PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""
INNHOLD Prosjektrapport Base 2 Side Mål 1 Organisering og rammer 1 Beskrivelse og gjennomføring 2-3 Erfaringer fra prosjektet 4 1
PROSJEKTRAPPORT BASE 2 "Liten jeg, langt ifra!" Mål Barna skal få erfaringer med varierte og allsidige bevegelser. Barna skal bli bevisst egen kropp og det å se seg selv som en del av felleskapet. Organisering og rammer Vi arbeider med prosjektet tirsdager, onsdager og torsdager, både inne og ute. Vi er 11 barn i alder 1-2, og tre voksne. Smakssans,;vi har smakt på bær og frukter fra naturen Beskrivelse av gjennomføring Fagområde Kunst, kultur og kreativitet: Vi har fokusert på erfaringer og opplevelser via kroppen vår og sansene våre. Barna på basen er kroppslige; de bruker hele kroppen for å erfare, forstå og lære om seg selv og sine omgivelser. Inne har vi lagt tilrette ved å oppmuntre til det å løpe i garderoben vår framfor på baserommene. Barna sier selv nå "Løpe i gangen!" Her har vi også jobbet med det å tilpasse egen fart, og å unngå å løpe på andre. Vi har fokusert på ulike kroppsdeler som øyne, hår, munn, nese, ører hver uke. Da har vi samtalet om hva vi kan bruke de ulike kroppsdelene til, vi har tatt nærbilder og synget sanger. Barna har fått erfare ulike sanseinntrykk. Vi har luktet på ulike lukter, og prøvd å bruke luktesans for å finne ut hva Sissel har laget til middag. Vi har lyttet til lyder inne og ute, og brukt lyttelotto inne. Ute legger barna nå merke til hvilke lyder de hører; "Lastebil!", "Traktor!" sier de gjerne. Vi smaker på forskjellig mat i barnehagen. Vi har i prosjektet oppmuntret til å gjenkjenne smaker som surt og søtt. Her har vi spesielt brukt appelsinen vi spiser til frukt; Er appelsinen sur eller søt i dag? Barna viser med mimikk hvordan de oppfatter smaken, vi støtter med å benevne, og noen av barna bruker selv begrepene søt eller sur. Elvesteiner - å gå på ulikt underlag. "Au!" Håndavtrykk i sanden Sannsynligvis var appelsinen sur! 2
Vi har brukt fingermaling i ulike farger. Vi fokuserte på våre taktile sanser, og barna erfarte våt og kald maling. Barna ga uttrykk for begeistring, glede og skepsis i forhold til å ta på malingen. Ute har vi kjent på sand, mold og vann. Vi har og brukt såpevann ute, og prøvd å fange såpebobler. På badet laget vi til sansebasseng med ris til stor begeistring. Taktil sans- sansebasseng fylt med ris Trolldeig- godt å ta i! Naturen forseres-barna bruker hele kroppen for å komme seg opp Vannmaling- blande farger og vann, male på papir. Vått og kaldt! Språk, tekst og kommunikasjon: Gjennom hele prosjektet har personalet vært bevisste på å bruke rette og presise begreper. Å være tilstede i her-og-nå situasjoner for å benevne og oppmuntre til bruk av begreper har vært sentralt. Bilder av ulike kroppsdeler laminerte vi og hang opp i garderoben. Barna har sett på bildene, pekt på dem, og gjentatt begrepene for kroppsdeller. Vi så at både barn og foreldre tittet på bildene og undret seg sammen over "Hvem er det sin munn?", "Hvem sin nese er det?" Vi målte noen av barnas høyde,og markerte høyden på et stort ark. Vi pratet da om det å være høyere og lavere. Vi fant fram målebånd som barna fikk utforske; "Hva er dette?", "Hva kan det brukes til?" og "Hvordan kan vi bruke målebåndet?" var spørsmålene vi utforsket. Noen av barna pekte i ettertid på målebåndet i hyllen og sa "Målebånd". Bøkene om Emma og Thomas brukte vi