ORGANISERT ARBEIDER Rådgivende dokument 2015-2016
Innhold Forord... 23 Handlingsplan... 34 Unge innspill til forbundets prioriterte oppgaver 2017... 45 Organisasjonsoffensiv for lærlingene... 56 Yrkesstolthet og fagutdanning... 67 Boligpolitikk... 78 Fagligpolitisk... 89 Klimapolitikk... 10 9 Solidaritet... 10 11 Helse, miljø og sikkerhet... 11 12 1
Kamerater! Nå er det snart klart for vårens vakreste eventyr, nemlig den nasjonale ungdomskonferansen! Hvert år samler vi ungdommer fra hele landet fordelt på et bredt utvalg bransjer. Her vil det bli duket for diskusjon og debatt i tema som vi unge mener er viktig. Debattheftet du nå skal lese er starten på en demokratisk prosess som vi i fagbevegelsen er kjent for, dette for at vi er helt avhengig av den lokale forankringen og innspillene deres er viktig i vårt arbeid. Nå på de regionale ungdomskonferansene skal dere debattere og velge delegater fra avdelingene, jeg oppfordrer dere til å ta hensyn til bransje, kjønn, geografisk spredning og etnisitet. Mangfold er styrke! I år har vi to nye tema i debattheftet som vi håper kan være med å sette premissene for hvilken politikk forbundet skal sette på dagsorden, de nye temaene er klimapolitikk og HMS. Arbeidsituasjonen til oss unge er stadig under angrep, de nye endringene i AML (arbeidsmiljøloven) rammer ungdom hardest og arbeidsledigheten har aldri vært større. Vi møter stadig nye utfordringer i hverdagen. Man ser ekstreme miljøer utvikle seg over hele Europa, og hverdagsrasisme samt nett- trollene øker i større og større grad. Det har ikke før i vår generasjon vært viktigere å vise solidaritet og nestekjærlighet, samt det å stå opp for våre rettigheter! Høsten 2015 arrangerte forbundet sitt 7. Landsmøte, men det er ikke dermed sagt at det er for sent å påvirke forbundets prioriterte oppgaver. Derfor ønsker vi dine innspill og forslag til hva vi bør og skal arbeide med både lokalt og nasjonalt i neste periode. De temaene vi ungdommer setter på dagsorden under konferansen blir også prioritert av forbundet gjennom deres retningslinjer og prioriterte oppgaver. Da gjenstår det bare for meg å ønske dere alle lykke til med debatten, og vel møtt til de heldige som blir valgt som delegater til den nasjonale ungdomskonferansen 2016. Fristen for å komme med navn på delegater og forslag til det rådgivende dokument er 31.01.16. Kameratslig hilsen Richard Storevik Leder i det sentrale ungdomsutvalget 32
Handlingsplan Hvert år velges det sentrale ungdomsutvalget på Den nasjonale ungdomskonferansen. Lokalt i avdelingene velges det ungdomsledere og utvalg som skal jobbe med ungdomsarbeid i forbundet lokalt. Alle ADK- er skal nå ha ungdomsutvalg på tvers av avdelingene. En viktig utfordring fremover blir hvordan vi skal bruke disse utvalgene for å oppnå mer aktivitet, blant annet innenfor skoleinformasjon og oppfølging av lærlinger og unge medlemmer. Ungdomskonferansen skal behandle og vedta en handlingsplan som skal være retningslinjer for hva ungdomsutvalget skal prioritere å jobbe med til neste konferanse i 2017. I 2015/2016 har vi jobbet med politiske temaer som kommune- og fylkestingsvalg, fagopplæring, solidaritet og arbeidsmiljø for unge. Sentralt har det vært arrangert faglig ungdomskurs, lærlingkonferanse og nasjonal ungdomskonferanse. Vi ser at ungdom også velger å delta på andre kurs og konferanser. Forbundet har i de senere årene hatt stort fokus på og blitt bedre på å organisere og følge opp lærlinger, dette er et kontinuerlig arbeid som vi hele tiden må være bevisst på. De vil alltid være en stabil medlemsmasse, slik at å engasjere disse vil ha en god effekt for forbundets jobb videre. Det inngås ca. 19.500 lærekontrakter hvert år, hvor ca 70% er i privat sektor. Det har vært en økning i helse- og omsorgsfag, samferdsel og teknikk og industriell produksjon, mens det har vært en nedgang i design og håndtverk