøstatus for å klargjøre denne for salg. Kostnader oppad til kr. 100.000,- dekkes fra disposisjonsfond. Under forutsetning av at det ikke påløper ytterligere kommunale utgifter gis rådmannen fullmakt til å selge tomteareal nord for vann- og avløpsledningen til private interessenter med pris m2 som angitt i saksutredningen. Alt2: 30
Prosessen med salg av deler av eiendommen 208/165 avsluttes, kommunen gjennomfører ikke miljøundersøkelse av eiendommen i denne omgang. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Saken legges frem uten innstilling. 31
60/15 DISPENSASJONSSØKNAD BYGGING AV HYTTEVEI GNR.223,BNR.79 Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 15/316 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/15 FORMANNSKAPET 10.06.2015 Vedlegg: Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Rishovd-Tretjern fra Leif Bjarne Rishovd, datert 3.12.2014 Høringssvar, Statens vegvesen Høringssvar, Fylkesmannen i Buskerud Høringssvar, Buskerud fylkeskommune Saksopplysninger: Leif Bjarne Rishovd søker om dispensasjon fra reguleringsplan Rishovd-Tretjern for bygging av en hyttevei frem til to ubebygde hyttetomter. Disse hyttetomtene er tomt 7 og tomt 16 i reguleringsplanen. Tomt 16 ble flyttet gjennom vedtak, FOR 131/10. Søker har i redegjort for konsekvensene av tiltaket, som er små, siden vegen følger en etablert traktorveg. Det hevdes videre at gjeldende reguleringsplan med unntak av denne vegen vil være uforandret i fremtiden. Vegen vil totalt være 125 meter lang. Plassering av vegen: 32
Tiltaket sett i forhold til gjeldende reguleringsplan: Innkomne merknader Administrasjonen har sendt søknaden på høring til berørte myndigheter og naboer. Det har kommet inn tre høringssvar, fra hhv Statens vegvesen, Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune. Ingen av aktørene har spesielle merknader til saken. Administrasjonens vurdering Endring av arealformål innen en reguleringsplan skal skje gjennom omregulering. Unntak for dette er dersom fordelene er klart større enn ulempene. I dette tilfellet er det få ulemper. Rådmannen har vurdert inngrepet etter naturmangfoldloven, og kommet med følgende vurderinger: 33