Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien

Like dokumenter
ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Mood and anxiety disorders in pregnant and postpartum women. Angst og depresjon under graviditet og postpartum: et epidemiologisk perspektiv

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Reviktimisering og sårbarhet

Førstegangsfødende og anal inkontinens:

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Overgrep i barndom. Mirjam Lukasse PhD. fag og forskningsjordmor ved OUS

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

PPT for Ytre Nordmøre

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Ny kunnskap om bekkenleddssmerter

Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Psykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

I Al- Zirqi, S Vangen, L Forsén, AK Daltveit, B Stray- Pedersen

Seksuelle overgrep mot barn og ungdom: Hvordan kan vi forstå smerten? Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Norwegian Resource Centre for Women's Health

Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet?

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

FEM MYTER OM BEKKENLEDDSMERTER: Resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Partus-test ved overtidig svangerskap

Hvordan trives du i jobben din?

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

Hvordan trives du i jobben din?

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Hvordan kan psykososialt arbeidsmiljø påvirke psykisk helse?

Skolevegring -Kjennetegn

Hvorfor behov for endring? Proaktiv støtte under fødsel PARIETET. Proaktiv fødselshjelp Hvordan unngå protraherte forløp hos førstegangsfødende

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim oktober Tine K. Jensen

Fødselsangst og forløsningsmetode. Dr Thorbjørn Brook Steen Overlege fødeavdelingen OUS, Ullevål

d en befolkningsbasert studie Eva A Øverland, PhD student, KK, Ahus Lars Vatten, Professor, NTNU Anne Eskild, Professor, KK, Ahus

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker

Sturm und drang i ungdomstiden - en historie om at det meste går bra til slutt og noe som ikke går så bra. Lars Lien Nasjonal kompetansetjeneste ROP

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø

PERINATAL MENTAL HELSE

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe

Partus-test ved overtidig svangerskap

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO

Forekomst, varighet og intensitet.

Alderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler. Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet

Posttramatisk Stresslidelse

Keisersnitt på mors ønske

Hva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem?

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Foreldreopplæring i Norge

Obstetric outcomes of immigrants in a low-risk maternity ward in Norway.

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

Mini ALSO kurs. Perinatalkurs Tromsø Bente Hjelseth

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012

Birgit Semundseth og Tonje Wessel Rummelhoff. En god fødsel. Forbered deg med MENTAL TRENING

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

Kunnskapsesenterets Episiotomi, hjelper det? nye PPT-mal

Nedsatt hørsel og kognitiv svikt Briskebykonferansen Jorunn Solheim, LDS

Hvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:

Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Hjelpe deltageren i forhold til

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

TØR VI, KAN VI, VIL VI? Om ny graviditet etter tap

Preeklampsi når skal vi forløse?

Krisereaksjoner hos barn. Heine Steinkopf

Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger

Trening i svangerskapet

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Både og. Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne?

Jobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet

Selvmordsfare ved schizofreni

DISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Transkript:

Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien

Outline 1. Fødselstraumer - bakgrunn og relevans 2. Studien «Favn om fødselen» Resultater fra egen forskning 3. Kliniske implikasjoner

Outline 1. Fødselstraumer - bakgrunn og relevans 2. Studien «Favn om fødselen» Resultater fra egen forskning 3. Kliniske implikasjoner

Fødselstraumer?

Posttraumatisk stress etter fødsel Opptil en tredjedel av alle kvinner opplever sin fødsel som traumatisk - 3% kvalifiserer for diagnosen Posttraumatisk stresssyndrom (PTSD) - 16% blant risikogrupper

Posttraumatisk stress etter fødsel Symptomer: 1) Gjenopplevelse (mareritt om fødselen, flashbacks av hendelsen) 2) Unnvikelse (unngå å bli gravid igjen, hukommelsestap rundt fødselen) 3) Emosjonell nummenhet 4) Negative kognisjoner og stemning 5) Økt anspenthet (irritabilitet, konsentrasjonsvansker)

Posttraumatisk stress etter fødsel Risikofaktorer I - Sårbarhetsfaktorer: - Depresjon - Fødselsangst - Komplikasjoner under graviditeten - Tidligere PTSD - Dårlig mental helse

Posttraumatisk stress etter fødsel Risikofaktorer II - Fødselsrelaterte faktorer: - Fødselsopplevelse - Operative inngrep - Manglende støtte - Dissosiasjon

Posttraumatisk stress etter fødsel Potensielle konsekvenser: - Fremtidige fødsler - Reaktivering av symptomer under ny fødsel - Utsette videre graviditeter - Ingen flere barn - Nære relasjoner - Vansker med å danne et positivt forhold til barnet - Barnets utvikling - Problemer i parforholdet

Outline 1. Fødselstraumer - bakgrunn og relevans 2. Studien «Favn om fødselen» Resultater fra egen forskning 3. Kliniske implikasjoner

Favn om fødselen

HOVEDHENSIKT: Å studere 1) Risikofaktorer for fødselsangst og, 2) Hvordan fødselsangst påvirker forløsningen og barnet.