og resturant og matfag. Det viktigste fokuset er og skal alltid være å løfte det lokale ungdomsarbeidet. Noen spørsmål vi kan stilles oss i forbindelse med neste års handlingsplan er: Hva er de viktigste oppgavene til Det sentrale ungdomsutvalget? Hva kan ungdommer lokalt gjøre for å engasjere flere unge medlemmer? Hvordan kan man bruke de lokale ungdomsutvalgene til å skape mer aktivitet, blant annet innen skoleinformasjon og oppfølging av lærlinger? Hvilke kurs, konferanser og aktiviteter bør prioriteres sentralt og lokalt? Hvordan ønsker vi at våre lokale ungdomsutvalg skal jobbe sammen med LOs ungdomsutvalg? Hvordan løfte lærlingarbeidet i forbundet? 43
Unge innspill til forbundets prioriterte oppgaver 2017 Ungdomskonferansen er lagt til mars for at vi i større grad kan følge med i forbundets øvrige beslutningsprosesser, og dermed ha størst mulighet for påvirkning. Hvert år vedtar representantskapet hva som skal være forbundets prioriterte oppgaver for det kommende året. De siste årene har vi sendt inn mange forslag og mye av det vi har vedtatt på ungdomskonferansen tidligere har direkte eller indirekte blitt en del av de prioriterte oppgavene for Fellesforbundet det kommende året. For eksempel organisasjonsoffensiv for lærlinger. En rekke av forslagene har vi også hatt nytte av som inspirasjon i ungdomsarbeidet videre. Det er viktig at vi som ungdom ikke stiller oss på siden av organisasjonen, men at vi har meninger om den helhetlige politikken til Fellesforbundet. Hva mener dere at Fellesforbundet bør prioritere fremover? Hva er viktig at Fellesforbundet prioriterer neste år for å løfte unge arbeidstakere i organisasjonen? Foto: Morten M. Løberg Unge innspill til forbundets prioriterte oppgaver 2017 Ungdomskonferansen er lagt til mars for at vi i større grad kan følge med i forbundets øvrige beslutningsprosesser, og dermed ha størst mulighet for påvirkning. Hvert år vedtar representantskapet hva som skal være forbundets prioriterte oppgaver for det kommende året. De siste årene har vi sendt inn mange forslag og mye av det vi har vedtatt på ungdomskonferansen tidligere har direkte eller indirekte blitt en del av de prioriterte oppgavene for Fellesforbundet det kommende året. For eksempel organisasjonsoffensiv for lærlinger. En rekke av forslagene har vi også hatt nytte av som inspirasjon i ungdomsarbeidet videre. Det er viktig at vi som ungdom ikke stiller oss på siden av organisasjonen, men at vi har meninger om den helhetlige politikken til Fellesforbundet. Hva mener dere at Fellesforbundet bør prioritere fremover? Hva er viktig at Fellesforbundet prioriterer neste år for å løfte unge arbeidstakere i organisasjonen? Foto: Morten M. Løberg 54
Organisasjonsoffensiv for lærlingene Organisasjonsoffensiv for lærlingene Fellesforbundets er et av LOs bredest sammensatte forbund, med organisering av de fle lærefagene som finnes. Derfor er fagopplæring, yrkesfag og organisasjonstilbudet for læ Fellesforbundets er et av LOs bredest sammensatte forbund, med organisering av de fleste høyt på dagsorden i forbundet. lærefagene som finnes. Derfor er fagopplæring, yrkesfag og organisasjonstilbudet for lærlinger satt høyt på dagsorden i forbundet. Lærlinger er helt ferske i arbeidslivet. Kan vi ved å så spiren til et aktivt organisasjonsen hos denne gruppen løfte både ungdomsarbeidet og det helhetlige fagforeningsarbeidet Lærlinger er helt ferske i arbeidslivet. Kan vi ved å så spiren til et aktivt organisasjonsengasjement hos denne gruppen løfte både ungdomsarbeidet og det helhetlige fagforeningsarbeidet på sikt? Alle lærlinger har fagbrev eller svennebrev som mål, og antakeligvis mange år foran seg respektive bransjer. Hvis man kombinerer yrkesstolthet og faglig engasjement vil dette Alle lærlinger har fagbrev eller svennebrev som mål, og antakeligvis mange år foran seg i sine og varig bidrag til