i samlinger og ellers på basen. Vi så på bildene, brukte Emma og Thomas dukker, og leste teksten. Etterhvert hørte vi barna si; "Jeg har sånt hår som Emma!", og "Du har sånt hår som Thomas!". Nærmiljø og samfunn: I oppstarten av prosjektet pratet og fortalte vi om oss selv og familien vår. Vi brukte begreper som mamma, pappa, bror og søster. Barna bruker som oftest begrepet "dadda" for sine søsken, og de var ikke alltid enige i å kalle søskene for bror eller søster. Vi undret oss sammen med dem, og vi brukte bøkene om "Thomas og Emma" da vi fokuserte på familien vår. Etterhvert brukte vi også begrepene storebror og storesøster. Barna har ulike familieroller hjemme, og noen ganger får de andre roller i barnehagen; Tenk å være den yngste i familien, men den eldste på basen?! I samlingene har vi pratet om hvem som er her, og hvem som ikke er her. Barna legger merke til hvem som er tilstede, og etterspør hverandre. Vi har store portrettbilder av barna på basen. Vi ser at barna stadig bruker dem; De peker på bildene, og benevner navn. I utetiden har vi besøkt gården, sanseparken og leirplassen. Vi har lekt på ufoplassen og utenfor de forskjellige basene i barnehagen. Vi har oppmuntret til å bruke hender ute; ta på ulikt underlag og bruke hender til å komme seg fram i ulikt terreng. Vi har rullet på mykt og hardere underlag, og kjent hvor mykt det er å legge seg i en "moseseng". Vi har krabbet opp og ned bakker og knauser. 3
Erfaringer fra prosjektet Gjennom dette prosjektet har vi merket at barna i økt grad benevner og bruker tegn-til-tale /mimikk, for hva de sanser; De rynker på nesen, tar seg på nesen eller sier "Det lukter..." Fremdeles brukes luktesans for å finne ut hva Sissel lager til lunsj. Da vi skulle til ufo-plassen for å leke, sa et av barna "Kanskje vi hører noen lyder der?". Barna etterspør gjerne "lydene" mens de peker på cd-spilleren. Da ønsker de å høre på lydlotto-cd, med hverdagslige lyder. De kjenner nå igjen lydene, og benevner og bruker tegn-til-tale for å formidle hva de hører. Ved å fokusere på våre sanser, og benevne for barna hvilken sans de bruker, er både vi og barna mer bevisste ulike sanseinntrykk. Vi merker også at barna i større grad vil klare selv ute; De bruker hele kroppen for å mestre bakker og knauser, det å ta på ulikt underlag er ikke så "skummelt" lenger. På basen har vi en wallstick som høydemåler. Vi ser nå at barna bruker denne; de ser på den, peker på den og stiller seg gjerne inntil den. Her-og-nå situasjonene har vært viktige. Personalet har vært fokuserte og samkjørte i forhold til å bruke enhver situasjon/aktivitet til å benevne sanser/kroppsdeler, og til å utfordre barna videre når de har vært klare for det. Prosjektplanene har vært gjennomførbare. Vi har fokusert på ulike kroppsdeler hver uke, og brukt sangen "Hendene våre klapper vi med..." Her har vi byttet ut begreper og hva vi kan gjøre, hver uke. Ved å bruke en sang som gjennomganssang har både barn og personale fått gode muligheter til å lære og gjenkjenne tekst og melodi. Rammene for prosjektet har vært bra. Vi har kunnet bruke tiden inne og ute, og ulike tider på dagen. Vi har erfart at ulikt utstyr vi ønsker å bruke, bør finnes fram og sjekkes før oppstart. Alt i alt; et lærerikt prosjekt både for barn og personale. Barna måler og bygger. Såpevann - bobler og mykt skum. Med hilsen personalet base2. Modellkitt blir mykere etterhvert som vi arbeider med den 4