MÅLPOPULASJON: Alle kvinner med planlagt fødsel på AHUS fra mars 2009 til og med februar 2011

The Ahus Birth Cohort: uke 18 uke 32 fødsel 8 uker 2 år PARTUS T1 T2 T3 T4

Risikofaktorer

Den subjektive opplevelsen

Prepartum Fødsel Postpartum Objektive faktorer fødselsopplevelser opplevelser Sårbarhets- PTSD symptomer Subjektive fødsels-

Sårbarhetsfaktorer: - Prenatale PTSD symptomer - Fødselsangst - Depresjons-Symptomer - Angst-Symptomer

Fødselsrelaterte faktorer: - Objektive fødselsopplevelser - 11 ulike fødselskomplikasjoner - Subjektive fødselsopplevelser - hvor redd? - hvor ivaretatt? - helhetsopplevelsen?

Prepartum Subjektiv tolkning er sentral Fødsel Postpartum Prenatale PTSD symptomer.09* Objektive fødselsopplevelser.08*.05* Fødselsangst.33*.25* PTSD symptomer Depresjons- Symptomer.09*.56* Angst- Symptomer.11* Subjektive fødselsopplevelser.09*.13* RMSEA =.04, CFI =.91, TLI =.90 * p 0.05 (non-signifikante stier ikke fremstilt)

Traume og smerte

Konseptuel modell Prepartum Fødsel Postpartum Fødselssmerte opplevelser Sårbarhetsfaktorer PTSD symptomer Subjektive fødsels-

Sårbarhetsfaktorer: - Prenatale PTSD symptomer - Fødselsangst - Depresjons-Symptomer - Angst-Symptomer

Fødselsrelaterte faktorer: - Fødselssmerte - Subjektive fødselsopplevelser - hvor redd? - hvor ivaretatt? - helhetsopplevelsen?

Prepartum Fødsel Postpartum Prenatale PTSD symptomer.06*.10* Fødselsangst.07* Fødselssmerte.12* Depresjons- Symptomer Subjektive fødselsopplevelser Angst- Symptomer.07*.07*.28*.25*.39* PTSD symptomer.10*.15* RMSEA =.05, CFI =.91, TLI =.90 * p 0.05 (non-signifikante stier ikke fremstilt)

Konsekvenser

Konsekvenser I - Amming Non-initiation of breastfeeding Postpartum PTSD 0.15 *** PTSD avoidance symptoms 0.12 *** PTSD intrusion symptoms 0.06 * Maternal factors Depression 0.06 * Anxiety 0.01 Age (years) 0.03 Educational level -0.09 *** Paid employment -0.02 BMI 2 0.12 *** Emergency cesarean section 0.10 *** Child factors Sex 0.02 Apgar Score 1 minute 0.01 Apgar Score 5 minutes -0.00 Apgar Score 10 minutes -0.01 Preterm birth 0.04 Difficult infant temperament 0.01

6 ganger økt risiko for å ikke amme Independent variable Adjusted OR 95%-CI p-value Model 1 Postpartum PTSD 8.43 2.67-26.62 0.000 Model 2 Postpartum PTSD 6.51 2.00-21.18 0.002 BMI 1.10 1.04-1.18 0.003 Model 3 Postpartum PTSD 5.98 1.79-19.97 0.004 BMI 1.09 1.02-1.17 0.008 Emergency cesarean section 2.48 1.05-5.85 0.038

Konskvenser II Betydning for barna

Konskvenser II Betydning for barna Undersökelse av 4 områder av barns utvikling: (a) Grovmotorisk utvikling (b) Finmotorisk utvikling (c) Utvikling i kommunikasjon (d) Sosial-emosjonell utvikling

Barnets sosio-emosjonell utvikling påvirkes Variable (time point measured) Social-emotional development 2 years postpartum β PTSD symptoms (8 weeks postpartum).08 ** Maternal factors Depression symptoms (8 weeks postpartum).12 ** Anxiety symptoms (8 weeks postpartum).03 Age (at birth) -0.01 Education (at birth) -.10 *** Child factors Child sex (at birth).05 Prematurity (at birth).07 ** Difficult temperament (8 weeks postpartum).17 *** Current health problems (2 years postpartum).04 R 2.12 F 19.51