bevegelsen? respektive bransjer. Hvis man kombinerer yrkesstolthet og faglig engasjement vil dette da gi et viktig og varig bidrag til bevegelsen? I noen bransjer finnes det lærlinger som er redde for å organisere seg. Dette kan være f lærlingene er redde for at de ikke skal få muligheten til å fortsette arbeidet etter endt l I noen bransjer finnes det lærlinger som er redde for å organisere seg. Dette kan være fordi løsningen være så enkel som at Fellesforbundet lokalt driver en oppsøkende og informa lærlingene er redde for at de ikke skal få muligheten til å fortsette arbeidet etter endt læretid. Kan virksomhet rettet mot lærlinger? løsningen være så enkel som at Fellesforbundet lokalt driver en oppsøkende og informativ virksomhet rettet mot lærlinger? Hos lærlingene må vi bygge selvtillit og faglig stolthet, på tvers av bransjer og forbund. likeverd for utdanningsløpene. Håndens og åndens arbeid må likestilles. Derfor har vi e Hos lærlingene må vi bygge selvtillit og faglig stolthet, på tvers av bransjer og forbund. Vi krever organisasjonsoffensiv og Fellesforbundet må fortsette å gå i front! likeverd for utdanningsløpene. Håndens og åndens arbeid må likestilles. Derfor har vi en organisasjonsoffensiv og Fellesforbundet må fortsette å gå i front! Hva kan vi i fagbevegelsen gjøre for å løfte lærlingenes betydning i samfunnet? Hva kan vi i fagbevegelsen gjøre for å løfte lærlingenes betydning i samfunnet? Hva kan vi gjøre for å øke fokuset på lærlinger i forbundet? Hva kan vi gjøre for å øke fokuset på lærlinger i forbundet? Hva kan vi gjøre for at bedriftene skal ta imot flere lærlinger? Hva kan vi gjøre for at bedriftene skal ta imot flere lærlinger? Foto: COLOURBOX Foto: COLOURBOX 65 5
Yrkesstolthet og fagutdanning Å være en yrkesfaglig arbeider krever kunnskap om å kunne lese tegninger, utføre matematiske operasjoner og beregninger for å kunne få til et bærekraftig bygg. Det å sørge for at gjestens opplevelse ved et hotell eller en restaurant står til forventningene er en krevende utfordring. Kunnskap krever opplæring, erfaring og teknikk. Det er flere og flere arbeidsulykker, dette skjer fordi det er mangel på kunnskap om yrket og om sikkerheten. Det store spørsmålet er hvordan vi som samfunn skal sørge for at yrkesfaglig utdanning blir like høyt verdsatt som akademisk utdanning? Mange er og skal være stolt av jobben og utdannelsen som fagarbeider. Dagens forbrukersamfunn er en utfordring. Samfunnet har blitt mindre opptatt av at ting skal vare og vil heller ha varen billigst mulig. Dette er med på å svekke konkurranseevnen til den stolte fagarbeideren. Den norske fagarbeideren har en lang tradisjon med å levere gode produkter uten feil, men på grunn av at vi lever i et samfunn der det legges mindre vekt på kvalitet bidrar vi til å svekke yrkesstoltheten og fagutdanningen. Hvor mange har reparert den ødelagte tv- en sin de siste ti årene? Det er jo ingen vits å sende den på service når det er billigere å kjøpe en ny. Antallet søkere til yrkesfaglige studieretninger har sunket de siste årene, men i år har dette bedret seg litt. I media refereres det ofte til yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Er yrkesfaglig utdanning dermed å karakterisere som lavere utdanning? Man skal ha en jobb man trives i, hvor man er stolt av de resultatene den gir. Etter endt arbeidsdag skal vi kunne si at i dag har vi gjort en så god jobb som mulig og være stolt av det, enten du er snekker, kokk, advokat, rørlegger, eller politi. Hva kan vi gjøre lokalt og sentralt for å få yrkesfag attraktivt? Hva bør vi fokusere på? Hva kan Fellesforbundet gjøre? Hvordan skal vi opprettholde yrkesstoltheten i et samfunn som ikke setter pris på kvaliteten en stolt fagarbeider leverer? Hva er årsaken til at mange ikke har stolthet til yrket de arbeider i og kan man selv gjøre noe med det? 76