Social-emotional development Særlig gutter er utsatt 60 50 40 30 20 Girls Boys 10 0 0 15 30 45 60 75 PTSD symptoms

Social-emotional development også barn med vanskelig temperament 60 50 40 30 20 10 Difficult temperament 1 SD above mean Difficult temperament 1 SD below mean 0 0 15 30 45 60 75 PTSD symptoms

Konsekvenser III Barnets sövn

Barna sover dårligere Nocturnal sleep duration Daytime sleep duration Total sleep duration Number night wakings Duration wakefulness Settling time Child sleep problems PTSD symptoms -0.07 ** 0.03-0.06 * 0.12 *** 0.10 *** 0.13 *** 0.13 *** PTSD intrusion symptoms -0.04 0.03-0.03 0.12 *** 0.10 *** 0.10 *** 0.13 *** PTSD avoidance symptoms -0.10 *** 0.02-0.08 ** 0.08 ** 0.08 ** 0.12 *** 0.10 *** Maternal factors Depression symptoms -0.10 *** 0.02-0.07 * 0.09 *** 0.09 ** 0.10 *** 0.13 *** Anxiety symptoms -0.13 *** 0.02-0.09 *** 0.06 * 0.12 *** 0.11 *** 0.11 *** Insomnia symptoms -0.05 0.02-0.04 0.17 *** 0.13 *** 0.08 ** 0.15 *** Age (years) -0.05 0.06-0.01 0.09 *** 0.10 *** 0.06 * 0.10 *** Educational level 0.02-0.01 0.01 0.01-0.05 0.01 0.01 Paid employment -0.01 0.02 0.02-0.02-0.04-0.05-0.02 Parity 0.01-0.03 0.02 0.04 0.01-0.04 0.02 Obstetric complications 0.02 0.07 * 0.02-0.00-0.01 0.04 0.01 Breastfeeding -0.04 0.05-0.03 0.08 ** 0.09 *** 0.00 0.09 ** Child factors Sex (female) 0.05-0.08 ** -0.00-0.03-0.01 0.01-0.02 Difficult infant temperament -0.09 ** 0.03-0.07 ** 0.09 ** 0.08 ** 0.10 *** 0.17 *** Health problems -0.02 0.06 0.01 0.05 0.05 0.06 * 0.10 ***

Konsekvenser IV Parforhold

Posttraumatisk stress symptomer Sårbarhetsfaktorer Tilfredshet med Parforholdet Depresjons-

Sårbarhetsfaktorer: - Sosiodemografiske faktorer - Prenatale PTSD symptomer - Livshendelser - Barnets temperament

Parforholdet påvirkes depresjon har viktig rolle -.13 *** -.07 * Paritet -.14 *** Alder Posttraumatisk stress.07 ** Utdanning Prenatale PTSD symptomer.14 ***.42 *** -.22 *** Tilfredshet med Parforholdet Livshendelser.13 ***.12 ***.19 *** Depresjonssymptomer.14 ***.27 *** Barnets temperament -.07 * RMSEA =.03, CFI =.96, TLI =.95 *** p 0.001, ** p 0.01, * p 0.05 (non-significant pathways are not shown)

Outline 1. Fødselstraumer - bakgrunn og relevans 2. Studien «Favn om fødselen» Resultater fra egen forskning 3. Kliniske implikasjoner

Kliniske implikasjoner Over 59 000 fødsler i Norge hvert år: 1 900 kvinner fødselsrelatert PTSD

Kliniske implikasjoner - Betydningen av prenatalperioden - Tidligere traumatiske opplevelser? - Ideer rundt fødselen - Forberedelse på at fødselen kan bli anderledes enn planlagt

Kliniske implikasjoner Subjektiv tolkning er sentral

Kliniske implikasjoner - Stor andel kunne forebygges med god støtte under fødselen - Sensitivitet hos personalet - Informasjon og valgmuligheter - Selv rutinemessige prosedyrer kan oppleves som stressende og indusere angst - Formidle trygghet selv i akuttsituasjoner (som ikke er livstruende)

Konklusjon - Opptil en tredjedel av alle kvinner opplever sin fødsel som traumatisk - Fødselstraumer er forbundet med betydelige implikasjoner for mor og barn

Konklusjon - Både fødselssmerte, fødselskomplikasjoner og subjektive fødselsopplevelser er relatert til posttraumatisk stress, men den subjektive fødselsopplevelsen er den sentrale faktoren

Konklusjon - Det å føle seg trygg og ivaretatt, kan hindre katastrofale tolkninger av situasjonen og smerten og gjøre det lettere å fokusere på det fine utfallet BABY EN

Takk for oppmerksomheten! susanniegel@gmail.com