Boligpolitikk De nye endringene i arbeidsmiljøloven åpner nå for flere midlertidige stillinger. Dette går først og fremst ut over de unge i arbeidslivet, fordi det er vanskelig å få lån i banken med en midlertidig stilling. Bolig er viktig for trivselen, helsen og velferden til den enkelte, og for mange lærlinger vil det være en avgjørende faktor for å få fullført læretiden. En sosial boligpolitikk vil gi alle mulighet til å skaffe seg og opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon. I dagens boligmarked er det en stor mangel på studentboliger. Dette tvinger studentene i de store universitetsbyene ut på det private markedet og er med på å øke leieprisene. Statistikken viser at boligprisene de siste 20 årene har økt mye mer enn normallønnen. I dag er det ungdom som må betale prisen for at forrige generasjons boliger har steget så mye i pris. Flere unge blir avhengige av hjelp fra foreldrene for å komme seg inn på boligmarkedet. Dette er en gode ikke alle har og det er dermed med på å øke forskjellene i samfunnet. På den nasjonale ungdomskonferansen i 2015 ble det vedtatt at man skal kreve at det bygges lærlingboliger. Dette eksisterer ikke i dag, hvordan kan vi jobbe for at lærlingboliger blir en realitet? God boligpolitikk er et boligmarked som er for alle. At alle skal ha lik mulighet til å bo trygt og godt, uansett utgangspunkt. Hva skal til for å hjelpe ungdom inn på boligmarkedet? Hvordan bygge billigere boliger som alle inkludert ungdom har råd til? Hvilke tiltak må politikerne komme med for å gjøre det lettere for ungdom å kjøpe egen bolig? Hva skal til for å få ned leieprisene i og rundt storbyene? Hvordan kan vi jobbe for at det blir bygget flere studentboliger? Hvordan kan vi sikre våre lærlinger boliger under læretiden? 87
Fagligpolitisk Er det en ting historien har lært oss i fagbevegelsen, så er det at vi ikke får noe uten å jobbe for det. Det gjelder også politisk gjennomslag. Derfor er det viktig at også unge fagorganiserte engasjerer seg i politikk og våger å ta posisjoner i politiske partier. Andelen arbeidere i posisjon blir stadig mindre og vi kan ikke stole på at politiske broilere vil kjempe for våre rettigheter eller tale vår sak. En utfordring er å synliggjøre hvordan de ulike partiene forholder seg til de politiske sakene Fellesforbundet arbeider med og hvordan de tenker å følge opp det som er viktig for fagbevegelsen. Spesielt når det kommer til arbeidslivspørsmål er det stor forskjell på regjeringsalternativene. Faglige rettigheter og fag- og yrkesutdanning er blant det viktigste vi jobber med og det er derfor nødvendig å få klarhet i hvilke partier som mener det samme som oss. LO og Fellesforbundet gir valgkampstøtte til de rødgrønne partiene. Blant en del av våre medlemmer er dette kontroversielt. Fellesforbundet er en interesseorganisasjon og ikke et politisk parti. Men våre medlemmers interesser påvirkes gjennom politikk, derfor har vi alltid vært engasjert politisk. Da er det en selvfølge at vi støtter de politiske partier som jobber for og ikke imot den politikken og de interessene vi har. Den største trusselen mot fagbevegelsens verdier ligger i passivitet, både på arbeidsplassen og ved valg. For over 100 år siden måtte vi slåss for å få allmenn stemmerett. Derfor er det viktig at vi også benytter oss av den og er med å påvirker ved valg. For 100 år siden vant vi kampen for vår rett til åtte timer arbeid, åtte timers hvile og åtte timers fritid, og i 2015 må vi ta den samme kampen igjen. Med den nåværende regjering som tar oss tilbake over 100 år i tid, er det viktigere enn noen gang at vi unge tar opp kampen og fortsetter å engasjere oss. Vi må jobbe for en saklig og konstruktiv debatt med dagens regjering og storting for at vi skal få gjennomslag for våre saker og politiske synspunkter. Hvordan løfte engasjementet rundt politikk blant våre unge medlemmer? Hvordan få flere unge medlemmer til å ta på seg politiske verv? Hvordan skal vi jobbe for å få størst mulig gjennomslag med den sittende regjeringen? Hvordan kan vi best få gjennomslag lokalt? 98
Klimapolitikk Klimakrisen verden står ovenfor er menneskeskapt. Vi har et felles ansvar for at fremtidens barn kan vokse opp på en sunn planet. Hvilke tiltak kan Fellesforbundet gjøre? Det snakkes om at det norske oljeeventyret snart er over og et evigvarende spørsmål har alltid vært; hva skal vi gjøre når det er tomt for olje? Norge er et ressurssterkt land både på fossil- og fornybar energi. Mineralprisene er på vei opp og gruveindustrien er på fremmarsj i Norge. Det ligger millioner av kroner i de norske fjellene og venter på oss, kanskje er et nytt eventyr på inntog. Den sittende regjeringen åpnet for dumping i Førdefjorden, en av de reneste nasjonale laksefjordene i Norge. Ett lastebillass annethvert minutt, hver time hver dag, i 50 år. Sist det ble dumpet utvinningsavfall var det i Repparfjorden, noe som resulterte i at blant annet en del av fisken forsvant fra gyteplassen. Det er få land i verden som har så lite CO² utslipp som det Norge har i dag. Dette er noe vi bør være stolte av, men det betyr ikke at vi er i mål enda. Vi har utviklet verdensledende teknologi og har fagkompetanse på dette feltet og vi må si i fra at det er denne kunnskapen og kompetansen vi må satse på videre i fremtiden. Bør vi i Fellesforbundet ha som mål å bli mer miljøvennlig som organisasjon? Hvordan kan vi jobbe for å få fler miljøvennlige arbeidsplasser? Bør vi konsekvensutrede nordområdene? Hvordan bør staten legge tilrette for utvikling av fornybar energi? Illustrasjon: Colourbox 109
Solidaritet Fellesforbundet har i samarbeid med LO flere internasjonale prosjekter, blant annet ungdomsprosjektet i Nicaragua. Dette er et prosjekt som består av samarbeid mellom norsk og nicaraguransk fagbevegelse der man bistår i opplæringen av unge i fagbevegelsen. Hvorfor er det viktig at vi gjør dette? I Norge idag pågår det fagforeningsknusing. Havnearbeiderne har blitt forsøkt skviset ut av norske havner til fordel for utenlandske sjøfolk. I over to år har havnearbeiderne vært i streik fordi arbeidsgiversiden ikke ville inngå tariffavtale i Risavika. Hvis havnearbeiderne taper denne kampen, hva slags konsekvenser vil dette få for fagbevegelsen? Hva kan vi eventuelt gjøre? De 85 rikeste personene i verden eier mer enn den fattigste halvparten av verdens befolkning. En elite har presset frem fordeler for seg selv og arbeidsfolk sitter igjen med regningen. I Norge trues godene til flertallet av grådigheten til et fåtall mennesker. Den ulike fordelingen av ressursene skaper urettferdighet og frustrasjon som kan føre til ekstreme holdninger. Ekstremismen brer om seg, ikke bare i Europa, men også i resten verden. Ekstremisme har ingen religion, og vi må alle kjempe sammen mot enhver form for ekstremisme. Under apartheid i Sør- Afrika var det de unge som sto opp og gjorde motstand mot rasismen. Vi står ovenfor en kamp mot hat og fremmedfrykt i Norge og vi må stille opp og ta avstand mot det de ekstremistiske gruppene står for. Hatet mot de ulike minoritetsgruppene i Norge er ikke forenelig med Fellesforbundets grunnprinsipper. Vi er organisert i et forbund som ikke diskriminerer på bakgrunn av kjønn, etnisitet, seksuell legning eller kulturell bakgrunn. Det flerkulturelle samfunnet er en ressurs for Norge og det er positivt at mennesker kan bevege seg på tvers av landegrensene for å skaffe seg et bedre liv. Vi er organiserte arbeidere med felles interesser og mål. Vi skal bygge landet, sammen. Hvordan bør vi i Fellesforbundet involvere oss i internasjonal solidaritet? Hvordan kan vi i Fellesforbundet vise mer solidaritet? Hvordan kan vi engasjere flere arbeidsinnvandrere i organisasjonen vår? Hvordan kan vi være med å bekjempe den voksende ekstremismen? 10 11